Munchmuseets høye driftskostnader
Skrevet 19.10.2015
Lambda som fyrtårn
Byrådssekretær Bekkelund viderefører byrådets villedning om Lambda. Når hver av tolv etasjer i et smalt bygg skal gi plass til heiser, rulletrapper, korridorer, vrimlearealer, rømmingsveier og tekniske installasjoner stjeler det tolv ganger så stort nytteareale som et bygg på en etasje. Dette unyttige tilleggsareale på rundt 6000 kvm stjeler midler fra museumsdriften. Bekkelund hevder uriktig at det finnes kunstmuseer som har Lambdas tårnløsning.
Bekkelund kaller Lambda et fyrtårn for Munch. Alle som har vært i et fyrtårn vet hvor mye plass den innvendige trappen tar, hvor lite bruksrom det er i hver etasje, og hvor strevsomt det er å komme til toppen. Et fyrtårn er noe man styrer utenom. Det bør også Oslo bystyre gjøre.
Årsaken til de ekstraordinært høye driftskostnadene for Munch-museet i Lambda er den uheldige tårnløsningen med 12 etasjer.
Forholdet mellom bruttoareal (BTA) og funksjonsareal (FUA) for Lambda er 1,91. Tilsvarende tall for det nye Nasjonalmuseet er 1,47. Med samme høye utnyttingsgrad som Nasjonalmuseet kunne Lambdas bruttoareal vært redusert med 4 525 kvm, fra 25 662 til 21 137, tilsvarende om lag tre etasjer i Lambda.
Lambdas bruttoareal sies å være særlig høyt på grunn av den luftige og arealkrevende ytterveggkonstruksjonen. Om ytterveggkonstruksjonen holdes utenfor, og utnyttingsgraden i stedet beregnes ut fra bruksareal (BRA), blir utnyttingsgraden 1,98 for Lambda og 1,40 for Nasjonalmuseet. Med samme utnyttingsgrad som Nasjonalmuseet kunne Lambdas bruksareal vært redusert med 7 732 kvm, fra 26 587 til 18 825, tilsvarende om lag fem etasjer i Lambda.
Sammenlignet med Nasjonalmuseet er Lambda særdeles lite arealeffektivt, både i investering og drift. Munch-museet får unødvendig kostbare løsninger for renhold, vedlikehold, energi, klimakontroll, drift av rulletrapper, drift av klimasluser, drift av lange heiser, sikkerhet, vakthold, omvisninger osv. De lange vertikale transporter gjør forflytning av kunst, varer, ansatte og publikum både langsommere, lengre og mindre oversiktlig enn i en lav bygning som Nasjonalmuseet, med unødvendig stort personalbehov og ubekvemme forhold for publikum som resultat.
Har jeg tatt feil i dette, spør jeg i 2025.