Bodø kunstforening

| Til Kunstforeninger |

1946 Bodø kunstforening[1]

Ds 25.5. 2021

Bodø kunstforening er et godt eksempel på den type moderne kunstforening som ble etablert i etterkrigstiden, med ambisiøse og godt funderte planer både for estetisk, sosial og organisatorisk praksis. Den la også grunnlag for en estetisk praksis som ble en kontekst for nesten alle andre kunstforeninger i Nord-Norge. Dens oppstart gis derfor en bred presentasjon.

Etter flere forberedende møter i et arbeidsutvalg ble Bodø kunstforening ble stiftet 15. mars 1946. Da ble statuttene vedtatt, de første valg ble avholdt, og på kort tid ble det første styremøte holdt og de første utstillinger bestemt. I løpet av disse få dagene ble grunnlaget lagt for en forening som ble den sentrale i Nord-Norge i mange år, og som på flere måter fortsatt er det. I dette år startes også opp det som senere ble en egen institusjon: Den nordnorske kunstutstillingen – «nordnorsken». Initiativtaker og første leder var Sofie Jakhelln. Hun var født i 1871, og var altså 75 år. Hun hadde vært formann i husflidslaget i mange år, og var på den tiden formann for Nordlandsmuseet.

I historien om Bodø kunstforening og Den nordnorske kunstutstillingen møter vi også utfordringen med den årlige tilbakevendende juryerte utstillingen med åpen innsendingsrett: Hvem skal bestemme juryordningen og hvem skal sitte i juryen? Det blir særlig problematisk når det er en kunstforening, altså en publikumsstyrt institusjon som står som arrangør. En jury skal være kvalitetsbedømmende, og dens valg må ha en viss, og helst høy anerkjennende evne. Skal juryordningen springe ut av foreningens egen organisatoriske praksis og derfor velges av foreningen selv? Eller skal den innføres fra den nasjonale og kunstnerstyrte Statens kunstutstilling med sin jury av kunstnere valgt av andre kunstnere som selv har deltatt flere ganger på utstillingen? 

De første par år

På et første møte 22. februar, med fjorten deltakere invitert av Sofie Jakhelln, ble det nedsatt et arbeidsutvalg med Sofie Jakhelln, bykasserer Ivar Orestad og tannlege Einar Præsteng. Trondhjem kunstforenings lover lå til grunn for arbeidet med vedtektene. På arbeidsutvalgets møte 23. februar ble det utarbeidet et forslag til vedtekter, som er gjengitt håndskrevet i protokollen. 12. mars ble forslaget gjennomgått, og noen endringer gjort. Det tok bare tre uker fra det første uformelle møte ble holdt, til foreningen ble stiftet.

Statuttene fra 1946 er uvanlig detaljert og har en formell karakter som tyder på at det var vært en jurist med i arbeidet, kanskje Ivar Orestad. De er også påvirket av vedtektene i Trondhjems kunstforening, som da var den ledende blant de norske kunstforeninger som hadde eget hus og en museal samling. Det kan forklare de ganske ambisiøse planene som foreningen fikk. Vedtektene har blant annet disse bestemmelsene:

1 Foreningens mål er å fremme interesse og kjennskapet til god kunst. Fortrinnsvis blir det foreningens oppgave å støtte og opphjelpe norsk, bildende kunst ved opprettelse av fast kunstgalleri, ved innkjøp av kunstsaker til utlodning blant foreningens medlemmer, samt drift av foreningens eiendom.

Det fremgår av møteprotokollen at man var kjent med vedtektene i i Trondhjems kunstforening, som jo hadde både et fast galleri og en eiendom. Bestemmelsen om «drift av foreningens eiendom» kan vise til en situasjon derforeningen får sitt eget galleribygg, som i Trondhjem.

Det ligger også innen foreningens oppgave å ta seg av de andre kunstarter ved arrangements og bistand, foredrag og opplysningsarbeid i den utstrekning foreningen evner og rekker.

Dette allmennkulturelle formål et trolig hentet fra Harstad kunstforening. Foreningen kom til å konsentrere seg om billedkunst. Blant foreningens oppgaver står ikke kunstutstillinger nevnt. Det er så selvsagt at det ikke behøves ikke å bli skrevet ned.

I § 2 bestemmes medlemskontingenten i 20 kroner, for yrkeskunstnere 10 kroner, begge deler gjaldt som lodd i lotterier. For 10 kroner kjøpes ekstralodd, og for livsvarig medlemskap 250 kroner, hvorav halvparten skulle avsettes til et fond som generalforsamlingene skulle bestemme bruken av. Kontingentens realverdi var meget lav, det peker mot en liten betydning for et medlemslotteri. «Fonds og øvrige beholdning anbringes etter regler for umyndiges midler.» Paragrafen avsluttes med en bestemmelse om at æresmedlemmer kan utnevnes av generalforsamlingen etter et enstemmig forslag fra styret.

§ 3 innledes slik:

Til galleriet avsettes 10 % pr. år av den alminnelige medlemskontingent, hvis foreningens økonomi tillater det.

Denne bestemmelsen legger ytterligere press på det beløp er disponibelt for lotteriinnkjøp. Det er åpenbart at lotteriet ikke er tenkt å bli en vesentlig faktor ved foreningens estetiske og sosiale praksis. Det forteller også at et fast galleri prioriteres for utlodning. Det skal fortrinnsvis kjøpes av norske kunstnere.

På annen måte erhvervede verdifulle kunstverker kan etter styrets bestemmelse enten innlemmes i galleriet eller anvendes på annen måte. Kunstverk innlemmet i galleriet, kan ikke selges uten vedtak av generalforsamlingen med 2/3 flertall etter forslag av det sakkyndige råd.

På måter forsterkes inntrykket av en kunstforening som vil formålet om et fast galleri alvorlig: Den gjør avhendelse av verk i galleriet meget vanskelig, og det innføres indirekte en bestemmelse om et sakkyndig råd som skal overvåke dets innhold.

I § 3 bestemmes at først når foreningen har «ledige midler» kan de anvendes til innkjøp til den årlige utlodning. Også her fremgår at medlemslotteriet er lavt prioritert.

Etter en bestemmelse om at regnskapsåret er kalenderåret, bestemmes i § 6 hvem som har fri adgang til foreningens utstillinger: medlemmer og deres husstand, skoleelever når de følges av lærer, og yrkeskunstnere med husstand. Andre må betale en entré fastsatt av styret. Utstillingene er åpne for alle. Her er det ingen rester av den tidligere sosiale praksis ved å gi medlemmer privilegert adgang til utstillinger.

Styret skal ifølge § 7 bestå av fem medlemmer med tre varamedlemmer, der ett medlem med varamedlem bør «velges blant yrkeskunstnere». Det kreves trolig at vedkommende to kunstnere begge er medlemmer. Styret kan ansette «kasserer, sekretær og andre nødvendig funksjonærer» – det forutsettes altså at det frivillig arbeidende styre kan ha betalt hjelp. «Styret kan utgi årsberetning og aktuelle skrifter». Det kreves også 2/3 flertall å generalforsamlingen for å pantsette eller selge foreningens eiendom.

§ 9 og 10 har vanlige bestemmelser om ordinær og (§10) ekstraordinær generalforsamling, men det er ganske nøye beskrevet hva ordinær generalforsamling skal behandle: årsberetning, revidert regnskap, nytt budsjett, valg på styre og revisorer, «samt et sakkyndig råd på 3 medlemmer ved innkjøp og eventuelt salg av kunstverker».

Statuttene avsluttes med § 11, som innledes med nok en bestemmelse som viser hvor høyt prioritert det faste galleriet var: «Hvis foreningen oppløses, tilhører alle dens midler og eiendommer de faste galleri. Forutsatt at foreningen eier tilstrekkelige midler og fonds til fremtidig drift av galleriet, kan dette settes under et eget, sakkyndig styre.» Om det ikke kan skje, skal kunstgalleriet overdras til Bodø by, «på betingelse av at byen holder så vel galleriet som bygningen i hevd og under sakkyndig ledelse. Nærmere bestemmelse om hvordan det i så tilfelle skal forholdes, treffes på foreningens siste generalforsamling.»

Det ligger underforstått i statuttene, særlig i § 11, at foreningen har som mål å skaffe seg et fast galleri med tilhold i en egen bygning anskaffet for formålet. Det er ingen tilfeldighet at Bodø kunstforening gjennom årene bygget opp den størst kunstsamlingen blant nordnorske kunstforeninger, men dessverre ennå uten egen bygning hvor den kunne vises frem.

Et vidtrekkende vedtak – kunstforeningens start

Så, allerede i styrets første møte 15. april gjøre det i sak 2 et vedtak av vidtrekkende betydning for nordnorsk kunstliv: Det beslutter å holde en utstilling 8-22. september av «nordlandske kunstnere. Avertissement innrykkes i Nordlandsposten, Lofotposten, Ofotens Tidende, Helgelands Avis, Trondhjems Adresseavis, Morgenbladet, Dagbladet, Arbeiderbladet.» Det er denne utstillingen som i løpet av få år utvikler seg til landsdelsutstillingen «Den nordnorske kunstutstillingen», og som etter hvert vandrer rundt til det stadig økende antall nordnorske kunstforeninger. I sak 1 på samme møte behandles et samarbeid med kunstforeningen i Harstad,

Det var ingen ting i vedtektene eller i forarbeidet til foreningens dannelse som peker frem mot en slik årlig, juryert, vandrende landsdelsutstilling med åpen innsendingsrett. I styrereferatet står det ikke noe om diskusjon om den skulle holdes. Trolig var tanken som en slik «nordlandsk» utstilling allerede luftet uformelt blant styremedlemmene, og kanskje allerede i arbeidsutvalget. Vedtaket i Sak 2 kan derfor bare være det formelle vedtaket som måtte til for å gjennomføre noe som den måtte vite være krevende.

Styreprotokollen er i det vesentligste en vedtaksprotokoll, uten det vi kaller saksdokumenter. Det betyr f.eks. at statuttene for utstillingen ikke blir gjengitt i protokollen. De finnes andre steder i arkivet.

Den «nordlandske utstilling» ble behandlet på flere punkter i neste styremøte 15. mai. Da var også den sakkyndige komite til stede: Den besto av glassmester Leonard Hartvig Blix, maleren Arne Jørgensen og redaksjonssekretær Sig. Dyvik med magister fru Magda Koch Thomassen og kjøpmann Carsten Harr som «varamenn».[2] Dyvik hadde forfall, og ingen av varamedlemmene var til stede.

En kunstsosiologisk regel sier at «Ingen kan gi andre en kunstnerisk anerkjennelse som er større enn den man selv har.» Hvilken kunstnerisk anerkjennende evne hadde denne juryen? Blix var også kunstner, med utdannelse fra Bjarne Engebrets malerskole 1941-1942. Han hadde deltatt på Høstutstillingen en gang, i 1935. Opplysningene om ham i NKL er sparsomme. Jørgensen var en selvlært maler som livnærte seg som dekorasjons- og reklamemaler, og som var en sentral person i Bodøs kunstliv. Det er ikke kjent om Dyvik, som var redaksjonssekretær i Nordlands Framtid», hadde noen kunstnerisk bakgrunn. Thomassen var litteraturhistoriker og lektor. Harr var dirigent og radiotekniker. Sammensetningen forteller mye om det typiske oppland av kulturpersonligheter som en vanlig norsk by hadde, og som det var naturlig var medlem av dens kunstforening for der å bli valgt inn i en sakkyndig komité. Den anerkjennende evne var stor nok for nordnorsk kunstliv, på slutten av 1940-tallet.

I statuttene for «nordnorsken», gjeldende fra 1.9.1952, står det i pkt. 7:

Foreningens uttakningskomité vil som regel ikke anta fra en utstiller mere enn 3 – tre – arbeider i hver gruppe. Men komitéen forbeholder seg rett til unntak fra denne regel. Den forbeholder seg også rett til enhver begrensning av antall utstilte arbeider etter eget skjønn.

Det er ikke tvil om at det er Bodø kunstforenings medlemmer som velger juryen. De tre gruppene er maleri, tegninger og grafikk, og skulptur – den samme inndelingen som ble praktisert blant annet i Høstutstillingen. Statuttenes pkt. 1 pålegger imidlertid juryen en målsetting om en bestemt estetisk praksis:

Den nordnorske Kunstutstilling er en årlig mønstring av bildende kunst, som enten gjennom kunstneren eller ved motivet har tilknytning til Nord-Norge. I en viss utstrekning kan også andre arbeider komme i betraktning, da det er ønskelig at også et begrenset antall andre kunstnere er representert, således at man gjennom disse utstillinger kan følge med i utviklingen i Nord-Norge sett i relasjon til det øvrige land.

Spørsmålet er: hvilke kunstnere ville sende inn sine arbeider til kvalitetsbedømmelse av denne juryen? En annen kunstsosiologisk regel sier at «Ingen vil la sine kunstverk kvalitetsbedømmes av kunstnere som har lavere kunstnerisk anerkjennelse enn dem selv.» For å få opp det kunstneriske nivået på de som sendte sine arbeider inn for å bli antatt på «nordnorsken» måtte foreningen endre på juryens sammensetning. I en senere (utdatert) versjon av statuttene heter det i pkt. 3 Jury:

3.1 Utstillingens jury består av: 2 malere, 1 grafiker/tegner, 1 billedhugger og 1. tekstilkunstner.

3.2 Juryen velges hvert år, og jurymedlemmene kan være med inntil tre år. Deretter måt de stå over like lang tid før de kan gjenvelges. Juryen oppnevnes i samarbeid med kunstnernes fagorganisasjoner.

3.3 Juryens medlemmer bør delta med ett arbeide hver på utstillingen uten juryering.

3.4 Juryen honoreres etter gjeldende satser, samt mottar reise- og diettgodtgjørelse.

I pkt. 4 inndeles verkene i a) maleri, b) håndtegninger, grafikk og foto, c) skulptur, d) billedvev og tekstilkunst, e) andre teknikker. Det kan bare sendes inn to arbeider i to av de fem gruppene.

Mellom disse to reglementene er det skjedd mye i de kontekster i norsk kunstliv som påvirker kunstforeningenes praksiser. Kunstnerne har organisert seg sterkere i fagorganisasjoner, også regionalt, og krever større innflytelse over juryeringen av den type representative praksis som en landsdelsutstilling er. I Bodø kunstforenings tilfelle er det likheter med det som skjedde på første del av 1880-tallet, da kunstnerne krevde innflytelse over Christiania kunstforenings estetiske praksis. Den striden endte med at kunstnerne dannet sin egen nasjonale kunstnerorganisasjon (BKS) med sin egen statlig finansierte årlige juryerte utstilling med åpen innsendingsrett.  Nå får kunstnerorganisasjonene innflytelse over Bodø kunstforenings årlige juryere utstilling. Den blir ikke lenger publikumsstyrt, med årsmøtevalgte kunstforeningsmedlemmer i juryen. Dens estetiske praksis blir mer styrt utenfra, av kunstnere som representerer sine kunstnerorganisasjoner, en ny organisatorisk praksis.

Den estetiske praksis har endret seg, ved et sterkere skille mellom flere kunstneriske teknikker. Bak hver teknikk står det nå en fagorganisasjon av kunstnere, som krever innflytelse på like fot i juryer. Kvalitetsbedømmelse av kunstverk krever enda mer en innsikt som ikke kan oppnås bare ved å være publikum eller lede en kunstforening. Hele kunstforeningssystemet mister noe av sin betydning for kunstnere, særlig for de er ute etter å få bekreftet eller helst forsterket sin kunstneriske anerkjennelse – som oftest de unge.

Når en gruppe er betegnet som «andre teknikker» er det et forvarsel om det som skal komme. Gruppen «andret teknikkeer» har ingen kunstfaglig organisasjon bak se. For en stund representeres den av unge kunstnere organisert UKS (Unge Kunstneres Samfund). Men snart forlates hele den fagtekniske inndelingen i alle juryer, og etter hvert også i kunstmuseenes innkjøpskomiteer. Det åpner på sin side opp for en senere utvikling: det personlige kuratoriat utøvet av kunstkyndige ikke-kunstnere. Vi får da kuratorstyrte kunstforeninger, gjerne omdøpt til kunsthaller.

Til den første nordnorske kunstutstillingen meldte det malere utenfra Nordland, men alle skal tilsendes statutter for utstillingen. Det ble fremlagt forslag til slike statutter og anmeldelsesskjema, men de blir «gjenstand for nærmere puss». Malerne Axel Revold og Ola Abrahamson blir bedt om å «hedre utstillingen ved å sende etpar eller flere bilder.» Det er ennå ikke slik at juryen kan hedre så kjente kunstnere, det er de som må hedre utstillingene og derfor også de som blir antatt. De må derfor inviteres, og skal altså ikke juryeres.

Det fremgår av referatet fra neste møte 6. juni at foreningene allerede har mottatt sin første utstilling utenfra: Det er kunstnere fra Trøndelag og Oslo, som ble arrangert fra 25. mai til 6. juni. Det ble solgt malerier for 2290 kroner, det første innkjøp ble gjort til det faste galleri for 125 kroner som skulle fratrekkes foreningens 15 % salgsprovisjon. Ikke-medlemmer betalte 132,65 i inngangspenger. Av referatet fra et senere møte fremgår at regnskapet for utstillingen ga et overskudd på 204 kroner. Det skulle forsøkes å ansette en sekretær, og utstillingens statutter ble endelig godkjent.

Den nordlandske utstillingen ble avholdt fra 25. august til 8. september. Det tok altså bare fire måneder fra utstillingen ble vedtatt arrangert til den åpnet. Det fremgår av møteprotokollen fra 25. oktober at inntektene av provisjon på salg og inngangspenger var på 418 kroner, utgiftene på 841 kroner, som ga et underskudd på 423,77 kroner. Av underskuddet kommer 104 kroner fra frakt ved retur til Oslo. Trolig har paragraf 11 i «Regler for utstillingen» lovet gratis returfrakt for kunstnerne, noe som gjør paragrafen «umulig å praktisere undtagen til byer, hvor man kan sende med ubetalt frakt.» Man vil også spørre Oslo kunstforening hva den tar i provisjon.

Fra samme møte får vi vite at foreningen gjerne vil ha en utstilling av brukskunst. Det er nok med tanke på de mange nye hjem som skal gjenreises etter krigens herjinger. Det kjøpes inn et maleri av Henry Arntzen for 200 kroner til utlodningen i desember.

1947

Av det første møte i 1947, 27. januar gis det opplysninger om regnskapet for det første året. Det er betalt inn 750 kroner i livsvarig kontingent, der halvparten settes på konto med 6 måneders bindingstid og den andre halvparten avsettes til innkjøp til det faste galleri sammen med 500 kroner som representerer 10 % av medlemskontingenten. Så foreslås det budsjett for 1947: Medlemskontingenten antas å innbringe 3800 kroner. Av dette kan det brukes

  800 til eventuelle utstillinger

1200 til sekretær

  800 til innkjøp til det faste galleri

  500 til utlodning, og

  500 til diverse

Det er overraskende at nesten 1/3 av budsjettet er avsatt til avlønning av sekretær. Så gjør styret i Sak 8 avtale med Oslo kunstforening om en vandreutstilling med om lag 90 arbeider. Assuranse er betalt, foreningen skal bare betale frakt til «neste kunstforening, antagelig Hamar». Den kom fra Harstad kunstforening. Det må være en utstilling gjennom Norske Kunstforeningers Landsforbund. Det er ikke utenkelig at det er denne utstillingen, som går fra kunstforening til kunstforening, som har gitt ideen til å gjøre den nordlandske utstillingen til en vandreutstilling i Nord-Norge. Det fremgår av senere referat at utstillingen var godt besøkt «tross kulden». Det var besøk fra den høyre skole og de øverste klasser på Folkeskolen.

På samme møte gjøres det avtale om en separatutstilling, den første, med Oddmund Kristiansen i Trondheim. Han vil stille ut 30 grafiske arbeider og like mange tegninger. Han må selv dekke forsikring og frakt begge veier, og utstillingen må være klar i god tid før 16. februar.

På neste møte ansettes Axel Edw. Johansen som kasserer og sekretær. Nordlandsmuseet må betales for å sette opp provisoriske vegger for neste utstilling, og dessuten 150 kroner i leie. Trolig er det en ny nordlandsk utstilling det tenkes på når det står at skal sendes «innbydelse til autoriteter til utstilling i likhet med de forrige (uleselig ord).» På årsmøtet skal det kanskje holdes foredrag om John Savio.

Den første generalforsamlingen ble holdt 18. april 1947 med 29 fremmøtte medlemmer. Alle saker gikk greit gjennom. Det planlegges en velkjent utstillingstype i kunstforeninger: «mitt kjæreste bilde», der hvert medlem kunne sende inn ett arbeid hver. Det utspant seg en debatt om et forslag om å juryere utstillingen. Det ble avvist med at kvaliteten måtte bestemmes av det enkelte medlem. Hensikten var å få se hva det enkelte medlem mente var god kunst. Styret mente at det ikke var noen medlemmer som ville sende inn noe som var «ukunst og smaksnedbrytende.» (Noen juryering har aldri vært praktisert i andre kunstforeninger ved tilsvarende utstilling.) Forslagsstilleren mente at det ikke ville bli noen «kvalitetsutstilling». Styrets kunstner, Leonard Blix, som også var medlem av det sakkyndige råd, mente at et «tverrsnitt av publikums smak har også sin interesse.» Det ble nevnt at det ved en utstilling i Oslo var vist «gode ting som var gått juryen forbi.» Mange deltok i debatten, som endte med et vedtak om utstillingen ikke skulle juryeres. Da den ble arrangert, ble det holdt en avstemning blandt publikum om beste bilde, også den en vanlig praksis ved slike utstillinger.

Her drøftes det i nystartede Bodø kunstforening en problemstilling som er like gammel som kunstforeningene: Er det medlemmenes smak som skal utvikles og respekteres; er det sakkyndige som på publikums vegne skal bestemme hva som er god kunst; eller er det det medlemsvalgte styret eller andre medlemsvalgte organer. De mange eksemplene på den estetiske praksis «mitt kjæreste bilde» er en måte å gå rundt denne problemstillingen på, og si «både-og». Bodø kunstforening hadde allerede fra starten et medlemsvalgt sakkyndig råd, som fungerte som foreningens «smaksrådgiver». Det er stor forskjell fra et slik valgt råd innen egne medlemsrekker, og en eksternt oppnevnt jury av kunstnere, slik det kunne bli praktisert senere.

I det første styremøte etter generalforsamlingen vedtar styret å arrangere en «Nord-Norsk høstutstilling i likhet med den som ble holdt i 1946.[3] Dermed er det klart at «nordnorsken» blir en årlig tradisjon, ikke bare et engangstilfelle i 1946. Juryen godtok 83 bilder av 120 innsendte. Den vakte «ikke så liten interesse utover landsdelen.»

I 1947 ble det avholdt 6 utstillinger med i alt 430 bilder, med 850 betalende besøkende. Tolv malerier var solgt, for i alt 2385 kroner. Et maleri av Gunnar Haukebø var utloddet. Medlemstallet gikk ned med 35. Foreningen hadde et overskudd på 850 kroner, og hadde en likvid egenkapital på over 4000 kroner. Det ble igangsatt en malerskole, med maleren Ingvar Heggsum som lærer. Av 25 påmeldte elever fullførte 18 kurset, som ble avsluttet med en «godt besøkt» utstilling av elevenes og lærerens arbeider.

I løpet av 1948 blir høstutstillingen omtalt som «Den Nord-Norske Kunstutstillingen». Foreningens faste galleri omtales som «Bodø Kunstgalleri». Fra Narvik, Harstad og Tromsø kunstforeninger kom henvendelse om å få vise Den nordnorske kunstutstillingen, det får de og og de blir nå omtalt som «med-arrangører». Det rettes henvendelse til flere kjent kunstnere om å tilby malerier til Bodø kunstgalleri, til en rimelig pris. Ola Abrahamsson donerer to av sine malerier til galleriet. Endog fra Stavanger kunstforening kommer det henvendelse om å få vise utstillingen der.

I årsberetningen og regnskapet for 1948 fremgår det at foreningen nå har 159 medlemmer som har betalt nærmere 3000 kroner i medlemskontingent. Det er en viss utskifting av medlemsmassen, men ingen stor nedgang. Det bedømmes slik at medlemskontingenten synes høy for mange. Styret foreslår derfor at kontingenten settes så lavt at «den ikke virker avskrekkende», for å få «flest mulig medlemmer.» I 1948 ble det loddet ut elleve verk, stort sett grafiske blad, bare ett maleri. Samtidig ble det innkjøpt 29 arbeider, bare grafikk, til Bodø kunstgalleri. Det er foreningens gode økonomi som har gjort det mulig. Den har også støttet malerskolen med 200 kroner, gjort innkjøp til utlodningen for 535 kroner (tilsvarer 18 % av medlemskontingenten) og til Bodø Kunstgalleri for 399 kroner. Det faste galleri er verdsatt til 7530 kroner, derav skriver 6850 kroner seg fra kunstverk mottatt som gaver i 1948 (det meste fra Ola Abrahamson og Guttorm Pedersen). Foreningen hadde hatt seks utstillinger.

Året etter etablerte foreningen en malerskole for voksne og barn, et tre måneders kurs med Oscar Bodøgaard som en av lærerne. Den opphørte etter noen år på grunn av mangel på lokaler. Bodøgaard er en av de kunstnerne som i mange år ga kunstforeningen et solid kunstfaglig grunnlag.

Men sekretærstillingen, som har kostet 100 kroner i måneden, er for dyr, og sekretæren har sluttet i midten av 1948. Foreningen har også måttet engasjere betalt hjelp for utstillingene. Den har et eget regnskap for utstillinger, som viser et netto underskudd på 439 kroner. Av hensyn til foreningens økonomi må den inntil videre klare seg uten betalt sekretær. Foreningen har allikevel et lite driftsoverskudd.

Styret ser opprettelsen av et fast kunstgalleri for Bodø som

den viktigste oppgave foreningen for tiden har. Først når foreningen får egne lokaler til disposisjon, lokaler som kan romme både en fast kunstsamling og som leilighetsvis kan tjene som utstillingslokale for de kunstnere som foreningen samarbeider med, blir det grunnlag for en bred oppslutning om foreningen.

Her er det tydelig at det er Trondhjems kunstforening som er forbildet. Foreningen er stilt i utsikt at den om forholdsvis kort tid kan få disponere den sal i museet med tilhørende kontorlokaler som blir ledig når den Tekniske Aftenskole snart skal flytte ut. Foreningen har allerede fått så mange gaver at foreningen kan åpne Bodø Kunstgalleri så snart lokalene er overtatt og innredet. Sofie Jakhelln trekker seg fra styret av helbredshensyn. Foreningen har mye å takke henne for.

Bodø kunstforening var i løpet av et par år blitt en komplett kunstforening, med egne utstillinger og mottak av vandreutstillinger, et kunstnerisk råd, innkjøp og gaver til Bodø Kunstgalleri, innkjøp til utlodning, et malerkurs, og ganske særlig: en vandrende nordnorsk høstutstilling. Foreningen hadde hatt en lønnet sekretær i oppstartfasen og god orden i sin organisatoriske praksis.  I 1948 drøftes det å engasjere en egen sekretær for Den nordnorske kunstutstillingen, som i noen grad vil erstatte den avsatte sekretæren for foreningen. Bodø kunstforening.

I 1949 har Den nordnorske kunstutstillingen en egen utstillingskomite med tre medlemmer, en bedømmelseskomite med fem medlemmer, en monteringsgruppe og en sekretær.

Foreningen la stor vekt på å etablere et fast galleri. Det første innkjøp ble gjort på den første utstillingen i 1946. Styreformannen Einar Devik skrev i 1949 at etablering av et fast galleri er «av den største betydning for byen og de nærmeste distrikter» (Lidvall 2006:14). Devik ba om gaver til foreningen fra kunstnere. I 1950 var samlingen på nærmere 50 verk, halvparten gitt som gaver, særlig av kunstnere, og om lag ti arbeider kjøpt på Den Nordnorske Kunstutstilling. Maleren Ola Abrahamson ga 13 kunstverk, derav to litografier av Munch.

Foreningen skiller seg klart ut fra eldre foreninger, ved at den legger relativt liten vekt på utlodninger blant medlemmene, og mye større vekt på utstillinger og fast galleri. Den er helt klart regionalt orientert, med Nord-Norge som nedslagsfelt. Den har stor gjennomføringsevne, og er velorganisert.

Lofotposten 28.9.51: Bodø kunstforening klager over liten interesse og intet salg på sin utstilling, mens to ”omreisende ”kunstmalere” som trålet byen med sine ”kunst”-produkter og gjorde ganske god forretning.”

Nordlands Framtid 3.11.1951

Den Nordnorske kunstutstillingen gikk hele den nordnorske kunstutstillingen til bunns med lokalskipet Tromsø i Tjeldsundet onsdag 30. november, underveis fra Narvik til Harstad. Narvik kunstforening har engasjert dykker som er gått ned for å se om det er muligheter for å få bildelasten på det tørre.  BK tilbyr kunstnerne å organisere et eventuelt erstatningskrav på kunstnernes vegne overfor de som måtte være erstatningspliktig. Foreningen er selv uten ansvar for bilder under transport til og fra Bodø, noe som også gjelder ved Høstutstillingen.

En rekke av bildene var solgt. Kjøperne vil bli forespurt om de er villig til å la kunstnerne lage et nytt arbeid for dem.

Kilder for nedenstående: Nordlandsarkivet, Bodø kunstforening.

Ra 0001-0006. Også Ab 0006. Gjennomgått 17. og 18. september 2020.

Fra 1.9.1952 vedtas statutter for NNKU. Det åpnes i § 1 for at også kunstnere uten tilknytning til Nord-Norge kan få delta, for at «man gjennom disse utstillinger kan følge med i utviklingen i Nord-Norge i relasjon til det øvrige land.»

Her ligger det et prinsipp om representasjon som ellers pleier å gjelde i regionale kunstmuseer: landsdelens kunst skal kunne sees i relasjon til landets øvrige kunst. Utstillingen skal være representativ også for norsk kunst. I den neste versjon av statuttene (udatert) er utstillingen bare for kunstnere som er født i, eller har vært fast bosatt i landsdelen.

Den samme forskjellen i synet på hva foreningen skal være representativ for finnes foreningens vedtekters bestemmelse om det faste galleri. I de første vedtektene skal foreningen «støtte og opphjelpe norsk, bildende kunst ved opprettelse av fast galleri, ved innkjøp av kunstsakere til utlodding blant foreningens meddlemmer, … «

1961 Ra 0001

Regnskapet viser 820 kroner i kontingentinntekter, og 820 kroner i gaver. Egenskapitalen er på 7540 kroner, likviditeten er meget god.

Ab 0010 Galleristyret – protokolle 1961-1963

Galleristyret med Bodøgaard, Blix, Dyvik og Thorsvik gjennomgår samlingen og registrerer den (en del blir ikke tatt med). 89 nummere er da med. Det er angitt kunstner, tittel, noenganger også mål, og om det er kjøpt eller gitt, og teknikk når det ikke er maleri. Katalogen er alfabetisk etter kunstner. Flere registrerte innkjøp er ikke funnet. Verkene er ført inn på kartotekkort, det påvises mangler. Det er markert med rødt malerier som styret mener kan loddes ut. En del bilder er ikke innrammet – det anbefales gjort.

1962

RA 0001

Regnskapet viser en svak forening, med bare 40 kroner i kontingentinntekter. Hva har skjedd? Den reddes av 800 kroner i gaver. Men den har en solid egenkapital, med bankinnskudd på nærmere 4000 kroner og et galleri verdsatt til bare 2695 kroner. Årets overskudd var på under 60 kroner.

1963 RA 0001

I regnskapet økes verdien av det faste galleris verdi med 32 305 kroner. Egenkapitalen økes da til over 40 000 kroner. Det er avsatt 1855 kroner til Alexander Jørgensens gravsted. Hvorfor? Gallerifondet er på 1039 kroner.

1964 RA 0001

Det vises et eget detaljert regnskap for Nordnorsken, som viser et underskudd på 784 kroner av en total kostnad på 2298. Kontingent og bidrag er på 1410 kroner. Årets underskudd er på 1594 kroner, som bare delvis skyldes en erstatningsbetaling på 600 kroner. Salgsprovisjon 102 kroner.

1965 RA 0001

Overskudd, egenkapitalen øker. Utstillingsprogrammet er lokalt og regionalt.  Nordnorsken går med underskudd. Det brukes av gallerifondet til innkjøp.

1966/67

Arkivboks RA 0001

Det er alltid en kunstner med i styret, ofte Oscar Bodøgaard. Det er et galleristyre med Leon H. Blix, Einar Øyesvold og Eivind Thorsvik (som også er regnskapsfører, privat er han konservator ved Nordland Fylkesmuseum). Det er en jyry med Oscar Bodøgaard, Eirik Rasmussen, Leonh. Blix, Arne Jørgensen og Ole M. Holand, med tre vararepr.

Regnskapet viser 4 031 i inntekter, der kontingenter og bidrag er 3334, og provisjon 657 kroner. Utgiftene er på halvparten av inntektene: omkostninger 917, arrangementer 879, Nordnorsken 148 kroner, så foreningen har et driftsoverskudd på 2 086 kroner. Foreningen går regelmessig med overskudd, som for en stor del brukes til innkjøp til det faste galleri, som nå er aktivert i regnskapet med 37 813 kroner. Foreningen har godt med likvider (over 4000 kroner), og 41 120 kroner i egenkapital.

Kontingenten utgjør bare 334 kroner av inntektene. Bidragene er 1000 kroner fra både Bodø og Bodin kommuner, 500 fra Bodø Sparebank og 500 fra Legat fra Bodø bys Vel. De arranagementsutgiftene er knyttet til seks utstilling som navngis i regnskapet. Separatutstillerne har vært Oscar Bodøgaard, Liv Lund, Kay Bojesen og Arne Vinje Gunnerud. Dessuten Riksgalleriet og nordnorsken.

Foreningen fikk nye lokaler i Bodø Bibliotek. Den arbeider med en kunstutveksling mellom Norrbotn og kunstnere i Saltenområdet, i form av vandreutstillinger. Norsk kulturråd har bevilget penger til restaurering av 30 grafiske blad fra samlingen.

I tillegg forvalter forening to fond: Alexander Jørgensens gravfond med en kapital på 2028 kroner, og Det faste galleris fond, som bare er på 546 kroner.

Men det må ha vært en krise i styret, fordi styret må si seg villig til å sitte et år til, og forutsetter at de sittende komiteer gjør det samme.

Det har vært fire utstillinger, dels separat og med to eller tre kunstnere. Riksgalleriet har vært på besøk to ganger, og nordnorsken er gått som vanlig. Det har vært 3764 besøkende, derav om lag 2000 skoleelever. I 1967 har foreningen fått 2750 kroner i gaver, fra de vanlige. Det er solgt 30 verk. Tre av de fem utstillende kunstnerne har tilknytning til Bodø og har tillitsverv i foreningen.

1968 RA 0001

Det ble ikke holdt årsmøte i 1968, bare laget en beretning. Tillitsvervene ble prolongert.

Bare 16 kroner i kontingentinntekter! 1750 i bidrag fra Bodø kommune, 800 fra Bodø bys vel, og 500 fra sparebanken. Årets salgsprovisjon er på 3 258. Årets overskudd er på 2625 kroner, derav overføres 2000 til gallerifondet. Foreningens egenkapital er på 45 210 kroner.

Det er de samme kunstnerne som sitter i galleristyre og jury som tidligere, Blix i begge. Bodøgaard er nestformann og leder for juryen. I årsberetningen heter det bla. «4 styremøter høres ikke så meget ut, men i tillegg kommer så alle arbeidstimer med utstillinger, utpakking, opphenging, nedpakking, transport, vakter osv. osv.» Slik er det i nesten alle kunstforeninger, da og nå.

En norsk vandreutstilling ble sendt til Sverige, den svenske forsvant i transporten. Nordnorsken ble vist åtte andre steder i Nord-Norge. Juleutstillingen skal bli årlig. Det har vært syv utstillinger: to med Riksgalleriet, en med Tegnerforbundet, en fra Galleri 27, Nordnorsken. Foreningen har selv produserte bare to utstillinger; Harald Petersen separat, og de lokale Blix-Bodøgaard-Rasmussen. Det er solgt 52 verk mot 30 forrige år.

Kravene til Nordnorske bør «skrues en del opp» heter det i årsberetningen. Det gjelder bla. Emballasje.

1969 RA 0001

Regnskapsføringen er blitt omfattende, det skal undersøkes om Bodø Sparebank kan overta regnskapene. Fra i år bør juryen få ett medlem utenbys, med utenbys varamann. Hittil har juryen vært lokal. Det bør velges en valgkomite. Det ønskes større bredde på Nordnorsken, bør den få en egen komité?

Tilskudd som vanlig 2750 kroner, kontingenter er 302 kroner. Provisjonsinntekter 2809. Årets overskudd 3716 kroner. Foreningen har om lag 8500 kroner i likvider,

For juleutstillingene ønskes det at kunstnerne selv organiserer den og leier lokalet på vegne av Bodø kunstforening. Det stilles også ut i Nordlandsmuseet, som holder tilsyn med utstillingen 10-14, mens foreningen selv må ta vakter 19-21. I biblioteket må foreningen selv ha folk til stede både 12-14 og 1921.

Lofotposten 27.3.1969: Det klages over at foreningens samling ligger «nedpakket og bortstuvet», med til dels «betydelig kulturhistorisk verdi». Det mangler lokaler. Det er «ikke noe urimelig krav at Bodø kommune nå forsøker å finne en løsning på dette spørsmål.»

1970 RA 0002

Bjørg Heggstad Jakhelln blir styreleder. Hanna Dyvik er regnskapssjef. Galleristyret som før. Jury for Nordnorsken: Tre kunstnere fra Bodø og omegn og to fra en annen nordnorsk kunstforening. Egen valgkomite. Foreningen har ca 200 medlemmer. Regnskapet viser et underskudd på 518 kroner. Et bilde av Ivar Klæboe innkjøpt til Det faste galleri. Støtte er mottatt også fra KUD.

Det 4. medlem av juryen skal være fra en av de andre nordnorske kunstforeningene, det femte fra UKS i Oslo. Når den lokale jury virker, trer to lokale valgte inn for de eksterne. Margrethe Soløy og Ole Holand (kunstnere?) Vedtektenes bestemmelse om kontingent avløses av at styret fastsetter kontingenten. Foreningen har vært representert ved nordnorske kunstforeningers samarbeidsmøte i Harstad i september 1970.

1972

Aleksander Jørgensens minnefond overføres til Arne Jørgensen. Nye vedtekter, bl.a. at jury bare har forslagsrett til innkjøp. Sakkyndig råd erstattes av ordet jury.

Medlemslotteri med to gevinster.

1974

Bodøgaard blir æresmedlem. 115 betalende medlemmer. Færre utstillinger og besøkende. Bygningsrådet har godkjent plassering av monter for «månedens billede».

Juryen for Nordnorsken: skal bestå av to malere, en grafiker, en billedhugger og en billedvever. Velges hvert år, for inntil tre år. Deretter må de stå over like mange år. Juryen oppnevnes i samarbeid med kunstnernes fagorganisasjoner.

Det er etablert et Nordnorske Bildende Kunstnere (NNBK). Kontingenten økes til 20 kroner for enkeltmedlemmer, 30 for familier, 10 for studenter og trygdede.

Aleksander Jørgensens gravfond blir brukt til en gravsten, og derfor er saken ute av verden. Foreningen skal avgi uttalelse om fylkeskommunenes kulturplan.

1977

16 utstillinger er avholdt, flere nasjonale kunstnere. Det lokale preget er svekket. Gjennom SKINN er flere utstillinger sendt ut på vandring, til i alt 14 steder. 15 000 har sett utstillingene, men det er gjerne de samme som går på et økende antall utstillinger, slik at «vi fremdeles har vanskeligheter med å få nye grupper mennesker i tale.» Lavt skolebesøk, en skuffelse.

Det faste galleri er overført til tilfluktsrommet under Rådhuset, noen verk er skadet. Det bør arbeid med fast opphenging. Utleie forsøkes. Kommunalt tilskudd på 800 kroner pr. utstilling, og refusjon av leie utgifter i Svømmehallen. 2000 i tilskudd til Det faste galleri fra kommunen. Innkjøp er gjort av Bodøgaard, Blix, Stølen og Guttormsgaard. To arbeider på papir innkjøpt for utlodning.

I 1977 gikk foreningen 12 6224 kroner i overskudd, av en balanse på 40 438! Egenkapitalen er på 101 911, derav det faste galleri 54 000.

1978 Ekstraordinær generalforsamling med seks til stede. Styret får fullmakt til å godkjenne regnskapet. Et stort underskudd, rot med oppgjør med kunstnere som både skylder penger og har penger til gode. Arrangert 15 utstillinger. Mest lokalt og vandreutstillinger. En amatørutstilling. Svensk gjesteutstilling. 16000 besøk. Rot med søknader til kommunen pga nye rutiner. 3000 i støtte til Det faste galleri. De fleste utstillinger gir underskudd, til tross for 800 kroner i kommunal støtte for hver utstilling. Det betales godtgjøring for vakthold, to pensjonister og en skoleelev (det frivillige er blitt borte). Arbeidsgiveravgift må betales. Utstillingstermin må kanskje reduseres fra 9-10 dager til 6-7.

Det er ikke gjort innkjøp til det faste galleri (ubrukt tilskudd?) Fortsatt lagret under Rådhuset. Litt er utlånt.

Bodø kommune støtter foreningen med 33 120 kroner i alt.

1980

14 utstillinger, 12 000 besøkende. Utstillingsutvalg med tre personer, «utstillingsgjeng» med ti personer, noen av dem kjent som styremedlemmer tidligere. Egen «monterbestyrer» – kunstner. Jury: NNBKS faste jury, evt. Medlem fra nordnorske kunsthåndverkere. Innkjøpskomite tre lokale kunstnere, galleristyre (Oscar Bodøgaasrd, Gisle Jakhelln (arkitekt), og Arne Rødsand ?.

Utstillingsskretær for Nordnorsken: Unni Kristensen, som også er kasserer i foreningen. Man har lønnet reviser, og lønnet regnskapsfører.

Den 33. nordnorsken har 147 312 kroner i støtte, og 5 % salgsprovisjon på 5 898. Utstillingsvederlaget er 59 299, Bodø kf får dekket 1 679 kroner i fellesutgifter. Sekretæren har 13 000 i lønn, juryeringen koster 11 978 kroner.

Det skal ikke lenger hete «overskudd» på regnskapet for Nordnorsken, fordi det skjuler at det er nedlagt mye frivillig arbeid fra kunstforeningens side. Det bør het «godtgjørelse fra», som viser til at det frivillige arbeidet i foreningen er et reelt økonomisk bidrag til Nordnorsken.

Mer og mer av arbeidet i foreningen skjer lønnet, mindre og mindre skjer frivillig. Det er en form for profesjonalisering, samtidig som viktige estetiske praksiser er satt ut til organisasjonsoppnevnte kunstnere.

Nå er juryen ikke i distriktet. Om foreningen selv skal velge jury, må den godkjennes av kunstnerorganisasjonen hevdet representant for NNBK. Skal foreningen ha egen jury, må den selv betale kostnadene for den. Fordelen med NNBKs jury er at den skiftes ut hvert 2. år.

Fra 1978 (kanskje før) får Nordnorsken statlig støtte: 92 000 kroner. Det gis 30 000 kroner i støtte til egen bil som skal kjøres mellom arrangørene. Det er gitt bidrag til utstillingsvederlag med 33 896 kroner. Samlede kostnader ca 159 000, samt et overskudd som går til dekning av fellesutgifter med Bodø kunstforening. Juryen betales med 11 144 kroner inklusive dekning av reise etc.

Det er bare 190 medlemmer. Det er problemer med å få folk til å påta seg oppgaver i styret og i utvalg i foreningen. Utgiftene stiger, det bør siktes på mer salgsvennlige utstillinger. Medlemsverving bør skje, medlemmene bør gis et miljø å møtes i utenfor utstillingene. Problemer med utstillingslokaler.

1979 BK godkjenner NNBKs jury for kommende år som en prøveordning. Innkjøpskomite valgt for det faste galleri og medlemslotteriet, med tre lokale yngre kunstnere. Tre arbeider på papir utloddet.

1981

Ti utstillinger, vanlig profil, ingen nasjonale navn. 21 054 kroner i salgsprovisjon. Publikumnstallet gått ned, to færre utstillinger og ingen Nordnorsken, som nå besøker 26 steder. Ny bil innkjøpt. Forslag fra Gjørvutvalget om at Nordnorsken bør overføres til Nordnorsk kunstnersenter i Svolvær blir sterkt kritisert. Foreningen vil selv ha ansvaret. God økonomis, dårlige lokaler. Større salg på utstillinger nødvendig.170 medlemmer.

1982

Et godt år. Flere foredragsmøter foreslås. 13 utstillinger, 402 260 kroner i salg. Nordnorsken har 230 000 i statstilskudd, og betaler 61 000 i utstillingsvederlag. Sekretærlønn 30 000.

Det vedtas nye statutter for Den årlige Nordnorske kunstutstilling per 1.5.1982. I § 1 åpnes det for at også kunstnere uten tilknytning til Nord-Norge kan «komme i betraktning». Det er ønskelig med et begrenset antall slike, «således ate man gjennom disses utstillinger kan følge med i utviklingen i Nord-Norge sett i relasjon til det øvrige land.» Juryen skal bestå av to malere og en fra hver av gruppene grafikk/tening, skulptur og billedvev. Den velges hvert år, med inntil tre års sammenhengende funksjonstid. «Juryen oppnevnes i samarbeid med kunstnernes fagorganisasjoner». Det er altså ingen regel om at noen skal komme fra andre landsdeler. Hvert jurymedlem kan stille med et arbeid utenom juryering.

1983

Økonomi et nøkkelord. Ingen løsning for det faste galleri. Gunnar Danbolts foredrag om Chagall trakk 100 personer på åpent møte. Drøftinger med NNBK om flytting av Nordnorsken til Nordnorsk kunstnersenter i Svolvær. Lokale og regionale kunstnere dominerer. Kontingent foreslås økte fra 75 til 100 kroner. Vil da kunne la medlemmene motta tidsskriftet «Vi ser på kunst» fra NKLF.

1984

SKINN ser ingen grunn til å flytte Nordnorsken. Hun er nå blitt sekretær for SKINN. 11 utsetillinger, besøkstall så lavt som 2934 (ikke medregnet faste galleri?) Salg 140911.

Medlemmene har mottatte 4 nummer av Vi ser på kunst, og styret «synes dette er et meget godt tilbud til medlemmene.» «Det er både vakkert og innholdsrikt»

Det vedtas at det i tillegg til 10 % av medlemskontingenten kan avsettes 10 % av den årlige salgsprovisjon til det faste galleri.  Summen vedtas av årsmøtet. Ikke disponerte midler overføres til neste år.

1986

Bjørg Heggstad Jakhelln foreslår 25.3.86 at «Årsmøtet nedsetter en egen styringsgruppe for Den nordnorske kunstutstilling, bestående av representanter for Bodø kunstforening, SKINN og NNBK.» Hun mener at foreningen _»ikke er i stand til å takle oppgaven alene, selv ikke med en egen sekretær for utstillingen.» Forslaget ble enstemmig avvist av årsmøtet.

Unn Nedlands forslag ble derimot vedtatte enstemmig: «Årsmøtet i Bodø kunstforening ber styret … være åpent for forhandlinger med NNBK og SKINN om et mulig samarbeide om en eventuell styringsgruppe for Den nordnorske kunstutstilling. Resultatet skal forelegges årsmøtet 1987.» Styrets forslag om endring i §§ 1 og 6 falt, blant annet et krav om at deltakere måtte ha en skattekommune i Nord-Norge. Det samme gjaldt et forslag om at juryen etter å ha vurderte verk for verk, skal kunne foreta en sluttvurdering for å skape en helhetlig utstilling. Da vil refuserte arbeider kunne trekkes inn, og antatte arbeider refuseres. Et forslag om endring i § 1 ble vedtatt: «Den Nordnorske Kunstutstilling er en årlig mønstring av bildende kunst av kunstnere som er født i, er eller har vært fast bosatt i landsdelen.» Den ikke-nordnorske representasjon fra 1982 falt altså bort. Et forslag om at juryen kan invitere inntil 5 kunstnere falt. Ellers ble styrets forslag vedtatt.

Ny avtale om «godkjent utstillingssted». «Årsmøtet gir styret … fullmakt tikl å forhandle om og avgjøre spørsmålet om avtale med NNBK om godkjent utstillingssted.» vedtatt. Blant papirene dette året ligger en kopi av et brev fra Alta kunstforening til NNBK. Den sier opp avtalen med NNBK om godkjent utstillingssted med følgende konklusjon: «Det ser ut for oss som om juryen ikke lenger nøyer seg med å vurdere kvaliteten på kunstnernes arbeider, men er gått over til å dirigere kunstforeningens program.»

En slik avtale inngås 8.3.1986: Her heter det i pkt. 1 at «Bodø Kunstforening oppnår herved status som godkjent utstillingssted ved å forplikte seg til å bruke en faglig oppnevnt jury for godkjenning av sine utstillingsplaner. Utstillingsplanene kan godkjennes/forkastes helt eller delvis.» Ordet «Bodø» er skrevet inn med hånd, dette er et formular som forsøkes brukt overfor alle kunstforeninger i Nord-Norge. Det er NNBKs faste jury som skal brukes. Det heter i pkt. 3 at foreningen skal sende «hele utstillingsplanen samlet til juryen minst 6 måneder før sesongens første utstilling. Det utarbeides en plan for våren og en for høsten.» Punkt 4 bestemmer at planen skal innehold kunstnernavn, data og billedmateriale (minst 5 sliodes eller annet materiale for hver kunstner. Dersom søkeren er kjent for juryen, kan det gis dispensjon fra kravet om billedmateriale. Hvordan kan foreningen vite hva juryen kjenner til?

Utstillinger som allerede er juryert av kunstnernes organisasjoner omfattes ikke av avtalen. Som eksempel nevnes Riksgalleriet, Nordnorsken (som allerede er juryer av kunstnere), alle utstillinger fra kunstnerorganisasjonenes egne gallerier og kunstnersentra, eller utstillinger som allerede er juryert av kunstnerorganisasjonenes juryer, eller som er produsert av andre godkjente utstillingsarrangører.

Det er føyd til i pkt. 9 at «samlingsutstillinger av amatører behøver ingen godkjenning. Arbeidene på slike utstillinger må ikke være til salgs.»

Avtalen innebærer ikke bare at NNBKs faste jury for full kontroll over alle utstillinger i Bodø kunstforening, og i alle andre kunstforeninger som har inngått samme avtale. Avtalen inngår i et landsomfattende system for kunstnerstyring som er ment å skulle kontrollere de alle fleste kunstutstillinger som blir vist for offentligheten. På denne tiden var det kunstnerflertall i de fleste kunstmuseers styrer og innkjøpskomiteer.

Statstilskuddet til Nordnorsken er på 282 000 kroner, andre inntekter utgjør ca 13 000 kroner. Utstillingsvederlaget har vært på ca 50 000 kroner.

1987

Deler av det faste galleri har hengt oppe i forbindelse med andre utstillinger. 15 bilder er leid ut til Nordland fylkes kulturavdeling. Nordnorsken er vist på Svalbard.

(fra kopiert materiale om vedtektsendringer)

1988

13 utstillinger, nesten alt salg på nordnorske kunstneres utstillinger, 7 200 besøkk, totalt salg 241 600, i 1987 303 770. Minneutstilling over Adelsteen Normann, 47 malerier, stort løft.

Foreningen vil arbeide for at Bodø kommune går inn for å få fylkesgalleri for Nordland lagt til Bodø. Kunstlotteri med tre gevinster. BK foreslå at foreningens faste galleri må være en verdifull grunnstamme ved oppbyggingen av en slik fylkeskunst-samling og tilbyr denne mot at Bodø kunstforening sikres faste lokaler for sin årlige virksomhet.

1989

Styringsgruppa fungere dårlig, midlertidig ordning forlenges ett år for ny vurdering. Nordnorsken ble vist på Svalbard.

Økende antall forslag til små endringer av vedtekter et tegn på strid om foreningen, særlig mellom kunstnere og foreningen. Problemer med og konflikter om å finne egne styrekandidater.

1990

Det er etablert en «faglig interessegruppe» blant 18 billedkunstnere og kunsthåndverkere i Bodø. Nesten alle er medlemmer av foreningen. Den har ønsker om vedtektsendringer. Den synes utstillingsprogrammet i for liten grad er rettet mot «De strømningene som skjer i norsk kunst i dag.» Det er ønskelig at foreningen i større grad benytter byens profesjonelle utøvere som «veiledningshjelp».

Styret er negativ. Den viser til at mange av kunstnere har sittet i styre og andre organer i foreningene, og derfor har hatt et medansvar for utstillingspolitikken. Rådene fra kunstnerisk råd er fulgt. Styret inviterer til et nærmere samarbeid med kunstnerisk råd om planlegging av utstillingsprogrammet (som altså skal godkjennes av NNBKs jury).

Det kunstneriske råd velges av årsmøtet, slik at ett medlem er på valg hvert år. Det velger selv sin leder, som har møterett på styremøtene. Ellers heter det om rådet at det

• Er konsultativt organ for styret i kunstneriske spørsmål
• Foreslår innkjøp til det faste galleri og til utlodningen.

Det er interessant at foreningen er invitert til å gi et eksternt organ, NNBKs faste jury, større myndighet over foreningens utstillinger enn til sitt eget valgte kunstneriske råd.

1991

Foreningen leier Tollbugt. 11, 1. og 2. etasje fra 1.10.1991 Totalt leieareal 684 kvm. 250 000 i året, som dekkes av kommunen. Kommunen leier 3. etasje fra 1997?, og leier ut til kunstforeningen. Kontorfellesskap med SKINN og Nordnorsken. Kommisjonssalg.

Forsøket med fast styringsgruppe for NNKU oppgis. I stedet gjennomføres to årlige møter med SKINN og NNBK for planlegging og oppsummering. Styret vil altså fortsatt gi de to medbestemmelse «i saker om angår Nord-Norsken og utviklingen av den.» (Sak 8/91 til årsmøtet 1991.

1992

De nye lokalene ble offisielt åpnet av Dronning Sonja 1.8.1992.

1993

Et notat av Lars, skrevet 18.3.93 (merket kufo 935) reiser en rekke spørsmål om foreningens drift. Et av dem er om det lønner seg å ha medlemmer, som det nå er rundt 200 av. Foreningen har i 1992 fått inn 17 000 kroner i medlemskontingent. I kontingenten inngår 12 000 kroner abonnement på kunsttidsskriftet «Vi ser på Kunst» som utgis av Norske Kunstforeningers Landsforbund, som hvert medlem får sendt hjem til seg. Det er 70 kroner per medlem. Lars antar at det koster 5000 kroner årlig i porto, papir, konvolutter og kopiering for å sende medlemmene et brev for hver utstilling hvor kunstneren er til stede ved åpningen. Det er 25 kroner per medlem. Hans konklusjoner at man kunne klart seg godt uten medlemmer. Det er jo en problemstilling snudd helt på hodet – uten medlemmer hadde det jo ikke vært noen virksomhet.

Han spør også om det lønner seg å være medlem. Det gjør det mener han, hvis man innfører inngangsbillett til utstillingene, men lar medlemmer gå gratis.

Lars mener selv at hans medlemskap bør være en økonomisk støtte til foreningen, ikke noe han betaler for å få noe igjen av en større verdi enn kontingenten. I dag støtter man ikke foreningens formål med sitt medlemskap, men er en økonomisk belastning. Om han som medlem går gratis, støtter han heller ikke foreningen da.

Lars foreslår noen tiltak som vil øke verdien av medlemskap. Blant annet at medlemmer slipper inn på salgsutstillinger før ikke-medlemmer, og gratis adgang til alle utstillinger. 

Han foreslår også at de som ønsker «Vi ser på Kunst» betaler tilleggskontingent for det, og at de som ønsker personlige innbydelser betaler en tilleggskontingent for det. Han viser også til at Tromsø kunstforening i 1991 innførte 5 % rabatt på kunstkjøp for medlemmer og 10 % for styremedlemmer.

1994

Regnskapet. Medlemskontingent 18 040 kroner. Provisjonsinntekter 63 238, leieinntekter 70 000, andre inntekter 67 059, frakttilskudd 14 846. Samlede inntekter 589 210 kroner. Off støtte 343 365 kroner. Utgifter 633 556, derav husleie 282 544. Problemer med å samordne ulike utvalg, styret får problemer.

Nødtørftig behandlet av Det faste galleri gjennom alle år «er under forfall». Manglende

innkjøp mange år. Lokale kunstnere organisert (FIG) blir en partner/motstander. Det kan virke som gamle vedtak glemmes, og saker må tas opp på nytt.

1996

Hele årsberetningen

Foreningen har 181 medlemmer.

I årsmeldingen for den 50. Nordnorsken bemerkes at «visningsstedene må gjennomgå en oppgradering slik at de blir tilfredsstillende for publikum, kunstnere og arrangører. Dette med tanke på både det estetiske og praktiske anliggende.» Det var 18 visningssteder. Salget har vært 54 300,- med 5 % provisjon. 14 000 mennesker har sett utstillingen, pluss utellede barnehager og skoleklasser.  47 arbeider var med av 327 innsendte. Juryen besto av to fra NNBK, en fra MRBK, ABK og HBK, for henholdsvis skulptur, tegning, grafikk, tekstil, maleri og andre teknikker. Hvert visningssted fikk 1000 kroner for monteringsarbeid, dersom det ble utført av en kunstner. De færreste benyttet seg av tilbudet. Visning både i Murmansk og Arkhangelsk i Russland.

Kommunen ønsker å få avklart sitt økonomiske ansvara for foreningen (brev av 18.1.1996, unntatt fra offentlighet). Bakgrunnen er at den tre-årige prøveperioden med Pilotgalleriet er over. Den skisserer opp en økonomisk ramme for tilskuddet, under den forutsetning at det skal finansiere både husleien, en fast ansatt intendant og videreføring av Pilotgalleriet. Rammen er på 650 000 kroner, der husleietilskuddet er på 250 000, driftstilskuddet 325 000, og eventuell leie av 3. etasje i bygningen.

Betingelsene er at det inngås en intensjonsavtale med kommunen, som skal ha følgende elementer: arbeidet for barn og unge videreføres som en regulær del av virksomheten, det opprettes en 1/1 stilling som intendant, kommunen forplikter seg for en 5-års periode. Avtalen må også ha bestemmelser som regulerer forholdet mellom mål og drift. Dermed kan foreningens Pilotgalleriprosjekt (som startet i 1993 med støtte fra Norsk kulturråd og Bodø kommune forlenges med 4 år, med et kommunalt tilskudd på 670 000 kroner. Det står i årsberetningen at foreningen «endelig, etter 50 års frivillig innsats, nå så muligheten av en mer profesjonell drift … .»

Kommentar: Det ser ut som Pilotgalleriets drift i 3 år gjorde kommunen mer velvillig til å støtte foreningen økonomisk.

Blant erfaringene med Pilotgalleriet var å etablere et nettverk av kunstformidlere innenfor kunst- og kulturlivet. Foreningene har etablert seg med «en klar profil rettet mot barn og unge», og med «forskjellige tverrfaglige samarbeidsformer.» I hvert av de tre prosjektårene har over 3000 barn og unge deltatt hvert år. To vandreutstillinger med omviser er i samarbeid med Riksgalleriet sendt ut til alle skolene i kommunen.

Årsmøtet vedtok at 10 % av kontingenten og 10 % av salgsprovisjonen skulle avsettes til innkjøp til det faste galleri. Det stoppet opp samme år. Pengene ble i stedet brukt til restaurering av samlingen.

Foreningen har både kommisjonssalg og salg fra utstillinger. «Takket være god hjelp fra (4 personer som har vært lønnet i foreningen) har det hellet ikke i 1996 vært behov for å be Utstillingsutvalget om hjelp til montering av utstillinger.» Det har altså være et mål å unngå frivillig innsats fra medlemmene. Det er et utslag av profesjonaliseringen.

1997

Årsberetningen for dette året er betydelig mer formelt redigert og utvidet. Aktivitetene er blit flere. Pilotgalleriets virksomhet rekker noe færre barn. Allikevel omfattende med 186 grupper med barn i huset. Ungdomsskoleelever har «anmeldt» utstillinger. Det har i tillegg vært en rekke omvisninger, særlig av utstillende kunstnere.

Første intendant tiltrer. Anne Rita Nybostad, i delt stilling med Cathrine Lorange.

Årsmelding. Meget omfattende og detaljert. Et uttrykk for «profesjonalisering». Illustrasjoner.
Antallet dugnadstimer er beregnet til 1186, fordelt på helgevakt, oppussing, montering/demontering, barneprosjekt og kunstsamling. Her går profesjonalisering sammen med økte frivillig engasjement fra medlemmene – utstillingsutvalget er utvidet, og «har fungert meget godt i forhold til hjelp ved montering av nye utstillinger.» l Krokitegning i 3. etg. Amatørenes årlige utstilling. Konserter. Fast kommisjonssalg. Pilotgalleriet fortsatt, besøkt av over 200 barn. Ca. 2082!  Samme lokale /regionale utstillingsprogram som før.  Elever er utplassert. Studenter har praksisplass. Ungdom som «kritikere». Samarbeid med musikkfestuke. Juleutstilling med skoleelever.

Total omsetning på utstillinger var 692 902, mot 688 920 i 1996 og 434 772 i 1975. Provisjonen er 25 %, dvs. fra 110-160 000 kroner i året. I 1997 fordelte salget seg med 343 772 fra utstillinger, 161 982 fra kommisjonssalget. Antall besøkende ca 12 500, mot 10 000 de foregående to årene.

Statuttenes formålsparagraf lyder i 1997:

Foreningens formål er å fremme interessen for og kjennskap til kunst.

Fortrinnsvis blir det foreningens oppgave å støtte og hjelpe norsk bildende kunst og kunsthåndverk ved opprettelse av fast galleri, ved utstillinger og ved innkjøp av kunst til utlodning blant foreningens medlemmer, samt drift av foreningens eiendommer. Foreningen skal også arrangere foredrag og drive opplysningsarbeid i den utstrekning foreningen evner og rekker.

Det blir fremmet forslag om endringer i statuttene, der fast galler og utlodning ikke er definert, og der støtte og hjelpe heller ikke er med.

Forslag om å redusere antall styremedlemmer fra 6 til fem for å unngå at formannen får dobbeltstemme ved stemmelikhet. Avvist av årsmøtet.

I statuttene for Nordnorsken heter det nå at av juryen med fem medlemmer er to oppnevnt av NNBK og tre av landets øvrige kunstnerorganisasjoner. Juryen er altså nå helt løsrevet fra foreningen. Den er fortsatt teknikk-inndelt.

1998

Veiledning for å søke fylkeskommunen om støtte, som departementet krever av fylkeskommunen som skal søke statsstøtte til Nordnorsken.

• Årsrapport basert på de mål og resultatindikatorer som ble fastlagt i tildelingsbrev for 1996
• Målsetting for 1998, jfr. Tildelingsbrevet for 1997. Departementet ber om at forslag til overordnede mål og til resultatemål og resultatindikatorer utformes av den enkelte institusjon
• Det skal utarbeides søknad i h.h.t. ovenstående innenfor rammen av 1997-budsjettet
• Det må gjøres spesielt rede for tiltak som krever nye midler
• Budsjettforslag for l998 i 1997-tall. Det skal legges ved kostnadsberegning for nye tiltak
• Arbeidsbudsjett for 1997 i balanses, altså ikke søknaden for 1997
• Det skal også legges ved en kortfattet omtale av planene for 1999-2000

Nordland fylkeskommune forlanger at søknaden i sin helhet er styrebehandlet før vi sender søknad til departementet.

Det er foreningens styre som er ansvarlig, fordi det også er styre for Nordnorsken.

Noen refleksjoner: Medlemmenes kontroll av driften av foreningen blir i noen grad erstattet av bevilgende myndigheters (kommune, fylkeskommune og departement) kontroll. I en del år har det vært kunstnere som især har søkt å påvirke foreningen. Nå er det i større grad det byråkratiske styringsverktøy som øker, driften blir delt opp i flere prosjekter det skal gjøres separat redegjørelse og regnskap for. Søknadsprosedyrene blir stadig mer detaljerte og krevende. Det skal gjøres rede for avvik. Det skal gis foreløpig regnskap flere ganger i året. Utgifter skal redegjøres for på 50 poster. Aldersfordelt saldoliste med 25 navn. Revisjonsberetningene går opp i seks A4-sider. Styret må avgi detaljerte erklæringer om at de har kjent til eller ikke kjent til fem forhold. Bodø kommune har en observatør på styremøtene.

Forretningsorden for årsmøtene er detaljert i 10 punkter. Forslag til vedtak er spesifisert i årsmøtepapirene. 

Fra 2002 må foreningen vurdere leie av nye lokaler enn i Tollbugt. 11.

2000

216 medlemmer. «Styrets arbeidd har vært vanskeliggjort, ved at styret ikke har fått nødvendig tilgang til informasjon, samt at vedtak ikke har vært fulgt opp, slik styret har forventet.» Intendanten ble sagt opp av styret. 7300 besøkende, mot 7700 i 1999. Foreningen har en samarbeidsavtale med Bodø kommune.

Statstilskuddet til Nordnorsken vil fra 2001 innbakes i rammeoverføringen til Nordland fylkeskommune. Fylket har lovet å opprettholde tilskuddsnivået. Fordelingen er 461 000 fra Nordland, 47 000 fra Troms og 20 000 fra Finnmark. Samarbeidsavtale er inngått med Nordlandsbanken ASA. Foreningen vil være rådgiver i forbindelse med kjøp og bruk av kunst. «Kunstforeningens Næringslivsvenner» etablert, med bedrifter som inngår avtale om økonomisk støtte.

Herværk på Lars Vilks utendørsskulptur. Se i aviser. «Bodø kunstforenings utstillingsprofil fortsatt bør speile samtidskunsten på en måte som engasjerer, stille spørsmål og provoserer til debatt. Det bør imidlertid ikke hindre for et utstillingstilbud, som også stimulerer til det brede publikum til økt kunstinteresse og forståelse» (årsberetning for 2000).

Nordnorskens negative egenkapital på 49 967 må foreningen ta det økonomiske ansvara for. Intendanten lager egen rapport/melding av aktiviteten i 2000. Brutto omsetning i kunstsalget var 242 600, med 60 652 i provisjon (mot 70 109) i 1999. Foreningen avgir egen rapport til Nordland fylkeskommune om Nordnorsken.

Et stort antall aktiviteter i regi av foreningen og i lokalene: bl.a. krokikurs, kulturskolens male- og tegnekurs, teatergruppe med øvelse og forestillinger på loftet, omvisning og kaffe for enkelte klubber, ferieklubb. Urfremføring av musikk, mottakelse av kommunale gjester, minikonsert, seminar om Vilks, kunstloft for barn under musikkfestuke, foredrag, kunstlotteri.

Det faste galleri vises rullerende i lokalene. Årsberetningen er på 50 sider.

2005

Det faste galleri består av 526 verk, derav Ellingsensamlingen med 275. Ikke innkjøp i år pga økonomi. Deler av Ellingsensamlingen er leid ut til ulike offentlige bygg, resten er lagret i foreningens lokaler. Fraflytting forberedes, nye lokaler i Moloveien 10. 203 medlemmer. En gevinst i lotteriet. Fra 2005 deltatt i Den kulturelle skolesekken. Ni utstillingsterminer og 10 utstillinger, to vandreutstillinger fra andre. 7600 besøk. Derav betalende 2215 og medlemmer 1153.

Besøksstatistikk over 10 år:

1996: 9900, medlemstall 192 (1997)

2005: 7600, medlemstall 203.

I mellomtiden både høyere (to år) og lavere. Laveste medlemstall 151 (2003), høyeste 1999: 220. Årsberetning betydelig forenklet og forkortet.

Det var seks Næringslivsvenner i 2005, fire bidro med produkter eller tjenester.

Nordnorsken vises syv steder utenfor Bodø. Det er en halvering fra tidligere. Ingen innkjøp til Det faste galleri.

2018

Fra årsberetning for 2018. Foreningen har 112 betalende medlemmer, opp fra 77 i 2017. Kontingenten var 475 kroner for enkeltmedlemmer, honnør og studenter 360 og familiemedlemskap 650. Om høsten begynte foreningen med Kunstkafe en gang i måneden, det fikk stor tilslutning. Det gjøres fortsatt en del frivillig arbeid, der seks navngitte medlemmer har utført over 500 arbeidstimer. Kunstforeningens samling utgjør 510 kunstverk, men det har de senere år ikke vært gjort innkjøp, bare mottatt seks donasjoner. Det har vært 7 utstillinger, samt Nordnorsken (den 72. hadde 15 kunstnere med 19 verk). Antall besøkende 6193, mot 4716 i 2016. Foreningen har bare en fast heldagsstilling, som også er ansvarlig for Nordnorsken.

Foreningen har små utstillingslokaler: en sal 65 kvm, en annen 48 kvm, og en black box på 17 kvm, prosjektrom med glasstak 57 kvm, magasinrom 28 kvm, pluss kontor etc. , totalt 490 kvm. (netto areal 305 kvm). 

Det heter om samarbeidsavtalen med kommunen at den er en forutsetning for at foreningen «kan oppfylle sin rolle som kunstformidler og fremstå som del av kommunens infrastruktur.» Til grunn for avtalen legges foreningens «ytelser til skolene i kommunen og formidling til barn, unge og voksne publikum i Bodø.» Det er nå et årlig evalueringsmøte med kommunen, slik det i mange år har vært med fylkeskommunen om Nordnorsken. Dette er et av flere eksempler på at kunstforeninger integreres mer i den kommunale kulturpolitikk. Det er ikke så rart, siden de offentlige tilskudd står for over 4/5 av de samlede inntektene. Av foreningens samlede driftsinntekter på 2,310 millioner i 2018 og 2,432 i 2017 kom begge år 1,041 som tilskudd fra kommunen og 0,876 henholdsvis 0,854 fra fylkeskommunen (øremerket Nordnorsken). Fra medlemskontingenter kom 53 800 og 42 000 kroner. Foreningens egeninntekter utenom kontingent var i 2018 om lag 130 000 kroner.

Foreningen har også hatt flere prosjekttilskudd fra ulike hold, til sammen ca. 205 000 kroner.

Det er en samarbeidsavtale med Nordland Musikkfestuke siden 2017, om festivalkunstner, med gratis arrangement og konserter, og kunstverksted for barn. Hvor ble det av Pilotgalleriet? Det er også samarbeid med Bodø Biennales festivalutstilling, sammen med SKINN og Stormen kunst, med verksteder for barn. Flere omvisninger under Den kulturelle skolesekken. 

I § 1 i statuttene heter det nå: «Kunstforeningens formål er å fremme interessen for kunst, samt å øke kunstforståelsen ved:

• Å være en aktiv formidler for å fremme kunstinteresse og kulturkunnskap
• Bodø kunstforening er eier av, og skal arrangere og administrere Den Nordnorske Kunstutstilling innenfor statutter som gjelder for utstillingen, og basert på offentlig finansiering.

Kommentar: Her står det ikke noe om fast galleri, utlodning, hjelpe frem kunstnere. Men det heter i § 2 at foreningens organer er årsmøtet, styret, det kunstneriske råd, galleriutvalget, utstillingsutvalget og valgkomiteen.

Under avsnittet «Tilskudd» står det at det ikke sendes søknader på under 2000 kroner, «der rapporten er så omfattende at det lønner seg ikke i timesvis å søke».

Fra hjemmeside

Etter initiativ fra Sofie Jakhelln, ble Bodø Kunstforening etablert i 1946. Jakhelln drev husflidskole for barn, og var selv utøvende maler. En annen drivkraft i etableringen av foreningen var kunstner Oscar Bodøgaard. Det nyvalgte styret begynte friskt med en utstilling allerede i mai samme år, i Nordlandsmuseets loftetasje. På den tiden var man også på utkikk etter mer permanente lokaler. Ikke bare benyttet man lokalene i Nordlandsmuseet, men også Frelsearmeens og Grand Hotells lokaler ble tatt i bruk til skiftende utstillinger. På årsmøtet i 1948 kunne Bodø Kunstforening se tilbake på 1947 som et år med 6 utstillinger og totalt 430 utstillte arbeider.

Rykker vi fram i tiden til 40 års jubileumsåret i 1986, hadde Bodø Kunstforening hele 12 utstillinger med totalt 5700 besøkende. Man hadde nå forhandlet seg fram til en fast leieavtale i Bodø Svømmehalls tredje etasje. Her disponerte foreningen 200 m2 med tilhørende lagerplass. Foreningen håpet på en snarlig realisering av byens kulturhus, der foreningen var tiltenkt plass. Slik gikk det ikke, men den 1. august 1992 kunne Bodø Kunstforening åpne sine nye lokaler i Tollbugata. 11, og HM Dronning Sonja sto for den offisielle åpningen.

Bodø Kunstforenings drift har alltid vært basert på publikumsrettede aktiviteter. Alt i 1949 påpekte daværende formann Einar Dyvik viktigheten av kunstformidling til barn og unge: ”Skolens oppgave bør ikke bare være å stappe mest mulig matnyttig lærdom inn i elevene, men også å gi dem mest mulig å fylle livet med. De timene som stjeles fra timeplanen til en og annen kunstutstilling eller kunstforedrag er ikke bortkastet, Målet er å lære seg til å se på en aktiv måte slik at ens krav til kvalitet stadig skjerpes” ( NRK 1949, i ”Det Nord-Norske kvarter”).

Når det gjelder visning og formidling av kunst av høy kvalitet, var det tidligere Riksutstillingene med sine omviser, et viktig tilskudd til aktiviteten. Ved opprettelsen av Pilotgalleriet i 1993 gikk Bodø Kunstforening inn i en ny fase. Mer enn noen gang strømmer skoleelver til foreningens lokaler for å se og lære, og i tillegg skape sine egne arbeider. Her har foreningens faste galleri også vært med på å inspirere de unge ”kunstnere”. Pilotgalleriet var et prosjekt i samarbeid med Norsk Kulturråd og Bodø Kommune, og ble avsluttet i 1996. Erfaringer og metoder fra dette arbeidet har blitt videreført i det vi nå kaller skoletjenesten. Tjenestene som tidligere ble levert Bodø Kunstforening av Riksutstillinger, er i dag videreført av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, samt SKINN.

Med profesjonell formidling og  gode utstillinger i ettertraktede lokaler, meldte det seg også et behov for faglig drift. For å opprettholde det nivå man etter hvert arbeidet seg fram til, har man siden 1997 hatt kunstfaglig personale i heltidsstillinger.

I dag har Bodø Kunstforening, takket være økonomisk støtte fra Bodø Kommune, en sentral plassering i byen, og flotte utstillingslokaler i Moloveien 10. I tillegg til visning av 5 – 10 utstillinger hvert år, er det også et utsalg  for bl.a. kunsthåndverk, grafikk, bøker og kort. Det årlige besøkstallet ligger på ca. 6000 besøkende inklusive servering. 

Fra Bodø kunstforenings historie 1946-1990

Dag Solhjell, 13. april 2021

Bodø kunstforening[4]

Bodø kunstforening er et godt eksempel på den type moderne kunstforening som ble etablert i etterkrigstiden, med ambisiøse og godt funderte planer både for estetisk, sosial og organisatorisk praksis. Den la også grunnlag for en estetisk praksis som ble en kontekst for nesten alle andre kunstforeninger i Nord-Norge. Dens oppstart gis derfor en bred presentasjon.

Etter flere forberedende møter i et arbeidsutvalg ble Bodø kunstforening ble stiftet 15. mars 1946. Da ble statuttene vedtatt, de første valg gjort, og kort etter ble det første styremøte holdt og de første utstillinger bestemt. I løpet av disse få dagene ble grunnlaget lagt for en forening som ble den sentrale i Nord-Norge i mange år, og som på flere måter fortsatt er det. Om høsten samme år ble den første ”nordnorske” kunstutstillingen avholdt, landsdelsutstillingen som har vært arrangert hvert år siden. Initiativtaker og første leder var Sofie Jakhelln. Hun var født i 1871, og var altså 75 år. Hun var på den tiden også formann i styret for Nordlandsmuseet.

Trondhjem kunstforenings lover lå til grunn for vedtektene. Det kan forklare de usedvanlig ambisiøse planene som foreningen fikk, og som skiller den ut fra alle andre foreninger etablert i årene etter 1945. Første del av formålsparagrafen lyder:

1 Foreningens mål er å fremme interesse og kjennskapet til god kunst. Fortrinnsvis blir det foreningens oppgave å støtte og opphjelpe norsk, bildende kunst ved opprettelse av fast kunstgalleri, ved innkjøp av kunstsaker til utlodning blant foreningens medlemmer, samt drift av foreningens eiendom.

Trondhjems kunstforening hadde både et fast galleri og en eiendom. Det er uklart hva «drift av foreningens eiendom» viser til. Bestemmelsen er ikke kjent i andre foreninger.

Det ligger også innen foreningens oppgave å ta seg av de andre kunstarter ved arrangements og bistand, foredrag og opplysningsarbeid i den utstrekning foreningen evner og rekker.

Dette allmennkulturelle formål er kanskje hentet fra Harstad kunstforening. Foreningen kom til å konsentrere seg om billedkunst, og ble ikke en kulturforening. Blant foreningens oppgaver står ikke kunstutstillinger nevnt. Kanskje var det så opplagt at det ikke behøvde å sies, for det var det foreningen kom til å konsentrere seg om fra første stund.

I § 2 bestemmes medlemskontingenten i 20 kroner, for yrkeskunstnere 10 kroner, begge deler gjaldt som lodd i lotterier. For 10 kroner kjøpes ekstralodd, og for livsvarig medlemskap 250 kroner hvorav halvparten skulle avsettes til et fond som generalforsamlingene skulle bestemme bruken av. Kontingentens realverdi var meget lav (i andre foreninger enda lavere), det vitner om minimal interesse for et medlemslotteri. «Fonds og øvrige beholdning anbringes etter regler for umyndiges midler.» Paragrafen avsluttes med en bestemmelse om at æresmedlemmer kan utnevnes av generalforsamlingen etter et enstemmig forslag fra styret.

§ 3 innledes slik:

Til galleriet avsettes 10 % pr. år av den alminnelige medlemskontingent, hvis foreningens økonomi tillater det.

Et fast galleri prioriteres foran utlodninger. Det skal fortrinnsvis kjøpes av norske kunstnere, men beløpet er ikke stort, med så lav kontingent.

På annen måte erhvervede verdifulle kunstverker kan etter styrets bestemmelse enten innlemmes i galleriet eller anvendes på annen måte. Kunstverk innlemmet i galleriet, kan ikke selges uten vedtak av generalforsamlingen med 2/3 flertall etter forslag av det sakkyndige råd.

Her er en kunstforening som vil ta formålet om et fast galleri alvorlig: Den gjør avhendelse av verk i galleriet meget vanskelig, og det innføres indirekte en bestemmelse om et sakkyndig råd som skal overvåke det.

I § 3 bestemmes at først når foreningen har «ledige midler» kan de anvendes til innkjøp til den årlige utlodning. Her fremgår ytterligere at medlemslotteriet er lavt prioritert.

Etter en bestemmelse om at regnskapsåret er kalenderåret, bestemmes i § 6 hvem som har fri adgang til foreningens utstillinger: medlemmer og deres husstand, skoleelever når de følges av lærer, og yrkeskunstnere med husstand. Andre må betale en entré fastsatt av styret. Utstillingene og åpningene er åpne for alle. Her er det ingen rester av den tidligere sosiale praksis der medlemmene har privilegert adgang til utstillingene på noe tidspunkt.

Styret skal ifølge § 7 bestå av fem medlemmer med tre varamedlemmer, der et medlem med varamedlem bør «velges blant yrkeskunstnere». Det kreves trolig at vedkommende to kunstnere begge er medlemmer. Styret kan ansette «kasserer, sekretær og andre nødvendig funksjonærer» – det forutsettes altså at det frivillig arbeidende styre kan ha betalt hjelp. «Styret kan utgi årsberetning og aktuelle skrifter». Det kreves også 2/3 flertall i generalforsamlingen for å pantsette eller selge foreningens eiendom.

§ 9 og 10 har vanlige bestemmelser om ordinær og ekstraordinær generalforsamling, men det er ganske nøye beskrevet hva ordinær generalforsamling skal behandle: årsberetning, revidert regnskap, nytt budsjett, valg på styre og revisorer og ”et sakkyndig råd på 3 medlemmer ved innkjøp og eventuelt salg av kunstverker».

Statuttene avsluttes med § 11, som innledes med nok en bestemmelse som viser hvor høyt prioritert det faste galleriet var: «Hvis foreningen oppløses, tilhører alle dens midler og eiendommer det faste galleri. Forutsatt at foreningen eier tilstrekkelige midler og fonds til fremtidig drift av galleriet, kan dette settes under et eget, sakkyndig styre.» Om det ikke kan skje, skal kunstgalleriet overdras til Bodø by, «på betingelse av at byen holder så vel galleriet som bygningen i hevd og under sakkyndig ledelse. Nærmere bestemmelse om hvordan det i så tilfelle skal forholdes, treffes på foreningens siste generalforsamling.»

Det ligger underforstått i statuttene, særlig i § 11, at foreningen har som mål å skaffe seg et fast galleri med tilhold i en egen bygning anskaffet for formålet. Det er ingen tilfeldighet at Bodø kunstforening gjennom årene bygget opp den størst kunstsamlingen blant nordnorske kunstforeninger. Men den har ennå ikke fått en egen bygning hvor samlingen kunne vises frem.

Det er intet i vedtektene som peker fremover mot det som ble Bodø kunstforenings helt særegne bidrag til både nordnorsk og norsk kunstliv.

«Nordnorskens» fødsel. Allerede i styrets første møte 15. april gjøres det i sak 2 et vedtak av vidtrekkende betydning: Det beslutter å holde en utstilling 8-22. september av «nordlandske kunstnere. Avertissement innrykkes i Nordlandsposten, Lofotposten, Ofotens Tidende, Helgelands Avis, Trondhjems Adresseavis, Morgenbladet, Dagbladet, Arbeiderbladet.» Det er denne utstillingen som i løpet av få år utvikler seg til landsdelsutstillingen «Den nordnorske kunstutstillingen», og som etter hvert vandrer rundt til et økende antall nordnorske kunstforeninger.

Den «nordlandske utstilling» ble behandlet på flere punkter i neste styremøte 15. mai. Da var også den sakkyndige komité til stede: Leonard Blix og Arne Jørgensen, mens den tredje hadde forfall. Blix var kunstner, og satt i styret i en årrekke. Det har meldt seg malere utenfra Nordland, også de blir tilsendt statutter for utstillingen. Det ble fremlagt forslag til slike statutter og anmeldelsesskjema, men de blir «gjenstand for nærmere puss». Malerne Axel Revold og Ola Abrahamson blir bedt om å «hedre utstillingen ved å sende etpar eller flere bilder.» Ikke-medlemmer må betale 1 kroner i entré.

På styremøtet 6. juni vedtas å ansette en sekretær. Da har foreningen allerede arrangert sin første utstilling, med kunstnere fra Oslo og Trondheim. Den nordnorske utstillingens statutter ble endelig godkjent.

Den nordlandske utstillingen ble avholdt fra 25. august til 8. september. Det tok altså bare fire måneder fra utstillingen ble vedtatt arrangert til den åpnet. Det er en egen arrangementskomité for utstillingen, Blix er leder. ”Hensikten med utstillingen er å gi publikum et utsyn over nordnorsk bildende kunst i dag.” Det er innsendt 150 arbeider, juryen slipper til omlag 60. Noen bilder er i privat eie, og er utlånt. Marit Bockelie på 12 år og fra Tromsø deltar med flere bilder. (I 2021, 74 år senere, er hun fortsatt aktiv som kunstner og ble invitert til å delta i jubileumsutstilling med et stort moasikkarbeid). Også enkelte amatører deltar, ifølge Nordlandsposten 24.8.1946. På et senere møte kjøpes det inn et maleri av Henry Arntzen for 200 kroner til utlodningen i desember.

På det første møte i 1947 foreslås det budsjett for 1947: Medlemskontingenten antas å innbringe 3800 kroner. Av dette kan det brukes

  800 til eventuelle utstillinger

1200 til sekretær

  800 til innkjøp til det faste galleri

  500 til utlodning (tilsvarende 13 % av kontingenten), og

  500 til diverse

Det er overraskende at nesten 1/3 av budsjettet er avsatt til avlønning av sekretær. Det er trolig erfaringene med den nordnorske utstillingen som tilsier det. Så gjør styret i Sak 8 avtale med Oslo kunstforening om en vandreutstilling med om lag 90 arbeider. Assuranse er betalt, foreningen skal bare betale frakt til «neste kunstforening, antagelig Hamar». Den kom fra Harstad kunstforening. Det må være en utstilling gjennom Norske Kunstforeningers Landsforbund. Det er ikke utenkelig at denne utstillingen, som går fra kunstforening til kunstforening, har gitt ideen til å gjøre den nordlandske utstillingen til en vandreutstilling i Nord-Norge. Det fremgår av senere referat at utstillingen var godt besøkt «tross kulden». Det var besøk fra den høyre skole og de øverste klasser på Folkeskolen.

Den første generalforsamlingen ble holdt 18. april 1947 med 29 fremmøtte medlemmer. Det planlegges en velkjent utstillingstype i kunstforeninger: «mitt kjæreste bilde», der hvert medlem kunne sende inn ett arbeid hver. Det utspant seg en debatt om et forslag om å juryere utstillingen. Det ble avvist med at kvaliteten måtte bestemmes av det enkelte medlem. Hensikten var å få se hva det enkelte medlem selv mente var god kunst. Styret mente at det ikke var noen medlemmer som ville sende inn noe som var «ukunst og smaksnedbrytende.» Noen juryering har aldri vært praktisert i andre kunstforeninger ved tilsvarende utstilling. Forslagsstilleren mente at det ikke ville bli noen «kvalitetsutstilling». Blix mente at et «tverrsnitt av publikums smak har også sin interesse.» Det ble nevnt at det ved en utstilling i Oslo var vist «gode ting som var gått juryen forbi.» Mange deltok i debatten, som endte med et vedtak om utstillingen ikke skulle juryeres. Da den ble arrangert, ble det holdt en avstemning blant publikum om beste bilde, en vanlig praksis ved slike utstillinger.

Her drøftes det i nystartede Bodø kunstforening en problemstilling som er like gammel som kunstforeningene: Maktforholdet i den estetiske praksis mellom medlemmene, det medlemsvalgte styret og såkalt kunstkyndige i kunstneriske råd eller andre organer. Er det et medlemsvalgt styre som på medlemmenes vegne skal velge ut det som skal stilles ut eller kjøpes inn; er det et sakkyndig råd av medlemsvalgte kunstnere som skal gi styret råd i slike spørsmål; eller skal slike avgjørelser for eksempel overlates til eksterne sakkyndige (slik det er tilfelle med vandreutstillinger), eller kan utstillinger kunne settes sammen ved at medlemmene selv bringer inn det som skal stilles ut. Det er mange eksemplene på at den estetiske praksis «mitt kjæreste bilde» er en måte å gå rundt denne problemstillingen på, og si «både-og». Bodø kunstforening hadde allerede fra starten et medlemsvalgt sakkyndig råd, som fungerte som foreningens «smaksrådgiver». Det er stor forskjell på et slik valgt råd innen egne medlemsrekker, og en eksternt oppnevnt jury av kunstnere, slik det kunne bli praktisert senere i ”Den nordnorske kunstutstillingen”.

I det første styremøte etter generalforsamlingen vedtar styret å arrangere en «Nord-Norsk høstutstilling i likhet med den som ble holdt i 1946.[5] Dermed er det klart at «Nordnorsken» ble en årlig tradisjon, ikke bare et engangstilfelle i 1946. Juryen med Jørgensen og Blix godtok 83 bilder av 120 innsendte. Den vakte «ikke så liten interesse utover landsdelen.»

I løpet av 1948 blir høstutstillingen omtalt som «Den Nord-Norske Kunstutstillingen». Foreningens faste galleri omtales som «Bodø Kunstgalleri». Fra Narvik, Harstad og Tromsø kunstforeninger kom henvendelser om å få vise den nordnorske kunstutstillingen, det får de, og de blir nå omtalt som «med-arrangører». Endog fra Stavanger kunstforening kommer det henvendelse om å få vise utstillingen der.

Bodø kunstforening var i løpet av et par år blitt en komplett og moderne kunstforening, med egne utstillinger og mottak av vandreutstillinger, et kunstnerisk råd, innkjøp og gaver til Bodø kunstgalleri, begrenset innkjøp til utlodning, et malerkurs, og ganske særlig: den produserte en vandrende nordnorsk landsdelsutstilling. Foreningen hadde en lønnet sekretær og god orden i sin organisatoriske praksis. 

I 1948 blir det loddet ut elleve verk, stort sett grafiske blad, bare ett maleri. Samtidig ble det innkjøpt 29 arbeider, bare grafikk, til Bodø kunstgalleri. Det er foreningens gode økonomi som har gjort det mulig. I 1949 har Den nordnorske kunstutstillingen en egen utstillingskomité med tre medlemmer, en bedømmelseskomite (jury) med fem medlemmer, en monteringsgruppe og en sekretær.

Foreningen er i ferd med å bli en kunstinstitusjon, og en ny type kunstforening. Den legger liten vekt på utlodninger blant medlemmene, og mye større vekt på vekslende utstillinger, landsdelsutstillingen og fast galleri. Den er helt klart regionalt orientert, med Nord-Norge som nedslagsfelt og seg selv som sentrum. Den har stor gjennomføringsevne, og er velorganisert.

Vandreutstillinger er ikke uten sine risikofaktorer. Den Nordnorske kunstutstillingen gikk til bunns med lokalskipet Tromsø i Tjeldsundet onsdag 30. november 1951, underveis fra Narvik til Harstad. Narvik kunstforening engasjerte dykker for å se om det er muligheter for å få bildelasten på det tørre.  Bodø kunstforening tilbyr kunstnerne å organisere et eventuelt erstatningskrav på kunstnernes vegne overfor de som måtte være erstatningspliktig. Foreningen var selv uten ansvar for bilder under transport til og fra Bodø. En rekke av bildende var solgt. Kjøperne vil bli forespurt om de er villig til å la kunstnerne lage et nytt arbeid for dem. (Nordlands Framtid 30.11.1951.)

Bodø kunstforenings historie er også Den Nordnorske Kunstutstillingens («Nordnorskens») historie, begge etablert i 1946.  Det er ikke skrevet noen omfattende historisk fremstilling av noen av dem. Her skal gis noen glimt fra enkelte år, hentet fra foreningens arkiv i Nordlandsarkivet, Bodø. Foreningen bygger aktivt opp en kunstsamling ved innkjøp av samtidskunst.

En håndfull lokale kunstnere har betydd mye for foreningen, som for mange andre, og slik fortsetter det også i denne perioden. Det er alltid en kunstner med i styret, ofte Oscar Bodøgaard, Leonh. Blix og Bjørg Heggstad Jakhelln, og de sitter gjerne også i galleristyre og jury sammen med andre. Det loddes gjerne ut et par bilder blant medlemmene hver år.

Foreningen har god økonomi. Regnskapet for 1966 viser 4 031 i inntekter, der kontingenter og bidrag er 3334, derav er kontingenten bare 334 kroner, og provisjon 657 kroner. Utgiftene er på halvparten av inntektene: omkostninger 917, arrangementer 879, Nordnorsken 148 kroner. Foreningen har et driftsoverskudd på 2 086 kroner, om lag halvparten av brutto inntekt. Foreningen går regelmessig med overskudd, som for en stor del brukes til innkjøp til det faste galleri, som nå er aktivert i regnskapet med 37 813 kroner. Det gjør at mesteparten av foreningens egenkapital er bundet i samlingen.

Bidragene er 1000 kroner fra både Bodø og Bodin kommuner, 500 fra Bodø Sparebank og 500 fra Legat fra Bodø bys Vel. Arrangementsutgiftene er knyttet til seks utstilling som navngis i regnskapet. Separatutstillerne har vært Oscar Bodøgaard, Liv Lund, Kay Bojesen og Arne Vinje Gunnerud. Dessuten Riksgalleriet (to ganger) og Nordnorsken. Tre av de fem utstillende kunstnerne har tilknytning til Bodø og har tillitsverv i foreningen. Det har vært 3764 besøkende, derav om lag 2000 skoleelever. Det er solgt 30 verk.

Foreningen fikk nye lokaler i Bodø Bibliotek. Den arbeider med en kunstutveksling mellom Norrbotn og kunstnere i Saltenområdet, i form av vandreutstillinger. Norsk kulturråd har bevilget penger til restaurering av 30 grafiske blad fra samlingen. Men det må ha vært en krise i styret, fordi styret må si seg villig til å sitte et år til, og forutsetter at de sittende komiteer gjør det samme.

Neste år holdes det ikke årsmøte, tillitsvervene ble prolongert. Det ble bare notert 16 kroner i kontingentinntekter! Men foreningen går allikevel med et pent overskudd og kan avsette 2000 kronr til gallerifondet.

I årsberetningen heter det bla. «4 styremøter høres ikke så meget ut, men i tillegg kommer så alle arbeidstimer med utstillinger, utpakking, opphenging, nedpakking, transport, vakter osv. osv.» Slik er det i nesten alle kunstforeninger, da og nå.

En norsk vandreutstilling ble sendt til Sverige, den svenske forsvant i transporten. Nordnorsken ble vist åtte andre steder i Nord-Norge. Juleutstillingen skal bli årlig. Det har vært syv utstillinger: to med Riksgalleriet, en med Tegnerforbundet, en fra Galleri 27, Nordnorsken. Foreningen har selv produserte bare to utstillinger; Harald Petersen separat, og de lokale Blix-Bodøgaard-Rasmussen. Det er solgt 52 verk mot 30 forrige år. Kravene til Nordnorske bør «skrues en del opp» heter det i årsberetningen. Det gjelder bla. Emballasje.

Regnskapsføringen er blitt omfattende heter det i 1969. Det skal undersøkes om Bodø Sparebank kan overta regnskapene. Fra i år bør juryen få ett medlem utenbys, med utenbys varamann. Hittil har juryen vært lokal. Det bør velges en valgkomite. Det ønskes større bredde på Nordnorsken, bør den få en egen komité?

For juleutstillingene ønskes det at kunstnerne selv organiserer den og leier lokalet på vegne av Bodø kunstforening. Det stilles også ut i Nordlandsmuseet, som holder tilsyn med utstillingen 10-14, mens foreningen selv må ta vakter 19-21. I biblioteket må foreningen selv ha folk til stede både 12-14 og 19-21.

I Lofotposten 27.3.1969 klages det over at foreningens samling ligger «nedpakket og bortstuvet», med til dels «betydelig kulturhistorisk verdi». Det mangler lokaler. Det er «ikke noe urimelig krav at Bodø kommune nå forsøker å finne en løsning på dette spørsmål.» Det kommer kommunen ikke til å gjøre. Dette er et problem de fleste kunstforeninger har med sine samlinger når de får et større omfang.

I 1970 blir billedkunstneren Bjørg Heggstad Jakhelln styreleder. Støtte er mottatt også fra KUD. Av juryen på fem medlemmer skal det 4. medlem være fra en av de andre nordnorske, og det femte fra UKS i Oslo. Når den lokale jury virker, trer to lokale valgte inn for de eksterne. Foreningen har vært representert ved nordnorske kunstforeningers samarbeidsmøte i Harstad i september 1970. Nå begynner den prosessen som i 1976 fører til opprettelsen av SKINN.

Nye vedtekter gis i 1972, bl.a. at juryen bare har forslagsrett for styret til innkjøp til egen samling.

I 1974 slår de nasjonale endringene i kunstnerorganisasjonen inn. Juryen for Nordnorsken skal fra nå bestå av to malere, en grafiker, en billedhugger og en billedvever. De skal velges hvert år, for inntil tre år. Deretter må de stå over like mange år. Juryen oppnevnes i samarbeid med kunstnernes fagorganisasjoner – for Bodø Nordnorske Bildende Kunstnere (NNBK) som ble dannet i 1971. Foreningen skal avgi uttalelse om fylkeskommunenes kulturplan.

Juryeringen av Nordnorsken blir nå helt overlatt til kunstnere som er oppnevnt av kunstnerorganisasjoner, og et flertall av juryen skal ikke være fra Nord-Norge. En helt sentral del av foreningens estetisk praksis er outsourcet.

I 1976 ble SKINN etablert etter et møte i Bodø i forbindelse med åpningen av Nordnorsken. Det er et aktivt år. 16 utstillinger er avholdt, flere nasjonale kunstnere. Det lokale preget er svekket. Gjennom SKINN er flere utstillinger sendt ut på vandring, til i alt 14 steder. 15 000 har sett utstillingene, men det er gjerne de samme som går på et økende antall utstillinger, slik at «vi fremdeles har vanskeligheter med å få nye grupper mennesker i tale.» Lavt skolebesøk, en skuffelse.

Kommunen gir nå et tilskudd på 800 kroner pr. utstilling, og refunderer det foreningen må betale av leie i den kommunale Svømmehallen.  Dessuten gir den 2000 i tilskudd til Det faste galleri som har gjort innkjøp av Bodøgaard, Blix, Stølen og Guttormsgaard.

Økonomien er solid. I 1977 gikk foreningen 12 6224 kroner i overskudd, av en balanse på 40 438! Egenkapitalen er på 101 911, derav det faste galleri 54 000. Neste år er det allikevel økonomisk kaos og underskudd. Det er arrangert 15 utstillinger, mest med lokale kunstnere og vandreutstillinger, og en amatørutstilling. Styret har tatt seg vann over hodet med så høy aktivitet, og vil redusere aktiviteten neste år. Var det kommunale bidraget på 800 kroner en fristelse styret ikke kunne stå i mot? Bodø kommune har støttet  foreningen med 33 120 kroner i alt.

Det blir ansatt en egen utstillingssekretær for Nordnorsken i 1980, som også blir foreningens kasserer. Nordnorsken får nå fast statlig støtte. Den er på 147 000 kroner, men av det går 59 299 til utstillingsvederlag for kunstnere – en ny ordning som er innført for alle utstillinger som arrangeres med statlig støtte.

Det skal ikke lenger hete «overskudd» på regnskapet for Nordnorsken, fordi det skjuler at det er nedlagt mye frivillig arbeid fra kunstforeningens side. Det bør het «godtgjørelse fra», som viser til at det frivillige arbeidet i foreningen er et reelt økonomisk bidrag til Nordnorsken. Mer og mer av arbeidet i foreningen skjer lønnet, mindre og mindre skjer frivillig. Det er en form for profesjonalisering, samtidig som viktige estetiske praksiser er satt ut til organisasjonsoppnevnte kunstnere. Det er bare 190 medlemmer i foreningen. Det er problemer med å få folk til å påta seg oppgaver i styret og i utvalg i foreningen. Utgiftene stiger, det bør siktes på mer salgsvennlige utstillinger. Medlemsverving bør skje, medlemmene bør gis et miljø å møtes i utenfor utstillingene. Problemer med utstillingslokaler.

Nå er juryen ikke i distriktet. Om foreningen selv skal velge jury, må den godkjennes av kunstnerorganisasjonen hevdet representant for NNBK. Skal foreningen ha egen jury, må den selv betale kostnadene for den. NNBK krever at dens jury skal godkjenne foreningens utstillingsprogram, og at den skal oppnevne dens innkjøpskomité både for samling og utlodning. Foreningen skal fratas sentrale deler av sin estetiske praksis.

Det økende antall kunstforeninger i Nord-Norge gjør at Nordnorsken hvert år får flere visningssteder, i 1981 hele 26. Fra NNBK reises krav om at Nordnorsken skal overføres til Nordnorske kunstnersenter i Svolvær, noe foreningen avviser, og det med støtte fra landsdelens øvrige kunstforeninger.

Nordnorsken har 230 000 i statstilskudd i 1982 og betaler 61 000 i utstillingsvederlag. Det vedtas nye statutter for den. I § 1 åpnes det for at også kunstnere uten tilknytning til Nord-Norge kan «komme i betraktning». Det er ønskelig med et begrenset antall slike, «således at man gjennom disse utstillinger kan følge med i utviklingen i Nord-Norge sett i relasjon til det øvrige land.» Juryen skal bestå av to malere og en fra hver av gruppene grafikk/tening, skulptur og billedvev. Den velges hvert år, med inntil tre års sammenhengende funksjonstid. «Juryen oppnevnes i samarbeid med kunstnernes fagorganisasjoner». Det er altså ingen regel om at noen skal komme fra andre landsdeler. Hvert jurymedlem kan stille med et arbeid utenom juryering.

Norske Kunstforeningers Landsforbund har i 1984 begynt å utgi sitt kunsttidsskrift «Vi ser på Kunst». Ved å øke medlemskontingenten fra 75 til 100 kroner vil alle medlemmene i Bodø kunstforening motta tidsskriftet hjem til seg. Medlemmene har mottar 4 nummer av Vi ser på kunst, og styret «synes dette er et meget godt tilbud til medlemmene.» «Det er både vakkert og innholdsrikt».

Det vedtas at det i tillegg til 10 % av medlemskontingenten kan avsettes 10 % av den årlige salgsprovisjon til det faste galleri.  Summen vedtas av årsmøtet. Ikke disponerte midler overføres til neste år.

Bjørg Heggstad Jakhelln foreslår 25.3.86 at «Årsmøtet nedsetter en egen styringsgruppe for Den nordnorske kunstutstilling, bestående av representanter for Bodø kunstforening, SKINN og NNBK.» Hun mener at foreningen »ikke er i stand til å takle oppgaven alene, selv ikke med en egen sekretær for utstillingen.» Forslaget ble enstemmig avvist av årsmøtet.

Unn Nedlands forslag ble derimot vedtatte enstemmig: «Årsmøtet i Bodø kunstforening ber styret … være åpent for forhandlinger med NNBK og SKINN om et mulig samarbeide om en eventuell styringsgruppe for Den nordnorske kunstutstilling. Resultatet skal forelegges årsmøtet 1987.» Styrets forslag om endring i §§ 1 og 6 falt, blant annet et krav om at deltakere måtte ha en skattekommune i Nord-Norge. Det samme gjaldt et forslag om at juryen etter å ha vurderte verk for verk, skal kunne foreta en sluttvurdering for å skape en helhetlig utstilling. Da vil refuserte arbeider kunne trekkes inn, og antatte arbeider refuseres. Et forslag om endring i § 1 ble vedtatt: «Den Nordnorske Kunstutstilling er en årlig mønstring av bildende kunst av kunstnere som er født i, er eller har vært fast bosatt i landsdelen.» Den ikke-nordnorske representasjon fra 1982 falt altså bort. Et forslag om at juryen kan invitere inntil 5 kunstnere falt. Ellers ble styrets forslag vedtatt.

Ny avtale om «godkjent utstillingssted». «Årsmøtet gir styret … fullmakt tikl å forhandle om og avgjøre spørsmålet om avtale med NNBK om godkjent utstillingssted.» vedtatt. Blant papirene dette året ligger en kopi av et brev fra Alta kunstforening til NNBK. Den sier opp avtalen med NNBK om godkjent utstillingssted med følgende konklusjon: «Det ser ut for oss som om juryen ikke lenger nøyer seg med å vurdere kvaliteten på kunstnernes arbeider, men er gått over til å dirigere kunstforeningens program.»

En slik avtale inngås 8.3.1986: Her heter det i pkt. 1 at «Bodø Kunstforening oppnår herved status som godkjent utstillingssted ved å forplikte seg til å bruke en faglig oppnevnt jury for godkjenning av sine utstillingsplaner. Utstillingsplanene kan godkjennes/forkastes helt eller delvis.» Ordet «Bodø» er skrevet inn med hånd, dette er et formular som forsøkes brukt overfor alle kunstforeninger i Nord-Norge. Det er NNBKs faste jury som skal brukes. Det heter i pkt. 3 at foreningen skal sende «hele utstillingsplanen samlet til juryen minst 6 måneder før sesongens første utstilling. Det utarbeides en plan for våren og en for høsten.» Punkt 4 bestemmer at planen skal inneholde kunstnernavn, data og billedmateriale (minst 5 slides eller annet materiale for hver kunstner. Dersom søkeren er kjent for juryen, kan det gis dispensjon fra kravet om billedmateriale. Hvordan kan foreningen vite hva juryen kjenner til?

Utstillinger som allerede er juryert av kunstnernes organisasjoner omfattes ikke av avtalen. Som eksempel nevnes Riksgalleriet, Nordnorsken (som allerede er juryer av kunstnere), alle utstillinger fra kunstnerorganisasjonenes egne gallerier og kunstnersentra, eller utstillinger som allerede er juryert av kunstnerorganisasjonenes juryer, eller som er produsert av andre godkjente utstillingsarrangører.

Det er føyd til i pkt. 9 at «samlingsutstillinger av amatører behøver ingen godkjenning. Arbeidene på slike utstillinger må ikke være til salgs.»

Avtalen innebærer ikke bare at NNBKs faste jury for full kontroll over alle utstillinger i Bodø kunstforening, og i alle andre kunstforeninger som har inngått samme avtale. Avtalen inngår i et landsomfattende system for kunstnerstyring som er ment å skulle kontrollere de alle fleste kunstutstillinger som blir vist for offentligheten. På denne tiden var det kunstnerflertall i de fleste kunstmuseers styrer og innkjøpskomiteer.

I 1988 har foreningen en minneutstilling med 47 malerier av Adelsteen Normann, som det eksisterer en egen samling for i Bodø. Foreningen vil arbeide for at Bodø kommune går inn for å få fylkesgalleri for Nordland lagt til Bodø. Den menerat foreningens faste galleri må være en verdifull grunnstamme ved oppbyggingen av en slik fylkeskunst-samling, og tilbyr denne mot at Bodø kunstforening sikres faste lokaler for sin årlige virksomhet.

Styringsgruppa for Nordnorsken fungerer dårlig, midlertidig ordning forlenges ett år for ny vurdering. Den ble viset på Svalbard i 1989. Et økende antall forslag til små endringer av vedtekter er tegn på strid om foreningen, særlig mellom kunstnere og foreningen. Det er problemer med å finne egne styrekandidater, og de man finner blir det strid om.

Det er etablert en «faglig interessegruppe» blant 18 billedkunstnere og kunsthåndverkere i Bodø i 1990. Nesten alle er medlemmer av foreningen. Den har ønsker om vedtektsendringer, og synes utstillingsprogrammet i for liten grad er rettet mot «De strømningene som skjer i norsk kunst i dag.» Det er ønskelig at foreningen i større grad benytter byens profesjonelle utøvere som «veiledningshjelp». Styret er negativ. Den viser til at mange av kunstnerne har sittet i styre og andre organer i foreningene, og derfor har hatt et medansvar for utstillingspolitikken. Rådene fra kunstnerisk råd er fulgt. Styret inviterer til et nærmere samarbeid med kunstnerisk råd om planlegging av utstillingsprogrammet (som altså skal godkjennes av NNBKs jury).

Det kunstneriske råd velges av årsmøtet, slik at ett medlem er på valg hvert år. Det velger selv sin leder, som har møterett på styremøtene. Ellers heter det om rådet at det

• Er konsultativt organ for styret i kunstneriske spørsmål
• Foreslår innkjøp til det faste galleri og til utlodningen.

Det er interessant at foreningen er invitert til å gi et eksternt organ, NNBKs faste jury, større myndighet over foreningens utstillinger enn til sitt eget valgte kunstneriske råd.

Fra årsberetningen i 2018

Foreningen har 112 betalende medlemmer, opp fra 77 i 2017. Kontingenten var 475 kroner for enkeltmedlemmer, honnør og studenter 360 og familemedlemskap 650. Om høsten begynte foreningen med Kunstkafe en gang i måneden, det fikk stor tilslutning. Det gjøres fortsatt en del frivillig arbeid, der seks navngitte medlemmer har utført over 500 arbeidstimer. Kunstforeningens samling utgjør 510 kunstverk, men det har de senere år ikke vært gjort innkjøp, bare mottatt seks donasjoner. Det har vært 7 utstillinger, samt Nordnorsken (den 72. hadde 15 kunstnere med 19 verk). Antall besøkende 6193, mot 4716 i 2016. Foreningen har bare en fast heldagsstilling, som også er ansvarlig for Nordnorsken.

Foreningen har små utstillingslokaler: en sal 65 kvm, en annen 48 kvm, og en black box på 17 kvm, prosjektrom med glasstak 57 kvm, magasinrom 28 kvm, pluss kontor etc. , totalt 490 kvm. (netto areal 305 kvm). 

Det heter om samarbeidsavtalen med kommunen at den er en forutsetning for at foreningen «kan oppfylle sin rolle som kunstformidler og fremstå som del av kommunens infrastruktur.» Til grunn for avtalen legges foreningens «ytelser til skolene i kommunen og formidling til barn, unge og voksne publikum i Bodø.» Det er nå et årlig evalueringsmøte med kommunen, slik det i mange år har vært med fylkeskommunen om Nordnorsken. Dette er et av flere eksempler på at kunstforeninger integreres mer i den kommunale kulturpolitikk. Det er ikke så rart, siden de offentlige tilskudd står for over 4/5 av de samlede inntektene. Av foreningens samlede driftsinntekter på 2,310 millioner i 2018 og 2,432 i 2017 kom begge år 1,041 som tilskudd fra kommunen og 0,876 henholdsvis 0,854 fra fylkeskommunen (øremerket Nordnorsken). Fra medlemskontingenter kom 53 800 og 42 000 kroner. Foreningens egeninntekter utenom kontingent var i 2018 om lag 130 000 kroner.

Foreningen har også hatt flere prosjekttilskudd fra ulike hold, til sammen ca. 205 000 kroner.

Det er en samarbeidsavtale med Nordland Musikkfestuke siden 2017, om festivalkunstner, med gratis arrangement og konserter, og kunstverksted for barn. Det er også samarbeid med Bodø Biennales festivalutstilling, sammen med SKINN og Stormen kunst, med verksteder for barn. Flere omvisninger under Den kulturelle skolesekken. 

---

[1] Mange takk til Nordlandsmuseets arkiv, ved Solveig Helene Lindbach Jensen, som forvalter arkivene etter Bodø kunstforening og Den nordnorske kunstutstillingen, og som scannet dokumenter fra arkivet for meg. Arkivet er A 6211. Andre kilder er

Bodø kunstforening (1996) Bodø Kunstforening 1946-1996.

Bodø kunstforening (2006) Bodø Kunstforening 60 år 2006. I heftet en artikkel av Dag Solhjell om «Kunstforeninger som kunstsamlere – et historisk perspektiv», Pia Lidvall om Det faste galleris tilblivelse, og Kirsti Gulowsen om «Det faste galleri – et bilde på norsk kunst de siste 60 år».

[2] I følge årsberetning for 1948.

[3] Fremgår av maskinskrevet årsberetning for 1947. Protokollen er ufullstendig mellom generalforsamlingen 18. april 1947 og 13. april 1948.

[4] Mange takk til Nordlandsmuseets arkiv, ved Solveig Helene Lindbach Jensen, som forvalter arkivene etter Bodø kunstforening og Den nordnorske kunstforeningen, og som scannet dokumenter fra arkivet for meg. Arkivet er A 6211.

[5] Fremgår av maskinskrevet årsberetning for 1947. Protokollen er ufullstendig mellom generalforsamlingen 18. april 1947 og 13. april 1948.

| Til Bodø kunstforening |