Kilder:
Skjævesland, Thorleif (1993) Flekkefjord Kunstforening gjennom 50 år, Flekkefjord Kunstforening.
Ringard, Sverre (2018) Flekkefjord Kunstforening 75 år (artikkel)
Problemstillinger i forbindelse med foreningen:
1 Amatørutstillinger, og salg – kommersialisering
2 Kommersielle utstillinger – fortjeneste som mål
3 Medlemmenes smak
4 Den lokale kunstens gjennombrudd
5 Separatutstillinger og stort salg 1943-1944.
Flekkefjord kunstforening, startet i 1943, har en klart gründer: Morten Ringard. Han igjen var blitt inspirert av maleren Erling Merton. Ringards opprop om en kunstforening sto i Flekkefjordposten 5. mars 1943. Han viser til at også mindre byer har fått kunstforeninger, og mener at tiden er inne også for Flekkefjord. Han nevner utstillinger og det på lang sikt er en oppgave å «skaffe byen et lite, fast galleri». «Hvilken betydning vil det ikke bli for den oppvoksende slekts skjønnhetssans at man hadde en liten samling god kunst å vise ungdommen hen til.» Samlingen vlle bli en «kilde tikl glede og berikelse for byens befolkning». (Skjævesland 1993:10). Det er ikke størrelsen det kommer an på, «men den kjærligheten som kunsten er omfattet med og den ærbødighet for kunstneriske verdier som denne igjen skaper.»
Den 16. april ble det holdt konstituerende generalforsamling med 4 kvinner og 29 menn til stede. En av kvinnene ble styremedlem. De lover som ble vedtatt har som sin første to paragrafer av seks:
§ 1 Flekkefjord Kunstforening har til formål å vekke sans for kunsten ved arrangement av kunstutstillinger, foredrag om kunst, ved å arbeide for et fast galleri, for kunst i skolen og andre formål til kunstens fremme.
§ 2 Foreningens midler anvendes til anskaffelse av verker hørende til maler- og billedhoggerkunsten, kobberstikk og lignende. Disse fordeles årlig ved loddtrekning mellom medlemmene i det omfang som bestemmes av styret, men kan ikke forlangs utlevert før etter ett års forløp.
Foreningen skal stille ut, kjøpe inn og lodde ut, men ikke kjøpe inn til et fast galleri.
I mange år holdt foreningen utstillinger i ulike lokaler, særlig i Alfred Sans møbelforretning. Den første ble holdt 16-20. september 1943, og hadde Erling Merton som utstiller. Det ble tatt inngangsbillett for ikke-medlemmer, salget var på 2200 kroner, og foreningen hadde 10 % provisjon. Utstillingen ga et overskudd til foreningen på 200 kroner.
Per 1. mai 1992 var 53 kunstnere representert i samlingen med 71 arbeider, de fleste malerier. De fleste er kjøpt inn på foreningens egne utstillinger, de siste årene var det noen gaver. Noe grafikk er innkjøpt gjennom foreningens medlemskap i Landslaget Aktuell Kunst fra 1956. Det er ingen kjente nasjonale navn representert i samlingen, og bare et par eldre arbeider. Kjente nasjonale kunstnere ble stort sett stilt ut som deltakere i gruppe- og kollektivutstillinger, og i vandreutstillinger, særlig fra Riksgalleriet i perioden 1955 til 1980. Fra 1969 ble Sørlandsutstillingen vist i Flekkefjord kunstforening, den var etablert samme år, men det opphørte i 1979.
Frem til frigjøringen var det arrangert 13 utstillinger, de fleste separat. Omsetningen var stor, særlig av de tre hjemlige malerne Otto Olsen, Olav Omland og Olav Skjævesland. Styret hadde kjøpt 14 bilder, dels til utlodning og dels til foreningens samling – som altså ikke var vedtektsfestet. Frem til 1949 var det arrangert 37 utstillinger, og frem til 1959 hele 94. Frem til 1973 var det arrangert 173 utstillinger, til 1981 210, og til 1991 241.
Utstillingene var særlig konsentrert om lokale og regionale kunstnere. Per 1. mai 1992 var 53 kunstnere representert i samlingen med 71 arbeider, de fleste malerier. De fleste er kjøpt inn på foreningens egne utstillinger, de siste årene var det noen gaver. Noe grafikk er innkjøpt gjennom foreningens medlemskap i Landslaget Aktuell Kunst fra 1956. Det er ingen kjente nasjonale navn representert i samlingen, og bare et par eldre arbeider.
Kjente nasjonale kunstnere ble stort sett stilt ut som deltakere i gruppe- og kollektivutstillinger, og i vandreutstillinger, særlig fra Riksgalleriet i perioden 1955 til 1980. Fra 1969 ble Sørlandsutstillingen vist i Flekkefjord kunstforening, den var etablert samme år. Det opphørte i 1979.
Holdningen i kunstforeningen til moderne kunst kom godt til uttrykk i et avisinnlegg Erling Gabrielsen hadde i Flekkefjordposten i februar 1966: «Kunstens oppgave er å gjøre livet rikere for menneskene. Den skal vekke og forsterke menneskets naturlige lengsel etter det om er godt og vakkert. Jeg kan ikke se at den abstrakte kunst fyller denne oppgaven. På meg virker den deprimerende og destruktiv. Den skaper ikke fred og harmoni i et opprørt sinn. Den gir ikke svar på livets spørsmål. Den er sten istedenfor brød.» Om det skriver Skjævesland: «Mange har sikkert denne oppfatningen, og det er og har vanligvis vært den kunst Gabrielsen syntes om som har vært klart fremherskende ved utstillingene i Flekkefjord Kunstforening.» (:15)
Flekkefjord kunstforening har markert sine jubileer. Ved 25-års jubileet ble alle tidligere utstillere invitert, ved 40-års jubileet med en fest.
Illustrasjon: av Gerhard Gjerding eller Marcelius Førland.
I annen del av 1980-tallet ble utstillingsprofilen endret i retning av salgsvennlig kunst av kjente navn. Utstillingene ble flyttet til et hotell. Foreningen hadde planer om å anskaffe en kunstnerbolig, og ville tjene penger på salg. Den første var Odd Nerdrum i 1986, som solgte godt og ga 45 000 kroner i provisjon til foreningen. Senere kom utstillinger med Kaare Espolin Johnson og Erling Enger, og med «internasjonal» kunst med mer eller mindre kjente navn, som Dali og Miro. «Kunstforeningen la mye vekt på å presentere utstillingene i lekre utstillingslokaler og som en godbit for personer som ville investere i kunst.» (Skjævesland 1992:24). Dette sto i en utstillingskatalog:«Nå har folk en anledning til å skaffe seg ekte norsk og internasjonale kunst i sine hjem. Bildene som selges på denne utstillingen er en sikker pengeplassering. Bedre enn å ha penger i banken vil vi tro, og de gir glede og inspirasjon i hverdagslivet. Flekkefjord Kunstforening vil be folk være tidlig ute hvis de vil kjøpe kunst. Vi regner med stort innrykk fra nabobyer, så vel i Vest-Agder som Rogaland. » Skjævesland mener at foreningen fra 1986 «fungerte helt forretningsmessig – vi kan si at den – direkte eller indirekte – la seg på jappebølgen.»
Kunstforeningen i Flekkefjord solgte mye på denne tiden, og tjente gode penger. Foreningen hadde kontakt med kommersielle gallerier i Kristiansand og Oslo, som formidlet kunstverk «som mange ville satse penger på å ha på veggen.» I en omtale av en utstilling i 1986 het det:»… folk stormet til … for å feste sine røde lapper på bildene de ville kjøpe … På de første 30 minuttene gikk 21 bilder». «Foreningens oppgave er å spre interessen for kunst. Kanskje er vi på rett vei. Folk begynner å ta ned billige trykk og plakater fra veggene og henge opp den store kunsten.» (:25).
Samtidig har kunstforeningen holdt fast ved to typer utstillinger – «Våre hjemlige malere» og «Amatørutstillingen», den siste med salg. Foreningen satte i 1951 i gang tegne- og malekurs, som ble holdt i 3-4 år før interessen sank. Salg fra amatørutstillingen var frarådet av Norsk Kunstforeningers Landsforbund, men «vi trosser landsforeningen litt i dette» sa formannen Knut Sand Bakken i 1985. Han deltok selv på mange av amatørutstillingene, gjerne med noe som ble kalt «rekvedmalerier». Amatørene ble ikke innkjøpt av foreningen.
Til å begynne med loddet vi ut et ferdig innrammet grafisk blad blant de fremmøtte medlemmene på årsmøtet, altså et gratislotteri. Dette ble gjort for å øke oppslutningen om årsmøtet, som vanligvis samler få deltakere utenom styret. Tiltaket viste resultater i og med at fremmøtet har vært vesentlig bedre etter at lotteriet ble innført. Denne ordningen er nå avviklet. Fra og med høsten 2019 har vi har vi hatt betalt lotteri, første gang i forbindelse med vår hittil siste utstilling, der inngangsbilletten fungerte som lodd. Andre gang har vært i forbindelse med et nytt arrangement vi har startet i 2020 – «kunstprat» (Art Talk). Sistnevnte arrangementer (det blir flere) er gratis, men vi selger da lodd på bildet. Dettte er en fin mulighet til å skaffe midler til foreningen (i tillegg til spredning av kunst blant folket).
Vennlig hilsen Ivar Ole Iversen.
Onsdag 18. Mars 2020 10:11 CET skrev «Dag Solhjell» <dsolhjel@online.no>:
Hei
Sigrid Nordstoga har bedt meg som mangeårig formann/leder av Flekkefjord kunstforening om å svare på din e-post til henne. Ditt første spørsmål gjelder foreningens statutter. Disse finner du i sin helhet på side 10-11 i Skjæveslands bok. Det er gjort endringer med hensyn til årskontingentens størrelse gjennom tidene, men ellers mener jeg statuttene er uendret. Ditt neste spørsmål gjelder fast galleri. Som du vil se av statuttenes par. 1 er foreningens formål blant annet å arbeide for et fast galleri. Dette er i ferd med å realiseres i og med at Flekkefjord kommune har vedtatt å etablere Galleri Gulbrandsen i det gamle rådhuset i Kirkegt. 56. Her skal arven etter kunstneren Lars Kristian Gulbrandsen oppbevares og vises fram. Her vil også kunstforeningen få plassert sin egen kunstsamling. Når det gjelder spørsmålet om kunstlotteri, er vedtak om dette gjort av styret uten at dette tiltaket eksplisitt er nevnt i statuttene. Bakgrunnen er at vi for noen år siden tegnet oss som medlemmer i Norsk forening for grafisk kunst og som følge av dette mottar årlig flere grafiske blad fra foreningen. Vi ønsker ikke å ha alle disse i vår egen samling og har derfor funnet ut at lotteri kan være en måte å spre denne kunsten på. For den saks skyld kan vi si at dette tiltaket kommer inn under formuleringen «andre formål til kunstens fremme» i statuttenes pr. 1. Når det gjelder spørsmålet om kunstutstillinger under krigen og eventuelle følger etter krigsslutt, har jeg ingen opplysninger. Hvis det forelå noe om dette i foreningens arkiver, vil jeg anta at Skjævesland ville ha kommentert det i jubileumsboken fra 1992. Ditt siste spørsmål om foreningens arkiv befinner seg i kommunalt arkiv, kan besvares med et nei. Arkivet oppbevares privat.
Det du skriver om foreningen stopper ved 1990-tallet. Det har skjedd mye i foreningen siden da. Jeg laget i 2011en kort Power Point-presentasjon av foreningens virksomhet i nyere tid. Jeg vedlegger en pdf-fil av presentasjonen. Den inneholder stort sett bare stikkord, så nærmere detaljer må eventuelt avklares gjennom kontakt med meg eller Sigrid.
For øvrig skriver du at første formann i kunstforeningen var Sverre Ringard. Dette må ha skjedd i vanvare. Riktig navn er Morten Ringard (Sverre Ringards far).
Vennlig hilsen Ivar Ole Iversen
Generalisere til de fleste kunstforeninger:
Fra en pp-presentasjon av foreningen er hentet følgende tema:
Økonomi:
Inntekter: medlemskontingent, inngangsbilett ved utstillinger, provisjon ved salg av kunst (10/15/20/30 %), renteinntekter.
Utgifter: annonser, transport og forsikring, diverse. Her mangler husleie.
Utstillingsformer: separat, gruppe, «våre hjemlige malere/kunstnere», retrospektive, amatør, salgsutstilling av grafikk, Riksutstillinger og andre vandreutstillinger, «mitt kjæreste bilde», kunstbørs, kunst og musikk (eks. Marit Bockelie), auksjon
Et mangfold av utstillingssteder: møbleforretning, kafe, ungdomshallen, gymnastiksal, avholdslokale, kunsthandel, klubbhus, sparebank, hotell, rådhus, museale sjøbuer etc.
Andre aktiviteter: registrering av kunstgjenstander i kommunalt eie, kunstkalender, jubileumsbok, finansiering av minnesmerke (Ola Dekksgutt av Arne Durban, et arbeid som foregikk fra 1963 til 1985).
Kunstsamling: foreningen har kjøpt 150 kunstverk: malerier, tegninger og grafikk. En vesentlig del ble loddet ut blant medlemmene de første årene. Samlingen består i dagav 60 kunstver, som i mange år va utlånt til private og offentlige institsjner. Et utvalg ble vist frem i egen egen monter i byrommet. Det meste av samlingen befinner seg på Flekkefjord sykehus.
Sigrid Nordstoga 18.04.2020
Då har eg med stor interesse gjennomgått dei dokumentene vi har i ei bok med referater frå 1943 til årsmøtet 64/65. Nokre år er referat frå styremøtene lagt inn i boka, andre år er det berre referat frå årsmøtet. Når det gjeld ditt spørsmål om utlodning , så er det gjennomført utlodning blant medlemmane alle desse åra. Det er ikkje vore noko vedtektsendring.
Vedlagt fylgjer eit kort oppsummert notat
Lykke til med arbeidet og ta gjerne kontakt
Beste helsing
Sigrid Nordstoga
Flekkefjord kunstforening – bruk av lotteriet
(Fra kunstforeningens protokoll 1943 – 1965)
Morten Ringard var initiativtaker til etableringen av Flekkefjord kunstforening.
I Flekkefjordsposten 5. mars 1943 skrev han dette:
6.4. 1943 ble det holdt et konstituerende møte og den endelige stiftelsen av kunstforeningen ble holdt allerede 10 dager etterpå, den 16.4. 1943
Året etter hadde foreningen hadde 150 medlemmer og 100 møtte på den første generalforsamlingen
Utlodning i foreningens regi
I vedtektene leser vi dette:
§ 2 Foreningens midler anvendes til anskaffelse av verker hørende til maler og billedhuggerkunsten, kobberstikk og lignende. Disse fordeles årlig ved loddtrekning mellom medlemmene i det omfang som bestemmes av styret, men kan ikke forlanges utlevert før etter ett års forløp
Foreningene har hatt to typer utlodninger, den ene blant medlemmene og det andre en åpen utlodning blant befolkningen.
Disse vedtektene er ikke forandret, men loddsalg blant medlemmene var vært noe ujevnt praktisert de siste årene.
Utlodning blant medlemmene
Utlodning blant medlemmene har vært et fast innslag på hver generalforsamling fram til og med 1963[1] Utlodningen gjaldt både kunstbøker og maleri/grafikk. Den første boken som ble kjøpt inn for utlodning var Håkon Stenstadvold: Norske malerier [2]
På generalforsamlingen 25. mars 1944 ble det blant medlemmene loddet ut følgende:
Førland: Høst, vinner Fru Sevald Jacobsen, Merton: Vintersol, vinner Banksjef Sembsmoen. Merton: Krabber, vinner Alfr. Sand, Merton: Fra låven, vinner Fru Guri Lien, Stenstadvold: Norske malerier, (bok) vinner Otto Olsen
Det var flest verk til utlodning de første årene, utover på 50 tallet ble det stort sett loddet ut 3 verk og 2 kunstbøker. Blant kunstnerne var det både lokale kunstnere og verker som var blitt innkjøpt i forbindelse med utstillinger. Erling Merton er et navn som går igjen blant verkene som ble loddet ut.
Eksempel fra generalforsamlingen 22.4.1959 så ble det loddet ut tre verk av henholdsvis, Grøstad, Staurheim og Skjævesland, samt to bøker: Erik Arentz: Lyset og farger i kunst, Stenstadvold: Idekamp og stilskifte i malerkunst
Foreningen hadde på det tidspunkt 139 medlemmer
Så langt har jeg ikke tilgjengelig materiale til å finne ut når det ble slutt på disse utlodningene
Åpen utlodning
I det første året ble det planlagt og gjennomført lotteri
I referat fra styremøtet 26/11 1943 leser vi: Formannen hadde undersøkt ved politikammeret og fått beskjed om at man intet hadde imot en maleriutlodning.[3] Det ble vedtatt å trykke opp 16.000 lodd a kr 0,50 og det ble innhentet anbud blant byens fire trykkeri. Loddselgerne fikk 10% provisjon. Det ble bestemt at det skulle kjøpes inn bilder for kr 1000. Bildene ble stilt ut i des 1943 hos Brd.Søyland. Noen malerier fikk de gratis og andre ble kjøpt inn. 2. mars 1944 ble det trukket 9 bilder.
Hvor mye inntekter som kom inn på loddsalget finner vi ikke i protokollen, men i des 1944 vedtok styret å sløyfe maleriutlodningen, «da fortjenestene i følge de innhentede opplysninger ville bli så minimal at en fant det lite fordelaktig å sette i gang en utlodning» I årsberetningen det samme året vises det til nye utlodningsbestemmelser som gjorde det ikke formålstjenlig å gå i gang med offisiell utlodning.
1956 ble det vedtatt å søke om å sette i gang et lotteri for å styrke kontantbeholdning De anmodet kunstnere om å yte et arbeid for ny utlodning like før jul. Her ber de kunstnerne om å bidra med kunstverk:
Det går ikke fram av protokollen hvordan dette gikk
Av andre tema som tas opp på styremøtene og på generalforsamlingen:
Fra generalforsamlingen 30.4.1958 skives det: «Redaktør Seland nevnte at han fra billedhuggeren Arne Durban hadde fått oversendt et lite utkast til et monument for en ny sjømann – Ola Dekksgutt fra Flekkefjord – Det kunne kanskje være en tanke om Kunstforeningen på en eller annen måte kunne ta initiativet til å få virkeliggjort et slikt monument i Flekkefjord». Dette synes ikke og bli fulgt opp i senere referater i denne perioden. Statuen kom imidlertid opp i 1985 etter mye konflikter på mange områder
Andre tema kjenner vi igjen som dagsaktuelle tema på styremøtene:
- Allerede våren 44 var det utstilling med «Mitt kjæreste bilde» og «Våre hjemlige malere» der Olsen, Omland og Skjævesland stilte ut sine malerier okt 1944
Utstilling er med lokale kunstnere blir fortsatt holdt, og «et kjært bilde» var tema for ca 8- 10 år siden og diskuteres stadig som en god idè for nye utstillinger.
- Et fast utstillingslokale var tema de første årene og foreningen vurderte å kjøpe Espirit, men dette var ikke for salg. Foreningene kjøpte inn bilder med tanke på et fast galleri
- Inngangspenger på utstillingene var tema, i 1947 var det forslag om å sette ned prisen
- Medlemskontingent var også tema. I 1947 var kontingenten kr 15 for ektepar
- Det var alltid foredrag på generalforsamlingen og ofte ved åpning av utstillingene
- I 1947 ble det vedtatt tilknytning til Landsforening for kunstforeninger
- Samarbeid med andre kunstforeninger i Stavanger, Mandal og Kristiansand om felles utstillinger
Ellers ser det ut til at generalforsamlingene var foreningens sosiale høydepunkt. I 1946 skriver Ringard dette: «Man fikk musikk av et utmerket orkester og fru Merton leste dikt av Garborg, Obstfelder og Reiss-Andersen. Det blev servert kaffe og smørbrød og til slutt gjennomgikk Stenstadvold den opphengte utstillingen. Det var en riktig hyggelig aften som medlemmene vil huske med glede. Og i 1947: «Det var bevertning og musikk av et lite utmerket orkester og medlemmene hygget seg til man brøt opp ved halv-tolv tiden»
I 1946 ble det ved innledningen på generalforsamlingen holdt minnetale for de medlemmene som var døde i løpet av året- dette ble også fulgt opp senere år, eks. 1949: «Før man gikk til forhandlingene, mintes formannen de to avdøde medlemmene, Wilh. E. Kaurin og frk. Karen Just. Talen ble påhørt stående.»
Generalforsamlingene ble holdt i Festiviteten og det synes som generalforsamlingene var et sammenbindende miljø for fellesskapet blant kunstforeningens medlemmer
[1] Det er så langt jeg har gjennomgått protokollen
[2] 15. okt 1943
[3] Godkjent av politiet 28 febr 1944