Denne teksten dekker kunstforeningene i Fredrikstad, Kristiansund, Tromsø, Ålesund, Larvik, Sarpsborg, Harstad, Lillestrøm, Mandal, Arendal, Sandefjord, Porsgrunn, Kragerø og Volda kunstlag.
De mindre kunstforeningene 1890-1939
Alle de mindre foreningene har skiftende medlemstall, i samme mønster Etter å ha gått ned på 1880-tallet øker det noe før det stabiliseres før 1914. Under 1. verdenskrig øker medlemstallet mye, og inntektene øker betydelig. 1917 er deres store år, økonomisk sett. Så synker medlemstall og innkjøp igjen. De har separatutstillinger, salget er vanligvis dårlig. De kjøper fortsatt inn kunst som loddes ut, og ett og annet arbeid til sitt faste galleri uten at det er noen stor systematikk. De er medlemmer hos hverandre, og vinner i de andre lotterier.
Åtte av de små kunstforeningene ble etablert på 1930-tallet. Det ser ut som de ikke ble tatt inn i systemet med byttelodder med andre foreninger.
Her skilles mellom tre kategorier små kunstforeninger. De mindre foreningene som hadde en varig eksistens etter 1939; de som ble etablert eller gjenetablert på 1930-tallet, men som opphørte før 1940; og de på 1930-tallet mest satset på lokale amatører, men som senere mer vektla anerkjente kunstnere.
I 1933 står Fredrikstad kunstforening bak etableringen av det første Norske Kunstforeningers Landsforbund (NKLF). Det fører hvert år til at en eller to vandreutstillinger kommer rundt til mange av kunstforeningene. I jubileumsberetningene står det sjelden at det er NKLF som står bak, der er som den enkelte forening har fått hver utstilling i stand selv. I Vestfold tas det initiativ til en Vestfoldutstilling, i Telemark til en Telemarksutstilling. Det blir en viss interesse for å arrangere kollektivutstillinger for distriktets amatører, men med klare grenser.
De mindre foreningenes utstillinger åpner seg gradvis mer for ikke-medlemmer, mot en beskjeden entré som betyr lite økonomisk. Systemet med byttelodder ser ut til å bli gradvis avviklet. De får gjerne støtte fra den lokale sparebank, og fra brennevinssamlagene inntil de blir avviklet. Deres lokalforhold er stort sett dårlige med hyppig skifte. Etter hvert får noen mer permanent tilholdssted med brukbare utstillingsforhold.
Mens kunstforeningene ga et enhetlig nasjonalt kunstmarked frem til om lag 1900, kan det være som de etter hvert mer bidro til å utvikle lokale eller regionale kunstmarkeder for lokalt eller regionalt bosatte kunstnere. Det skjedde omtrent samtidig med at flere kunstforeninger for alvor begynte å bygge opp kunstsamlinger.
Fredrikstad kunstforening
Foreningen har en sammenhengende virksomhet. Det er nesten ingen utenlandske utstillere, ikke noen blant innkjøpene. Medlemstallet lå i 1890 på rundt 120 lodder, relativt mange utenbys og ekstralodder. Det stiger til 144 i 1895. Det gis adgang mot entre for ikke-medlemmer, og det er gratis adgang hver annen søndag. Foreningen har klart å opparbeide et fast fond, som hvert år tillegges rentene. Den får støtte fra sparebanken. Medlemstallet er i 1931 sunket til 109.
Det er i en rekke år ikke avisoppslag om Fredrikstads kunstforening på Nasjonalbibliotekets nettbibliotek. Den er imidlertid i virksomhet, fordi navnet på foreningen kommer opp når andre foreninger har vunnet gevinster i foreningens utlodning, eller foreningen selv står som vinner i andre foreningers lotterier.
I 1931 får foreningen støtte til lokaler, en utstillingssal i nybygget for Fredrikstad bibliotek. Den har fått økonomisk støtte til innredning fra kommunen og fra Fredrikstad bryggeri. (Smaalenenes Social-Demorkrat 16.9.1931). Lokalene åpner først i 1932. Den har hatt fire utstillinger, og loddet ut 4 malerier, 4 tegninger, 3 raderinger og en grafisk mappe. To malerier er innkjøpt til foreningens samling. Det gis gratis adgang for skoleklasser, når de er i følge med lærer, og det er gjort avtale med bibliotekets vaktmester. Et maleri er vunnet i Drammens kunstforenings lotteri. Dette året er den lokal arrangør for en stor arkitekturutstilling fra Kunstnernes Hus i Oslo. Utstillingen holdes i en kinovestibule. (Smaalenenes Social-Demokrat 31. mars 1932). Kunstforeningen har åpen bare på søndager, trolig blir utstillingssalen brukt av biblioteket på hverdager.
I 1933 opplyses det at foreningen har beholdt 2 malerier for sitt faste galleri, og eller loddet ut 10 gevinster: 5 malerier, 2 akvareller, 1 litografier, 1 grafikkmappe og 1 årgang Kunst + Kultur. (Smaalenenes Social-Demokraten 22.12.1933.) Et av litografiene er etter Harriet Backer.
I 1934 tar John Harboe, foreningens formann, et initiativ til etablere et Norske Kunstforeningers Landsforbund. Han funger som forbundets leder helt frem til det går inn på slutten av 1940-tallet. I denne tiden er Fredrikstad kunstforening faktisk et sentrum i samarbeidet mellom landets kunstforeninger. Forbundet nevnes en rekke ganger i pressen i årene fremover, og derfor kommer Fredrikstad kunstforenings navn ved pressesøk på digitalbiblioteket. Alle dette forbundets vandreutstillinger blir vist i Fredrikstad kunstforening.
I 1934 har foreningen 140 medlemmer, og 139 malerier har stilt ut i løpet av året. (Smaalenenes Social-Demokrat 2. februar 1935). I 1939 inviterer foreningen til en amatørutstilling. Hver kan sende inn inntil 3 arbeider, signerte, med liste med alle opplysninger, anledning til salg – foreningen tar 10 % provisjon, ingen kopier, må selv hente og bringe, ellers gratis, montering tar foreningen seg av. Ingen juryering. Hensikten er å vise velvilje mot amatørene. Det er trolig foreningens første utstilling med amatører.
Kristiansund kunstforening
I 1906 kunne foreningen ta i bruk egne lokaler. Det var et ombygget fjøs, gitt av medlemmet Caroline Knudtzson, og flyttet til en tomt eid av Kristiansund Museum. Det hadde hele 780 kvm. romflate, fordelt på 2 etasjer, med over lys i annen etasje.[1] Det ble kalt «Kunstfjøset». Huset er kanskje det første eksempel på en kunstforening med eget hus. Det ble revet på 30-tallet, fordi det ikke lenger var i en slik forfatning at det kunne oppbevares kunst der. Senere holdt foreningen til i ulike lokaler. Ved 1900 hadde foreningen rundt 200 medlemmer.
Romsdals Amtstidende bringer 25. mai 1908 informasjon om foreningens første 25 år. Det er innkjøpt og utloddet 384 gevinster, hvor 183 er havnet i byen og altså 201 utenbys. De fleste trolig da i Molde og Ålesund. Det er dessuten solgt til private «mindst 50 malerier». Av kontingenten var det avsatt 10 % til innkjøp til et fast galleri. Samlingen omfattet arbeider av Hans Løvaas (en gave), og at Joachim Frich, Frantz Bøe, Hans Gude (2, det ene en akvarell), Frithjof Smith-Hald. «Alt hvad der bidraget til at aabne Blikket for, hvad der er skjønt og godt, har sin Betydning i den aandelige Udvikling; derfor har ogsaa Kunstforeningene været et av de smaa Hjul i den store Maskine, naar der er Tale om et Folks Dannelse; derfor takke vi ogsaa vor Kunstforening for dens Virksomhed i de nu forløpne 25 Aar og ønsker den Fremgang og Trivsel også i de næste 25 Aar.» Konsul Gram Parelius trekkes frem som foreningens forgrunnsfigur gjennom 25 år.
Tromsø kunstforening – gjenetablert i 1924
Som i mange andre mindre byer kom det ofte tilreisende kunstnere som tilbød underlødig kunst på et hotellrom. I Tromsø vakte dette interesse for å gjenetablere den forening som var blitt nedlagt i 1888. Som en opptakt til samling av kunstinteresserte ble det før jul 1923 holdt en amatørutstilling av bilder og kunsthåndverk. Den trakk på én enkelt dag over 500 tilskuere og ga et pent overskudd. Det ble forvaltet av en komité, som de deltakende amatører ga i oppdrag å forberede dannelsen av en kunstforening. Den fikk lokaler i Den høyere skoles, i to store klasserom i 3. etasje, med utpakkingsrom i kjelleren. 13. juli 1924 ble «Tromsø kunstforening» nystiftet ved et møte på skolen. Foreningens lover ble formet etter lovene for Trondhjems Kunstforening, Ved innkjøp av kunstverker ble styret tiltrådt av to særskilt valgte medlemmer. Det skulle ikke bare kjøpes bilder til de årlige utlodninger, men også til det «Kunstgalleri for Nord-norge» som etter foreningens lover var ett av dens hovedmål.» Ved stiftelsen hadde det meldt seg over 140 medlemmer.
Foreningens første utstiller var trønderkunstneren Astri Aasen med 30 portretter, landskaper og noen tegninger og litografier. Hun ønsket også å kunne tilby portrettoppdrag, åpenbart for å få muligheter for inntjening. «Hvis Deres kunstforening kunne skaffe mig par bestillinger kan jeg komme opover for at male efter levende model, og vil jo da i tilfelde indrømme kunstforeningen provisjon av eventuell bestillinger. Imødeseende Deres videre ærede tegnes med høiaktelse Astri Aasen. Portretter kan hun utføre for 1000-1200 kroner i format 100 x 72, brystbilleder størrelse 70 x 60 cm. for kr. 700-800. «Det vil ta ca: 3 uker på et portrettmaleri, og må modellen da sitte 8 a 10 ganger 2 timer ad gangen. Portretter i kul kan jeg udføre på ca 1 time til a kr. 100,- Efter dette håper jeg at det vil lykkes Dem at skaffe mig mindst 2 forhåndsbestillinger i oljemaleri – hvorefter jeg kan bestemme mig for at reise opover.» Om hun da kommer ber hun Ytreberg om å skaffe henne et «rimelig ophold i privat logi i den tid jeg skal utstille og utføre portrettene.» Senere reduserer hun portrettprisen til 600 kroner. «I tilfælde vedkommende er død kan jeg også male efter fotografi, og likeså kopiere portrettmalerier om noen skulde ønske det.» Hun ber også om avisomtaler og fotografier.
De forhandler litt om utstillingsvilkårene, kunstneren betaler frakt en vei, forening forsikring og returtransport. Aasen sender noen klisjeer, som kan brukes av lokalpressen. Hun sender også noen kritikker «samt copi av attester fra min lærer Harriet Backer og fra direktørene Jens Thiis (i Nasjonalgalleriet) og Hans Dedekam (i Kunstindustrimuseet i Oslo) (begge kjenner hun fra Trondheim). 3. september sender hun fortegnelse over sine arbeider. Tre kasser med malerier sendes fra Trondheim kunstforening med dampskip.
Etter at utstillingen er over, skriver hun 24. september til Ytreberg: «Deres ærede av 20. ds. takknemm. mottatt. Det var beklageligt at priserne skulle virke avskrekkende, men håper at De efter mit telegram av d.d. kan få salg i stand – og skulle det fremdeles knipe får De komme med bud. Det er jo altid så at kunstforeninger får kjøbe billig – og håper jo at De finder at jeg har været rimelig i mit forlangende. De skulde glæde mig meget om Kunstforeningen også ville gjøre indkjøp av mine arbeider til «Faste galleri, og som første utstiller får jeg vel den ære at være først representert i «Tromsø Kunstforening». Jeg sender Dem i likeså i dag en fortegnelse over mine arbeider med korrigerte priser. – Av litografier har jeg flere exemplarer av hver, og oplagets størrelse står notert på hver enkelt – og som De vel ser er ikke oplaget stort – da det har mere verdi jo færre tryk. Raderingen «Gammel kone» er det også anledning til å få flere av …. «
Kunstforeningene kommer tett inn på den særskilte kunstnerøkonomien. På denne tiden var det nesten ingen stipendier å få, og knapt noen private gallerier. De fleste kunstnere måtte slite seg til et levebrød. Korrespondansen viser den økonomiske situasjon de fleste kunstnere var i. De var opptatt av salg, og de lot seg gjerne prute ned for iallfall å få noen inntekter fra en utstilling. Tromsø kunstforening kjøpte malerier av henne for 400 kroner.
Ved utgangen av 1924, etter et halvt års drift, hadde foreningen ca. 130 betalende medlemmer. Den hadde hatt 3 utstillinger: Astri Aasen, Lorentz Norberg og Sverre Mack sammen med Normann Bakkehaug. Aasens utstilling hadde innbragt ca 131 kroner i entré, Norbergs 183 kroner og Mack/Bakkehaugs 62 kroner, totalt 276 kroner.
Til utlodningen hadde den kjøpt malerier av Astri Aasen for 400 kroner, Palme 80 kroner, en pastell av Bakkehaug for 60, av Sverre Mack for 200. Kanskje kjøpte den også av Norberg til sitt faste galleri. Kanskje ga en eller flere av kunstnerne noen kunstverk i gave til foreningen. Den hadde fått refundert 60 kroner i fraktutgifter for Astrid Aasens utstillinger. Ellers hadde den utgifter til assuranse, frakt, vask, annonser, trykking av lover, medlemskort og invitasjonskort, konvolutter, betalt 25 kroner i provisjon til R. Gebhart for «innsamling av kontingent», pakking og emballasje, frimerker. Da årets regnskap var oppgjort, viste den et overskudd på noe over 100 kroner.
Oppstarten av en ny kunstforening krever noen investeringer. En privatperson hadde gitt 100 kroner for å dekke startutgifter. Oppstarten er også en intens læringsfase, der det er lett å gjøre feil.
Etter åpningsåret holdt foreningen 6-8 utstillinger i året. Den viste en særlig bevåkenhet for nordnorske kunstnere, men kjente nasjonale navn var også med. De fleste utstillinger ble anmeldt, mange av formannen Nils A. Ytreberg, men også av andre kunstelskere i byen.
Ålesund kunstforening[2]
Ålesunds kunstforening ble stiftet i 1906, to år etter den store bybrannen. I 100-årsberetningen står det intet om foreningens innkjøp og årlige utlodninger, og da er en vesentlig del av foreningens karakter holdt utenfor.
Dens formål var å vekke sans og interesse for billedkunst, men også å skaffe midler til et fast galleri. I et innlegg i Søndmørsposten vises til foreningens «aarlige udlodning», som skal skje søndag 22. desember. Der anbefales det å kjøpe kunst som julegaver. I samme avis 23.12.1909 vises til synkende medlemstall på grunn av de «herskende daarlige tider». Samme sted fortelles det at Jens Thiis har vært der og holdt foredrag om Munch og Vigeland. 21.12 1908 fortelles at foreningen fra juli vil holde en «turistutstilling.»
I Sunnmørsposten 15.12.1927 kan vi lese at foreningen i 1927 har solgt til utlodning og til private 33 malerier, 7 pasteller, 29 akvareller og 7 tegninger og raderinger, for i alt 6400 kroner, derav for 1459 kroner til til utlodning av 22 gevinster til utlodning blant de 310 betalende medlemmer. Det er en relativt stor forening, med et omfattende salg utenom sine egne innkjøp. Byttelodd utveksles med 8 foreninger. Intet tilskudd fra kinoen. Foreningen begynte å beregnet seg salgsprovisjon i 1916. Provisjon av salg er oppgitt til 230 kroner, hvilket vil si omtrent 5 % provisjon. Til sekretær og kasserer er brukt 500 kroner, der nærmere halvparten er finansiert av salgsprovisjon. Sigurd Qvale ble ansatt som foreningens sekretær i 1930 og satt i stillingen til 1973.
Det faste galleri er oppført med 8000 kroner i verdi, det faste fond til 4620 kr. Foreningen ønsker Vestlandsutstillingen til Møre fylke.
Medlemstallet har utviklet seg fra 150 i 1906, 180 i 1916, 240 i 1918, 332 i 1930 og 231 i 1936
I 1936 omfattet samlingen om lag 40 arbeider. Styret sto for innkjøpene til 1947, da oppgaven ble gitt til en egen valgt innkjøpskomite. Foreningens samling holder et langt høyere kvalitetsnivå enn utstillingslisten, som preges av regionens egne kunstnere.
Larvik kunstforening[3]
Kunstforeningen ble gjenetablert i 1914, nå under navnet Larvik Kunst- og Industriforening. Senere, trolig på 1930-tallet, ble navnet endret til Larvik Kunstforening. Lovene ble forenklet, men var i innhold ganske like de forrige. Heller ikke nå skal det etableres et fast galleri. Det var inngått avtaler med kunstforeningene i Drammen og Skien om utveksling av utstillinger. Dessuten ble kontakt med kunstnere opprettet gjennom Kunstnerforbundet i Oslo. Det skulle også vises gamle møbler og antikviteter. Det var bare åpent på søndager, ikke-medlemmer måtte betale entré. Foreningens utstillinger var altså ikke lenger forbeholdt medlemmer. Medlemskontingenten var 10 kroner, som i 1916 innbragte omtrent ti ganger så mye som inngangspener
Utstillingsvilkårene var at foreningen holdt kunstverkene forsikret i utstillingslokalet, og betalte frakt tur/retur Larvik når bildene var bestilt av foreningen. Ellers stor kunstnerne selv for frakten. Et bybud sto for lokal transport.
Første verdenskrig var en god tid økonomisk for Norge, og det fikk også foreningen i Larvik nytte av. Den gjenreiste foreningens medlemstall steg fra 80 til 102 i 1918. Foreningen kjøpte inn grafiske blad fra Norsk Forening for Grafisk kunst, trolig som rimelige gevinster i lotteriet. Det ble noe privatsalg på utstillingene, som fikk preg av et auksjonssystem, fordi kjøperne ville prute på de prisene kunstnerne hadde satt.
Etter 1. verdenskrig gikk medlemstallet ned. I 1919, med 92 medlemmer, var det bare tre utstillinger, og bare ett innkjøp til lotteriet – det kostet til gjengjeld 400 kroner. Medlemstallet synker på 1920-tallet, med til vel 50 i 1925, men stiger noe igjen. Det er vesentlig lokale kunstnere eller kunstnere med en viss lokal tilknytning som får stille ut. Det er heller ikke lett å få mer kjente kunstnere til å stille ut, særlig fordi det ikke kan forventes særlig salg eller innkjøp.
Høsten 1929 het det i Østlands-Posten om kunstforeningen: «Tross interesseløshet fra mange kanter og en passiv motstand som dessværre så ofte kan konstateres her i byen, har Kunstforeningens trofaste venner holdt motet opp i usvikelig tro på en slik kunstforenings eksistensberettigelse i Larvik.». Helt fra 1914 hadde Alison Heyerdahl vært en ildsjel i foreningen, et eksempel på noe som både er kunstforeningenes styrke og svakhet: deres avhengighet av mennesker om yter et stort frivillig arbeid.
Både i 1933 og 1939 fikk foreningen besøk av Høstutstillingen, dvs. gjennom NKLF. Den arrangerer også utstillinger av husflid og brukskunst, med stor publikumsinteresse. På 30-tallet ble det holdt 3-4 utstillinger hvert år.
Fra 1936 begynte foreningen å samle på kunst til et fremtidig fast galleri. Bildene ble gjernerhengt opp i kommunale lokaler. Det var særlig lokal eller regional kunst som ble innkjøpt. I 1939 var medlemstallet 94.
«Kultur og Minne» (Sarpsborg kunstforening)[4]
Kultur og Minne (nedenfor kalt Sarpsborg kunstforening) er en kunstforening med et noe annet formål og derfor også en annen organisasjonsform enn tidligere kunstforeninger.
Foreningen ble konstituert 5. juni 1931 med følgende formålsparagraf: «Kultur og minne er en sammenslutning med det formål å bidra til at våre kulturelle minner blir feiret på en verdig måte, likesom man vil ta sig a andre oppgaver, som ligger innenfor sammenslutningens navn.» (Sarpsborg Arbeiderblad …) Foranledningen var Bjørnsonjubileet som skulle markeres i 1932 – 100 år etter hans fødsel.
Den skulle ha foreninger som medlemmer, med en årskontingent på 3 kroner, og personlige medlemmer med 1 kroner i kontingent. Her var altså ikke medlemskontingenten et lodd i et foreningsinternt kunstlotteri. Den utviklet seg imidlertid raskt til å bli en forening med flest personlige medlemmer. Medlemskap skulle gi rabatt på arrangementer som medlemsforeningene og andre hadde. Den hadde kommunal representasjon i styret.
Allerede i 1934 arrangerte den sine første kunstutstillinger, noe som gjør det berettiget å kalle den en kunstforening. Den ble også tilsluttet det første Norske Kunstforeningers landsforbund som ble etablert i 1933, og ble arrangør av dets vandreutstillinger. Den holdt også foredrag, og arrangerte utstillinger med bilder laget av barn. Den utlyste en konkurranse om en Sarpsborgsang.
Den kjøpte også inn kunst og loddet ut, men ikke blant medlemmene, men av alle som ville kjøpe lodd. Inntektene gikk til driften av foreningen, ikke til innkjøp av kunst til en samling. En gevinstliste kunne være ett maleri og 9 «snitt», trolig linosnitt. Det personlige medlemskap steg langt raskere enn det kollektive for bedrifter og ander.
Harstad kunstforening[5]
Harstad kunstforening ble stiftet 17. april 1935. Den skulle «vesentlig å ta sig av musikklivet (også sang) for å få et mer og bedre samarbeid i stand mellom de utøvende og for at disse i fellesskap kan samle sig om støtte opgaver. Likeså vil man virke for å få virkelige gode kunstnere hit (som ofte reiser forbi) samt øve saklig kritikk (hvilke ofte synes å være nokså påkrevet). Dessuten sørge for et par årlige maleriutstillinger m.v., ta sig av den dramatiske kunstutøvelse og i forbindelse hermed den litterære.” (HT 15.4.1935).
Foreningen er et eksempel på at enkelte nye foreninger skal ivareta flere kunstformer, der billedkunst og utstillinger bare er en av dem. Innkjøp til til fast galleri er ikke naturlig for dem. Men Harstad kunstforening skal kjøpe inn kunst for utlodning blant medlemmene. Kontingenten skal være 5 kroner for medlem med husstand, og gir rett til deltakelse i foreningens utlodning. «Man tenker å fremme foreningens formål gjennom avholdelse av maleriutstillinger i den utstrekning budgettet tillater det».
Den første utstillingen var med maleren Jardar Lunde fra Harstad, ”Han er en av våre egne, påvirket både av den sterke nordnorskenatur og av det nye i kunsten, som han dog har formådd å omsmelte etter sin egen vilje og sitt eget kunstneriske syn.”
Frem mot 1940 holder forening noen få utstillinger, også en ujuryert amatørutstilling der 3 bilder kan sendes inn. Foreningen omtales også som «Harstad og Omegns kunstforening».
Søndag 12. desember 1937 holdes utstilling i to saler: den ene rommer amatørutstillingen, den andre den avdøde Kristoffer Holsts bilder.
I 1938 intet om foreningen i Harstad Tidende. Den 10. mai 1939 åpnes en stor utstilling med Thoralf Holmboe, 60 arbeider – de fleste små. Kjøp anbefales – hans arbeider er begynt å bli sjeldne.. Til høsten skal Jardar Lunde stille ut, og det blir trolig flere kunstutstillinger.
I Bergens Tidende 16. juni 1939 står det at noen bergensmalere har sendt en vandreutstilling til Nord-Norge, som erstatning for den Vestlandsutstillingen som var ønsket. Den var utstilt i Tromsø kunstforening noen uker, sendes nå til Harstad. Harstad Tidende omtaler 30.10 1939 en stor utstilling med en rekke fremragende norske kunstnere. De fleste bildene kjennes igjen – de har vært gjengitt i Nordahl Rolfsens lesebøker. Det er en vandreutstilling administrert av NKLF. Foreningen har også en utstilling med ekteparet Julie Holmberg og Xan Krohn.
Foreningen har loddet ut tre arbeider, trolig til publikum: tresnitt og blyanttegning av Jardar Lunde, akvarell av Asm. Ruback.
HK arrangerer generalforsamling 18. desember 1939 (HT 20.12). Foreningen har 120 medlemmer. Det har vært holdt ”masse” styremøter, avholdt 9 utstillinger, 4 foredrag, et karneval og en medlemsfest. Blant fremtidsplanene er en tombola. To malerier ble utloddet: av Ragnhild Kaarbø og Hans Haakø (kunstner fra Tromsø, bosatt i København).
Fra 1940 er aktiviteten stoppet opp.
1935 Lillestrøm og omegns kunstforening[6]
Lillestrøm og omegns kunstforening stiftes 13. mars 1935. Styret konstituerte seg 2. mai. Det har utstilling og utlodning som formål, men ikke noe fast galleri. Den engasjerer seg også på andre kulturområder, som teater. Initiativet til foreningen kom fra kunstmaleren Thoralf Lerdal Han ble også medlem av styret, og drev en tegne- og malerskole.
Den første utstillingen i mai var en vandreutstilling fra Nasjonalgalleriet, trolig en som NKLF hadde administrerte vandringen av. I juni er det en elevutstilling fra Lerdals tegne- og maleskole. I august deltok foreningen i kåringen av ”Romeriksprinsessen, og senere i juryen for diplom for Lillestrøm Vel. Til generalforsamlingen har den kjøpt to malerier til utlodningen
I referatet fra generalforsamlingen i desember fremgår at foreningen har kjøpt et maleri på Gunnar Jørgensens utstilling som skal loddes ut til jul, sammen med et av frøken Hannestad. Redaktør Otto Monsen i ”Akershus” ble valgt til formann, med i styret er Lerdal og billedhugger Dammen. Foreningen har deltatt i gjennomføringen av en teaterturné. Monsen sørger for god dekning i sin avis.
I foreningens andre år har Thoralf Lerdal utstilling med 30 «av sine beste» malerier. For 1937 er ingen utstillinger omtalt. Neste utstilling er i 1938, med Randi Holwech. Jens Thiis har holdt foredrag i foreningen. I 1939 ingen utstillinger, bare et par foredrag om Edvard Munch, trolig også de av Thiis.
Mandal (og omegns) kunstforening
Mandal kunstforening skal konstitueres. ”Interesserte innbys herved til konstituerende generalforsamling” 26.1.1939. Foreningen vil arbeide for eget galleri av god kunst. Invitasjonen var undertegnet av 21 personer, bare 11 møtte. Kontingent 5 kr. per år. Lindesnes 25.1 og 28.1.1939.
Foreningen har flere utstillinger første året. Den første er av mandalitten Sigurd Danifer, så følger en større utstilling av Amaldus Nilsens malerier. Lindesnes 29.9.1939
De midlertidig etablerte foreningene på 1930-tallet
Arendal kunstforening
Arendal kunstforening ble gjenetablert i 1931, (Vestlandske Tidende 9.12-1931). Den hadde konstituerende møte 10. desember. 60 medlemmer hadde tegnet seg. (VT 15.12) Kontingent var satt til 5 kroner, som ga rett til å delta i årlige juleutlodninger. Kontingenten er svært lav, og det kan ikke ha gitt grunnlag for innkjøp av verdifull kunst.
Den åpnet 16. desember en utstilling med 50-60 bilder av de fem lokale kunstnerne Rigmor Holter, Solveig Ramnes, Otto Johansen, Julius Smith og Fred. Therkelsen. Utstillingen var åpen 11-14, og 17-208 hver dag ut uken. VT melder 23. desember at tre malerier er vunnet i lotteriet, et hver av Otto Johannsson, Smith og Therkelsen. To av de tre vinnerne omtales som fru ingeniør og fru direktør.
22.9.1933 melder VT at foreningen hadde en vandreutstilling fra Nasjonalgalleriet, et utvalg av arbeider fra Høstutstillingen, en separatutstilling med Gudmund Stenersen, og en utstilling med de lokale kunstneren. Vandreutstillingen fra Nasjonalgalleriet er den som er fått i stand av det nystiftede Norske Kunstforeningers Landsforbund, som kunstforeningen er blitt medlem av. De har også hatt en utstilling med Mimi Falsen, som sies å ha «en plass innenfor vår malerfalanks.» (VT 14.2.33)
I VT 24.2.34 leser vi at et utvalg fra Høstutstillingen er vist, også den fra landsforbundet. kunstforeninger. Dessuten separatutstillinger av Charles Strøm, Nini Bø, Reidar Aulie og Halvdan Holbø.
Foreningen har i 1935 126 medlemmer. Et maleri, en tegning, to raderinger og to litografier ble loddet ut. Noe mer har ikke foreningen råd til med den lave kontingenten. I Vestlandske Tidende 31.3.1936 spørres det i en overskrift: ”Blir AK nedlagt?” og i teksten heter at det er en ”beklagelig kjensgjerning at interessen har vært liten”. Den blir ikke gjenetablert før i 1947
Sandefjord kunstforening[7]
Sandefjord kunstforening ble stiftet 11. april 1933. Initiativtakeren var den lokale kunstneren Normand Laheld, som for øvrig var en aktiv utstiller også i andre deler av landet. Han ble foreningens sekretær. I løpet av det første året fikk foreningen 121 medlemmer. Den leide en stor sentrumsleilighet, der to værelser og kjøkken utleid gratis til et vaktmesterpar mot renhold og billettsalg. Åpningstiden var hver dag 12-16 og 18-20. Kontingenten var 10 kroner, entré var 50 øre, neste år nedsatt til 25 øre.
Foreningen skulle også ha medlemslotteri, og kjøpte det første året inn 2 malerier, to tekstile håndverksarbeider, en lysestake i tre og en kunstbok, til en samlet pris av ca 322 kroner. I tillegg kom et par gaver. Det var ikke planlagt å bygge opp egen kunstsamling. Foreningen arrangerte 3 utstillinger første året. Den loddet også ut kunstverk til andre enn medlemmer. Utstillingsprogrammet bærer preg av at sekretæren må ha hatt gode kontakter blant kunstnere, for programmet har ikke noe tydelig lokalt preg. Men salget var dårlig, det første året ble det bare tatt inn 28 kroner i provisjon.
I 1934 kom Statens Høstutstillings vandreutstilling på besøk. Første hele driftsår var det 10 utstillinger (alle av etablerte kunstnere), både besøk og entréinntekter steg. I 1934 omfatter medlemslotteriet 11 gevinster: 3 malerier (Steen-Johansen, Sinding, Laheld), 3 litografier, 3 raderinger, og 2 bøker. (Sandefjords blad 22.12.1934.) Sekretæren gir seg selv enkelte fordeler.
1935 åpnet med en amatørutstilling, og fortsatte med flere utstillinger, slik at foreningen det året var den kunstforening i Norge som skal ha hatt flest utstillinger. ”Rekordsalg i kunstforeningen” er en overskrift i Sandefjords Blad 21.9.35. Det er Normand Laheld som har stilt ut. Neste utstilling er med 5 surrealister, en retning de færreste kunstforeninger på den tiden ville stille ut.
Både i 1936 og 1937 ble det holdt ni utstillinger. 1938 ble et økonomisk vanskelig år, fordi foreningen ikke hadde mer enn 72 kroner igjen i kassa. Formannen ytte et forskudd på 100 kroner, men det hjalp ikke. Foreningen vedtok at videre drift skulle utsettes, og 72 kroner settes på bankbok.
Porsgrunn kunstforening[8]
Det er usikkert når Porsgrunn kunstforening ble stiftet. I kildene står det intet om innkjøp til noe lotteri, eller om noen utlodning blant medlemmene. Derimot antydes det forsøk på å bygge opp en kunstsamling. Foreningens historie på 1930-tallet er et eksempel på hvor store problemer mange kunstforeninger hadde med å skaffe seg utstillingslokaler.
I desember 1930 er det første avisoppslag. Det heter her at Porsgrunn kunstforening ”vil nu vise livstegn fra sig, idet det skal holdes en utstilling av Gudmund Stenersens arbeider.” Foreningen har ligget nede en tid av mangel på lokaler. En av de som monterer Stenersens utstilling er kunstneren Eugen Strøm. Han har utstilling senere samme måned. Så mister foreningen lokalene, og får ikke nye før i 1934. 11. januar 1933 uttaler formannen arkitekt Wilhelm Swensen at Porsgrunns kunstforening eksisterer fortsatt, men det er mangel på lokaler. Lokalmangel. Forening har ikke tenkt å ha utstilling med amatører.
27. juli 1934 opplyses at foreningen har fått lokaler i den tidligere kuskebolig ved Folkerestauranten. En stor utstilling med Thorolf Holmboe blir den første. I Porsgrunn Dagblad fortelles 20. oktober at «Endelig har Porsgrunn kunstforening fått sitt eget lokale. … Lokalet er kanskje i minste laget, men til gjengjelde hyggelig med riktig gode lysforhold.» Det er «fru Willums» som stiller ut ca 50 bilder, det er altså Signy Willums, gift med grafikeren Olaf Willums som er lærer ved Statens Håndverks- og kunstindustriskole i Oslo. Av beskrivelsen av enkelte bilder skjønner vi at det er malerier. Om høsten er det utstillinger med Rolv Rav og Charles Strøm.
I 1935 er det utstillinger med Halvdan Holbø, Normand Laheld (sekretær i Sandefjord kunstforening), Olaf Willums, Paul Antinsen (akvareller) og Johan Bechen. Et avisinnlegg i Porsgrunn Dagblad klager over at en entré på 50 øre er for høy og bør reduseres til 25 øre, og at det ikke er mange som har råd til et årskort til 5 kroner.
I februar 1936 har den utstilling med fire kunstnere, men i TA 28. februar nevnes det ikke navn. Samme avis omtaler 12. november en utstilling med kunstnere som om sommeren har vært samlet på Citadelløya utenfor Stavern og malt der: Solveig Kaurin og Eugen Lahell (som omtales som «gamle bekjentskaper»), Putti Nissen (i NKL oppført som Inger «Putti» Rasmussen, Ville Årseth, Johan Lie- Gjemre (gift med Solveig Kaurin) og Halvdan Holbø.
I april 1936 forteller foreningen at den har planer om et fast kunstgalleri for byen. Den har nå to bilder – av Finne Grønn og Solveig Kaurin. Foreningen mister imidlertid lokalene, men får nye i 1938. Da har den utstilling med Eugen Strøm, og Porsgrunn Dagblad kan 6. april fortelle at han har solgt 7 malerier og mottatt flere portrettbestillinger.
I 1939 har den bare en utstilling, og så er det ingen registrert før i 1946.
Kunstforeninger for lokale amatører
Dette er foreninger som senere forlot amatørlinjen.
Kragerø kunstforening
Kragerø kunstforening ble dannet 6. juni 1935 (Kragerø Blad 7.6.1935). Hensikten med foreningen, dens ”første og viktigste oppgave blir å støtte distriktets kunstnere og skape den best mulige kontakt mellom dem og publikum.” I følge vedtektene skal det holde en ”fast høst-utstilling årlig av arbeider herfra eller med tilknytning til distriktet.” Den skal være en salgsutstilling, og hele inntekten skal ”komme kunstnerne selv uavkortet til gode likesom de stiller ut helt gratis.” Etter hvert skal den søke å arrangere andre utstillinger – ”separatutstillinger og vandreutstillinger m.m. samt foreta innkjøp av kunst når der blir råd til det.” Blant styremedlemmene er også maleren Olaf Tangen.
Hva slags kunstforening er dette? Bladet Vestmar har dagen før en artikkel som bekrefter at det første mål er å vis hva distriktets kunstnere kan prestere. Man vil også ha flere utstillinger, og ”kunne kjøpe inn kunstverker selv for bl.a. å danne et Kragerø Billedgalleri”, eventuelt samlokalisert med museet. Det er tatt inn en bestemmelse om ”å avsette en tredjepart av hvert års inntekt til løsningen av større oppgaver.”
I avisen Vestmar 18.11.35 er det en reportasje fra den første utstillingen. Det er 11 kunstnere representert: Guido Schjølberg (som velvilligst har sendt 6 malerier fra Oslo), Ole Kornn, Olaf Tangen, prost Asbjørnsen, Karl K. Klausen, Lillemor Bredsdorff, Kåre Sannes, Nanna Schwengaard, Helge Abrahamsen, Olaf Lia, Ella Wiik. Alle disse har meldt seg selv, de fleste (utenom Schjølberg og Tangen) synes å være amatører. Reportasjen har form av en anmeldelse av hver av deltakernes arbeider.
Kragerø kunstforening synes å være dannet primært for lokale amatører, og kan derfor ikke regnes som en ordinær kunstforening på det tidspunktet.
Volda kunstlag[9]
Volda kunstlag ble stiftet i 1937, et par år etter at det var holdt en stor varemesse der. Før messen var det reist en ny bygning for en møbelfabrikk, og før den ble tatt i bruk, ble det arrangert en kunstutstilling. På messa var det en avdeling for «Kunst, Skulptur, Målarstykke, Fotografi». Denne hadde mange lokale utstillarar, og fikk stort besøk. Så stor var interessa og besøket at idéen oppsto om å føre dette vidare, noe som skjedde i 1937. Ved starten hadde laget rundt
Det ble satt sammen et styre av «byens beste menn», og det var handlekraftig. Første året arrangerte de tre utstillinger. Hermod Riise frå Hareid. Akademi-utdanna, og med eit godt ord på seg som utstillar. Nummer to var den amerikanske kunstnaren William H. Johnson, som hadde budd eit par år i Volda. Og den tredje var ein ørsting, Oddvar Straume.
Sunnmørsposten 28.2.39 Årsmøte for 1938. Det har vært holdt 7 utstillinger: Ansgar Leite, Henry Arntsen, Jørgen Skåre, harald Helø, Nils Nilsen, Ole T. Ytterdal og Olav Strømme, samt en brukskunstutstilling. Det er solgt 465 billetter, og 300 besøk av medlemmer. Til utlodning var det innkjøpt 10 malerier, akvareller og tresnitt. Til det faste galleri ble det kjøpt to malerier. Medlemstallet 56. Samlede inntekter 927 kroner.
Sunnmørsposten 13.2.40 Årsmøte for 1939. Medlemstallet 71. 8 separatutstillinger, 7 av dem hadde salg. Utstillerne er omtrent de same som i 1938. Laget kjøpte bilder for 700 kroner, et maleri av Olav Straume ble innkjøpt til det faste galleri. De andre innkjøpene ble loddet ut blant medlemmene. Det faste galleri har nå 3 malerier, og en samling gamle Volda-bilder.
Allerede første år satte kunstlaget i gang et malerkurs, med kunstneren Leon Aurdal som lærer. I 75-års beretningen er deltakernes navn med. Kurset avsluttes med utstilling, sammen med læreren.
Heller ikkje Volda kunstlag kan regnes som en ordinær kunstforening før 1940.
[1] Fotografi i Kristiansund Kunstforening 100 år. 1883-1983, side 22.
[2] Grytten, Harald (2006) «Ars longa, vita brevis», i Ålesunds Kunstforening (2006) Medlemsnytt. Jubileumsutgave 1906-2006.
[3][3] Krohn-Holm, Jan W. (1980) Larvik Kunstforening 100 år 1880-1980, Larvik Kunstforening. Det meste av foreningens arkiver frem til 1947 er tapt.
[4] Kildene her er aviser på Nasjonalbibliotekets nettbibliotek.
[5] Kilder: Særlig Harstad Tidende.
[6] Alle kilder Akershus som blir til Akershus Arbeiderblad.
[7] Sandberg, Henrik og Lundh, Gro Laheld (1983) Sandefjord kunstforening 50 år 1933-1983, Sandefjord kunstforening.
[8] Kilder: Telemark Arbeiderblad TA, Porsgrunns Dagblad PD, Brevikposten Bp, Breviks Dagblad BD