Hamar kunstforening 1876-1888/1946
Foreningen er nevnt under forskjellige navn: Oplandenes Kunstforening, Hamar og Opland Kunstforening, Kunstforeningen for Oplandene. En av stifterne var kunstneren Herman Anker, som var en av initiativtakerne til Norges første folkehøyskole, Sagatun på Hamar.
Situasjonen i 1885: Innkjøpsbudsjett 877 kroner, 20 gevinster derav 9 malerier, 3 plastiske arbeider (alle av norske kunstnere) og 8 fotogravyrer. Tre av gevinstene var vunnet av Kongen! Morgenbladet 23.12.1885
I Oplandenes Avis 6.12.76 kan vi lese en årsberetning for den nystiftede kunstforeningen, avgitt 2. desember. Kandidat Herman Anker på Sagatun og doktor Grønstad i Hamar utstedte i april en innbydelse til dannelsen av en kunstforening. 6. mai ble stiftelsesmøtet avholdt, foreningen fikk navnet «Oplandske Kunstforening». I tillegg til initiativtakerne ble seminarlærer Jøgensen, godseier Konow og gårdbruker Herman Atneosen direktør. En Berg ble kasserer. Den første utstillingen ble holdt 17. mai, vesentlig med innlånte malerier. Blant de representerte kunstnere var Tidemand, Eckersberg, Dahl, Bennetter, Arbo, Askevold, Møllter og Wexelsenen, og en del utenlandske, samt noen kopier. Enkefru Brun ga foreningen en samling av fotografier av «antiker». Senere ble det utstilt bilder av både eldre og yngre kunstnere, som Askevold, Wexelsen, Müller, Skøyen, Smith-Hald, Barlag, Amaldus Nielsen, Melvold, Stenæs, Pegers, M. Sørensen, N. Bergslien, Karl Nielsen, Conradi, Gerhard Munthe, Haslund, Anker, Skramstead, Hansteen og Hygen. Samlingen har vært åpen hver onsdag og lørdag 12-2. Det har vært jevnt besøk både av medlemmer og ikke-medlemmer, og interessen synes tiltakende. Det er tegnet 250 lodder, og det ventes flere. Det er byttelodd med Christiania kunstforening og ett lodd er tilfalt kassereren. Det er gjort innkjøp 15. juni og 1. desember for utlodning 19 malerier og 6 fotografier, samt avsatt 100 Spd. til det faste galleri.
Bestyrelsen foreslå kontingenten nedsatt fra 16 til 12 kroner, men slik at innenbysboende betaler et tillegg på 2 kroner for det første lodd (trolig fordi de har lettere adgang til samlingen). Det ble valgt tre revisorer. Så følger en komplett gevinstliste over 25 gevinster, med vinnere og innkjøpspris. Det er også vinnere fra Stange, Toten, en havnedirektør, Aamot, Elverum, Storelvdal.
Hele regnskapet vises. Det var innbetalt 249 lodder a 16 kroner, 23 ekstrabetalinger av 2 kr, 189 kroner i inngangspenger, i alt 4230 kroner. Det var innkjøpt vilder for 3028 kroner, ellers var det utgifter bl.a. til tryking, assuranses, porto, frakt (123 kroner) og arbeidspenger (143 kroner), huslei (809 kroner). Det ga et overskudd på 685 kroner.
Foreningen er virksom også i 1885 (Hamar Stiftstidende 18.12.1885). Siden starten har den loddet ut gevinster til en verdi av nesten 20 000 kroner, i sær malerier, men også skulpturarbeider, kobberstikk, fotografier og fotogravyrer «efter Billeder av berømte Mestere». Interessen har sunket de senere år. «Kunsten er nu engang en av de store Kulturmagte, som glæder og danner.» «Man behøver ikke være Æstheteiker eller Kunstkjende for at kunne glæde sig ved et godt Maleri. Det er i grunden nok, at man er et Menneske; thi mere eller mindre har vi alle Sans for det store og vakre i Naturen. Men denne Sans, som skaber ædle følelser, vil Kunsten bidrage til at vække der, hvor den slumrer, og styrke der, hvor den allerede er vakt. Saaledes taler Kunsten til det gode i os, og derigjen: den har sin steore, sedelige Betydning. Derfor er det en Samfundsplikt for enhver, der har Raad dertil, ate være med at støtte ogsaa denne Kulturmagt hos os, der er en væsentliog Faktor i den National Udvikling. Vor Kunst befinner sig i en blomstrende Tilstand, men uden Støtte kan denne ikke vedvare. Det burde derfor være en Glæde for enhver, som har Ævnen, at være med i dette Arbeide paa den vis, han kan. Vor Kunsts nuværende Standpunkt er et glædeligt Vidnesbyrd for os som Folk. Og det noget, som vi kan bidrage til at holde os paa dette Standpunkt, det vør vi komme med. «Oplandenes Kunstforening», hvor indskrænket man end vil anse dens Felt for at være, føier dog ogsaa sin Sten til Bygningen.»
Hamar Stiftstidende 10.9.52 og 29.1.1953
Ørnulf Salicath skriver i 1952 at HK to ganger har pakket sammen. I 1953 heter det at foreningen har stoppet opp to ganger de siste 30 år. Av foreningens råd på 20-25 medlemmer møtte bare ett på et møte som var innkalt for å drøfte foreningens fremtid. Et lotteri med gaver fra kunstnere innbragt 5000 kroner for kunstforeningen, som reddet den. V. Ørnulf Salicath
Fra hjemmesiden 19.2.2021
Hamar Kunstforening holder til i Kirkebakken 12 i sentrum av Hamar, og drives på frivillig basis. Foreningen arrangerer 8–10 utstillinger årlig, og utstillingskomiteen sørger for et variert og spennende utstillingsprogram. De fleste utstillingene vises i egne lokaler, men noen ganger samarbeider foreningen med andre kulturinstitusjoner. Hamar Kunstforening ble etablert i januar 1946. Den første utstillingen i 1946 besto av verker av Henrik Finne og Sigurd Winge og med Pola Gaugin som foredragsholder. Hele 1200 personer besøkte utstillingen de tre dagene den varte og førte til at 430 personer tegnet medlemskap i foreningen.
Da Hamar fikk folkehøyskole på Sagatun, kom skolens ledere, Herman Anker og Olaus Arvesen, til å danne det naturlige midtpunkt for byens litterært og kunstnerisk interesserte borgere. Herman Anker – som Bjørnstjerne Bjørnson karakteriserte som en fin kunstnernatur med betydelige kunstneriske anlegg- stiftet sammen med en del andre interesserte «Kunstforeningen for Oplandene» i 1876.
HAMAR KUNSTFORENING STIFTES.
Etter invitasjon av kjøpman Gunnar Wiik kom en rekke av byens borgere sammen den 20. desember 1945 og nedsatte et arbeidsutvalg, som på et møte 2. januar 1946 hos doktor Arve Mellum la frem et forslag til vedtektene for kunstforeningen i Hamar. Arbeidsutvalget bestod av; Arve Mellum, Finn Kolaas, Asbjørg Riise, Knut Knutsen, og Gunnar Wiik, med dr. Mellum som formann. Det var allerede forhåndstegnet et par hundre medlemmer. Vedtektene ble vedtatt, og formålet ble formulert:
«Hamar kunstforening har til formål å fremme interessen for bildende kunst ved å arrangere utstillinger, foredrag og eventuelt utlodninger,- med Hamar og Hedemarksbygdene som sitt spesielle virkeområde.»
I følge vedtektenes Pgf. 3 skulle det opprettes et råd på inntil 24 medlemmer som skulle bistå styret med å fremme foreningens oppgaver. Det første rådet fikk følgende sammensetning: Knut Sandvik, Fr. Monsen, Arve Sæther, Sig. Pedersen, Einar Steen, T. Bleken-Nilsen, Rolf Prag, Leif Burull, Hjørdis Mellum, Tor Bakke, Chr. Platou-Murstad, Tullik Steen, Aasta Ranheimsæter, Erling Andersen, Eyvind Lillevold, Sidsel Jakobsen, Otto Eriksen, R. W. Halvorsen, G.J Stousland, Ragnhild Steen, Jørgen M. Spangen, Margit Prebensen, Synnøve Stray Fischer og Sisken Hoel.
Foreningen presenterte seg med en utstilling med verker av Henrik Finne og Sigurd Winge, – maleri og skulptur – og med den kjente kunsthistorikeren Pola Gauguin som foredragsholder. Utstillingen ble besøkt av 1200 personer de tre dagene den varte og medlemstallet steg til 430.
Det første året måtte foreningen ty til fire forskjellige lokaler: Festlokalene i Festivitetsbygningen, Frimurerlosjen, Arbeiderforeningen, og Bøndernes Hus på hjørnet Parkgaten og Østregate.
INN I EGET LOKALE.
På ekstraordinær generalforsamling 15. oktober 1946 besluttet Hamar Kunstforening å ta i mot et tilbud fra Oplandske Kredittbank om å leie bankens 4. etasje av en utstillingssal på 85 kvm med to tilstøtende smårom (garderobe og kontor) og et hjørnerom (rådsrom) med balkong, til sammen 151 kvm til en leiepris av 5000,-. Det var et modig tiltak, men foreningen var i god utvikling, og hensiktsmessig lokale var nødvendig.
LIVLIG UTSTILLINGSVIRKSOMHET.
Edvard Munch, Henrik Sørensen, og Thv. Erichsen var på utstillingsprogrammet de første sesongene, og Hamar ble fremhevet i pressen som den fjerde by i Norden som fikk den store Thv. Erichsen- utstillingen. Foruten disse og andre store ga foreningen plass til utstillinger av en rekke andre kunstnere av interesse, f, eks. Mathias Stoltenberg og Ludvig Skramstad med tilknytning til Hedemarken. Det ble arrangert kollektivutstillinger med kjente navn. Utstillingen «Mitt kjæreste bilde» og åpne amatørutstillinger viste bredden i tiltaket.