Publisert i Klassekampen fredag 8.mai 2026
De økonomiske problemer Munchmuseet har nå kan ha sin bakgrunn i driftskostnadene for en driftsøkonomisk ugunstig bygning. Basert på opplysninger som forelå for prosjektene for Munchmuseet og Nasjonalmuseet i 2015 ville forholdet mellom bruttoareal (BTA) og funksjonsareal (FUA) for Munchmuseet bli 1,91. Tilsvarende tall for Nasjonalmuseet ville bli 1,47. Med samme høye utnyttingsgrad som Nasjonalmuseet kunne Munchmuseet bruttoareal vært redusert med 4 525 kvm, fra 25 662 til 21 137, tilsvarende om lag tre etasjer. Bygningens bruttoareal ble sagt å være særlig høyt på grunn av den luftige og arealkrevende ytterveggkonstruksjonen. Om ytterveggkonstruksjonen holdes utenfor, og utnyttingsgraden i stedet beregnes ut fra bruksareal (BRA), blir utnyttingsgraden 1,98 mot Nasjonalmuseets 1,40. Med samme utnyttingsgrad som Nasjonalmuseet kunne Munchmuseets bruksareal vært redusert med 7 732 kvm, fra 26 587 til 18 825, tilsvarende om lag fem etasjer i Lambda. Disse «unødvendige» tre til fem etasjer gjøre at Munchmuseets bygningsmessige driftskostnader til for eksempel vedlikehold, renhold, vakthold, energi, klimakontroll, drift av rulletrapper, drift av klimasluser, drift av heiser etc. ville ta en større andel av totalbudsjettet enn i Nasjonalmuseet.
En beregning foretatt på grunnlag av de to institusjonenes budsjetter for året 2020 viste at den årlige husleien ville bli om lag 11 900 kroner per kvadratmeter funksjonsareal for Munchmuseet, mot bare om lag 6 800 for Nasjonalmuseet, begge tall i 2015 kroner. Basert på disse tallene er det ikke overraskende at Munchmuseet nå må skjære ned på personalkostnadene, og da særlig for kunstfaglige stillinger. Disse tallene er grundigere presentert på min hjemmeside kunstsosiologen.no.
Munchmuseet bærer på en ryggsekk fylt med tre-fire-fem ekstra etasjer som ikke er til nytte for noe som er viktig for å forske på og formidle Edvard Munchs kunst. Det skyldes ene og alene det uheldige valg av tårnløsning. Disse ugunstige tallene for Munchmuseet ble gjort kjent for kommunen under den store diskusjonen om prosjektet Lambda som museumsbygg. Det ville vært interessant om Oslo kommune og Munch-etaten offentliggjorde museets kostnadsprofil i dag, sett i lys av de ti år gamle beregningene.