Gjesdal kunstlag heter Gjesdal Kunst og Kulturlag, og ble stiftet i 1979, etter anmodning fra kulturstyret (Jærbladet 8.5.1979). Den første utstilling var fra Riksgalleriet, med «Blyant, penn og pensel», og laget sto som «teknisk arrangør» i samarbeid med kulturstyret (Rogaland avis 3.1.1980). Den har to amatørutstillinger, og skal ha en bygdeutstilling våren 1981. Den tar også i mot nesten Riksgalleriutstilling «Hva vil de unge». Juleutstilling med 24 lokale kunstnere og amatører. Laget har også utlodninger, men da på bygdeutstillingene, der gevinstene er arbeider som var med på utstillingen. Alle kalles «kunstnere» i overskrifter, i artikler heter de «utstillere», eller «lokale kunstnere og amatører. På bygdekunstutstillingen i 1981 var det 60 deltakere.
I 1983 fikk laget 6000 kroner fra Norsk kulturråd til utstillingsmateriell (Jærbladet, 29.10.1983). Det forteller noe om hvor dypt inn i norsk kunstliv Norsk kulturråd hadde sine virkninger. Laget har salgsutstillinger for sine medlemmer, har ca 80 medlemmer i 1985, «og det er mange som produserer kunst for salg» (Jærbladet 15.11.1985). Etter avisene å dømme er en årlig medlemsutstilling i november eneste aktivitet. I 1991 får laget eget galleri, der det også er verksted. Det er medlemsarbeider som stilles ut og selges (Gjesdalsbuen 30.5.1991). Her holder de også kurs, for ungdommer, med kommunal støtte. I 1993 arrangerer laget en strikkekonkurranse, for å finne frem til en «Gjesdalsgenser». Senere får laget lokaler i bygdetunet.
I 2003 flytter lagets 25 medlemmer til enda et bygg, men etter 2005 er det ingen aktivitet som gir seg nedslag i avisene.
Etter to Riksgalleriutstillinger er det slutt.
Laget er også et godt eksempel på hva som skjer når et lag etablerer seg med lokale kunstnere som hovedinnslag: det dukker opp mennesker som har malt og malt i mange år, uten noen gang få stilt ut Så kommer kunstforeningen eller kunstlaget, og de får en arena å vise seg frem på. Deres hovedscene blir bygdeutstillinger, hvor alle får delta med sine mer eller mindre skolert utførte hobbyarbeider. Ofte har det vært arrangert kurs, og det er kursdeltakerne som viser sine arbeider i samlet flokk. Her hører også husflidarbeider hjemme, som ofte kan holde et høyt nivå. Her er det forbilder i de lokale folkemuseene, og i bøker og hefter. Min mor var en slik, som fra barna var ganske små, drev med husflid og deltok på kurs. Hun forsynte for eksempel hele slekta med sine nydelige Meråkervever. Hun deltok aldri på utstillinger, for vi bodde i et strøk, i Oslo og Bærum, der det ikke var noe miljø for det.
Hadde bare amatørutstillinger. Gikk antakelig inn i 2004.