Skrevet 2. juni 2026 og sendt til Klassekampen debattredaksjon
Har norsk kunstliv behov for Nasjonalgalleriet? Har staten behov for Nasjonalgalleriet?
Stortingsrepresentant Siren Julianne Jensen (MDG) fra Finnmark fremmet i februar i år et representantforslag til Stortinget om å be Kultur- og Likestillingsdepartementet utrede den fremtidige bruk av det fredede Nasjonalgalleriet som skulpturmuseum. 6. mars fikk hun en uttalelse fra Digitaliserings- og Forvaltningsdepartementet, siden det gjennom sin etat Statsbygg har ansvaret for bygningen. Her skriver minister Karianne Tung bl.a.: «Neste steg er å vurdere om det er statlig behov for bygningen. Den prosessen vil starte i nær fremtid.» I mellomtiden vil den midlertidige utleien fortsette.
Da Stortingets kultur- og familiekomiteen behandlet Jensens forslag 21. mai ble det totalt avvist mot hennes ene stemme, blant annet med henvisning til den allerede pågående utredningen, formodentlig den i regi av Statsbygg. Men komiteens flertall støttet «forslagsstillers overordnede mål om at Nasjonalgalleri-bygget skal gis en varig og verdig bruk som er forankret i byggets historie.» Her binder komiteen den fremtidig bruk sterkere opp enn Riksantikvarens fredningsforskrift fra 5.1.2012, til den bruk Nasjonalgalleriet er skreddersydd for og brukt til siden første byggetrinn sto ferdig i 1881. Overraskende nok var det ikke innkommet en eneste merknad til komiteen innen fristen 24. april.
Det er nå norsk kunstliv bør kjenne sin besøkelsestid, og vise at det har behov for Nasjonalgalleriet. Om det vil at Nasjonalgalleriet skal brukes til kunstutstillinger i fremtiden bør dets mange aktører fremme en rekke søknader om å få leie lokalene til temporære utstillinger og andre kunstbegivenheter. Jeg utfordrer hermed Statens Kunstutstilling til å søke om å få bruke Nasjonalgalleriet til en sterkt utvidet Høstutstilling, kanskje ved at også alle refuserte arbeider stilles ut.
| Til Har norsk kunstliv behov for Nasjonalgalleriet |