Høvringen som leveområde og helårsbeite for villrein?
Opprinnelig skrevet i 2008, revidert og supplerte med senere undersøkelser.
I NINA Rapport 339, 2008 er hele Høvringen lagt innenfor grensene for det som er definert som «villreinens leveområde». I dette notatet ser jeg kritisk på denne grensetrekkingen.
Rapporten kartlegger villlreinens områdebruk i Rondane-Sølnkletten. Oppdragsgiver var Direktoratet for naturforvaltningn (DN), og fylkesmennene i Opplad og Hedmark. Hovedmålet for rapporten var å kartfeste en oppdatert ytre biologisk grense for leveområdene, med tilhørende ”funksjonskvalitet i vid forstand”.
I Rapporten er hele det område som kalles Høvringen lagt innenfor den ytre biologiske grensen for villreinen, identisk med dens leveområde. Den biologiske grensen er inntegnet på grunnlag av
– kartfestede tellingsdata, dvs. tellinger av flokker
– habitatkunnskap
– historiske data
– erfaringskunnskap
– generell kunnskap
Kartet finnes på side 18, som Figur 2. Den ytre grensen som er inntegnet ved Høvringen går omtrent fra Skogsætrin langs nedre del av hyttebebyggelsen på Vardamorki, litt ovenfor kloakkrenseanlegget, midt gjennom Roa, over Heimfjell, rundt de tre Horrtjønnin på yttersiden av Horrtjønnhøe, over Kluftåthaugen, vest for Fugleskjellsætre, mellom Utsikten og Putten seter, og nedenfor hyttene på Putten og Skardsætrin. I NINA-Rapport nr. 1013 «Villrein og ferdsel i Rondane» er Høvringen lagt inn som «helårsbeite» for villrein (figur 27, side 57), med referanse til Rapport 339. Rapport 1013 dokumenterer imidlertid ingen bruk av dette området av villrein de siste 100 år.
Det er i det området vi kaller «Høvringen» bare ett minne om fortids reinsdyrfangst: Det er et lite antall, fire eller frem, jordgravde fangstgroper som ligger langs Høvringsåe. De to nederste ligger på hver sin side av Høvringsåe, begge på små koller om lag 75 meter syd for den brua der Fjellskolen har laget zip-lines over åa. Så er det to groper rett ovenfor den store garasjen på Haukliseter, og kanskje en grop litt nedenfor Brekkeseter. Det er først ovenfor Haukliseter at vi finner det lange strekket med om lag 18 registrerte fangstgroper som ligger på rekke og rad på begge sider av den T-merkede stien i retning Smuksjøseter.
Det vi derimot finner i stort antall i hytteområdet på Høvringen er jernvinneanlegg for myrmalm med et stort antall groper for utvinning av trekull, der det mest kjente er det som ligger utenfor gjerdet til Formoseter, rett ved Fjellskolen. Disse anleggene har medført stor avskoging, for å skaffe trekull til jernvinnene. De var virksomme fra slutten av middelalderen. Ingen av de få fangstgropene ligger i nærheten av jernvinneanleggene.
Hva finner vi på Høvringen
Det er overraskende at det indre av Høvringen regnes som leveområde for villrein. Her finner vi en meget trafikkert asfaltert helårs rundvei, helårsvei mot Putten, sommervei mot Smuksjøseter, sommerveier til de aller fleste hytter, ni store og små reiselivsbedrifter, en aktiv fjellskole, en helårsåpen butikk, om lag 250 hytter, et sentralt kloakkrenseanlegg, en stor parkeringsplass. Det bygges gradvis flere hytter, og et stort antall hytter får hvert år utvidelser, innlagt vann og tilknytning til det sentrale kloakkrenseanlegget eller private renseanlegg. Rundt mange hytter er det sauegjerder og flere får en slags plener rundt seg. Om vinteren prepareres mange kilometer skiløyper, og det stikkes enda flere. Det er store inngjerdede innmarksområder, og et antall sauer som beiter rundt på Høvringen hele sommeren. En del av hyttene ligger i furuskogen som her danner skoggrensen.
Det er lite tillitsvekkende at hele det indre av Høvringen er lagt innenfor den ytre grensa for villreinens leveområde. For de fleste er det lattervekkende å hevde at deres hytte, deres hotell og deres butikk ligger i villreinens leveområde. Plasseringen av Høvringen innenfor villreinens leveområde er ikke problematisert i Rapporten. Allikevel heter det at en har ”etter måten godt grunnlag til å drøfta og justera grensetrekkinga” (side 13). Det heter på samme side at det er lagt ”stor vekt på å framskaffe mest mogleg av loggførte observasjoner frå ulike delar av granskingsområdet”.
Loggførte observasjoner
Er det loggført noen observasjoner av villrein innenfor Høvringsområdet? I følge nettstedet ”sett rein” (12. september 2015) er det fra 2000 og frem til nå gjort tre observasjoner av flokker i nærheten av Høvringen. Den ene er gjort noen hundre meter nord-øst for Lomsætrin. Den andre er gjort oppunder Anaripigg, på nordsiden mot Høvringen. (På den nærliggende Karihaugen er det registrert fire steinmurte graver for fangst av rein.)Den tredje er gjort oppunder Haukberget, omtrent ved Kongesteinen. De er gjort i årene 2000, 2002 og 2007. Det er ikke gjort noen observasjoner innenfor Høvringens hytteområde.
De to nærmeste øvrige observasjonene er en ca 1 km nord for Vardhø/Valfjellet, ikke langt fra Mjølrakkåe, og en ca 1 km nordvest for nordenden av nordre Høvringsvatn.
GPS-sendere
En del simler har gått med GPS-sender på seg de seneste 7-8 årene. Data fra slike senere var ikke publisert da Rapporten ble skrevet (side 16). Slike data finnes imidlertid på nettet nå, på nettstedet «dyreposisjoner.no».
Per 14. september viste nettstedet posisjoner for 8 simler i nærheten av Høvringen. Ingen av observasjonene var gjort innenfor linjen Peer Gynt-hytta, Smuksjøseter, Kvannslådalsbue, Dovrehytta. Bare noen få observasjoner er gjort i nærheten av denne tenkte grensen, de fleste av disse syd-vest for Langtjønn. Det vil si at ingen av de vanligste dagsturmålene i nærheten av Høvringen ligger innenfor det som er dokumentert gjennom disse registreringene.
Ut fra disse to typene observasjoner er det ingen ting som tyder på at Høvringen er innenfor villreinens leveområde i våre dager.
Det svarer også til egne erfaringer. Vi går mye i traktene rundt Høvringen, med Stor- og Veslekuva, Sletthø, Falketind, Rondhaugen, Gråha, Vassberget, Fremre Bråkdalshø, Bråkdalen, Bråkdalsbelgen, Ljosåbelgen og Randen som ytre grenser. Bare en eneste gang har vi observert en reinsdyrflokk, da nær Falketind. Men vi vet selvsagt at flokkene er der.
Historiske forhold
På Høvringen har det i flere århundre tilbake vært aktivitet. Fra omkring 1900 har det vært aktiv turisme, med reiselivsbedrifter med økende kapasitet. Fra omkring 1600 har det vært seterdrift, med over 30 aktive setre på det meste, med beitedyr lang til fjells (som i dag).
Rundt om på Høvringen er det spor etter enda tidligere næringsvirksomhet, i form av groper som viser fremstilling av trekull og myrmalm. Disse sporene er ikke datert, men kan påregnes å gå tilbake minst til år 1000, kanskje lenger. Denne virksomheten er også tegn på at det i sin tid har vært stor furuskog på Høvringen.
Spor etter villreinsfangst
Et sikkert historisk tegn på tidligere villreintrekk er forekomsten av fangstgraver og –groper. Det er ikke gjort funn av fangstgraver (steinmurte) på Høvringen. De nærmeste ligger på Karihaugen (4 stykker) og på Formokampen (et massefangstanlegg, 12-15 graver og noen bogestelle. Det er også to graver på østre utløpet av Solsidevassberget. De lavestliggende gravene ligger på ca 1300 meters høyde, mens Høvringen ligger på mellom 900 og 1050 meter. Det er to grupper med bogesteller rett øst for stien mellom Smuksjøseter og PeerGynt-hytta, mellom Søndre og Midtre Høvringsvatn, ca 1200 moh. Det er ellers ingen steinmurte fangstgraver eller bogesteller registrert innenfor linjen Peer Gynt-hytta, Smuksjøseter, Kvannslådalsbue, Langtjønn. Det er derimot registrert steinmurte fangstgrav både under Stor-Kuva og Vesle-Kuva, der de fortsatt registreres villreintrekk. Det er sannsynlig at alle fangstgravene gikk ut av bruk ved Svartedauen, og senest rundt 1450-1500. (det vises her til dateringer gjort av Fredrik Barth).
Det er imidertid registrert 18 jordgradve fangstgroper i en rekke på ca 1 km øst for Brekkeseter, nord for Høvringsåe og på begge sider av ved den sterkt beferdede stien mot Smuksjøseter, men hele tiden i kort avstand til Høvringsåe. De nærmeste ligger ca 300 meter fra hotellet. Slike fangstgroper har ligget i skog, fordi nedfelte trær (og ikke steinrekker som ved de steinmurte fanstgravene) har fungert som ledegjerder mot de tildekte gropen. Disse gropene peker i retning av tidligere trekk og villreinfangst i Høvringens nærområde, mens det ennå vokste stor skog her. Den høyst beliggende ligger ca 1150 meter over havet, og minst så høyt må også skogen ha gått. Det er også registrert flere fangstgroper lavere enn Brekkeseter. Det ligger to noe ovenfor garasjen på Haukliseter. Det ligger en på en kolle ca 75 meter nedenfor Fjellskolens bro og ziplines over Høvringsåe, og en på en lignende kolle på andre siden av åe. Flere runde groper er registrert, men med tvilsom opprinnelse.
Feil i Kart i NINA Rapport 339?
1 Det er tegnet en sørøst/nordvestlig hovedtrekkvei over Mærraslettin. Den har neppe noen historisk grunnlag heller, fordi det på fjellryggen (fjellrekken Baksidevassberget, Skorutberget og Søre Skorutberget på nordsiden av den angivelige hovedtrekkveien ikke er registrert noen fangstanlegg. Det er det på Formokampen og Karihaugen lenger mot vest, der det i nyere tid heller ikke er registrert noen faste trekk, bare enkelte sporadiske. Det er kanskje det trekket som har gått ned fra Karihaugen og ned til Høvringsåe, og den nederste fangstgropen der.
Det heter i Rapporten, punkt 3.6.2.2 at «Trekkvegane fylger i stor grad same mønster som dei har gjort frå gamal tid.» Det gjelder ikke det trekket som funnene av fangstgraver på Formokampen og Karihaugen viser må ha gått over og særlig vest for Formokampen og midtveis mellom Smuksjøseter og Peer Gynt-hytta viser må ha gått over fra Skorutberget og mot Kjondalen/Fremre Bråkdalshø. De trekkene har man i nyere tid ikke observert.
2 Hele området øst for linjen Peer Gynta-hytta, Smuksjøseter og til Kvannslådalsbu er markert som trekkområde. Det har heller ikke dekning i foreliggende oppgaver.
Konklusjon
I Rapport 339 er det flere steder forklart hvorfor grensen er lagt der den er. I punkt 3.6.2.3 heter det at «Den ytre grensa i dei nordlege delane av Rondane er vurdert samsvarende med skoggrensa, grovt sett. Alt teljande villreinareal ligg innafor grensa.» I punkt 6 (side 39) heter det at om «området skal kunne beteiknast leveområde, så må det i dag eller i tidlegare tider vore i jamnleg bruk (av villrein. DS).» Det er ikke tilfelle for Høvringen, bare i meget tidligere tider, trolig før jernevinneanleggene kom for over 1000 år siden, og som førte til avskoging.
Det heter i Rapporten at «Det er m.a. ord ikkje tilstrekkeleg at det er observert eit dyr på ein særskilt plass de siste 30 år. Sameint informasjon frå mange kilder på ligge til grunn, og som framhever området sin viktigheit». Slik informasjon foreligger ikke for Høvringen.
I Rapporten er det tatt inn en oppsummering av årstidsbruken 1998-2007 for blant annet Høvringen. Her heter det om vinterbruk: «Hovedsakelig har Sletthø-området vore nytta, men det har og vore noko bruk av området Kvannslådalen – Rondhaugen – Steinbuhø.» Om vårbruk heter det: «Haugene på sørsida av Kvannslådalen hara vore noko nytta når desse tok til å bli snøbare.» Om høstbruk heter det: «Hovedsakelig har Sletthø vore brukt, men det har også vore mykje bruk av områda Freme og Indre Bråkdalshø, Grahø og Steinbuhø.» Det nevnes også at «bukkeflokken som held seg i Kuva-Langtjønn området delar av året står for parringa i nord.» Det stemmer godt overens med senere registreringer. Noe bruk av Høvringen, eller området sør og vest for aksen Peer Gynt-hytta, Smuksjøseter, Kvannslådalsbu, Vardhø er ikke nevnt.
Det er intet som tyder på at Høvringen har vært «i jamnleg bruk» av villrein de siste 500-1000 år, og i hvertfall ikke etter at setringen begynte omkring 1600-tallet. Det som finnes av «sameint informasjon frå mange kilder» sier det samme.
Det å legge Høvringen innenfor grensen for villreinens leveområde i Rondane i dag er uten den dokumentasjon som Rapport 339 påberoper seg. Det finnes ikke kartfestede tellingsdata, habitatkunnskap, historiske data, erfaringskunnskap eller generell kunnskap som tilsier å legge Høvringen innenfor villreingrensen.
Plasseringen av Høvringen innenfor leveområde for villrein er skadelig for en rekke interesser, særlig for det reiselivsbaserte næringslivet. Det kan i kraft av en slik plassering føre til dysfunksjonelle løsninger både for hvordan myndighetene påvirker arbeidsliv og fritid på Høvringen, og for forvaltningen av villreinstammen.
Reiselivet og hyttelivet på Høvringen har nærhet til Rondane Nasjonalpark og til villreinstammen som en ekstra verdi. Det finnes løsninger som ivaretar både Høvringens, Nasjonalparkens og villreinstammens interesser. Det gjøres ikke ved å definere Høvringen som leveområde for villrein.
Høvringen/Fossum 9.4.2026.
Dag Solhjell
Kunstsosiolog dr. philos
Hytteeier på Høvringen, Puttenvegen nr. 19
dsolhjel@online.no