Noen trekk ved Romeriksutstillingens historie 1973-2023
Presentert som tekst ved Romeriksutstillingen i 2023, publisert som del av katalogen til utstillingen.
Romeriksutstillingen og kunstforeninger
Da Lørenskog Kunstforening allerede året etter sin stiftelse i 1972 opprettet Romeriksutstillingen som en årlig mønstring av Romerikskunstnere, ble det starten på en av de store bragdene i kunstforeningenes snart 190 år gamle historie. Den er den største kunstnerjuryerte årlige utstilling i Norge med åpen innsendingsrett for alle, som er planlagt, organisert og gjennomført med frivillig arbeid av medlemmer av kunstforeninger. Fra starten fikk den støtte fra Lørenskog kommune, siden 1988 også prosjektstøtte fra Akershus Fylkeskommune. I mange år hadde katalogen et stort antall støtteannonser fra det lokale næringsliv. Fra 2001 kom Ullensaker Kunstforening med som samarbeidspartner. Da ble hele utstillingen for første gang vist på to steder i regionen, da også med Ullensaker kommune som støttespiller. Da Nes kunstforening kom med fra 2020 har den også vært vist der. I mellomtiden har også kunstforeningene i Rælingen, Fet, Sørum og Enebakk enkelte år vært med som samarbeidspartnere, men uten at utstillingen ble vist der. I Lørenskog ble Romeriksutstillingen først vist på Kjenn skole, deretter i Galleri Skårer i Triaden, og i de senere år i Kunstsalen i Lørenskog Hus. På Jessheim vises den i Galleri Jessheim, og i Nes på Nes kulturhus.
Oppstarten
Norsk kulturråd bidro med 10.000 kroner til utstyr til den første Romeriksutstillingen i 1973. 160 arbeider ble stilt ut på Kjenn skole av 36 inviterte bildende kunstnere, «så vel internasjonalt kjente størrelser som avanserte amatører på lokalplanet», som det het i en avis. Kunstnerne valgte selv ut sine bilder. Utstillingen ble en suksess, med nesten 6000 besøk. Siden det ikke var penger til forsikring eller vakthold, ble det holdt døgnkontinuerlig vakt og noen ildsjeler blant medlemmene overnattet i soveposer.
Allerede i 1974 trer det frem en jury på seks kunstnere, samt to «representanter fra publikum». Alle seks deltok på den første utstillingen, trolig noen av de samme som inviterte til utstillingen da, og som hadde vært med på å stifte foreningen i 1972: Jørgen Dukan, Jan Ekli, Håkon Engelsen, Leo Schikora, Jan Ragnar Solaas, og Arne Todal. Da deltok 43 kunstnere med i alt 126 arbeider, juryen alene hadde med 26. «Det er overraskende mange gode Kunstnere i distriktet, og juryen har hatt et vanskelig arbeid», skriver foreningens styreformann Arvid Øverbye i katalogen. Han deltok selv med fem arbeider. Juryformann var Olav Wilhelmsen, som også deltok med fem arbeider, som var det maksimum noen kunne delta med. Katalogens undertittel er «Romerikskunstnernes årlige utstilling».
Mellom 1975 og 1997 ble det invitert opptil fire gjesteutstillere, som deltar med et større antall arbeider. Fra 1977 var kunstnerisk råd i Akershus Bildende Kunstneres Forening (ABKF) jury, etter 2017 er det LK og UK som selv oppnevner juryen, som nå stort sett bare har tre kunstnere som medlemmer. Lenge kunne jurymedlemmene delta med flere arbeider, det stoppet opp rundt år 2000.
Jørgen Dukan drev i mange år en malerskole i samarbeid med Lørenskog kunstforening og Friundervisningen. Den bidro åpenbart til å øke interessen hos skolerte amatører til å få sine arbeider juryert av Romeriksutstillingen.
Noen nøkkeltall
I disse 50 årene har Romeriksutstillingen vist anslagsvis 60 000 kunstverk av kanskje 1000 forskjellige kunstnere, eller i gjennomsnitt 20 nye hvert år. Mange deltar år etter år, men de fleste blir av og til refusert. Antall deltakende kunstnere på hver utstilling har variert mellom 70 og 170, med et gjennomsnitt på 100 hvert år.[i] Antall innsendte arbeider har økt fra om lag 300 til over 600 de senere år. Juryene har trolig vurdert rundt 200 000 innsendte kunstverk, og refusert mellom 1/3 og 1/4 hvert år. Et forsiktig anslag for publikum gir et tall på mellom to til fire tusen i året, eller mellom 100 og 200 0000.[ii]
Gjennom alle år har maleriet vært dominerende, både i antall innsendte og antatte verk, de fleste år mellom 40 og 50 % av utstillingen. Den nye kontemporære kunsten, med sitt mangfold av sjangre, teknikker, formater og visningsformer, har vært fraværende. Verken lokaler eller logistikk har tillatt å ta dem med. Arrangørene har f.eks. ikke muligheter for å vise videoprojeksjoner som krever mørklagte rom, installasjoner, eller kunstverk som krever at kunstneren og eventuelle assistenter er til stede for å montere dem.
Fire sentrale kjennetegn
Romeriksutstillingen har fire sentrale kjennetegn: Den er juryert av en oppnevnt gruppe av profesjonelle, organiserte billedkunstnere. Den har åpen innsendingsrett for enhver, uansett hvilket kunstneriske nivå de befinner seg på, som ønsker å få sine kunstverk bedømt av juryen og eventuelt antatt, utstilt og solgt. Nesten alt arbeid før, under og etter utstillingen utføres på frivillig grunnlag av kunstforeningenes medlemmer. Helt inntil nylig har deltakere måttet ha en viss tilknytning til Romerike, som i dag omfatter kommunene Nannestad, Hurdal, Eidsvoll, Ullensaker, Gjerdrum, Nes, Rælingen, Nittedal, Lillestrøm, Lørenskog og Aurskog-Høland. De senere år har sett en betydelig økning i utstillere fra andre steder på Østlandet, særlig Oslo. Den har fått mindre preg av å være «Romerikskunstnernes utstilling», slik det het i starten.
Det frivillige arbeid
Det frivillige arbeidet med utstillingen har både et betydelig omfang og stor kompleksitet, går over lang tid, og krever nøye koordinering av manges bidrag. Arbeidet ledes av en prosjektgruppe, med deltaker fra de samarbeidende kunstforeningene. Det har en rekke faser: 1) planlegging av og ansvarsdeling for neste utstilling, å få oppnevnt en jury, 2) annonsering og utsendelse av invitasjoner og påmeldingsskjema, 3) mottak og registrering av innsendte arbeid 4) bistand ved juryeringen, 4) utlevering av refuserte arbeider, 5) katalogarbeid og montering av hele utstillingen, 6) åpning og vakt under utstillingen, 7) utlevering av solgte arbeid til kjøpere og usolgte arbeider til kunstnere, 8) rapportskriving og regnskap for Akershus fylkeskommune, og søknad om støtte til neste år med budsjett, 9) oppsummeringsmøter og forberedelse til neste år. Totalt settes det inn over 400 timer gratis arbeidstimer for hver utstilling, med inntil 50 personer involvert. Over 50 år utgjør det over 20 ubetalte årsverk. Alle dokumenter som er gjennomgått som underlag for denne artikkelen vitner om et profesjonelt gjennomført arrangement.[iii]
Menn og kvinner i kunsten
I et 50-årig perspektiv er det lett å se at kvinner har inntatt den dominerende posisjon i Romeriksutstillingen som menn hadde i starten. Kvinner har nå stort flertall både i kunstforeningenes styrer og arbeidsgrupper, i juryene og blant de antatte kunstnere. Det er ikke noe unikt på Romerike, men gjelder i alle kunstforeninger og i storparten av norsk kunstliv.
Juryen og utstillingens kvalitet
Allerede fra tidlig i utstillingens historie har det vært påpekt at de fleste av de mest anerkjente kunstnerne på Romerike ikke har sendt inn kunstverk til juryens bedømmelse. Slik er det fortsatt, og i økende grad. Hvorfor gjør de ikke det? Her slår det inn en «regel» av kunstsosiologisk karakter: Ingen kunstner ønsker å få sitt kunstneriske nivå bedømt av kunstnere som de mener er lavere enn deres eget. Av den følger også den motsatte «regel»: En jury trekker til seg kunstnere som mener at juryens kunstneriske nivå er det samme eller helst høyere enn deres eget. Sammensetningen av juryen og måten den er utvalgt på påvirker derfor på en indirekte måte Romeriksutstillingens kunstneriske nivå. Her har praksis vært endret flere ganger. Juryens anerkjennende evne var nok større de årene det var ABKFs kunstneriske råd som fungerte som jury enn når juryens sammensetning har vært mer tilfeldig, som tilfellet har vært både før og etter. Men det som oppfattes som anerkjennende for én kunstner, kan være noe helt annet for andre. Når man bruker søkeordet «Romeriksutstillingen» på Nasjonalbibliotekets digitale arkiv for aviser, kommer det opp et stort antall kunstnere som oppgir Romeriksutstillingen på sin CV – «skrytlistan» som den kalles i Sverige. Det er deres honnør til utstillingen.
Fremtiden
Romeriksutstillingen har vært og er en stor stimulans for et høyt antall kunstnere i Romeriksregionen, som ser på den som en lærerik mulighet til å få sine kunstverk bedømt av profesjonelle kunstnere, og eventuelt også antatt, utstilt og solgt. Det er Lørenskog kunstforening til stor ære at den har stått bak den i 50 år, en ære som den fra 2001 deler med Ullensaker som samarbeidspartner. De kunstnerne som startet opp Romeriksutstillingen i 1973 hadde nok tenkt den som en liten landsdelsutstilling rettet inn først og fremst mot profesjonelle kunstnere. Den ble noe annet, og med betydelig regional livskraft. De siste få årenes tendens til at den i økende grad søkes av kunstnere uten tilknytning til Lørenskog er et signal om at dens regionale karakter er under endring, men også at det er behov for utstillingen også utenfor Romeriksregionen. Den utviklingen bør vel dagens tre arrangerende kunstforeningene ta opp til drøfting.
Dag Solhjell, 10. oktober 2023
Til styrene i kunstforeningene i Lørenskog, Nes og Ullensaker
Romeriksutstillingen (RU) – noen problemstillinger knyttet til veien videre
Etter å ha studert Romeriksutstillingens historie siden 1973, vært med på åpningen av 50-års utstillingen på Jessheim 30. oktober, og vært gjest på «Villa Sole» med Afternoon Tea, har jeg gjort meg noen tanker om RU. Jeg legger dem frem her, i en blanding av forsiktige råd og problemstillinger. Kanskje kan de tre styrene komme sammen og drøfte noen av punktene?
1 RUs kunstneriske nivå
RU fremstår som en breddeutstilling dominert av dyktige og skolerte amatører (intermediære er de blitt kalt, noe mellom amatører og profesjonelle), stort sett fra Romerike. Kanskje kan det kalles eliten av amatører? Det er, så vidt jeg kan vurdere det, få deltakere utdannet på akademinivå som er med, og få som er medlemmer av de regionale (som Bildende Kunstnere Akershus) og fagtekniske (som Tegnerforbundet eller Norske Grafikere) organisasjoner. Styrene bør diskutere om det er dette (intermediære) nivået og denne kunstnergruppen som skal være målgruppen for RU også i fremtiden.
2 RUs forhold til samtidens kunstneriske uttrykksformer og -medier
Det er knapt et eneste arbeid å se som kan gå inn under begrepet «kontemporær», som altså tilhører samtidens nyeste kunstuttrykk. De fleste arbeider kunne vært laget for 50 år siden. Det er heller ingen av samtidens mest aktuelle medier med, som video på skjerm eller som projeksjon (krever et svart rom), installasjon i rom, performance, lydverk, stedsspesifikk (f.eks. malt direkte på veggen), bevegelige maskiner etc. Det gir utstillingen et uaktuelt preg. Det er også begrensning på formater. Dette utstillingsformatet gjør at yngre Romerikskunstnere ikke kan delta på utstillingen med sine dagsaktuelle arbeider.
Er det mulig å tenke seg et utstillingsformat for RU som kan åpne for de kontemporære uttrykkene, og dermed også for de yngre kunstnerne på Romerike?
3 Arrangør
Det er meget gunstig at det nå står tre kunstforeninger bak RU. Det gjør den mindre sårbar når en arrangerende forening har en svak periode, og kan bidra til at den sårbare foreningen lettere gjenvinner sin styrke. Det gjør at tre kommuner føler ansvar for utstillingen, ikke bare en. Det interkommunale kan også anses som gunstig sett fra fylkeskommunens side.
Kan det vurderes å trekke noen flere Romeriksforeninger inn som medansvarlige, og/eller som mottakere av hele eller deler av utstillingen?
4 Profesjonalisering av driften?
RU er et imponerende arrangement utført av frivillig arbeidende kunstforeninger. RU bør fortsatt arrangeres med frivillig innsats, uten ansettelse av noen daglig leder. Det å være med på arbeidet før, under og etter utstillingen er en fin læringsmulighet både for yngre og nye medlemmer. Kanskje bør det vurderes å ha en lønnet sekretær/kasserer på deltid i de sterkest belastende ukene – da vil det kanskje bli flere frivillige som kan trekkes med i de mest interessante delene av arbeidet.
5 Juryen – sammensetning
Slik jeg har antydet i jubileumsteksten, og slik jeg har registrert i mange juryerte kollektivutstillinger, blir det kunstneriske nivået på juryen også det høyeste kunstneriske nivået på utstillingen. Grunnen er at profesjonelle kunstnere nødig vil risikere å bli refusert av kunstnere de anser som svakere kunstnere enn dem selv. Det bidrar kanskje til at mange gode og særlig yngre kunstnere på Romerike ikke sender inn arbeider for juryering. Jeg foreslår å forsøke å få en jury av enda mer kvalifiserte (og kjente) kunstnere enn det har vært i en god del år nå. Dette ikke til forkleinelse for juryen dette året, som består av dyktige og anerkjente kunstnere. Kanskje bør det i invitasjonen til utstillingene tydelig fremgår hvem som sitter i juryen, og hvilke kvalifikasjoner de har.
6 Juryen – utvelgelse
Utvelgelsen av jurymedlemmer synes i dag noe tilfeldig, det gjelder også funksjonstiden. Funksjonstiden bør ikke være mer enn to år, med overlapping, med en eller to nye hvert år. En jury av profesjonelle/organiserte kunstnere fra Romeriksregionen, litt tilfeldig utvalgt av de arrangerende kunstforeninger på fritt grunnlag, er grei, men kan neppe løfte det kunstneriske nivået på juryen og dermed heller ikke på utstillingen.
En metode for utvelgelse er å få den regionale kunstnerorganisasjonen som de fleste Romerikskunstnere er medlemmer av (trolig Bildende Kunstnere Akershus), til å stille sin egen jury til disposisjon, slik det var noen år i begynnelsen. Det løp ut i sanden, fordi kunstnerorganisasjonen ikke fulgte godt nok opp.
En annen metode, som skriver seg tilbake til Høstutstillingen etter 1882, er at det er de som har vært antatt et visst antall ganger som har stemmerett i valg av jury. Da kan de tre foreningene nominere for eksempel ni (villige) kandidater til tre juryplasser, som de stemmeberettigede utpeker gjennom avstemning.
Da får man samtidig en «premiering» av kunstnere som er kommet gjennom juryen flere ganger, for eksempel fem. De får som belønning og stimulans en stemmerett. Kanskje bør det følges opp i katalogen, at det for hver deltaker står om de er debutanter eller hvor mange ganger de har deltatt tidligere. Det er åpenbart mange gjengangere fra det ene året til det andre, og de kan kanskje stimuleres ved at det utenfor deres navn står antall ganger antatt i RU, og om de har fått stemmerett på valg av jury.
7 Kjønn og alder
I mitt arbeid med historien har jeg registrert at kvinnelige kunstnere har hatt en økende andel av de antatte kunstnere. I år er det, så langt jeg har klart å identifisere kjønn, 62 kvinner som deltar, og 20 menn. Det er en mannsandel på under 25 %. Ut fra det jeg så da alle deltakerne stilte seg opp foran publikum, var de fleste deltakerne godt oppe i årene. Bør RU gjøre noe for å øke mannsandelen og å rekruttere yngre deltakere?
8 Åpen innsendingsrett – hvor langt fra Romerike?
Jeg har med en enkelt telling registrert at 29 av de 82 deltakende kunstnerne ikke er fra Romerike. Her kan jeg ha gjort noen feil. De fleste av de 29 har adresse i Oslo. Bør bosted på Romerike være et krav til deltakelse? Vil det svekke både de tre kommunenes og fylkeskommunens interesse for å støtte utstillingen dersom det er åpent for enhver å sende inn til juryering? Vil deres støtte til utstillingen svekkes når det er få «profesjonelle» kunstnere med?
9 Malerne – en undersøkelse
Jeg har tatt for meg de 35 kunstnerne som har laget de 45 antatte maleriene. Jeg har Googlet dem. Av disse 35 er det bare to som har en utdannelse fra et akademi, den ene er 80 år, den andre er rundt 70. Bare en av dem er medlem av en kunstnerorganisasjon under Norske Billedkunstnere (NBK).
Ni av de 35 er bosatt langt unna Romerike, syv av dem i Oslo/Bærum, og synes ikke å ha noen tilknytning til regionen – så langt det er mulig å finne opplysninger. De fleste av dem er aktive, og deltar i kollektivutstillinger mange steder, og er aktive med å selge sine arbeider på egen nettside. En av dem er Kathrine Amble, som har fått med tre fine akvareller. Hun bor på Jar i Bærum.
Hvor lenge vil de tre kommunene og fylkeskommunen støtte RU om stadig flere deltakere ikke har tilknytning til Romerike gjennom bosted eller arbeidssted?
10 Forholdet til de profesjonelle kunstnerne på Romerike
Etter en oppgave fra Norske Billedkunstnere (NBK) K 9. oktober i år er det minst 60 medlemmer som er bosatt på Romerike. Det er kanskje ingen av dem som deltar på jubileumsutstillingen. Går det an å få en navneliste over de organiserte kunstnere som har Romerike som bosted og evt. også arbeidssted? Bør de tre foreningene få bedre kontakt med det profesjonelle miljøet i regionen?
Kunne de tre kunstforeningene arrangere en årlig eller to-årlig utstilling der de inviterer alle de organiserte/profesjonelle kunstnerne på Romerike, uten å ekskludere noen på format eller teknikk? Kunne de få stemmerett på valg av jury, for eksempel om de selv hadde deltatt minst en gang på Romeriksutstillingen?
Kunne det tenkes to «Romeriksutstillinger» – en lukket for medlemmer av NBK bosatt på Romerike, og en annen, organisert som i dag? Det er verdt å huske på at initiativet til Romeriksutstillingen kom fra organiserte kunstnere.
11 Tanker på slutten
Romeriksutstillingen er jo levedyktig slik den drives i dag, og på det kunstneriske nivået den har. Om det skal gjøres endringer, bør de forankres godt i de tre arrangerende kunstforeningene. Det er tankevekkende at Norske kunstforeninger, ifølge sine bestemmelser, ikke kan støtte Romeriksutstillingen økonomisk, fordi den bare støtter prosjekter med «profesjonelle» kunstnere. Jeg merket meg også at det ikke var noen representanter fra forbundet til stede ved åpningen, eller på Villa Sole. Ligger det en latent konflikt her?
Vennlig hilsen
Dag Solhjell
| Statistikk RU pr. 28.8.2023 ds | ||||||||
| År | Innsendte arbeider | Antall kunstnere | Antatte arbeider | Antatte kunstnere | Gjester | HC arbeider | Utstillings- sted | Jury |
| 73 | 35 | 160 | Kjenn | Ingen | ||||
| 74 | 100 | 43 | 7 | 26 | Kjenn | 9 | ||
| 75 | 136 | 62 | 4 | 37 | Skårer g. | 9 | ||
| 76 | 152 | 74 | 2 | 20 | Kjenn | 9 | ||
| 77 | 161 | 78 | 2 | 31 | Kjenn | ABKF | ||
| 78 | 146 | 70 | 2 | 19 | Kjenn | ABKF | ||
| 79 | 89 | 43 | 2 | 22 | Kjenn | ABKF | ||
| 80 | 338 | 111 | 70 | 4 | 50 | Kjenn | ? | |
| 81 | 140 | 76 | 4 | 73 | Kjenn | ? | ||
| 82 | 104 | 69 | 2+6 | 26+14 | Kjenn | ? | ||
| 83 | L+R | 92 | 64 | 2 | 26 | Kjenn | ? | |
| 84 | L+R | 116 | 64 | 4 | 36 | Kjenn | ABKF | |
| 85 | L,R,F,E | 70 | 50 | 4 | 31 | Kjenn | abkf | |
| 86 | LRF | 121 | 72 | 3 | 23 | Kjenn | ABKF | |
| 87 | LF | 83 | 63 | 3 | 53 | Kjenn | ABKF | |
| 88 | L | 36+91 | 64 | 11 | 26 | G. Skårer | ABKF | |
| 89 | L | 117 | 71 | 3+1 | 18+23 | GS | ABKF | |
| 90 | 331 | 104 | 74 | GS | ABKF | |||
| 91 | 257 | 95 | 66 | 4 | 10 | GS | ABKF | |
| 92 | 338 | 107 | 70 | – | GS | ABKF | ||
| 93 | 331 | 137 | 96 | 3 | 7 | GS | ABKF | |
| 94 | Ikke k. | |||||||
| 95 | Ikke k. | |||||||
| 96 | 327 | 103 | 64 | 4 | GS | ? | ||
| 97 | Ikke k. | |||||||
| 98 | 454 | 121 | 91 | 3 | 6 | GS | ||
| 99 | 404 | 93 | 77 | 3 | 3 | GS | BOA | |
| 00 | Ikke k. | |||||||
| 01 | 437 L+U | To steder | 117 | 86 | 3 | 2 | GS + U.rhus | BOA |
| 02 | 437 | 113 | 88 | 3 | 5 | |||
| 03 | 330 | 80 | 57 | 3 | 7 | |||
| 04 | 356 | 97 | 80 | 3 | 6 | |||
| 05 | 438 | 97 | 83 | 3 | ? | |||
| 06 | 428 | 101 | 83 | 3 | ? | |||
| 07 | 523 | 75 | 59 | 3 | 0 | |||
| 08 | 431 | 93 | 78 | 3 | 0 | |||
| 09 | 466 | 104 | 96 | 3 | 0 | |||
| 10 | 407 | 96 | 84 | 3 | 0 | |||
| 11 | 457 | 86 | 67 | 3 | 0 | |||
| 12 | 459 | 89 | 72 | 3 | 0 | |||
| 13 | 410 | 82 | 74 | 3 | 0 | |||
| 14 | 417 | 106 | 91 | 2 | ||||
| 15 | 420 | 113 | 82 | 3 | ||||
| 16 | 485 | 93 | 63 | 3 | ||||
| 17 | 419 | 130 | 91 | 3 | Jury utn. av | kf | ||
| 18 | 360 | 95 | 69 | 3 | ||||
| 19 | 3 | |||||||
| 20 | 617 | 129 | 106 | 3 | ||||
| 21 | 658 | 142 | 117 | 3 | ||||
[i] De fleste år har enkelte kunstnere deltatt i flere kategorier, det reelle antall kunstnere er derfor noe lavere.
[ii] Tallene bygger på en gjennomgang av kataloger 1973-2022.
[iii] En takk til Lynn Freligh i Lørenskog kunstforening som har skapt orden i Romeriksutstillingens arkiv. Uten det hadde det ikke vært mulig å skrive denne artikkelen.