Drammens kunstforening – Kunstsosiologen

| Til Mine tema og tekster|

I 1865 var det 61 medlemmer av Christiania kunstforening som bodde i Drammen. Foreningsformen var velkjent, også fordi det i Drammen bodde flere kunstnere som hadde erfaringer med kunstforeninger. I Drammens Tidende hadde det i 1859 stått en artikkel som blant annet foreslo at man i Drammen gjorde samme avtale med Christiania kunstforening som kunstinteresserte i Christianssand hadde gjort. Det var å lage en egen kunstforening, som var kollektivt innmeldt i Christiania, som fikk utstillinger tilsendte derfra ”i Dampskibstiden”, og hvis medlemmer deltok i moderforeningens utlodninger (Drammens Tidende 10. juni 1859).

En innbydelse til å delta i stiftelsen en kunstforening sto i Drammensavisen 5. mai 1867. I innbydelsen het det bl.a: om formålet ”(…) skaffe Drammen en Kunstanstalt, paa samme Tid som Borgerne selv herved berede sig en let og billig Adgang til at erhverve Kunstverk” (Alsvik:36). Christiania kunstforenings lover var gjengitt.

Stiftelsesmøtet ble holdt 18. mai. Da tegnet over halvparten av de 61 seg som medlemmer, og i alt var det tegnet 99 lodd av 96 personer. Kontingenten var fastsatt til 3 Spd for innenbys og 2 Spd for utenbys medlemmer. I det styret som ble valgt var en av datidens kjente kunstnere, Peter Nicolai Arbo. Presten og eventyrsamleren Jørgen Moe ble den første styreformann. Han hadde tidligere vært styremedlem i Christiania kunstforening.

Vedtektene var ganske like Christiania kunstforenings, med ett unntak. Allerede i lovene første paragrafs første to setninger kommer bestemmelsen om et fast galleri:

Foreningens Midler anvendes til Anskaffelse av Kunstværker. Indtil 20 % av Indtægterne kan indtil videre af Direktionen anvendes til Bedste for Foreningens faste Galleri, og de deri engang indlemmede Kunstsager maa ikke senere fraskilles samme uden ifølge derom af Direktionen i Generalforsamling fremsat og af denne billiget Forslag. Nærmere Bestemmelse om hvor stor Deel af Indtægterne kan anvendes, er det forbeholdt hvert Aars ordentlige Generalforsamling at afgive med simpel Pluralitet.

Ellers er det de vanlige bestemmelsene om utlodning og at gevinstene skal bero for utstilling i foreningen i et år. Styret skulle kunne ”foranstalte offentlig Udstilling af Foreningens Kunstsamling mod Betaling” (i § 4). Som innenbys regnes de som bor nærmere enn ”een Miil” fra byen.

Det er ingen henvisning til behovet for å støtte norske kunstnere, eller å gi noen åndelig dannelse til medlemmene eller andre. Det har det heller ikke vært i innbydelsen, som imidlertid lokker med ”en let og billig Adgang til at erhverve Kunstverker” (:36). Både innbydelse og vedtekter har et mer nøkternt og praktisk språk enn vannlig i andre kunstforeningene i startfasen.

Styret ville først arrangere en utstilling av malerier som var i privat eie, og sendte ut en henstilling om utlån. Her het det om foreningens formål at den var ”at vække Sands og Smag for samt Kjærlighed til Kunsten” (:58). Utstillingen åpnet 29. januar 1868, under Markedsuken, med om lag 90 lånte kunstverk og 6 som foreningen allerede hadde kjøpt inn. Den første utstillingen for medlemmer åpnet 10. mai 1868.

Bare medlemmene og deres familie hadde adgang til utstillingene, og de kunne ta med seg ”Reisende”. Også kunstnere kunne få adgang. Alsvik har gjort en undersøkelse av bakgrunnen for de 96 første medlemmene. 39 var offentlig ansatte, derav 6 prester, 6 lektorer, 8 jurister, 5 leger og 11 fra kommunal og fylkeskommunal. 32 personer kom fra næringslivet – den gruppen som senere vokste mest. Året etter var det 5 kvinnelige medlemmer, og 20 utenbysboende fra nabokommunene. De tilhørte det som nå ble kalt ”den kunstelskende Almenhed”. Bare et par kunstnere var medlemmer, de ble til gjengjeld valgt inn i styret. Et par andre kunstnere fikk utstedt adgangskort. Den økende andel fra næringslivet gjorde foreningen sårbar for dårlige økonomiske konjunkturer – da sank medlemstallet raskt.

Den fulgte opp de andre kunstforeningens praksis med bestillingskjøp til bestemte kunstnere til faste priser. Den første listen over bestillinger til lotteriet så slik ut: Gude 70 Spd, Müller og Eckersberg 60 Spd, Bøe 60 Spd., Askevold 40 Spd., Arbo 50 Spd. De kunne bestemme ”Sujet, Størrelse osv. ” selv. Dessuten fikk Eckersberg og Arbo hver 100 Spd. for innkjøp. Mange solgte til foreningen med reduserte priser.

En betegnelse på kunstinteresserte mennesker var den gang «Den kunstelskende Almenhed» (Alsvik 1967:47). Den besto i stor grad av mennesker med akademisk utdanning, embetsmenn, kunstnere og høyere næringsdrivende. De var «dannede», og til dannelse hørte kunnskap om og interesse for kunst. De var menn, og mange av deres koner og døtre hadde sikkert også en høyere utdanning enn kvinner i andre samfunnsklasser, og dessuten også en viss elementær tegneutdanning. Med Alsviks ord var de «kulturbevisste og klar over sitt ansvar overfor samfunnet».

Samling

Ved første gangs utlodning under generalforsamlingen i 1868 foreslo formannen at fem av de om lag 40 innkjøpte bilder skulle innlemmes i Det faste Galleri. Det ble vedtatt, samt at det av årets overskudd skulle avsettes et større beløp til å kjøpe et maleri «af en av vore større Kunstnere til det faste Galleri». Det lå ingen plan til grunn for utvikling av samlingen, annet enn at norske «større» samtidskunstnere skulle prioriteres. Det var kanskje viktig nok, den gangen, da man nesten intet hadde fra før. Ett svært viktig og godt maleri kunne kanskje trekke med seg flere. Det heter f.eks. hos Alsvik at det var naturlig å sikte på Adolph Tidemand, «siden både Gude og Eckersberg allerede var representert. Men direksjonen er nok snart blitt klar over at Tidemand hørte til de uoppnåelige mestere (op.cit.:68). I 1869 tegnet kong Karl 15. seg for 10 lodder, og meddelte at det han vant kunne innleggmes i det faste galleri. Det blir samme år presisert at man skal holde seg til nordiske kunstnere ved innkjøp.

Ved utgangen av 1870-tallet var det i det faste galleriet ikke mer enn ni kunstverker. Alsvik noterer at samlingen var «nokså tilfeldig sammensatt, bestemt av gaver og hva som hadde budt seg til salgs innenfor rammen av en svak økonomi» (:72). Det er en vurdering som passer på nesten alle kunstforeningers kjøp både da og senere. Unntakene er få. For Drammen kunstforenings vedkommende ble det bedre senere. Alsvik mener at galleriets bilder kom «til å gli naturlig inn i sammenhengen med foreningens utlodningsinnkjøp. … Og Kunstforeningens folk holdt seg helt selvfølgelig til tidens kunst» (:75).

I løpet av foreningens første 10 år kjøpte foreningen inn arbeider av 50 norske kunstnere, med totalt om lag 300 bilder. Alsvik mener at hensynet til behovet for mange gevinster begrenset foreningens lotteriinnkjøp til ”mindre arbeider og gjerne til kunstnere av sekundær betydning” (:56). Til lotteriene ble det innkjøpt en god del fotografier av kjente norske og utenlandske kunstneres malerier – de regnes ikke med oversikter over innkjøp. Det gjør de heller ikke i andre foreningers jubileumsberetninger. Det gir oss et mindre fullstendig bilde av hva slags kunst medlemmene ble kjent med. (bør gjennomføres for en eller to foreninger?)

Drammens kunstforening var den første som fikk ganske store ambisjoner om å bygge opp et fast galleri, en kunstsamling. Allerede i 1867 gjorde den to tiltak for å skaffe inntekter til innkjøp til samlingen: den inviterte medlemmer til å gi ekstra bidrag, og den holdt en markedsutstilling i 1868. Den besto stort sett av innlånte arbeider i privat eie, men ga et dårlig økonomisk resultat. Derimot steg medlemstallet raskt til om lag 200. En fast utstilling for medlemmene kunne åpnes, med åpningstid søndag 11 til 14. Her kunne det også henge malerier til salgs for kunstnere til private kjøpere. Her kunne det være en salgsprovisjon, som det imidlertid bare foreligger sporadiske opplysninger om i jubileumsbøkene. 2-3 % nevnes for Bergens kunstforening, 10 % i Trondheim, men det var ikke før omkring 1900. Det sterke støtteformålet sto kanskje i veien for å pålegge dem en ”avgift” på salg til private.

Ved første utlodning 7. desember 1868 var det 38 gevinster til 204 medlemmer, en meget høy andel. Det skyldtes nok at en del medlemmer hadde betalt kontingent i to år, så det hadde vært mer å kjøpe for. Deres kontingent fikk telle dobbelt ved utlodningen (:63). Før utlodningen ble det bestemt at bildene av Gude, Eckersberg, Bøe og en Bakalowicz skulle inngå i Det faste Galleri. 6 utenlandske kunstnere var med, ved siden av 13 norske. I tillegg kom 15 fotografier etter Eckersbergs malerier og 24 av utenlandske kunstnere, samt noen få litografier og tresnitt og en tysk ”Bildermappe”. Alsvik bemerker at fotografier av malerier hadde en høyere status da enn de fikk senere (:64). Senere la foreningen større vekt på å kjøpe inn norsk kunst til lotteriene.

I perioden 1872-1875 ble det ikke gjort noen innkjøp til den faste samlingen. Fire av de ti arbeidene i samlingen ble tatt ut. Ni kunstverk var det høyeste antall samlingen hadde på 1870-tallet, som bare hadde norske verk. Siden foreningen først var startet på siste halvdel av 1860-tallet, og det var samtidskunst som ble innkjøpt, var Dahl-generasjonen av kunstnere ikke representert, bare düsseldorferne. Dessuten begynte snart naturalistene å gjøre seg gjeldende, som en opposisjon.

Alsvik gjør seg noen tanker som har gyldighet for alle kunstforeningene før 1900, og for de fleste også siden:

Vi skal ellers være klar over at de rente kunsthistoriske epoker ikke gjør seg så raskt og sterkt gjeldende i et provinsielt miljø. De nye impulser slå ikke så plutselig og voldsomt igjennom. Det er langt større kontinuitet, eller skal vi kalle det treghet, i den kulturhistoriske utvikling. De eldre kunstnere lever videre, og hvis de hadde vunnet popularitet, kunne de beholde sitt grep på publikum i lange tider. Og dukkete det opp nye navn, var de ofte ennå i læretiden og bundet av eldres syn, – hvis de da i det hele tatt gled inn i Kunstforeningens synsfelt.

I den store masse av mer eller mindre begavede malere, som etter hvert meldte seg med tilbud om salg, var det ikke alltid like lett å skille klinten fra hveten. Det var for en god del annenrangs kunstnere, som Kunstforeningen var henvist til. Men det hendte også at foreningen ikke kjente sin besøkelsestid.

(:78).

Dette er meget kloke ord, som gjelder for alle kunstforeningers innkjøp, og især for de som ikke har noen kunstfaglig kompetanse i sin ledelse, og det har gjeldt de aller fleste.

I Drammen kom bysbarnet Johan Fredrik Eckersberg til å påvirke lotteriinnkjøpene de første årene. Han drev malerskole i Christiania, og bidro til at en rekke av hans elever ble innkjøpt. Også etter hans død i 1870 ble hans tidligere elever innkjøpt. Selv om de ikke ble innkjøpt, fikk de allikevel stille ut malerier til salgs.

Medlemstallet i 1869 var på 247 lodd, som med noen fluktuasjoner hadde steget til 384 i 1877. De var fordelt på 284 innenbys og 45 utenbys medlemmer, 44 ekstralodd, et frilodd og 10 byttelodd med andre kunstforeninger. Så sank medlemstallet gradvis, til det i 1890 var 99 lodd, inklusive 13 byttelodd. I løpet av 1880-tallet ble det bare anskaffet ett maleri til Det faste galleri. Flere av de andre nystartede kunstforeningene gikk inn i løpet av 1880-tallet. Nedgangen var ikke noe som bare rammet Drammen.

På slutten av 1890-tallet hadde foreningens medlemmer 151 lodder. Av de var 96 innenbys, 23 utenbys og 23 dobbeltlodder. Kongens 10 lodd bortfalt etter 1905. Inntil da hadde Kongen vunnet 25 gevinster, bare to av dem ble gitt til det faste galleri (:123).

Ut over på 1900-tallet holdt medlemstallet seg på 175-185, med 10-15 ekstralodd i tillegg (:194).

1880- og 1890 årene

På 1880- og 1890-tallet skjedde det en rekke endringer i og for kunstforeningene:

separatutstillinger ble introdusert
de ble tilbudt vandreutstillinger fra flere hold: turné-utstillinger fra yngre kunstnerhold i Kristiania, etterutstillinger fra Statens kunstutstilling, Kunstvennenes Samfund, og kunsthandlere i Kristiania
de kunne få støtte fra brennevinssamlag til innkjøp til faste gallerier
på 1880-tallet kom det en kraftig økonomisk nedgang som også rammet kunstforeningene, deres medlemstall og innkjøp gikk ned for en periode
det brøt ut en sterk konflikt mellom Kristiania kunstforening og en stor gruppe yngre kunstnere
åpningstiden for utstillingene økte
utstillingene åpnet seg fore flere enn medlemmer
innkjøpssystemet endret seg fra bestillingskjøp til utstillingskjøp
det ble omtrent ikke kjøpt inn utenlandsk kunst til lotteriene
flere kunstnere ble bosatt i Norge

Alle disse endringene er spesielt synlig i Drammen kunstforening

På 1880-tallet var foreningens åpningstid (for medlemmer) søndager fra 12-14. Fra 1881 ble det også åpent hver onsdag kl 11-13, senere endret til kveldsåpent. Under den årlige markedsuken var det åpent hver dag, mot entré. Det samme skjedde med den såkalte Tournée-

Vandreutstillinger organisert av kunstnere i 1882 og 1885. Det var en vandreutstilling satt sammen av kunstnere i Kristiania. Den gikk til de byer som da hadde kunstforeninger. Det samme gjentok seg i flere år. I Drammen varte den i 14 dager og var åpen hver dag

Tournée-Udstillingen ble vedtatt organisert da 22 kunstnere var samlet i Christiania. En komite med Nils Hansteen, Vilh. Peters, Mathias Skebrok, Ludvig Skramstad og Ph. Barlag (formann) ble nedsatt, samt en jury med malerne Barlag, Hansteen og Peters samt billedhuggerne Jacobssen og Skeibrok. Den skulle vandre kysten rundt til kunstforeninger, fra Halden til Trondhjem og tilbake via Hamar. Til Drammen kom den første gang i april 1882. (Alstad:102)

I 1885 fikk foreningen tilbud om å vise et utvalg av verk fra Høstutstillingen, dersom foreningen ville vurdere å kjøpe noen av dem. Direksjonen valgte selv å reise inn for ”at Tage Udstillingen i Øiesyn og i Tilfælde udpege de Billeder man ønsket hidsendt”. (Alsvik:104)

I 1888 kom en utstilling med skisser og studier som var tatt ut av Fr. Borgen, Jacob Gløersen og Jørgen Sørensen som jury. Salget var ”slettikke dårlig” (Alstad 104).

Foreningen meldte seg i 1883 inn i ”Kunstvennenes Samfund”, en privat forening som hadde som formål å kjøpe inn og lodde ut kunstverk i høy prisklasse. Et par slike ble utstilt i 1885. Det er tvilsomt om det var foreningen som ble medlem, trolig var det en eller flere velstående personer i byer. Ingen andre foreninger meldte seg inn, så vidt det opplyses i jubileumsbøkene.

Disse sentralt organiserte vandreutstillingene, særlig de som var organisert av kunstnergrupper, bidro trolig til at foreningene fikk se malerier også av yngre og mer ”radikale” kunstnere.

Innkjøp

På 1880-tallet kom det også til endringer i systemet for innkjøp til utlodningene. Bestillingskjøpene ble gradvis endret til utstillingskjøp. Christiania kunstforening hadde innført en ordning der innkjøp skulle gjøres to ganger i året, 15. mai og 15. oktober. De andre kunstforeningene hadde ikke mange nok innkjøp til å kunne innføre det da. De praktiserte i stedet mer tilfeldige innkjøp nå anledningen bød seg. Kunstnere sendte selv inn sine bilder, og de ble da for en tid stilt ut i foreningen, før noen eventuelt ble kjøpt og de øvrige sendt tilbake eller videre til en annen kunstforening, Slik fikk foreningen en slags skiftende utstillinger, og oftere kunne gi medlemmene noe nytt å se på. På 1880-tallet ble innkjøpsutstillinger mer vanlig.

Noen nye kunsthandlere i Christiania på 1880-tallet (forgyller Blomqvist (som i 1880 sendte 17 norske, en svensk og en finsk malers malerier til Drammen) og Albert Cammermeyer, senere forgyller C. T. Haganger og H. Abel, ble også leverandører til kunstforeningens innkjøpsutstillinger. Det ser ut til at det bare var i hovedstaden det oppsto kunsthandlere, som fungerte som en slags agenter for en stall av utenlandsboende kunstnere.

Samtidig økte antallet kunstnere som bosatte seg i Norge, særlig i Kristiania, og de kunne utnytte det økte antall kunstforeninger ut over landet til å få solgt sine arbeider. Alsvik oppgir at i 1880 sendte minst 25 kunstnere sine arbeider direkte til Drammens kunstforening for å få dem innkjøpt eller solgt (:109). Flere av dem var også blant de som Blomqvist hadde sendt.

12 av dem ble innkjøpt med totalt 14 arbeider (:110).

Foreningen hadde altså tilgang til et godt utvalg av kunstverker, både for utstilling og innkjøp. Det er mulig at Drammens kunstforening på grunn av sin nærhet til Kristiania lettere fikk tilsendt enn mange andre. Logistikken har vært omfattende, med mye arbeid med utpakking, utstilling og nedpakking. Det var særlig de ”hjemmeboende” kunstnerne som etter hvert arrangerte separatutstillinger.

Se brev til direksjonen fra stadsingeniør Heyerdahl i februar 1880 (Alsvik:104).

Alfstad

Som det noen ganger skjer i kunstforeninger er det i en tung nedgangstid at det melder seg en person som bidrar til å snu utviklingen. I Drammens kunstforening var det teologen, redaktøren, skolebestyreren, kulturpersonligheten og amatørmaleren Harald Alfstad. Han ble formann i 1888, og var det frem til 1907. Siden fortsatte han som direksjonsmedlem helt til han døde i 1935. Det var med ham at Det faste Galleri begynte sin vekst.

Alfstad var også kunstsamler i det små. Over mange år hadde han skaffet seg en pen samling av arbeider av kunstneres som hadde vært stilt ut i kunstforeningen. Han testamenterte sin samling til Drammens kunstforening. Den var preget av kunstnere som Alfstad selv hadde ønsket utstilling av og innkjøp til utlodningen.

Alfstad forklarte i et avisinnlegg 29. desember 1889 at foreningen hadde tre formål: å støtte kunstnere ved innkjøp, gi medlemmene anledning til å erhverve kunstverk, og å stimulere sansen for den gode kunst hos almuen ved stadige utstillinger (Alsvik:120). Dette skrev han som et motinnlegg til et forslag om å øke gevinstsjansen ved å kjøpe flere, billigere og dermed også mindre malerier, samtidig som kontingente ble redusert.

Den striden som fra slutten av 1870-tallet og et stykke inn på 1880-tallet foregikk om Christiania kunstforening. Om den skriver Alsvik, at den «merker vi ikke engang et ekko fra kamptummelen i hovedstaden» (Alsvik:107). På den tiden hadde Drammen bare to fastboende kunstnere, Dorry Ellingers Backe og Gyda Gram.

Innkjøpstall: 1881: 19 kunstverk – uvanlig høyt

Medlemstall: 1899 151 lodd, derav 23 dobbeltlodd, det vil si at medlemstallet lå på 128

Lokaler: Fra 1885 hadde foreningen lokaler med overlys i en utstillingssal. Fra 1910 flyttet foreningen inn i tredje og øverste etasje i et nytt bygg. Det hadde overlys og var tegnet for å gi plass til kunstforeningen. Der var det helt til (etter 1967), og var gratis. Det ga foreningen en stor økonomisk fordel, og kunne frigjøre midler til innkjøp til det faste galleri.

«Mange av de eldre kunstnerne forsvinner og nye kommer til» skriver Alsvik (:110). I innkjøpene i 1888 og 1889 har «naturalistene seiret så å si over hele linjen» (:116). Skjedde det i alle foreninger?

Kvinner

Kvinnelige kunstnere kom sterkere med i utstillinger og innkjøp. I de første årene av 1890-tallet:Asta Nørregard, Marie Tannæs, Marie Nielsen Hauge, Helga Ring Reusch, Harriet Backer, Signe Scheel, Betzy Akersloot Berg, Kitty Kielland, Elisabeth Bergh, Helene Gundersen, Emily og Juliane Langberg. Litt senere også Ingrid Dahl, Mimi Falsen og Sara Rein Hornemann.

I 1886 ble det på generalforsamlingen foreslått å gi kvinner adgang til å bli valgt inn i styret: ”Som Medlemmer af Direktionen kan indvælges indtil 2 Kvinder gifte eller ugifte forsaavidt de ere selvstendige Medlemmer af Foreningen.” De kunne altså ikke være husstandsmedlemmer, men ha personlig medlemsskap. Forslaget ble nedstemt med 7 mot 4 stemmer. Først 80 år senere kom en kvinne inn i styret.

I 1911 stilte følgende 8 kvinner ut: Sara Rein Hornemann, Helene Gundersen, Erika Bodom, Anne Schønheyder, Frida Rusti, Oda Krohg, Marie Tannæs og Juliane Langberg. Samme år stilte 12 menn ut. Tidligere hadde 11 andre kvinner stilt ut. Kvinneandelen er overraskende høy i Drammens kunstforening.

Det faste galleri

Den klarte etter hvert å skaffe seg støtte utenfra til å gjøre innkjøp. I 1888 kom det førte bidraget fra «Drammens Samlag for Brændevinshandel», på 200 kroner. Nesten hvert år frem til samlagets opphør i 1914 kom det bidrag, varierende fra 200 til 2300 kroner på det meste. De dyreste maleriene kostet på den tiden 500-800 kroner.

Det var ikke bestandig enighet i styret om den faste samlingen, hverken om innkjøp eller forvaltning. Innkjøpene til den ble gjort mer tilfeldig, til tross for bidragene fra samlaget. Det kan synes som det også ble tatt bilder ut av samlingen, uten at det ble klart protokollert.

I 1895 fremkom det forslag om å avhende samlingen, eventuelt å selge dens dyreste maleri – et fjordbilde av Eckersberg. En begrunnelse var å finansiere kjøp av yngre maleres arbeider ved å selge de eldres. Da ville Det faste galleri miste sin kunsthistoriske karakter. Formålet å støtte samtidens kunstnere sto i motstrid til formålet med samlingen. For den var det ikke utviklet noen politikk for. Vedtektene bestemte imidlertid at det ikke kunne gjøres salg av verk innlemmet i samlingen. Det ville av seg selv etter hvert gi samlingen et historisk preg.

I 1910 omfattet det faste galleri bare 11 kunstverk (:181).

Først i 1910 ble det mer system i innkjøpene til samlingen. Da ble det kjøpt to malerier av Hans Ødegaard, fra hans separatutstilling med 38 malerier. (Stimulerte separatutstillinger innkjøpene til samlinger?)

Separatutstillinger

Separatutstillinger ble vanlige først omkring 1900, mer enn ti å senere enn i Kristiania, og senere enn både i Bergen og Trondheim. Hvorfor?

1898 og 1899: Kittelsen

1899: Wetlesen, Gudmund Stenersen, Kaulum

1901: Deberitz og Tannæs

1903: Stabel, Tannæs og Deberitz

Nye vedtekter – foreningen blir mer offentlig

. I 1910 fikk foreningen nye vedtekter. Den første paragrafen hadde følgende ordlyd:

Foreningens midler anvendes til anskaffelse av kunstverkere og avholdelse av utstillinger. Direksjonen kan anvende en del av indtægterne til bedste for foreningens faste galleri og de deri engang indlemmende kunstverker maa ikke senere fraskilles sammen. De øvrige anskaffede kunstverker fordeles aarlig melllom loddhaverne, men de der saaledes blir eiere derav, er ikke berettiget til at ta dem i besiddelse, forinden de i et halvt år har været utstillet i foreningens lokale.

Her innføres også utstillinger som et formål for foreningen, det vil si vekslende utstillinger, separat eller med flere kunstnere sammen. Det var en praksis som allerede var innført, men som nå ble lovfestet. Bestemmelsen om forbud mot utskillelse er viktig, for den innfører en streng museal standard, og krever en grundigere overveining foran et kjøp. Plikten for vinnere å la bildene bero i foreningen for utstilling er redusert til et halvt år.

Men vel så viktig for det faste galleri er en ny bestemmelse i § 3 og 4. ”Ved indkjøp av billeder til det faste galleri tiltrædes direksjonen av to av Drammen formandskap oppnævnte medlemmer, forsaavidte og saalænge Drammens kommune maatte yde bidrag hertil.” og ”Saafremt kunstforeningen oppløses tilfalder det faste galleri Drammen kommune”.

Dermed knyttes foreningen og dets faste galleri nærmere til kommunen – et tegn på det faste galleris mer offentlige karakter. Det visere også § 7: ”Kunstsamlingen holdes aaben for publikum uten entré hver 1ste og 3dje søndag i maanederne september til juni og iøvrigt etter direktonens bestemmelse”. Det vil si at ikke bare det faste galleri, men foreningens stående utstillinger (”kunstsamlingen”) skal ha fri adgang som bestemt.

Kontingenten var fastsatt til 10 kroner for innenbys og 8 for utenbys medlemmer (de som bor mer enn 10 km. fra byen). Ekstralodder kostet 10 kroner for innenbys for det første og så 8 kroner for de neste. Utenbys betaler 8 kroner også for ekstralodd (:149).

Fra nå av bevilget Drammen kommune hvert år penger til Det faste Galleri. Den kommunale støtten var årlig, men varierte mye fra de ene året til det andre. Ingen i den utvidede innkjøpskomiteens medlemmer var aktive kunstnere, men de fleste hadde med sin utdanning, sin hobby eller gjennom sin slekt nær forbindelse med kunstlivet.

Den faste kommunale støtten og den kommunale representasjon i innkjøpskomiteen har trolig bidratt til at foreningens vanlige utstillinger ble lettere tilgjengelig for ikke-medlemmer, med gratis adgang hver annen søndag. Det har trolig også ført til at man ønsket en klarere plan for det faste galleri.

Ny innkjøpskomite og bevilgninger fra Drammen kommune

En søknad til kommunen i 1912 fortalte om planene for det faste galleri: «Komiteen har tænkt sig, at man fortrinsvis burde søke at faa de eldre eller lidt ældre kunstnere representeret i galleriet, forinden man befattet sig med de nyere kunstnere» (:151-152). Denne planen kunne nå bli understøttet av flere bøker som omhandlet norsk kunsthistorie. Det hadde ikke foreligget tidligere. Nå hadde kunstforeningene en «mal» de kunne anlegget på sine egne innkjøp. Det ble for eksempel mulig å se «hull» i samlingen. I praksis ble både eldre og yngre kunstnere innkjøpt. Det fremgår av brevet at de bruker maleren Hans Ødegaard som rådgiver.

Det skilles mellom tre generasjoner: de eldre, stort sett nå avdøde kunstnere; de litt ældre, de fortsatt aktive; og så samtidens yngre kunstnere. Samlingen var så svak, og innkjøp var kommet så sent i gang, at foreningen måtte ut på annenhåndsmarkedet før å skaffe seg arbeider av eldre norsk kunst, altså generasjonene med Dahl og Tidemand. Av de litt eldre var det ikke noe stort marked, så her var man henvist til leilighetskjøp. Bare de yngre hadde man et aktivt forhold til, med skiftende separatutstillinger.

Planen hadde vært å ane kontinuiteten i norsk kunst, og slik at noen av de betydeligste kunstnerne skulle være representert. En særlig interesse ble vist kunstnere knyttet til Drammen eller Buskerud (også av de eldre): Arbo, Heyerdahl, Skredsvig, Marie Hauge, Grenness, Folkestad, Hans Ødegaard (fra Ringerike), og billedhuggeren Sæbjørn Buttedal fra Lier. (Alsvik:160).

De yngre kunstnerne var stort sett fra Drammen eller omegn. Med en slik utvikling ville Det faste Galleri bevege seg mot å være en regional kunstsamling. Gikk det slike med alle kunstforeningenes samlinger på denne tiden? Ble de lokale kvinnelige kunstnerne tatt inn først?

Det gir seg selv at stadig innkjøp til det faste galleri av samtidens kunstnere over en årrekke vil gi samlingen et historisk preg. En endring i politikken skjer når det gjøres innkjøp av avdøde kunstneres arbeider – da må innkjøpet veiledes av en kunsthistorisk bevissthet.

I 1923 ønsker Alfstad en plan for innkjøpene til Det faste Galleri (Alsvik:158). Hadde de ikke fått en slik plan i 1912? I 1929 var det faste galleri økt med 34 nummer fra 1910. til 45 verker.

Eldre arbeider kan komme inn når foreningen mottar gaver, eller endog får overta private kunstsamlinger.

Hovedtyngden kom fra 1880-tallet skriver Alsvik – var det fra planen i 1912 eller 1923? Alsvik mener at man ikke har utarbeidet noen plan. Det er konsentrasjon om norske kunstnere, er tilfeldige med prioritering av «kolossale formater». I 1914 (eller 1923?) kjøpes Grimelunds «svære» bilde fra 1881, på auksjon i Bache-parken (Alsvik:163). Så fulgte flere store malerier. (Svak fremstilling av kronologien her i Alsvik)

Hvor sterk har motstanden mot det nye vært i kunstforeningene? Har det vært mer konservative holdninger til det som skulle loddes bort, enn til det som inngikk i samlingen?

Lønnet personale: bud, vaktmester, sekretær, revisor

Særlig etter de nye vedtektene i 1910 kommer et større antall separatutstillinger hvert år. Separatutstillingene overtar nesten helt for de mer tilfeldige utstillingene av enkeltverk. Det blir også utstillinger med to og tre kunstnere sammen, hver med flere bilder, og enkelte kollektivutstillinger. Etter 1910 ble «sesongene ble fylt av skiftende utstillinger» (:164). Det er stort sett kunstnere som søker om utstillinger.

Første verdenskrig

Høykonjunkturen – hvor lenge varer den? Alsvik forteller lite om salget under 1. verdenskrig. Om Hans Heyerdahls sønn Hans Olai Fremming Heyerdahl fortelles at han ”solgte rubb og rake” (:167). Christian Krohg solgte ikke ett eneste bilde omtrent på samme tid, i 1916.

For kunstneres utstillinger var det vanlig for kunstforeningen å betale frakt en vei, at det var gratis adgang til utstillingen (noe som skaffet flere besøkende og potensielle kjøpere) , og at det ikke var salgsprovisjon. I 1918 begynte man å ta 5 % av salgssummen i provisjon (:166). Da fikk foreningen en egeninteresse i salg. Foreningen forsøkte også å kjøpe av sine utstillere, men ikke alle ble innkjøpt, og noen solgte ikke noe. Enkelte kunstnere satte kjøp som betingelse for å stille ut.

I 1926 kom en henvendelse fra Kristiansund kunstforening om en sammenslutning av kunstforeninger for å skaffe utstillinger (:166). Man henvendte seg i 1925 til Kitty Kamstrup i Kunstnerforbundet for å få hjelp til å skaffe utstillinger. Hun henvendte seg til flere og sa at kunstnerne mente det var «saa vanskelige tider, at salget var dårlig på utstillinger i mindre byer saa det blir bare utgifter for dem.»

1920-tallet var en meget dårlig tid både for kunstnere og kunstforeninger. I Drammens kunstforening nærmest trygler kunstnere om å få stille ut, eller å få solgt bilder til lave priser. Foreningen pruter, det er kjøpers marked. Antallet kunstnere øker, ikke minst på grunn av Statens kunstakademi som var opprettet i 1909. De statlige stipendiene er få, og øker ikke hverken i antall eller størrelse. Samtidig står antallet kunstforeninger stille – det øker ikke ut over de 14-15 kunstforeningene som man hadde allerede på 1880-tallet. Kanskje synker også antallet meget rike personer, som gjerne var de som kjøpte malerier. Undersøk om dette er en tendens i hele landet. En rekke konkurser inntrådte etter en ”jobbetid” under 1. verdenskrig. Allikevel, Alsvik forteller om et stort antall utstillinger hvert år under hele 1920-tallet.

Foreningen får regelmessig støtte til driften på 300-500 kroner fra Drammens Sparebank.

Hvordan var medlemsutviklingen på denne tiden i alle kunstforeninger? Sto kontingenten stille mens prisene på kunst steg, eller sank prisene på kunst?

Alsvik skriver: «Så langt det lot seg gjøre, forsøkte styret å kjøpe av utstillerne

til utlodningen» (:166). Det kan godt være at denne velviljen også gjald innkjøp til Det faste galleri.

Amatører som utstillere

Alsvik forteller at foreningen hadde sin første utstilling med en amatør i 1922 (:175). I protokollen er det skrevet «på eget ansvar». Hva betyr det? Siden fulgte flere. Det sies av foreningen at den ikke tar i mot separatutstillinger av amatører, men den gjør det allikevel. Ble det solgt noe da? Var den innførte provisjonen på 5 % medvirkende til at amatører ble tatt inn?

I 1926 var det en kollektiv utstilling av lokale amatører, det samme året etter. De ønsker trolig en årlig amatørutstilling. Utstillingen i 1927 ble «sensurert» av styret før åpning for å fjerne dårlige bilder. I 1928 har amatørene organisert seg under navnet «Kunststudie-klubben», og vil nedsette sin egen jury. Det aksepterer ikke foreningen. Den ber to kunstnere om å juryere den, men de vil ikke. Da må styret igjen fungere som jury.

Spørsmål: var kunstforeningene positive overfor amatører fordi det både i styret og blant medlemmene var amatørmalere? Når opptrådte det en amatør for første gang i en kunstforening? Var det i Drammen i 1922?

Alsvik spør om fremveksten av amatører reflekterer at interessen for kunst har fått et bredere grunnlag (:179).

Grafikk

På 1920-tallet var det et økende innslag av grafikk på utstillingene, og det ble en god del kjøp for utlodning. Foreningen Norske Grafikere har en utstilling. I en del år blir grafikkmapper fra Norsk forening for Grafikk kjøpt inn og loddet ut som gevinster. Nordhagens raderinger av kjente norske kunstverk hadde vært gevinster i en del år. Nå ble det også kjøpt inn litografiske gjengivelser (av litograf P. W. Johannsen) av kjente kunstverk, bl.a. av Edvard Munch, både for utlodning og til Det faste Galleri (:176-77)

Foreningen bruker Kunstnerforbundet som rådgiver, og som «godkjenner» av utstillere.

Det faste Galleri og gaver og donasjoner

Frem til 1910 hadde samlingen vokst til 11 kunstverk, i 1929 til 45 verker.

I 1930 mottok foreningen en testamentarisk gave en samling med 60 malerier fra professor Cæsar Boeck (som selv døde i 1917). Den ble i 1951 tilført ytterligere 9 malerier (da hans enke døde). Boeck var hudlege, meget opptatt av kunsthistorie og kunstforskning. Samlingen omfattet noen hollandske og flamske «småmestere». Men hovedtyngden var eldre norsk kunst, tilbake til 1834. Også en del 1800-talls utenlandske kunstnere var med. Dermed fikk det faste galleri et lenger tidsspenn, noe som kunstforeningen selv aldri hadde maktet å kjøpe med egne midler eller med tilskudd fra andre.

Kvinner og menn i utlodninger

I Alsvik 1967 er det en oversikt over norske kunstneres innkjøp til lotterier. For hver kunstner er oppgitt år for første og siste kjøp, og antall kjøp. Jeg har sett på årstallene for første kjøp og sett på fordelingen av menn og kvinner for alle 10-år

Periode Totalt Menn Kvinner

1868-1879 56 52 4 7 %

1880-89 24 10 5

1890-99 21 14 7

1900-09 25 22 3

1910-19 28 22 6

1920-29 28 22 6

1930-39 55 47 8

1940-49 47 36 10

1950-59 43 37 6

1960-66 22 15 7 31 %

Sum 349 287 62 18 %

Kvinnene har stort sett solgt bare et eller to malerier, men Marie Tannæs er den mest innkjøpte av alle, kvinner eller menn, med 20 malerier solgt mellom 1885 og 1929.

Det er så vidt Alsvik nevner grafikk og reproduksjoner blant lotteriinnkjøpene. Av de få er radaringer av Nordhagen og litografiske reproduksjoner av P. W. Johannsen.

1930-tallet

I 1934 kom det en vandreutstilling fra Nasjonalgalleriet. Kom det flere slike, og hvem mottok dem? Er dette forløperen til de vandreutstillinger som Norske Kunstforeningers Landsforbund tok initiativ til da det ble etablert i 1936. I 1937 kommer det en utstilling fra NKLF.

I 1937 arvet foreningen Harald Alfstads store samling av malerier, grafikk og skulptur på 95 nummer. Dens tyngdepunkt lå på norsk kunst mellom 1880-tallet og 1920, men også med enkelte eldre malerier. Med denne gaven ble samlingen på rundt 200 arbeider en av de største kunsthistoriske samlinger i Norge. Drammens kunstforening var også blitt et kunstmuseum.

Det forpliktet kommunen. Men Drammens-foreningen fikk aldri reist et spesialtegnet bygg for sin samling, slik kunstforeningen i Stavanger hadde fått i 1925 og i Trondheim i 1930.

I 1936 ble tannlege Reidar Halle-Knutzen formann i kunstforeningen. Det var han frem til 1964. Det var først tidlig i hans formannstid at det ble installert elektrisk lys i foreningens utstillingslokaler. I 1939 kom det elektrisk lys i Det faste galleris saler. Åpningstiden ble utvidet fra 12-14 til 12-15 hver søndag. Det ble også åpent hver onsdag ettermiddag fra 18-20. Ved særlig viktige utstillinger kunne det være åpent hver dag. Strømregningen steg. Medlemstallet økte noe, og enkelte lærere tok med seg skoleklasser på besøk.

Det ble også foreslått innført et livsvarig medlemsskap med 150 kroner. Pengene skulle settes inn på et fond, der bare avkastningen kunne brukes. Men det forslaget falt. Heller ikke forslaget om en fast liten entré ble vedtatt.

Bidraget fra Drammen kommune økte, og Sparebanken fortsatte sine bidrag til Det faste galleri. Dets samling ble assurert for 100 000 kroner, og dets salgsverdi ble anslått til 40 000 kroner.

Særlig interessant er en ny utstillingspolitikk som fremkommer i årsberetningen for 1938: ”Vi har forsøkt å komme bort fra de mer tilfeldige utstillere og har i en rekke tilfeller innbudt kunstnere til å stille ut” (:222). Det innebærer at kunstforeningen tar større makt over sitt utstillingprogram, med et mer bevisst syn på hvilke kunstnere og hva slags kunst som skal stilles ut. Foreningen er ”stadig ute efter kunstnere som kan vekke litt mer interesse og spenning innen kunstlivet.” Det vil også utfordre publikum og medlemmene, som kan komme med kritikk. Kunstforeningen ønsker ”nøie kontakt med det pulserende kunstliv som tiden gjennomstrømmes av.”

Allikevel lar foreningen noen ganger amatørgrupper holde utstilling i foreningen, juryert av av styret.

Tilsvarende ønskes også en klarere profil for Det faste galleri. Det bør ”gi oss et utsnitt av vår nasjonale malerkunsts utvikling.” Men ikke med Norges største kunstnere, det er Nasjonalgalleriets oppgave. Men foreningens samling bør ”få de malere som er født her i byen eller distriktet, eller ved sitt liv og sin kunst har følt seg bundet til vår landsdel” representert i galleriet (:223). Dette er en praksis som alle kunstforeninger lenger har fulgt, men her erklæres det som en politikk.

Gjennom hele 1930-tallet fortsetter foreningen med sine innkjøp til utlodninger, gjerne 10-12 arbeider av norske kunstnere

Drammens kunstforening – fra tekst om kunstforeningens kunstsamlinger

”(…) skaffe Drammen en Kunstanstalt, paa samme Tid som Borgerne selv herved berede sig en let og billig Adgang til at erhverve Kunstverk” (Alsvik:36). Men det legges også vekt på ”at vække Sands og Smag for samt Kjærlighed til Kunsten” (ibid.:58).

Drammens kunstforening ble stiftet i 1867.[i] Allerede i lovene første paragrafs første to setninger kommer bestemmelsen om et fast galleri:

20 % er en ganske høy andel. I Christiania kunstforening var andelen bare 5 %. Den hadde riktignok mange flere medlemmer.

Hvert års generalforsamling skulle bestemme hvor stor andel som skulle avsettes til det faste galleri. Som i de eldre kunstforeningene, skulle de utloddede arbeidene være utstilt i kunstforeningens lokaler før vinnerne kunne hente dem. Slik ble likheter og forskjeller mellom det som kjøpt til samlingen og til utlodningen synliggjort. I § 4 heter det at «Forsaavidt Direktionen maatte finde det hensigtsmæssigt, kan den foranstalte offentlig Udstilling av Foreningens Kunstsamling mod Betaling». På denne tiden brukes begrepet ”Samling” ikke om det faste galleri, men om den stående utstillingen som bare medlemmer hadde adgang til. Den var en blanding av bilder innsendt for utstilling og mulige innkjøp, innkjøpte bilder til lotteriet, og bilder som var vunnet i lotteriet og holdt tilbake, og trolig også bilder fra det faste galleri.

Ved første gangs utlodning under generalforsamlingen i 1868 foreslo formannen at fem av de om lag 40 innkjøpte bilder skulle innlemmes i Det faste Galleri. Det ble vedtatt, samt at det av årets overskudd skulle avsettes et større beløp til å kjøpe et maleri «af en av vore større Kunstnere til det faste Galleri». Det lå ingen plan til grunn for utvikling av samlingen, annet enn at norske «større» samtidskunstnere skulle prioriteres. Det var kanskje viktig nok, den gangen, da man nesten intet hadde fra før. Ett svært viktig og godt maleri kunne kanskje trekke med seg flere. Det heter f.eks. hos Alsvik at det var naturlig å sikte på Adolph Tidemand, «siden både Gude og Eckersberg allerede var representert. Men direksjonen er nok snart blitt klar over at Tidemand hørte til de uoppnåelige mestere (op.cit.:68). I 1869 tegnet kong Karl 15. seg for 10 lodder, og meddelte at det han vant kunne innlemmes i det faste galleri. Det blir samme år presisert at man skal holde seg til nordiske kunstnere ved innkjøp.

Alsviks jubileumsbok utmerker seg med gode analyser, der han med kritisk blikk ser kunstforeningen utenfra, som denne:

Vi skal ellers være klar over at de rene kunsthistoriske epoker ikke gjør seg så raskt og sterkt gjeldende i et provinsielt miljø. De nye impulsene slår ikke så plutselig og voldsomt igjennom. Det er langt større kontinuitet, eller skal vi kalle det treghet, i den kulturhistoriske utvikling. De eldre kunstnere lever videre, og hvis de hadde vunnet popularitet, kunne de beholde sitt grep på publikum i lange tider. Og dukket det opp nye navn, var de ofte ennå i læretiden og bundet av de eldres syn, – hvis de da i det hele tatt gled inn i Kunstforeningens synsfelt.

Dette er meget kloke ord, som gjelder for alle kunstforeningers innkjøp, og især for de som ikke har noen kunstfaglig kompetanse i sin ledelse, og det har gjeldt de aller fleste.

Også Drammens kunstforening fikk støtte fra et brennevinssamlag – «Drammens Samlag for Brændevinshandel». Fra 1888 og frem til det ble nedlagt i 1914 mottok foreningen betydelige midler til innkjøp til det faste galleri. Ble det stilt krav om at almennheten skulle få adgang til å se det faste galleriet, slik samlaget gjorde i Trondheim? Fra 1911 begynte foreningen å få kommunalt tilskudd, så vist jeg har forstått til driften. Det tilskuddet, mer varierende beløp, fikk foreningen i mange år

I 1895 ble det fremmet forslag om å kvitte seg med samlingen. Det var ikke unaturlig, for foreningene i Kristiania og Bergen hadde gjort det tidligere. Den ledende personlighet i foreningen i mange år etter 1888, Jens Harald Alfstad, definerte kunstforeningens tredelte oppgave slik: å støtte kunstnerne ved innkjøp, gi medlemmene anledning til å erverve kunstverker, og å anspore sansen for den gode kunst hos «almuen» ved stadige utstillinger. Dette skrev han i Drammens tidende i 1889 (:120).

I 1910 fikk foreningen nye vedtekter. Den første paragrafen hadde følgende ordlyd:

Alsvik mener at «de har arbeidet etter en bestemt plan og forsøkt å bygge opp en grunnstamme av verker, hvor man ikke bare skulle ane kontinuiteten i norsk malerkunst, men hvor også noen av de mest betydelige kunstnerne var representert» (:160). Det var også en tydelig interesse for de mest kjente lokale kunstnerne. Senere mener han at kjøpene ble mer tilfeldige og fortrinnsvis omfattet de kolossale formater (:163).

Det kunsthistoriske moment slo sent inn i kunstforeningenes samlingsvirksomhet, både når det gjaldt innkjøp og montering. Før det forelå kunsthistorisk litteratur som demonstrerte denne historien, var et historisk blikk heller ikke mulig. Hvor meget betydde Nasjonalgalleriets utstillinger etter 1904? Var det Thommesens bok som betydde mest? Den samlingen som i 1910 besto av 11 kunstverker var i 1929 økt til 45. I 1930 mottok kunstforeningen i stor gave med 60 malerier. Det hadde neppe skjedd om foreningen da ikke hadde hatt en respektabel fast samling. Den besto vesentlig av kunst fra 1880-90-årene. I 1935 ble Alfstads samling av malerier, grafikk og skulptur på til sammen 95 verk tilført samlingen som testamentarisk gave. Han hadde vært knyttet til kunstforeningens ledelse helt siden 1888. Om disse to samlingene skriver Alsvik noe som synes å være gyldig for de fleste private samlinger som har tilfalt kunstforeninger:

Det sier seg selv at Alfstad samling på samme måte som Cæcar Boecks kan være noe ujevn av kvalitet. Overfor sin egen tids frembringelser er de begge til en viss grad bundet av tidens syn med dens begrensninger og fordommer og ikke minst det tidsbestemte engasjement. (:202)

Slike samlinger som kunstkyndige personer har samlet over et langt tidsrom har fordeler fremfor samlinger som er blitt til gjennom innkjøpt gjort avskiftende styrer i en kunstforening

I årsberetningen for 1937 fortelles det om det faste galleris oppgave:

Skal vårt Galleri fylle sin oppgave som kulturfaktor i vår by, så bør det gi oss et utsnitt av vår nasjonale malerkunsts utvikling. Naturligvis kan man ikke stille det krav at våre største malere skal være så fyldig representert, det er Nasjonalgalleriets oppgave, men å få de malere som er født her i byen eller distriktet, eller ved sitt liv og sin kunst har følt seg bundet til vår landsdel, så godt representert som mlig, bør være målet. (:223)

Alstad konstaterer at mange av de største malere, de som har betydd mest for etterslekten, ikke er representert. Det kommunale bidraget er for lite, prisene er for høye.

Det er våre dagers unge malere vi bør sikre oss og så får vi håbe ved testamentariske gaver efterhvert å få verker av de vi mangler. … Holder vi fra nu av fast ved denne linje for innkjøp, vil Galleriet for fremtiden kunne gi et fyldig bilde av malerkunstens utviklig i hvert fall fra vår tid av.

Det er denne linjen som blir fulgt. I årene etter 1945 ble det etablert en ordning med utleie av arbeider fra samlingen til ulike arbeidsplasser. Inntektene gikk til innkjøpsfondet for galleriet. Andre verk fra samlingen ble utstilt i byens kino og på kommunale kontorer. En større testamentarisk gave kom i 1948, med 28 bilder av Hans Heyerdal fra Drammen. Han var da representert i samlingen med 35 nummere i alt.

[i] Fremstillingen støtter seg til Alsvik, Henning (1967) Drammens Kunstforening 1867-1967. Han legger stor vekt på foreningens innkjøp, både til utlodning og det faste galleri.

Men endringer i samtidens kunst må foreningen ha registrert lenge før. Alsvik skriver som en oppsummering av 1880-tallet: «De eldre kunstnerne glir etter hvert mer ut av syne og nye rykker inn. Utviklingen i innkjøpene viser en tydelig tendens. … Til slutt er naturalismen og friluftsmaleriet akseptert som retning».[i] Når ble slike stilbegreper vanlig i kunstforeningene?

Drammens kunstforening fikk støtte fra Drammens Samlag for Brændevinshandel fra 1888 til det ble nedlagt i 1914. Kommunen ga fra 1911 og i mange år støtte til innkjøp til det faste galleri. Foreningen hadde også begynt å gjøre innkjøp til sin samling på annenhåndsmarkedet. Den hadde åpenbart begynt å se «hull» i samlingen, hvilke er et uttrykk både for at den har en samlingspolitikk og at den ledes av et kunsthistorisk syn. Alsvik sier om foreningen på begynnelsen av 1920-tallet at den «arbeidet etter en bestemt plan og forsøkte å bygge opp en grunnstamme av verker, hvor man ikke bare skulle kunne ane kontinuiteten i norsk malerkunst, men hvor også noen av det mest betydelig kunstnerne var representert».[i]

Drammen Kunstforening 150 år

Av Eva Rydhagen

Harald spurte meg kort tid siden om jeg kunne fortelle litt om kunstforeningen fra mine år der, og da nølte jeg litt først, men så ga jeg meg i kast med å se i kunstforeningens protokoller. Det jeg har merket meg er at alle som har vært involvert har gjort en fantastisk innsats for foreningen. Litt om utvalgte begivenheter og personer sett fra mitt ståsted som styremedlem i 31 år. De første årene skjedde det mye…

Det hele startet med at vi ville bli medlemmer i Drammen Kunstforening men fant det ikke i telefonkatalogen og derfor gikk opp i kunstforeningens lokaler på Gamle Kirkeplass. Forklaringen – Det het da Drammens Kunstforening og ble skrevet med s.

Dette var i 1982 og jeg ble straks med i Kunstforeningens Aktivtetskomité og i den har flere som er her i kveld startet, Marit Weel, Rita Winness ,Kari Aakerli Vik , Gunn Brekke, Harald og Karin Haraldsen for så seinere bli med i styret. Alle dere gjorde mye for å skaffe nye medlemmer og markedsføre DKF og fortsatte senere med innsatsen i godt styrearbeid. Min første deltakelse i 1983 var da Aktivitetskomitéen hadde en stand på torget med grafikeren Nils Skare som trykket sin grafikk med sin egen presse og solgte til interesserte samtidig som vi vervet nye medlemmer. Veldig populært! Formann i denne perioden var Ole Fyrand som var meget kunstkyndig og skulle det vise seg også handlekraftig. Da vi skulle ha dugnad og rydde opp i kunstforeningens kjellerlager, og sto og lurte på hva vi skulle gjøre, så var ikke Ole like villrådig, men satte raskt i gang med å vaske gulvet, mens vi som sto der ble litt flaue. Ole var formann fra 1982 og gikk av som formann fordi han flyttet til Oslo i 1986 og da ble Helge Wahl ny formann. Denne Aktivitetskomiteen hadde i årenes løp mange medllemmer, noen gang helt opp til 10 medlemmer.

Akvtivitetskomiteen – Vi hjalp også til med Den store utstillingen NORDISK SKULPTUR i 1983 med 5 billedhoggere fra hvert av de nordiske land hvor intendant Bjørn Hauge la ned en stor jobb for å få det hele i stand. Utstillingen hadde mange store og verdifulle verk både ute og inne, og jeg synes å huske at Bjørn sov over noen natt på kontoret for å passe på kunsten. Utstillingen ble en stor suksess med fine omtaler i avisene. Mange av de nordiske utstillerne var her også , men jeg husker at de var litt skuffet over nattelivet i Drammen, for alt stengte vel før midnatt den gangen?

Bjørn Hauge var intendant 1961-1972 i ulønnet stilling, og deretter i halv stilling til 1985.

Neste store utstilling jeg husker var i 1985 med ny intendant i full stilling, Jan Åke Petterson. Utstillingen viste Andy Warhols maleri og serigrafi samt Joseph Beuys grafikk og objekter. Det var en ekstra hyggelig åpning hvor det også ble spilt musikk, servert Campbells tomatsuppe og vist film assosiert eller laget av Warhol. To verdenskjente kunstnere som førte til nærmest invasjon eller folkevandring til Drammen. Svært godt salg og betydelig oppmerksomhet fra media. Det var mange omtaler av utstillingene i de største riksavisene i dette året og også 1986, Ark -86

I 85 ble lokalet også ombygget slik at større bilder kunne vises. Nå ble det også laget ny logo og «S«en i Drammens ble sløyfet. Altså Drammen Kunstforening som i dag. Det ble et møtested i kunstforeningen for folk som gjerne kom helt fra Oslo. Det var 8-12 utstillinger i året.

85: Barbara V.., B. Ransve, Arvid Pettersen, Warhol og Beuys

86 Eckersberg 125 års jubileum: Jacob Schmidt, Bård Brodersen, Bjørlo, JanGroth

87 Nerdrum som selv møtte på julemøtet i samtale med J-Å

88 3+1 norske Paul Brand, Terje Roaldkvam, Dag Skedsmo + amerikansk kunstner Sol LeWitt 89 hvor kunstverket ble malt på vegg, Per Maning, Kjell Aukrust. 90 Kjartan Slettemark som malte på både klær og papir Carlo Maria Mariani, Sven Jørgensen

Vlaminckbildet er jo med på vår utstilling nå. I 1986-87 Ble salg av Vlaminck en sak i styret . Tanken var å selge Vlaminck bildet som er i Drammen kommunes eie – vurdert til rundt en halv million hos Sotheby`s i London den gangen, og opprette et nytt fond for innkjøp av hovedverker i norsk kunst. Avkastningen den gang ville være nok til å kjøpe nye norske bilder hvert år. Et annet marked med mye høyere avkastning. Museumsdirektør Anne Berit Skaug frarådet.

I styret i 86 satt både museumsdirektør Henning Alsvik som skrev boken DRAMMENS KUNSTFORENING 1867-1967 samt nåværende direktør i Stiftelsen Åsmund Thorkildsen som i årenes løp har gitt oss mange introduksjoner i kunsten med tekster og foredrag knyttet til utstillinger eller andre interessante temaer i kunstens verden. I 1986 ble også Robert Bjørka som var formann ved jubileet i 1967 medlem av innkjøpskomitéen og Harald Lyches Kunstfond og han ble ikke erstattet før i 2013 av Harald W-B. Rita Winness og Espen Hoff er de andre to medlemmene nå.

Det ble kjøpt inn mye kunst i disse årene og fremover med midler fortrinnsvis fra Harald Lyches Kunstfond, og mange av disse bildene er med i vår utstilling Nåtid møter fortid. Ferdinand Finnes grafikkbilde, Magne Ryghs store bilde, Jacob Schmidts bilde, Jan Groths tegning, Svein Bollings maleri og Sven Påhlssons video.

En journalist kom en dag i kunstforeningen for å snakke med Jan Åke i -87, men traff sivilarbeider Magne Bergland som akkurat hadde nummerert samlingen av bilder og oppdaget at 11 bilder manglet og kom til å nevne det. Dette ble slått opp som en stor sak i avisen og rådmannen med flere ble koblet inn på saken. Det ble en sak for detektivarbeid fremover for å spore det som var blitt borte.

Kunstforeningen arrangerte også mange turer bl.a. til kunstutstillinger i Oslo, Høvikodden og vi hadde en fin tur til Skagen i 1988.

Kunstforeningen ble etter hvert et så populært utstillingssted at vi fikk inn så mange utstillingssøknader at vi måtte innkalle til to juryeringskvelder hvor vi holdt på til langt ut på natt.

Da Jan Åke ble direktør i Bergen Kommunes kunstsamliger i 1990 ble han etterfulgt av Svein Olaf Hoff som ble hos oss til han fikk engasjement ved Lillehammer Kunstmuseum 1994.

ARK -90 Kunstforeningen har i årenes løp i tillegg til utstillinger hatt mange arrangementer som i 1990 da.. Dette er vedlagt

I -91 hadde vi flere lokale kunstnere utstilling Barbara V. , Øivind E., Trond B., Hilde Diesen, andre var Kristen og Halvdan Holbø, -92 ? , -93.Bendik Riis, Ragnar Sten, 94 Håkon Bleken. Einar Sigstad

I 1994 tiltrådte Øistein Loge som intendant. Allerede i 1992 hadde kunstforeningen blitt med i et samarbeidsprosjekt for kunstformidling til barn og unge. 1995 var det vår tur å lage en utstilling.

I samarbeidsprosjekt med Pilotgalleriet for formidling til barn og unge satte Loge sammen en utstilling fra samlingen med tema menneskefiguren i kunsten «Kropp og språk» som skulle vises her og vandre rundt i fylket..

I 1995 torsdag 5. januar 1995 ble styret innkalt til et orienteringsmøte i rådhuset hvor det ble skissert et samarbeid mellom BF og DK for etablering av en fremtidig stiftelse. Vi ble servert bløtkake husker Harald W-B mest fra det møtet hvor vi ellers nok var litt usikre på hva dette kunne innebære fremover. Resten av året ble dette diskutert slik at det i 1995 ble holdt 13 møter om saken .

22.01 -96 ble det innkalt til et ekstra ordinært årsmøte hvor det ble stemt for å gå inn i den nye Stiftelsen Drammens Museum for kunst og kulturhistorie, fylkesmuseum og galleri for Buskerud

Kunstforeningens croquiskvelder startet opp på Gamle Kirkeplass i -96 og det var Heidi Reinsfelt Krogh som satte i gang med dette da hun jobbet der. Dette ble ett populært tilbud som vi har fortsatt med helt til i dag. I dag er det så populært at det kan komme opp til 20 tegnere en kveld og vi får mange nye medlemmer på grunn av croquisen. Jeg har i mange år sørget for å skaffe modeller og sette opp vakter. Det er prisverdig at Janikke Holm Berg og Knut Olaf Hals har stilt opp som vakter slik at vi kan fortsette med tilbudet.

95 Kropp og språk produsert av Øistein Loge, Sven Påhlsson, Østlandsutstillingen,

96 Kåre Øijord 75 år ; Evelyns første separatutstilling

97 : M. Lars Lerin og Yngve Henriksen – besøkt av H.M Dronningen og Kari Bremnes

98: Elisabeth Werp, Kunst fra Cuba, 9

99: Tom Gundersen , Kristin Lindberg, Palestinske kunstnere,

2000 Viskum ,Askeland og Sverre Koren Bjertnes, Kunstsamtaler og Kunstkveldpakke med 3 foredrag Petterson, Wexelsen , Eckhoff + 3 Spillefilmer om kunstnere, Hans Heyerdahl,

2001: Kai Fjell og Robert B. æresmedlem som vant Evelyns bilde,

2002: to utstillinger Daniel Østvold og 2003 Hilde Andorsen video,

Ark 2002 Etter opprettelse av stiftelsen 1995 var det i årene etter en del forhandlinger om kunstforeningens nye rolle i Stiftelsen. Det var bl.a. uenighet om antall utstillinger kunstforeningen skulle ha. I 2002 kom avgjørelsen i et stiftelsesmøte hvor det ved avstemning ble vedtatt at DKF skulle ha én utstilling i året. Det ble også besluttet at hele DKF med sjefskonservator og formidlingskonsulent skulle flytte til museet bl.a. med begrunnelse i betaling av leie på Gamle Kirkeplass). Lokalene i Gamle Kirkeplass ble derfor sagt opp pr. 1. januar 2004 pga. dårlig økonomi og den faste samlingen måtte flytte til muséet. Alt skulle deretter foregå på museet.

Ark 2004 Når vi bare skulle ha én utstilling ble det viktig å kunne vise kunst av flere kunstnere i den samme utstillingen. Kuratering av én utstilling ga nye utfordringer med å finne et tema eller idé og kunstnere som kunne passe inn under en samlende tittel eller navn. Forslag på tema og kunstnere ble diskutert i styret. Det som ellers var nytt var at det til hver utstilling heretter ble laget en fin katalog med et essay og gjengivelser av bildene.

Den første utstillingen i Lychepaviljongen var VISNING 7/10 -7/11 2004 med 20 kunstnere. To kunstnere som ble invitert var Ida Lorentzen og Hanne Borchgrevink som i en årerekke har arbeidet med henholdsvis husinspirerte komposisjoner og interiører. Det var en stor utstilling i alle rommene og mesaninen. Med forhåndsvisning for H.M. Dronningen som fikk anledning til veksle noe ord med kunstnerne ( katalog forfatter Tone Lyngstad Nyaas).

I flere år var kunstforeningens utstillinger på høsten.

2005 DISKURS ble det laget en svensk norsk utstilling som et bidrag til feiringen av unionsoppløsningen og med utgangspunkt i den svensk-norske diskurs som fant sted under forhandlingene i Karlstad. Maria Friberg, Ernst Billgren, Anne-Karin Furunes og Harald Fenn. (Kari J. Brandtzæg)

2006 ORGANISKE RELASJONER med Anniken Amundsen, Ester Maria Bjørnebo, Frank Brunner, Dag Erik Leversby, Josephine Lindstrøm (Terese Veier)

Det har vært utrolig mange aktivteter og arrangement i årenes løp, f.eks. Julemøtet i 2006 hadde en oppfølger av debatten fra 2005 Hva er kunst? Med 30 oppmøtte og omtale i DT av Bjørn Zarbell-Engh, en av mange omtaler han skrev om oss. Vi har også hatt mange kunstnere som har fortalt om sin kunst som Berit Myrvold som også var kunstformidler i pilotgalleriet, samt Evelyn Melsom som er her i dag.

2007 HOMO SUM Jeg er et menneske med Kenneth Blom, Johanne Marie Hansen- Krone, Hans Georg Kohler, Elisabeth Maria Toften (Truls Ramberg)

I begynnelsen av 2008 ble Helge Wahl som var formann rammet av en ulykke og lå på sykehus et halvt år før han gikk bort. Rita Winnes var nestformann og fungerende formann. Rita var deretter leder 2009 – 2012, og hadde vært styremedlem fra 1999. Programmet fikk dette året 2009 en ny utforming designet av Sissel Enger Moe. DKF deltok på elvefestivalen for medlemsverving i 2010 med 30 og i 2011 33 ny medlemmer.

2008 ALLEGORIER Vannessa Baird, Peter Esdaile, Trine Kampmann Jensen Karima Risk, Bjørn Krogstad Som Inger Hagen skrev i forordet Allegorier handler om se etter bildet i bildet, å forstå noe annet enn det motivet materielt og i seg selv fremstiller.(Line Ulekleiv)

2009 HELGE WAHL RETROSPEKTIV (Åsmund Thorkildsen valgte ut og skrev om arbeidene, en meget fin utstilling og katalog)

2010 – 2011 DRAMMENSKUNSTNERE GJENNOM 200 ÅR Drammen bys 200 årsjubileum 2011 Kersti Sundt Sissener, Rita Winnes , Eva og Espen Hoff

2012 stretching the mind som fikk navnet fra Vanna Bowles sitt arbeid, de andre kunstnerne var Kjell Erik Killi Olsen, Jonas Liverød, Fredrik Raddum, Signe Marie Andersen, Christer Karlstad. Dette var den første DKF utstillingen som åpnet og vistes i sommerhalvåret i Lychepaviljongen . ( Ma ri F. Sundet)

2013 – KOLORIST UTEN TITTEL Rolf E. Hoff en utstilling i begynnelsen av året. Vi ble oppmerksomme på denne særpregede kunstneren etter innspill fra professor Øivind Storm Bjerke og Åsmund Thorkildsen . Det ble til et fint samarbeid med deg Øivind hvor du skrev katalogen og du også ga anvisninger / samarbeidet om opphengingen av utstillingen. Øivind har fortsatt sitt samarbeid med oss ved å skrive katalogtekst til våre utstillinger heretter.

I 2013 gikk Rita av som leder og Harald Gautneb tok over. Nå er vi så heldige med å ha en filmkyndig leder som til programmet hvert halvår velger ut og introduserer en kunstfilm i samarbeid med filmklubben.

2014 CROSSOVER Fra tekst til bilde med Tor-Arne Moen, Svein Nyhus, Ari Behn, Linn Ulvin hvor både kronprinsparet og Märtha Louise og Ari Behn møtte opp på åpningen. Vi er takknemlig for å ha fått Ida Klingvall som vår samarbeidspartner ved disse utstillingene og i arbeidet med katalogen. Nancy Nyrud på muséet er også til stor hjelp ved henging og montering av utstillingene. Det ble litt oppstyr rundt denne utstillingen med avisinnlegg med kritikk fra en kunstner noe som nok førte til økt publikumstilstrømning.

2015 Bjørn Hauge Retrospektiv – veldig hyggelig og å kunne vise frem arbeidene til Bjørn vår tidligere intendant som i år er 99 år og æresmedlem.

2016 DRAMMENS ANSIKTER 64 års sammenhengende fotografihistorie til familien Sønstrød

2017 NÅTID MØTER FORTID Det var nestformann Sabines Bergs idé at vi skulle velge ut bilder fra Det Faste Galleri og styret i kunstforeningen så igjennom over 500 arbeider i Det Faste Galleri og valgte ut 20. Først ble BBK medlemmer invitert til å melde sin interesse, og så ble 20 av dem tildelt kunstverk fra samlingen som de skulle forholde seg til. Når de laget et nytt bilde har noen valgt å distansere seg andre knyttet seg opp til det tildelte arbeidet, noe som jeg synes har resultert i en svært spennende utstilling. Grafittikunstneren Erik Ness Christiansen skulle forholde seg til kunsten i Lychepaviljongen, dvs. museets vegger.

Summen av det hele, etter å ha lest i alle permene om kunstforeningen, så sitter jeg igjen med et inntrykk av at det er utrolig mange flinke og kunstengasjerte mennesker som til sammen har gjort en stor innsats og fått til utrolig mye og som det har vært hyggelig å bli kjent med! Kunstforeningen har vært heldig! Gratulerer med 150 årsdagen!

Formann:
Ole Fyrand 1982 – tom 1985
Helge Wahl 1986 – 2007 (2008)
Rita Winnes (styret fra 1999) 2008 – 2012
Harald Gautneb 2013 –
Intendant:
Bjørn Hauge 1961-1972 ulønnet stilling , deretter i halv stilling til 1985
Jan Åke Petterson 1985- oktober 1990
Svein Olaf Hoff november 1990- 1994 15.06
Øystein Loge 1994 01.06 94 – ? Andre:
Harald Wessel-Berg styremedlem 1988 –
Eva Rydhagen styremedlem 1986 –
Åsmund i styret 1985-87
Robert Bjørka formann 1965-1968, innkjøpskomiteen 1986 -, ut av Harald Lyches Kunstfond i 2012 og Harald Wessel-Berg inn

Vedtekter for Drammen Kunstforening

Stiftet 18.mai 1867, revidert flere ganger, sist 18.mars 2010

§ 1 Tilhørighet

Drammen Kunstforening (DKF) er knyttet til stiftelsen Drammens Museum for kunst og kulturhistorie av 1996 og arbeider for sine formål.

§ 2 Formål

Drammen Kunstforening har til formål å vekke forståelse og sans for bildende kunst. Dette skjer bl.a. ved å tilby allsidige utstillinger/prosjekter av høy kvalitet og ulike formidlingstiltak.

§ 3 Medlemskap – kontingent

Drammen Kunstforening er en medlemsforening. Medlemskap er åpent for alle mot betaling av en årlig kontingent. Ved medlemskap tilsendes invitasjoner, samt program for utstillinger og andre evenementer. Ved spesielle utstillinger/arrangementer innrømmes rabatt. Medlemmene deltar ved sitt medlemskap i det årlige kunstlotteriet, og har rett til 10 % rabatt ved kjøp av kunstverk fra utstillingene.

§ 4 Styret / Det kunstneriske råd

DKF ledes av et styre på 6 medlemmer og 3 varamedlemmer. Minst ett av styremedlemmene bør være skapende kunstner, eller ha teoretiske kvalifikasjoner. Styret er beslutningsdyktig når 3 av medlemmene er tilstede. Styresaker avgjøres ved alminnelig flertall. Ved stemmelikhet har lederen dobbeltstemme.

§ 5 Styret / Det kunstneriske råds oppgaver

Styret i DKF fungerer som kunstnerisk råd, ved å legge opp til, og ha ansvar for egne utstillingsprosjekter. Styret er ansvarlig overfor årsmøtet, for budsjett, regnskap og revisjon, dessuten midler som tilflyter foreningen via legater mv.

§ 6 Årsmøte

Årsmøte skal holdes innen 1.april med 4 ukers varsel.

Saker som ønskes behandlet på årsmøtet, må være innsendt 3 uker på forhånd.

Ekstraordinært årsmøte kan avholdes når styret bestemmer, eller når minst 25 medlemmer krever det.

Årsmøtet behandler følgende saker:

Årsmelding og regnskap
Fastsetting av kontingent
Innkomne saker
Valg av leder for 2 år. Den til enhver tid sittende leder er medlem av stiftelsesstyret.
Valg av styremedlemmer for 2 år.
Valg av varamedlemmer for 2 år
Valg av revisor for 2 år
Valg av valgkomitemedlem for 2 år, etter innstilling fra styret.

Når det gjelder valg av styremedlemmer, velges: tre det ene året for 2 år, og på påfølgende årsmøte velges de tre andre styremedlemmene for 2 år. Tilsvarende gjelder varamedlemmene: To velges det ene året for 2 år og en velges det andre året for 2 år.

Alle valg foregår skriftlig, hvis ikke årsmøtet har bestemt noe annet, og avgjøres med simpelt flertall. Ved stemmelikhet foretas loddtrekning. Stemmerett har medlemmer som har betalt kontingent for siste kalenderår. Stemme kan bare avgis ved personlig fremmøte.

§ 7 Vedtektsendringer

Endringer i vedtektene kan bare gjøres av et årsmøte med 2/3 flertall.

§ 8 Opphør

Foreningens oppløsning kan vedtas av et årsmøte med 2/3 flertall.

Minst halvparten av foreningens medlemmer må delta i voteringen. Hvis forslaget om oppløsning ikke oppnår kvalifisert flertall, kan forslaget tas opp ved neste vanlige eller ekstraordinære årsmøte, og avgjøres ved 2/3 flertall blant de fremmøtte.

Ved foreningens oppløsning, tilfaller midlene Drammens Museum for kunst og kulturhistorie.

ÅRSMØTE 2019

Onsdag 13. mars kl. 19.00

Drammens Museum, hovedbygningen 1. etasje.

Dagsorden:

Godkjenning av innkallelse og dagsorden

Valg av møteleder, referent og to medlemmer til å skrive under

protokollen.

Årsmelding og regnskap for 2018
- Fastsetting av kontingent
- Innkommende saker
- Valg til styret
- Valg av revisor
- Valg av valgkomité

Årsmelding med regnskap sendes på mail til medlemmene, samt legges ut på

drammenkunstforening.no to uker før årsmøtet.

Valgkomitéens innstilling blir lagt fram på årsmøtet.

Forslag til saker som ønskes behandlet på årsmøtet, rettes til

harald.gautneb@gmail.com innen 20. februar 2019

Vi varter opp med vårt ostebord og forfriskninger. Og vi får besøk av en spennende foredragsholder. Mer informasjon følger.

Vel møtt til årsmøtet i Drammen kunstforening!

Vennlig hilsen,

Styret

Sak 1

Godkjenning av innkallelse og dagsorden

Valg av møteleder, referent og to medlemmer til å skrive under protokollen

Sak 2

ÅRSMELDING OG REGNSKAP FOR 2018

Sak 3

Fastsetting av kontingent

Styret foreslår at kontingenten økes til 275,- fra 1. januar 2020

Fra 2018 økte kontingenten til 250 kroner.

Sak 4

Innkomne saker til behandling

Sak 5

Valg av styret

Valgkomiteens forslag til styret og vararepresentanter for 2019 legges fram på møtet.

Sak 6

Valg av revisor

Harald Wessel-Berg gjenvelges til foreningens revisor for en ny to-årsperiode.

Sak 7

Valg av valgkomitemedlem

Espen Hoff gjenvelges for to år (2019-2021)

Rita Winness er valgt for to år (2018-2020), og er således ikke på valg.

ÅRSMELDING 2018

Drammen Kunstforening, stiftet i 1867, er en av landets eldste kunstforeninger. I 2017 var kunstforeningen 150 år. Formålet med DKF er nedfelt i vedtektene, sist revidert 18. mars 2010.

Etter årsmøtet 21. mars 2018 har STYRET HATT FØLGENDE SAMMENSETNING

leder: Harald Gautneb valgt for to år (2018-2020)

nestleder: Harald Wessel Berg valgt for to år (2017-2019)

styremedlem Eva Rydhagen valgt for to år (2018- 2020)

styremedlem Knut Olaf Haveråen Kals valgt for to år (2018-2020)

styremedlem: Jannike Holm Berg valgt for to år (2017-2019)

styremedlem: Astrid Kristiansen valgt for to år (2017-2019)

varamedlem: Linn Anette Gundersen valgt for to år (2017-2019)

varamedlem: Beate Aune valgt for to år (2018-2020)

varamedlem: Arne Gyttrup valgt for to år (2018-2020)

VALGKOMITE

Rita Winness

Espen Hoff

REGNSKAP

Janikke Holm Berg har ført regnskapet og Harald Wessel-Berg er foreningens revisor.

DKFs REPRESENTANTER I MUSEUMSSTIFTELSENS STYRE

Harald Gautneb. Personlig vararepresentant er Eva Rydhagen

Sabine Berg. Personlig representant er Harald Wessel Berg. Velges for kalenderåret.

Harald Wessel Berg er foreningens representant fra 1.1.2019.

MEDLEMMER

Arbeidet med å holde orden på medlemsregistret er ivaretatt av Janikke Holm Berg

Medlemstall per 31.desember 2018 er 320 som inkluderer fire æresmedlemmer. Kun betalende medlemmer er registrert

2017 var medlemstallet 245

2016 var medlemstallet 245

2015 var medlemstallet 264

STYREMØTER

Det har i 2018 vært avholdt syv styremøter. Styremedlemmene utfører ulike oppgaver for driften av DKF.

VIKTIGE SAKER BEHANDLET OG GJENNOMFØRT AV STYRET

Utarbeidelse, utsendelse og gjennomføring av kunstforeningens vår- og høstprogram

Årsmøte og regnskap

Diverse kunst- og kulturarrangementer for medlemmene

Croquistilbud med gjennomføring – vår og høst.

Planlegging og gjennomføring av DKFs utstilling

«Ragnar O. Hauge/Iselin Linstad Hauge: Fra da til nå og alt forandres»

Planlegging av DKFs utstilling «Odd Nerdrum – komplett»” i 2018.

Planlegging og gjennomføring av årsmøtet 21. mars.

Planlegging og gjennomføring av julemøte 12. desember med foredrag og utlodning

VÅRPROGRAM

Mandag 29. januar kl. 1800 på Drammens Museum. Oppstart croquis. 10 ganger til og med 16. april.

Onsdag 21. februar kl. 1800 i Lychepaviljongen. «Fra tutekanne til silkebroderi». Nancy Nyrud forteller om sitt personlige utvalg fra museets samlinger.

Onsdag 21. mars kl. 1900 på Drammens Museum. Årsmøte med Ragnar O. Hauge som forteller om sin kunst.

Tirsdag 10. april kl. 21.00 i Kino City. Kunstfilm ”A Clockwoork Orange”, regi Stanley Kubricks. Harald Gautneb innleder.

Onsdag. 30. mai kl. 1900 på Drammens Museum. Åsmund Thorkildsen forteller om sine møter med Odd Nerdrum.

Lørdag. 9. juni kl. 1200 i Vestfossen kunstlaboratorium. Omvisning med Morten Viskum. Lunsj kl. 1400.

Onsdag 13. juni kl.1900 i Lychepaviljongen. Åpning Drammen Kunstforenings store sommerutstilling: «Odd Nerdrum Komplett».

HØSTPROGRAM

17. september kl. 1800. Oppstart Croquis i Woorkshop-rommet, Drammens Museum. Ti mandager til og med 19. november.

18. september. kl. 21.00. Filmkveld Kinocity. I samarbeid med Drammen Filmklubb viser vi filmen «Koyaanisqatsi» fra 1983, i regi av Godfrey Reggio, musikk: Philip Glass.

10. oktober kl. 1900. Åpning Kunst rett vest. Drammens Museum.

4. november kl. 12.00. Kunstutflukt til Galleri Klevjer. Omvisning ved Thomas Klevjer. Felles buss fra Museet.

14. november kl. 1900. Åpning Novemberutstillingen i Lychepaviljongen.

12. desember kl. 1800. Vin, julesnadder, og utlodning av kunst i museets hovedbygning, første etasje. Arne Gyttrup holder kunstforedrag om «EL GRECO».

DKFS JULELOTTERI

Trond Martens vant Tom Gundersens «Omfavnelse».

Marit Solum Smaaskjer vant Andreas Meinichs «Classic».

Lillian og Tormod Spigseth vant Andreas Meinichs «Classic Longsleeve».

CROQUISTILBUDET

Kunstforeningen har et tilbud om croquis-tegning etter modell i Lychepaviljongen og hovedbygningen på Drammens museum mandager fra 18.00-20.00. Alle betaler kr 100,- pr. gang. Medlemmer kan kjøpe sesongkort til kr. 500,-. Virksomheten er administrert og ledet av Eva Rydhagen. Styremedlemmene sørger for vakthold og enkel servering. Det populære Croquistilbudet har til sammen hatt 363 besøk fordelt på 20 ganger.

UTSTILLINGER

Drammen Kunstforenings utstilling «Odd Nerdrum – Komplett/Grafikk 1962-2014» ble vist i perioden 13. juni til 16. oktober.

ÅRSMØTE 2020

Onsdag 30. september kl. 18.00

Drammens Museum, hovedbygningen 1. etasje.

Dagsorden:

Godkjenning av innkallelse og dagsorden

Valg av møteleder, referent og to medlemmer til å skrive under

protokollen.

Årsmelding og regnskap for 2019
Fastsetting av kontingent
Innkommende saker
Valg til styret
Valg av ett medlem til valgkomité

Årsmelding med regnskap sendes på mail til medlemmene, samt legges ut på

drammenkunstforening.no to uker før årsmøtet.

Valgkomitéens innstilling blir lagt fram på årsmøtet.

Forslag til saker som ønskes behandlet på årsmøtet, rettes til

harald.gautneb@gmail.com innen 10. september 2020.

På grunn av Covid 19 og smittefare blir det ingen servering.

Ei heller foredrag knyttet opp til årsmøtet.

Vi tar smittevern på alvor og plasserer stoler med god avstand i godt utluftede lokaler.

Påmelding til årsmøtet med navn, adresse og telefonnummer sendes til

harald.gautneb@gmail.com innen 28. september.

Vel møtt til årsmøtet i Drammen kunstforening!

Vennlig hilsen,

Styret

AGENDA:

Sak 1

Godkjenning av innkallelse og dagsorden

Valg av møteleder, referent og to medlemmer til å skrive under protokollen

Sak 2

ÅRSMELDING OG REGNSKAP FOR 2019

Sak 3

Fastsetting av kontingent

Styret foreslår at kontingenten er uendret.

Sak 4

Innkomne saker til behandling

Sak 5

Valg av styret

Valgkomiteens forslag til styret og vararepresentanter for 2020 legges fram på møtet.

Sak 7

Valg av valgkomitemedlem

Espen Hoff ble valgt for to år (2019-2021), og er således ikke på valgt

Rita Winness er på valgt for to år (2020-2022).

ÅRSMELDING 2019

Drammen Kunstforening, stiftet i 1867, er en av landets eldste kunstforeninger. I 2017 var kunstforeningen 150 år. Formålet med DKF er nedfelt i vedtektene, sist revidert 18. mars 2010.

Etter årsmøtet 13. mars 2019 har STYRET HATT FØLGENDE SAMMENSETNING

Leder: Harald Gautneb (2018-2020)

Nestleder: Harald Wessel-Berg (2019-2021)

Styremedlem: Eva Rydhagen (2018-2020)

Styremedlem: Knut Olaf Haveråen Kals (2018-2020)

Styremedlem: Linn Anette Gundersen (2019-2021)

Styremedlem: Beate Aune (2018-2020)

Vararepresentant: Arne Gyttrup (2018-2020)

Vararepresentant: Tine Ericsson (2019-2021)

Vararepresentant: Liv Sissel Fuglesang (2019-2021)

VALGKOMITE

Rita Winness 2018-2020

Espen Hoff (2019-2021)

REGNSKAP

Knut Olaf Kals har ført regnskapet og Harald Wessel-Berg er foreningens revisor.

DKFs REPRESENTANTER I MUSEUMSSTIFTELSENS STYRE

Harald Gautneb. Personlig vararepresentant er Eva Rydhagen

Harald Wessel Berg. Personlig vararepresentant er Knut Olaf Kals.

MEDLEMMER

Arbeidet med å holde orden på medlemsregistret er ivaretatt av Knut Olaf Kals

Medlemstall per 31.desember 2019 er 305 personer som inkluderer fire æresmedlemmer. Kun betalende medlemmer er registrert

STYREMØTER

Det har i 2019 vært avholdt åtte styremøter. Styremedlemmene utfører ulike oppgaver for driften av DKF.

VIKTIGE SAKER BEHANDLET OG GJENNOMFØRT AV STYRET

Utarbeidelse, utsendelse og gjennomføring av kunstforeningens vår- og høstprogram

Diverse kunst- og kulturarrangementer for medlemmene.

Croquistilbud med gjennomføring – vår og høst.

Planlegging DKFs utstilling «Bevegelsens stillhet» av Erik Asla. Sommeren 2020.

Planlegging og gjennomføring av DKFs utstilling «Ragnar O. Hauge/Iselin Linstad Hauge: Fra da til nå og alt forandres».

Årsmøte og regnskap. Planlegging og gjennomføring av årsmøtet 13. mars.

Planlegging og gjennomføring av julemøte 11. desember med foredrag og utlodning.

VÅRPROGRAM

29. januar kl. 2100 Kino City: Sammen med Drammen Filmklubb viste vi Singin´in The Rain fra 1952 med Gene Kelly og Debbie Reynolds.

4. februar kl. 1800 Drammens Museum: Oppstart Croquis i Woorkshop-rommet, Drammens Museum. 10 mandager til og med 8. april.

17. februar kl. 1200 Henie Onstad Kunstsenter: Medlemstur til Henie Onstad Kunstsenter på Høvik. Vår guide tok oss med inn i Håkon Blekens verden.

13. mars kl. 1900 Drammens Museum: Årsmøte Drammen Kunstforening med årsmelding, årsregnskap og valg til styret.

5. juni kl. 1900 Drammens Museum: Et spennende møte med far og datter Ragnar O. Hauge og Iselin Linstad Hauge som var sommerens utstillere på Museet. Med skulptur, film, foto og tekst utforsker de forskjellige nivåer av tilstedeværelse, og utfordrer vår måte å oppleve kust på.

19. juni kl. 1900 Lychepaviljongen: Drammen Kunstforening åpnet sommerutstillingen «Fra da til nå og alt forandres» av far og datter Ragnar O. Hauge og Iselin Linstad Hauge.

HØSTPROGRAM

16. september kl. 1800. Drammen Museum. Oppstart Croquis i Woorkshop-rommet. Ti mandager til og med 18. november

11. september kl. 1900. Drammen Kunstforenings utstilling i Lychepaviljongen. Artist Talk med utstillerne Iselin Linstad Hauge og Ragnar Olaf Hauge.

18. september kl. 1900. Strømsø Atelierfelleskap (SAF). Atelierbesøk og Artist Talk med kunstnerne Tine Ericsson og Cathrine Gehrken

23. oktober kl. 1900. Gamle kirkeplass 7. Utstillingsåpning/Artist Talk/foredrag. Kunstrådgivning inngår som et tilbud til Formuesforvaltning. I deres flotte lokaler var det laget et «in house» galleri som stiller ut primært samtidskunst.

5. november kl. 2100. Kino City. I samarbeid med Drammen Filmklubb viste vi den tyske filmen «Angsten spiser sjelen». Regi Rainer Werner Fassbinder.

13. november kl. 1900. Lychepaviljongen. Åpning Novemberutstillingen

25. november kl.1700. Drammen Museum første etasje. En uhøytidelig utstilling og visning av høstens Croquis-arbeider. En rekke mandager vår og høst tegnet et tyvetalls deltakere croquis i regi av Drammen Kunstforening. Flere av dem stilte ut sine arbeider som også var til salgs.

11. desember kl. 1900. Drammen Museum. Vin, julesnadder, og utlodning av kunst i museets hovedbygning, første etasje. Foredrag: «Jesus skapte ikke kunsten».

Stein Inge Spurkland bygger foredraget på sin bok «Bilder forteller» eller hva som skjer mellom et kunstverk og den interesserte betrakteren.

DKFS JULELOTTERI

Bjørg Andersen vant Kjersti Landes bilde «Song from the woods».
Anne Kristine Myhre vant Kjersti Lande bilde «Invert cave».

Blant de fremmøtte vant Marit Weel Inger Hagens bilde «Blikk for Blix».

Kari Aakerli Vik og Cathrine Kivijervi vant boken «Vi ser på kunst» av Stein Inge Spurkland.

CROQUISTILBUDET

Kunstforeningen har et tilbud om croquis-tegning etter modell i hovedbygningen på Drammens museum mandager fra 18.00-20.00. Alle betaler kr 100,- pr. gang, men medlemmer kan kjøpe sesongkort til kr. 500,-. Virksomheten er administrert og ledet av Eva Rydhagen. Styremedlemmene sørger for vakthold og enkel servering. Det populære Croquistilbudet har til sammen 385 croquistegnere fordelt på 20 ganger. Det er en økning på 22 sammenlignet med 2018.

16 meldte seg på å for stille ut sine croquisarbeider 25. november.

UTSTILLINGER

Drammen Kunstforenings utstilling «Fra da til nå og alt forandres» med Iselin Linstad Hauge og Ragnar O. Hauge ble vist i perioden 19. juni til 13. oktober.

en 18.02.2021 12:36, skrev Harald Gautneb:

tor. 18. feb. 2021 kl. 12:05 skrev Dag <dsolhjel@online.no>:

God dag til Drammens kunstforening?

I forbindelse med at jeg arbeider med en bok om kunstforeningenes historie etter 1836 er jeg interessert i å få vite noe mer om Drammens kunstforenings historie etter 1967 – da Alsviks bok kom ut. Foreningen var jo 150 år i 2017 – ble det da utgitt noen form for historie? I så fall er jeg interessert i den.

Historien etter 1967 er ikke skrevet.

Så ber jeg om å få tilsendt foreningens vedtekter av i dag, årsberetninger for 2018 og 2019 (helst i Word-format) og regnskap for de samme årene.

Se vedlagt:

Drammens kunstforenings store samling ble jo overført til Drammen Museum. Finnes det noe historie rundt bakgrunnen for denne overdragelsen? Hva er i dag avtalen mellom foreningen og Drammen Museum?

Drammen kunstforening, Drammens Museum og Drammens Museumsforening ble et konsolidert museum i 1996. For mer informasjon kontakt administrasjonssjef Eivor Sunesen Mydland på museet. Vidar Lerstad bosatt i Asker har skrevet en oppgave om konsolideringen.

Hvor er arkivet etter foreningen?

Jeg har permer og protokoller fram til ca. 2010 da vi gikk over til digitale referater og protokoller

Vennlig hilsen,

Harald Gautneb

Dette var mange spørsmål, men jeg håper allikevel at foreningen kan ta seg tid til å svare.

Med takk og vennlig hilsen

Dag Solhjell

Fra Vidar Lerstad (2014) Museumsreformen og Drammens Museum. Masteroppgave i kunsthistorie. Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk. Uio v/2014.

Å legge kunstforeningen inn under museet var en måte å redusere avhengigheten av kommunen på og også gjøre den til et fylkesansvar. Det var disse forholdene som førte til denne museumskonsolideringen – og ”det flere år før ordet ble brukt i noe stortingsdokument”, 83som Åse Klundelien skrev. Det var i begynnelsen en naturlig motstand både fra museets og kunstforeningens side. Formannen i museumsstyret på den tiden, Bjørn Buin, var industrimann og vant til å tenke bedriftsøkonomisk, og var dessuten kunstinteressert. Han så det økonomisk fornuftige i en slik sammenslåing. Kommunen lot dessuten kunstforeningen få med seg inn i ekteskapet med museet en ”medgift” på 5 millioner kr. som museet kunne bruke til etterlengtet opprustning. I den diskusjonen som foregikk mellom kommunen, museet og kunstforeningen oppsto ideen om å etablere et ”Kunstens Hus” på museets Marienlyst-tomt. Kunstens Hus ble brukt som et argument og et lokkemiddel både overfor kunstforeningen og museet. Kommunen fulgte opp medgiften på 5 millioner med en ”avskjedsgave” på 10 millioner kr. i 1998. Det var for mange en start på finansieringen av Kunstens Hus, men mesteparten av midlene ble øremerket for opprustning av museet slik som de første 5 millionene hadde blitt. En halv million av beløpet ble satt av til Kunstens Hus. 83 Åse Klundelien, ”Forord til Jubileumsboken.” I Jubileumsboken Drammens museum 1908-2008. (Drammen : Drammens Museumsforening, 2008), 14 22 Grunnlaget for å drive videre som ett museum ble lagt ved at den nye stiftelsen overtok eierskapet til alle aktiva som tidligere hadde tilhørt Drammens museum (egentlig Drammens Museumsforening), Drammen Kunstforening og Gulskogen Stiftelse. I tillegg til disse tre, var stifterne Drammen kommune og Buskerud fylkeskommune. I vedtektene for den nye stiftelsen står det om formålet: Stiftelsen har ved en samordnet virksomhet til formål å eie, drive og ta vare på de verdier stiftelsen forvalter, samt å videreutvikle interessen for og kunnskap om, bildende kunst og materiell kulturarv gjennom innsamling og dokumentasjon, bevaring, forskning, løpende utstillinger, formidling og markedsføring. Samlingene av kunsthåndverk, kulturhistoriske gjenstander, foto og arkivalia, bygninger og kulturminner skal til enhver tid utgjøre et representativt utvalg av Buskeruds kulturarv. På billedkunstens område siktes mot fortsatt oppbygging av samlingen nasjonalt og internasjonalt. Arbeidet skal føres frem til egen samtid. Stiftelsen skal være et kompetansesenter i samsvar med fylkeskommunale museumsplaner. Kulturhistorisk avdeling skal fungere som fylkesmuseum i Buskerud, distriktsmuseum for Nedre Buskerud og bymuseum for Drammen. Det er imidlertid verdt å legge merke til at man bruker begrepet kulturhistorisk avdeling i siste avsnitt. Dette er i tråd med det som står i §1 i vedtektene : ”…Museet består av en avdeling for billedkunst (tidligere Drammen Kunstforening) og en avdeling for kulturhistorie (tidligere Drammens museum og Gulskogen Stiftelse)….”

I tillegg til å fastslå at den nye institusjonen har egne avdelinger for kulturhistorie og billedkunst, sier vedtektene videre i § 5 som omhandler Styret : Drammen kunstforenings styre som velges på årsmøtet, fungerer i stiftelsen som kunstnerisk råd ved å legge opp til utstillingsprosjekter og behandle søknader med juryerende funksjon. Drammen Kunstforenings styre oppnevner selv utvalg for innkjøp og mottakelse av gaver av billedkunst.

Ett museum, ja, men todelingen er fortsatt tydelig. Drammen Kunstforening har åpenbart ikke gitt slipp på styringen av kunst-delen av det nye museets virksomhet. Det var atskillig skepsis i Kunstforeningen til sammenslåingen og også engstelse for å bli ”underlagt” Drammens museum. Vi må forstå disse bestemmelsene i vedtektene som kompromissløsninger for å få Kunstforeningen med på sammenslåingen. Å skulle forholde seg til et ekstra styre som skulle fungere som kunstnerisk råd og ha ansvar for innkjøp og mottak av gaver til samlingen, var selvsagt ikke noen ønskesituasjon for en museumsledelse som selv hadde nødvendig fagkompetanse til å gjøre de vurderinger som kunstforeningens styre her ville ta ansvaret for. De som var aktive i foreningen hadde imidlertid et stort engasjement og et bankende hjerte for kunstsamlingen, og det var opplagt viktig å opprettholde dette engasjementet. Kunstforeningen fikk to representanter i styret for stiftelsen, sammen med to representanter for Drammens museumsforening og to representanter oppnevnt av henholdsvis Buskerud 23 fylkeskommune og Drammmen kommune. Ifølge vedtektene var det ulike tilskuddsordninger, som nødvendiggjorde separate budsjett og regnskap. Når det gjaldt personell var sammenslåingen i første runde problemfri. Kunstforeningen hadde en intendant som hadde kunsthistorisk bakgrunn samt lederen for Pilotgalleriet.

4 Intendanten ble avdelingssjef for avdelingen for billedkunst og Pilotgalleriets virksomhet fortsatte sin relativt selvstendige virksomhet, men nå som en del av museet. Vi fikk altså ett museum, men med to distinkte avdelinger som også hadde separate budsjett og regnskap.Vedtektene sier også at ”stiftelsen skal være et kompetansesenter i samsvar med fylkeskommunale museumsplaner.” Dette har referanse til den museumsplanen som fylket utarbeidet i 1995. I denne var Drammens museum, som ett av fem distriktsmuseer i fylket, tildelt fylkesansvar, (hvilket betyr å være kompetansesenter for alle fylkets museer), for malerikonservering. Andre museer i fylket hadde fått tilsvarende rolle, men for andre kompetansefelt. Buskerud fylkes fotoarkiv hadde Ringerike museum fått ansvaret for. Hallingtunet skulle ha ekspertise på tekstil, Museet i Sigdal folkemusikk, Laagendalsmuseet konservering av tre og metall.Ifølge Åse Klundelien fungerte aldri denne ordningen, bortsett fra for fotoarkivet på Ringerike. ”Ingen ekspertise kom noen gang utenfor stuedøra til de respektive museer og de andre museene til gode”, uttalte Klundelien under min samtale med henne.

Om Pilotgalleriet

Den 05.03.2021 19:31, skrev Berit Myrvold:

Hei Dag Solhjell,

Pilotgalleriet ble lagt til Buskerud fylkeskommune i 1994 og startet sin virksomhet sammen med 8 andre fylker i Norge.
I 1997 skulle institusjonen bli permanent og ble lagt til Drammens museum.
Planen var å legge Pilotgalleriet til Kunstnersenteret i Buskerud, men det var erklært konkurs og hadde på dette tidpunkt bare et lite kontor.

Stillingen som formidlingsleder/formidlingskonsulent ble utlyst i mars 1997 som et 2-årig prosjekt ved Drammens Museum for kunst og kulturhistorie, da benevnt som en ny stiftelse hvor tidligere Drammens museum og Drammen Kunstforening var blitt avdelinger for kulturhistorie og billedkunst.

Jeg ble ansatt i denne stillingen, med Øystein Loge som min sjef i lokalene på Gamle Kirkeplass.
Etterhvert som stillingen kom i gang, skulle den bli formet med at arbeidsfelt som delte seg mellom formidling og utvikling av formidlingsmetoder for utstillingene i Kunstforeningen, og produksjon og formidling av vandreutstillinger til skolene i fylket.

Det fører meg inn i svaret på ditt neste spørsmål, ja både intendant stillingen og leder for Pilotgalleriet var noe som ble brakt inn i stiftelsen.

Pilotgalleriet ble etterhvert permanent og var allerede det da Drammen kunstforening med sine to faste ansatte ble flyttet over til Drammens Museum med kontorplass og ble en del av arbeidstokken på Drammens museum.

I 2003 på våren, begynte det å gå rykter om at Drammens museum pga økonomiske vurderinger så seg nødt til å kutte i staben.
Pilotgalleriet var et prosjekt med egne midler fra fylket, så det kom som et sjokk da jeg etter å ha produsert en utstilling som ble vist i Lychepavilijongen og senere som en vandreutstilling til skolen, ble sagt opp.

Det samme skjedde så med intendantstillingen fra tidligere Drammen kunstforening.

Slik ble således staben fra Drammen kunstforening de som røk.

Det viste seg at Pilotgalleriet som fylket og fylkeskultursjef Åse Klundelien hadde vært med å opprette, ikke kunne «fjernes», men flyttet sin virksomhet til Kunstnersenteret i Buskerud som nå hadde byttet navn til Buskerud kunstsenter.
Jeg flyttet således mitt arbeide over til Haugesgt.

Håper du fikk svar på spørsmålene dine.

Beste hilsen fra

Berit Myrvold

Hei igjen, fra Berit Myrvold 8.3.2021

Jeg tenkte på det du sa om rapport om Pilotgalleriet, og ringte til Andor Roksvåg daglig leder på Kunstnersenteret i Buskerud.
Han og jeg ble ansatt samme år og inngikk tidlig et fruktbart samarbeide i forhold til produksjon av vandreutstillinger, han hadde kunstnerne og jeg hadde formidlingsstrukturen.

Mens Pilotgalleriet holdt til på Gamle Kirkeplass produserte vi flere vandreutstillinger som jeg turnerte med i fylket.

Slik sett betydde omstruktureringen av virksomheten overhodet ikke noen degradering av Pilotgalleriet.

Han forteller at i 2003, da oppsigelsene kom, var Magne Midthjell leder for Kulturell skolesekk i fylkeskommunen, og Andor kunne fortelle at “når de fikk høre at Åsmund ikke lenger ville turnere vandreutstillingene” aksjonerte fylkeskultursjef Åse Klundelien raskt og bestemt , og fikk på plass at virksomheten ble flyttet til Kunstnersenteret.
(Hun kan jo kanskje vite om det er skrevet noen rapport.)

Slik fikk jeg raskt den gode nyheten om at mitt arbeide og utvikling av Pilotgalleriet ble ivaretatt. Jeg var ansatt på Buskerud kunstsenter til 2007, da ble jeg freelancer og arbeidet med formidling av vandreutstillinger fram til 2018.

Åsmund Torkildsen hadde fra gode kilder i departementet fått vite at “det var ikke Pilotgalleriet som gjaldt lenger”, nå var det «den kulturelle skolesekken,» som han også raskt fikk på beina.

Mellom oss… jeg mener at Åsmunds innstilling var at han ikke ville ha “øremerkede midler” på Drammens museum.

| Til toppen |