| Til Mine temaer og tekster |
Fredrikstad Kunstforening 1875 – 1945[1]
Fredrikstad kunstforening ble stiftet 7. mai 1875. Navnet skrives også «Fredriksstads kunstforening». Dets vedtekter er helt i tråd med de tidligere kunstforeningenes, særlig Fredrikshalds, men uten noen bestemmelse om fast galleri. Kort tid etter stiftelsen hadde det tegnet seg 106 lodder, og det var innkjøpt 6 malerier for utlodning.
Blant de Midler, der er givet Mennesket til Sindets Opløftelse, Aandens Forædling og en Støtte under Døgnets strev, er jo de skjønne Kunster et af de viktigste; enhver ved, hvor stor Vægt der lægges paa deres forædlende og dannende Indflydelse baade for det enkelte Individ og det hele Folk. Derfor er det saare ønskeligt, at der aabnes den videst mulige Adgang til at blive bekjendt med eller endog besidde gode Kunstværker. Og dette er Kunstforeningens Formaal. Kunstværker er dyre og kan i Regelen kun erhverves av Rikmænd; saa slaar man sig sammen, og dels ved Udlodning, dels ved Udstilling gjøres Kunstnydelse mulig ogsaa for den mindre Bemidlede. Saa meget viktigere er vor Kunstforenings Gjerning, som det skal erkjendes, at Sansen for Kunst og for alt, hvad der tjener til Sindets Høyning og Løftning – for at bruge et saa ofte misbrugt Udtryk – er meget ringe her paa Stedet; det bedste Bevis er den Kjendsgjerning, at ikke engang en Sangforening eksisterer hos os. Hermed være da Sagen paa det varmeste anbefalet. Ved Generalforsamlingen vil der være anledning til at tegne Lodder til den forestående Udlodning. (Fredrikstad Kunstforening. Jubileumsskrift 1875-2000:3)
Før stiftelsen var det organisert en utstilling med arbeider innlånt vesentlig fra private. Inititivtaker var løytnant Holger Larsen. Utstillingen åpnet 24. april 1875, varte i fem dager, og sies å være den første utstilling i Fredrikstad. Besøket var 372 personer, i tillegg elever fra byens skoler som var invitert. Det ble tatt inngangspenger, og utstillingen ga et overskudd på 35 (eller 2o) Spd. Det skulle tilfalle kunstforeningen som et grunnfond. Utstillingen ble holdt på Almueskolebygningen på St. Croix, 2. etg. (Fredriksstad Tilskuer 11.3, 20.4, 27.4, 29.4, 8.5.
Foreningen stiftes 7. mai 1875. Det vedtas vedtekter, ganske like de i Fredrikshald. I § 2 heter det «Ethvert Medlem er berettiget til paa de Tider, sa Samlingen er aaben, at medtage Damer og Børn af hans Familie, samt Reisende». Direksjonen kan gi kunstnere fri adgang.
Fredriksstad Tilskuer 27.11 og 21.12.1875.
20. desember 1875 ble avholdt første generalforsamling. Det ble utloddet 6 malerier av Bille, Peters, A. Nilsen, G. Munthe, Schøyen, Borgen, til verdier fra 100 til 20 Spd. og 11 fotografier med franske titler. Det var solgt 149 lodder, derav 28 utenbys. Kontingent 3 Spd. for utenbys 2. Det er dessuten utstilt «tilligemed nogle til Salgs anmeldte» malerier. Og om denne «Samling» ikke er rikholdig er den «respectabel i Innhold».
FR 22.8.1878 Notis: Kunstforeningen er åpen hver søndag fra 12 til 14. Hver første og tredje søndag i måneden er det adgang for ikke-medlemmer mot avgift.
FT 7.7.1881 Notiser om at det til kunstforeningen er ankommet følgende bilder … Så følger en gjennomgang og faktisk også en bedømmelse av det enkelte maleri. Eksempel: Om et hundehode av Hartung står det at «det er ganske godt malt, men det må absolutt være en feiltegning, når den, efter Fjærenes Farve at dømme, voksne And, som Hunden har «aporteret», efter Størrelsen ser ut som en liden Unge. Dog, dette overlader vi til de Herrer Jægere at bedømme.» Om maleriet «Dalsfos i Numbedal» av Barlag heter det at det «er visstnok et tiltalende og friskt Billede, men forekommer os mere at have Karakteren af et vel udført (unerdermalt) Studie, end af et ferdig Maleri. Forgrunden er for svagt behandlet. Man sammenligne i saa Henseende dette Billede med et mindre af samme Kunstner lig ved Siden af.»
Om Eilif Petterssens maleri «Fra Christianiafjorden» står at det «er overmaade vakkert og godt udført. Ogsaa dette Billede fortjener bedre Belysning. Det synes at være en lovende Kunstner, som har leveret dette Arbeid.» I alt 11 malerier omtales på denne måte, både rosende og dadlende.
Mot slutten står det en ros til en som har lånt ut to av sine malerier til denne samlingen, og et ønske om at flere eiere av malerier ville gjøre det samme. «Det vilde gavne Sagen». Til slutt: «Besøgende i Kunstforeningen er fremdeles sjeldne. Vi kan forsikre, at flere af de ovenomhandlede Billeder er værdt at se.»
Hvor vanlig var slike kritiske omtaler av bilder utstilt i kunstforeninger? Det fremgår av ingressen at «Til Fr.stads Kunstforening er i den senere Tid ankommet følgende Billeder». Det er trolig malerier som kunstnerne selv har sendt inn, evt. noen private eiere er blitt bedt om å stille ut. Kunstnernes bilder var trolig til salgs, enten til foreningen eller til private. Forfatteren er ukjent.
Jubileumsberetningen er sparsom med historiske opplysninger om foreningen, og bruker mest plass på presentasjon av Fredrikstad-kunstnerne Helga Ring Reusch (1865-1944) og Bendik Riis (1911-) og Herman Hebler (19… ). Jubileumsnotatet oppgir kilder, blant annet foreningens protokoller fra 1862-2000, og Carl Plünneke Fredrikstad Kunstforening 1875-1862 (det må vel være 1962?). Det vises også til foreningens protokoller 1862-2000, det må vel være 1962-2000?
I løpet av 1875 hadde 30 forskjellige kunstnere stilt ut 44 malerier, der 13 ble solgt. Til første utlodning var det kjøpt inn 8 malerier og 13 fotografier og raderingen.
Om høsten ble det bestemt at det skulle være adgang for alle hver første søndag i måneden, mot betaling. Ellers var det bare adgang for medlemmer.
Fredriksstad Tilskuer 20.12.1877. En orientering om Kunstvennenes samfund. Det vil kjøpe store og gode kunstverk og sende dem rund. Kunstforeningene med sine mange og små gevinster er «en væsentlig Hindring for Udbredelsen af Sands og Interesse for den bildende Kunst.» Hele orienteringen står der. Det er en interessant kritikk av kunstforeningene. Omtalen vitner også om en bevissthet om belysningens betydning – det var jo dagslys man var avhengig av.
Fra styrets protokoll i 1880 er kommentert sammenhengen mellom pris og kvalitet, som et resultat av det utbredte prute-systemet: «Kunstnerne har vanskelig for å holde sin kunst høit i ære. Av næringssorger er de henvist til å bukke og la prute på prisen for sitt arbeid – hvilket bevirker at der kunne blive levert mindreverdige arbeider» (:3). I 1880 var kontingentene 12 kroner, men man diskuterte å redusere den til 8 kroner for å verve flere medlemmer. Kunstforeningen fikk årlig støtte fra Sparebanken og fra «Samlaget for Brændevin». Støtten ble kanskje gitt til innkjøp av kunst til et fast galleri. Det fremgår ikke av jubileumsskriftet når en slik samling ble vedtatt opprettet. I 2000 var samlingen på om lag 125 arbeider, deriblant 16 grafiske arbeider av Herman Hebler. Av «notatet» fremgår det at det i 1921 ble bestemt å ta provisjon ved salg. De skulle avsettes til «et fond til erhvervelse av kunstværker til et fast galleri for byen».
I notatet fortelles det om et initiativ i 1881, der 11 kunstforeninger gikk med i «Kunstvennenes Samfund», som var stiftet som et aksjeselskap. Det tok initiativ til «Kunstnernes Tournévirksomhet», en virksomhet med vandreutstillinger med inngangspenger. Foreningen viste også 49 utvalgte arbeider fra Høstutstillingen, i 1889.
FT 15.12.81 Informasjon om at 5 malerier om er innkjøpt til lotteriet: Müller, Askevold, Nordgren, A. Nilsen, Wexelsen. Priser fra 600 til 100 kroner.
Othar Holmboe, som var en av stifterne av Tromsø kunstforening i 1877, skriver i et innlegg i FT 5.1.1882
«Da jeg for nogle aar siden i Tromsø foreslot Oprettelse af en Kunstforneing, mødt jeg megen Hovedrysten; hvorfor skulde Medlemmerne og hvorfra Midlerne i den lidet velstaaende By komme? Men begge Dele kom dog! Foreningen kunde strax kjøbe nogle Malerier (blandt andet et til et Fast Galleri af Lerche for 700 Kr.) Man fik Smag paa mere. Saa bød der sig en gunstig Leilighed til at faa indrettet et stort, lyst og tidsmæssigt Lokale for en længere Fremtid mod en Leie af 500 Kr. aarlig. Foreningen kunde ei bestride dette, alene ialfald. Jeg nævnte Sparebanken? «Det gaar ikke,» mente de andre Direktører, men jeg fik dog deres Underskrift paa et Andragende, der af Sparebankens Direktion indvilgedes med 3 mod 2 Stemmer. Saa indbød jeg Arbeiderforeningenes Medlemmer, Eleverne i Tegneskolens øverste Klasser m. fl. til at bese Samlingen (den gang var udstillet omtr. 20 Malerier. Der mødte ca 70 Mænd og Kvinder; et lidet kunsthistorisk Foredrag holdtes: man bad om, at det maatte blive gjentaget et Par Gange Aarlig. I et derefter afholdt Møde i Sparebankens Forstanderskab, bevilgedes de 500 Kr aarlig mod nogle faa Stemmer. Aaret efter faldt mine Øine paa Brændevinsbolagets Overskud. Atter Hovedrysten! Der ble dog andraget om 500 Kroner til det faste Galleri aarlig. Det gik efter en længere Debat i Bolagets Generalforsamling med stor Pluralitet. For bevilgningene stemte flere simple Arbeidsmænd. Nu er disse 1000 K. aarlig omtrent fastslaaede, men dette svarer jo til en Kapital af 16 a 20 000 Kroner! Kort før min afreise fra Tromsø bevilgede Sparebanken desuden et Beløp af 600 Kr. der i Forening med e af Kunstforeningen selv opsparet Beløb samt Brændevinsbolagets Aarstilskud skulde anvendes til en Bestilling hos Professor Gude, som da var ventende til Tromsø. «
Holmboe skriver dette for å argumentere for å bygge et eget utstillingsbygg for Fredrikstad kunstforening. Den holder nå til i et kjellerlokale, som er «uheldigt beliggende, trangt, mørkt og ukoseligt», og på grunn av kjellerluften uheldig for bildene. Han skisserer kort hvordan et slik lokale bør være, med hvilke rom og med overlys.
I Morgenbladet 28.12.1883 kan vi lese fra foreningens generalforsamling. Foreningen har 64 innenbys og 49 utenbys medlemmer, med 25 ekstralodd, 9 byttelodd og 3 gratislodder (150 lodder). Det er brukt 1070 kroner til innkjøp av «Kunstgjenstander». Den loddet ut 6 malerier, som ser ut til å være det vanlige antall på denne tiden.
I 1885 holdt foreningen en stor kunstutstilling i forbindelse med en landbruks- og industriutstillinge (kilder i flere aviser). Det ble annonsert mye for å få kunstnere til å sende inn.
FT 20.11.1886. En omtale om innkjøpene til lotteriet. Om å være medlem: « … vil man hav en rigere Anledning til at vinde i den herværende Kunstforening end i de fleste større, hvorfor vi tør anbefale dem, der ville ofte lidt paa Lotterispil at tegne sig som Medlem av Fredriksstads Kunstforening, hvorved man tillige yder Kunsten sin Støtte.»
Så presenteres maleriene: N. Hansteen 500, Ulfsten 280, Strutt 200, Diesen 180, Anker 150, Tannæs 120, Melbye 85, Heyerdahl 75, Barlag 50, Mehl 50, Pallesen 30,- Dessuten er det kommet til utstilling to malerier av Heyerdahl og Ender.
FT 23.12.1886 Medlemstallet ned fra 157 til 151. Det gir en stor sjanse for å vinne, med 14 gevinster på 151 lodder. 300 kr avsettes til det faste fond samt renter, slik at fondet nå er på 2650 kroner. Direksjonen består av konsul, doktor, kaptein, grosserer og pastor. Helga Rings maleri kom for sent til å bli innkjøpt til lotteriet, men det ble solgt til en privatpersn.
FT 23.4.1887. Foreningen får tilsendt malerier fra Abels Kunsthandel. De blir nå utstilt. Det er nå åpent hver søndag, også for betalende ikke-medlemmer.20 ære.
FT 19.1.1888. Et maleri av Th. Holmboe med Sujet fra Nordland blir stilt ut. Det har vakt megen anerkjennelse. Han har fått bestilling av en privatmann (kan det være i Drammensveien, Aschehougs villa?)
FT 22.12.1888.
«Foreningen har i aar 53 indenbys Lodder mot 60 i fjor,41 utenbys mot 46 i fjor, 8 byttelodd mod 9 i fjor, altsaa tilsammn 122 Lodder mod 147 i fjor. Foreningen bytter Lod med Fredrikshalds, Drammens, Kristianias, Stavanger, Tønsbergs, Bergens og Laurvigs Kunstforeninger, men har fra næste Aar opsagt sit Byttelod med Tønsbergs Kunstforening paa grund af at denne Forenings lave Kontingent. I Fr. Hald hvor Kontingenten ogsaa er lav har vi i aar faaet to Lodder for et av vore.
Aarets Indtægt har ifølge Regnskabet udgjort Kr. 1344,03 hvori er medtaget Renter fra forrige Aar paa tvende Bankbøger i Spareskillingsbanken. Kr. 98,83. Udgifterne har beløbet sig til Kr. 1213,45. Til Indkjøb av Kunstgjenstander er anvendt kr. 903 – hvori er medregnet Rasmussens Maleries (Fra Ferøen) kostende kr. 125 -, der tgenkes udloddet først til næste Aar, da vi har fra i fjor Stephan Sindibngs Marmorrelief der bliver udloddet iaar. Entré for medlemmer har Indbrag Kr. 1.30.
Regnskabet der er revideret fræmlegges herved og foreslaaes godkjendt af Generalforsamlingen. Af Overskudet foreslaaes kun Renterne af det faste Fond tillagt samme, der nu udgjør Kr 2927,90.
Directionen androg ogsaa iaar som vanlig baade Sparebanken og Brændevinssamlaget om Bidrag, men ble kun de vanlige Kr. 120 til Husleiegodtgjørelse bevilget af Samlaget, hvorfor Foreningens erkjendtlige tak vil blive overrakt. Som følge af dette Tilskud har Foreningens Samling været gratis tilgjængelig for det store Publikum to Søndage i Maaneden.
I Aarets Løb har været udsetillet 43 nye Kunstværker og er der iaar indkjøbt 10 Malerier, 1 Mappe med Fotografier, 1 Serie af Det norske Nationalgallerie, samt det af Foreningen holdte Billeværk «Gesellschaft für verfielfältigende Kunst», hvilket nu er opsagt.
Udloddet vil blive 1 Marmorrelief, 9 Malerier, 1 Fotografimappe og 10de Aargang af «Gesellschaft für verfielfältigende Kunst», i alt 12 Gevinster.
FT 23.12.1889 Fra generalforsamlingen. 54 innenbys lodder mot 53 i fjor, 45 udenbys, 22 ekstralodder mot 20 i fjor. 6 byttelodder mot 8 i fjor. Til sammen 127 lodder mot 122 i fjor. Årets inntekt er 1600, til innkjøp er anvendt 1103 kroner. Entré for ikke-medlemmer har innbragt kr. 1,80. Det faste fond tilføres rentene, nå 3015. Fra Sparebanken er bevilget 200 kr. og fra Brennevinssamlaget 120 til husleiegodtgjørelse. Det har gjort det mulig å ha gratis adgang to søndager i måneden (noe som forklarer den lave intréinntekten).
FT 27.10.92 En kunstforening er under dannelse i Moss.
FT 21.12.95 Generalforsamling. 144 lodder mot 134 i fjor. Innt. 1832, innkjøp av kunst 1388. 12 bilder utloddes, to andre er innkjøpt for neste år utlodning. Det er utstilt 41 kunstverker, foreningens fond er 3450 kr. Bare norske malerier unntatt ett (Brunech), 12 gevinster
FT 24.9.1898
Som de fleste andre kunstforeninger levet foreningen på stadig flyttefot i mange år. Fra 1932 holdt foreningen til å en sal over barneavdelingen i Fredrikstad bibliotek.
Det er i en rekke år ikke avisoppslag om Fredrikstads kunstforening på Nasjonalbibliotekets nettbibliotek. Den er imidlertid i virksomhet, fordi navnet på foreningen kommer opp når andre foreninger har vunnet gevinster i foreningens utlodning, eller foreningen selv står som vinner i andre foreningers lotterier. På 1920-tallet er en byfogd Ludvig Dahl formann (Nationen 3. 11. 1921).
1931
I 1931 får foreningen støtte til lokaler, en utstillingssal i nybygget for Fredrikstad bibliotek. Den har fått økonomisk støtte til innredning fra kommunen og fra Fredrikstad bryggeri. (Smaalenenes Social-Demorkat 16.9.1931). Lokalene åpner først i 1932.
Fra 1932 blir det hyppigere oppslag. Foreningen har 109 medlemmer (som er ganske lite). Den har hatt fire utstillinger, og loddet ut 4 malerier, 4 tegninger, 3 raderinger og en grafisk mappe. To malerier er innkjøpt til foreningens samling. Det gis gratis adgang for skoleklasser, når de er i følge med lærer, og det er gjort avtale med bibliotekets vaktmester. Et maleri er funnet i Drammens kunstforenings lotteri. Dette året er den lokal arrangør for en stor arkitekturutstilling fra Kunstnernes Hus i Oslo. Utstillingen holdes i en kinovestibule. (Smaalenenes Social-Demokrat 31. mars 1932). Kunstforeningen har åpen bare på søndager, trolig er utstillingssalen brukt av biblioteket på hverdager.
I 1933 opplyses det at foreningen har beholdt 2 malerier for sitt faste galleri, og eller loddet ut 10 gevinster: 5 malerier, 2 akvareller, 1 litografier, 1 grafikkmappe og 1 årgang Kunst + Kultur. (Smaalenenes Social-Demokraten 22.12.1933.) Et av litografiene er etter Harriet Backer.
I 1934 tar John Harboe, foreningens formann, et initiativ til etablere et Norske Kunstforeningers Landsforbund. Han funger som forbundets leder helt frem til det går inn på slutten av 1940-tallet. I denne tiden er Fredrikstad kunstforening faktisk et sentrum i samarbeidet mellom landets kunstforeninger. Forbundet nevnes en rekke ganger i pressen i årene fremover, og derfor kommer Fredrikstad kunstforenings navn ved pressesøk på digitalbiblioteket. Alle dette forbundets vandreutstillinger blir vist i Fredrikstad kunstforening.
I 1934 har foreningen 140 medlemmer, og 139 malere har stilt ut i løpet av året. (Smaalenenes Social-Demokrat 2. februar 1935). Den feirer sitt 60 årsjubileum dette året, og avisen bringer en lang beretning. I vårsesongen 1934 hadde den en rekke utstillinger. Den første er spesielt interessant, fordi den er så uvanlig. Den består av de deltakende kunstneres første maleri, et fra den senere tid, og et fra siste år. En rekke kjente kunstnere deltok: Erik Werenskiold, Henrik Sørensen, Jean Heiberg, Alf Rolfsen, Per Krohg, Aksel Revold, Joronn Sitje, Dagfinn Werenskiold, Willy Midelfart, Nagel Erichsen, Reidar Aulie, Søren Steen Johnsen, Aleksander Schultz, Gert Jynge, Per Rom og Bjarne Engebret. Det er et stjernelag av kunstnere, og det er overraskende at en liten forening har klart å få den i stand.
Senere har den separatutstillinger med Scott-Ruud, Elsa Lystad, Louise Scott Ruud, Ruth Krefting, Louise Middelthon. Fra Oslo kunstforening kom det en stor utstilling av nyere hollandsk kunst med 93 bilder av like mange kunstnere, i to opphengninger. Om høsten har den en fellesutstilling med Normand, Laheld, Håkon Stenstadvold og Jardar Lunde. Og deretter den vandreutstillingen fra Nasjonalgalleriet med kunst fra 1900-1914 som er kommet i stand etter initiativ fra foreningen selv, gjennom Norske Kunstforeningers Landsforbund. Til slutt to separatutstillinger med Sigmund Sinding og Rolv Rav. Det overrasker at en forening med så få medlemmer klarer å ha et så høyt aktivitetsnivå.
Foreningen har kjøpt inn kunstverk til sin utlodning, og ett utkast til et stort maleri av W. S. Dahl er laget for bystyresalen i Fredrikstad. Den skal bruke 10 % av sine inntekter til innkjøp til det faste galleri.
I 1939 inviterer foreningen til en amatørutstilling. Hver kan sende inn inntil 3 arbeider, signerte, med liste med alle opplysninger, anledning til salg – foreningen tar 10 % provisjon, ingen kopier, må selv hente og bringe, ellers gratis, montering tar foreningen seg av. Ingen juryering. Hensikten er å vise velvilje mot amatørene.
Socialdemokraten 20.12.1927 – Fredrikstad kf.
102 medlemmer, samt byttemedlemskap med andre kf. 10 separatutstillinger. Kjøpt to arbeider til det faste galleri, bl.a. en byste av Plünnecke av W. S. Dahl. 19 gevinster i lotteriet,
Fredrikstad kunstforening 1940-1945
1940 7 treff. 5 før 9.4. Søren Begby
1941 14 Fire malere fra Sarpsborg. Søren Steen Johnsen har solgt så mye i Oslo at han måtte melde avbud til Fredrikstad. Sandefjordsblad 8.3.1941. Laheld. Stenstadvold
1942 0
1943 1 Et foredrag Veneziansk kunst i renessansen (i en omtale om Kultur og Minne. –Den nye tid 10.3.43
1944 0
1945 21, første 11.6 Demokraten 11.6 Fk har holdt sin første generalforsamling på 5 år 8. juni ”Foreningen var i regelmessig drift inntil julen 1943, da det utgikk parole om å innstille driften som en protest mot ”Kulturdepartementets” og den beryktede Søren Onsagers nazifiseringsforsøk. Vi hadde alt da hatt mange påtrykk om maleriutstillinger, men det lyktes oss å unngå dem, på en unntagelse nær.” Har faste foredragsaftener.
Foreningen nedla virksomheten fra 1943 og ut til frigjøringen. Det skyldtes spesielt problemet med å skaffe brensel. Den hold imidlertid foredragskvelder «bak blandingsgardiner i forskjellige privathjem» (:4).
[1]Bilet, Laila (red.) (2000) Fredrikstad Kunstforening. Jubileumsskrift 1875-2000, og (anonym) (trolig 2000) Fredrikstad Kunstforenings historie – en vandring i byens kulturliv gjennom 125 år, upublisert notat. Dette notatet virker som det var påtenkt å bli trykket i jubileumsberetningen, og forteller atskillig mer om foreningens historie. Carl Plünneke Fredrikstad Kunstforening 1875-1862.