Notat om: Fordelingen av statlige stipend til kritikere 1968-2000.
I 1000 kroner. 30.5.2005. Kilde: Pressemeldinger fra Utvalget for statens kunstnerstipendier.
| År | Antall | Film | Teater | Ballett | Kunst | Litteratur | Musikk |
| 1968 | 2? | 10 | 10 | ||||
| 1969 | 2 | 10 | 10 | ||||
| 1970 | 2 | 10 | 10 | ||||
| 1971 | 4 | 10 | 3 år a 5 | 20 | |||
| 1972 | 2 | 10 | 10 | ||||
| 1973 | 2 | 10 | 10 Harald Flor | ||||
| 1974 | 4 | 10 | 10 Helge Røed | 10 | 10 | ||
| 1975 | 3 | 20 | 10 | – | 20 | ||
| 1976 | 3 | 10 | 10 | – | 20 | ||
| 1977 | 6 | 2×10 | 10 | 10 Erik Dæhlin | 10 | 10 | |
| 1978 | 5 | 14 | 14 | 10 Stig Andersen | 10 | 10 | |
| 1979 | 7 | 10 | 10 | 10 | 10 Paul Grøtvedt | 10 | 2×5 |
| 1980 | 5 | 12 | 12 | 12 | 12 Kirsten Hopstock | 12 | |
| 1981 | 6 | 10 | 10 | 10 | 10 Per Idar Tøyen | 10 | 10 |
| 1982 | 7 | 10 | 10 | 10 | 10 Arnstein Arneberg | 2×10 | 10 |
| 1983 | 6 | 12,5 | 12,5 | 12,5 | – | 2×12,5 | 12,5 |
| 1984 | 8 | 12 | 8 | 8 | 20 Trond Borgen | 2×8,5 12 | 8 |
| 1985 | 8 | 10 | 10 | 10 | 10 Hans Stette | 3×10 | 10 |
| 1986 | 7 | 11,5 | 11,5 | 11,5 Harald Flor | 3×11,5 | 11,5 | |
| 1987 | 7 | 10 | 10 | 10 | 10 Holger Koefoed | 2×15 | 10 |
| 1988 | 8 | 10 | 10 | 10 | 10 Morten J. Svendsen | 3×10 | 10 |
| 1989 | 8 | 10 | 10 | 10 | 10 Øystein Loge | 4×10 | |
| 1990 | 5 | 16 | 10 Trond Borgen | 3×16 | |||
| 1991 | 3 | 13,33 | 13,33 G. Morgenstern | 13,3 | |||
| 1992 | 8 | 10 | 10 | 10 | 10 Jan Ove Steihaug | 3×10 | 10 |
| 1993 | 8 | 10 | 10 | 10 | 10 Karin Blehr | 3×10 | 10 |
| 1994 | 8 | 10 | 10 | 10 | 10 Harald Flor | 3×10 | 10 |
| 1995 | 7 | 11,4 | 11,4 | 11,4 | – | 3×11,4 | 11,4 |
| 1996 | 7 | 10 | 10 | 10 | – | 3×10 | 10 |
| 1997 | 4? | 10,5 | – | 3×10,5 | |||
| 1998 | 4? | 10,5 Dag Solhjell | 3×10,5 | ||||
| 1999 | 3 | 10,5 | 36,8 Dag Solhjell | 36,8 | |||
| 2000 | 6 | 10,5 | 15 | Harald FlorJill Walker ? | 15 | 6 |
Liten historikk
De første statlige kritikerstipendier ble etablert i 1949, med to stipendier a 2000 kroner til fordeling blant kritikere på områdene film, musikk, dans, teater, litteratur og billedkunst.
Fra 1950 kan dette også søkes av kunstkritikere, og beløpet økes året etter til 5000 kroner, og i 1953 til 8000 kroner – fordelt på to stipendier a 4000 kroner. På hele 1950-tallet er stipendiet for kritikere av samme størrelse som for billedkunstnere. Kritikerstipendiene blir trolig tildelt kunstkritikere omtrent hvert 3-4. år. Fra 1962 begynner kunstnerstipendiene å bli større enn kritikerstipendiene, og fra 1963 ser det ut til at kritikerstipendiene forsvinner helt, før de dukker opp igjen i 1968, da Statens utvalg for kunstnerstipendier blir etablert for å håndtere stipendiebehandlingen. Det er mulig at det er departementet som fordeler kritikerstipendier mellom 1963 og 1967.
Fra 1963 skjer det en sterk vekst i kunstnerstipendiene, både i antall og beløp. Fra omkring 1973 ser det ut til at kunstkritikere kan regne med en stipendietildeling i året (jfr. tabellen ovenfor).
Reise- og studiestipendier for billedkunstnere og kunstkritikere – 1970-2000
År Kunstkritikere Billedkunstnere Totalt antall billedkunstnere med
Antall Beløp Antall Beløp statlig stipend (ikke GI)
1970 0 4 10 000 40
1980 1 12 000 21 20 000 87
1990 1 16 000 26 35 000 94
2000 1 15 000 25 50 000/60 000 144
årlig etter
2000 1 15 000
Siden 1970 er det i løpet av 31 år tildelt stipend for kunstkritikere 22 ganger. Av disse gangene har stipendiet vært på 10 000 kroner 16 ganger, som altså er det typiske stipendiebeløpet. De øvrige seks gangene har beløpet vært på 11 500, 12 000, 13 333, 15 000, 20 000 og 36 800 kroner. Alle disse seks gangene er økningen finansiert ved at det har vært tildelt et lavere antall kritikerstipendier enn vanlig.
Hvis vi sier at årlig statlig avsetning til reise- og studiestipendstipend for kunstkritikere har steget fra 10 000 til 15 000 fra 1970 til 2000, har avsetningen altså steget med 50 %.
For billedkunstnere er avsetningen steget fra 40 000 til 1 250 000, dvs. med ca 31 ganger, eller 3000 %, eller 150 ganger mer enn for kunstkritikere.
Etter 1970 er det ikke etablert en eneste ny statlig støtteordning for kunstkritikere. Det gis omtrent ikke støtte til deres produksjon (bare indirekte via tidsskriftstøtte til noen få kunsttidsskrifter), det er ingen innkjøpsordning, kritikker under 5 sider gir ingen rettigheter til stipendier fra Norsk Faglitterær Forfatter- og Oversetterforening (NFFO).
Siden tiden rundt 1970 er det for billedkunstnere dessuten etablert stadig flere statlige stipendieordninger:
– 3-årige arbeidsstipendier (siden 1963)
– Garantiinntekter (siden 1977)
– Etableringsstipend
– Materialstipend
– Vikarstipend
– Arbeidsstipend for yngre kunstnere
– Støtte til eldre fortjente kunstnere (livsvarig)
De nyter ellers godt av en rekke innkjøps- og utsmykkingsordninger.
Billedkunstnere har i tillegg støtte fra Bildende Kunstneres Hjelpefond og fra Norsk kulturråd, og fra en rekke private legater. Medregnet støtte til eldre kunstnere mottar ca 1500 billedkunstnere en eller annen for form støtte, dels finansiert over statsbudsjettet, dels finansiert over visse statlige eller lovbestemte ordninger som sikrer dem vederlag for bruken av deres arbeider.