Haugesund kunstforening[1]
Haugesund kunstforening 1883-1885[2]
28. mai 1883 ble Haugesund kunstforening stiftet (Müller:9). Blant stifterne var kunstnerne Hjalmar Johnssen og Fredrik Kolstø. Den opphørte etter bare halvannet år. Stavanger kunstforening vant et fotografi etter Tidemands «Haugianerne» på utlodningen høsten 1883 (Stavanger Amtstidende og Adresseavis 24.12.1883, som er det eneste treff etter søk på aviser i nb.no.) Da var det loddet ut fire malerier og ti fotografier.
Gjenstiftelsen
Møtet for gjenstiftelsen av Haugesund kunstforening ble holdt 22. januar 1913. Den første kunstner som ble bosatt i byen var Ole Frøvig. Han holdt tale på stiftelsesmøtet. Der argumenterte han for foreningen, blant annet fordi den ville hemme omsetningen av «Godtkjøpsmalerier, … ingen værdi, de ødelegger bare smaken» (:9). Han sa også at «kunst har en forædlende indflydelse, og vil bidra til at man kommer mere bor fra det dårlige, som her er nok av.» Frøvig ble også medlem av det første styret. Den første styreleder ble Dagfinn Lütcherat, som også var initiativtakeren. Frøvig ble med i styringen av foreningen i mange år, og ble formann i 1927.
Haugesund Dagblad 23. januar 2013. 84 medlemmer hadde meldt seg.
Foreningens formål skulle være
1 å skaffe utstillinger av norske malere, og derigjennom gi folk anledning til å lære å kjenne god kunst,
2 etter evne og leilighet å skape et fast galleri av karakteristiske arbeider av norske kunstnere.
3 kjøpe inn kunst til utlodning blant medlemmene.
I vedtektene[3] het det i § 1 «Haugesund Kunstforening skal ved utstillinger, foredrag og årlige utlodninger utbre kjennskap til og sans for kunst. Foreningen skal arbeide for den faste galleri fortrinnsvis gir et representativt utsyn over norsk kunst.» Betegnelsen «dens faste galleri» ble senere endret til «Haugesund Billedgalleri».
Begrepet «representativt utsyn over norsk kunst» tyder på at foreningen var bevisst på sin fremtidige samling som kunsthistorisk fundert. En slik kunsthistorisk bevissthet er ikke dokumentert i andre kunstforeninger så tidlig. Det viste seg imidlertid senere at denne ambisjonen ikke kunne holdes.
I § 3 om styret står det at «I styret eller gallerirådet» bør det sitte en maler.» Bestemmelsen om et galleriråd står i § 4: «Styret skal i spørsmål om innkjøp til det faste galleri biståes av et råd (Gallerirådet), bestående av 3 medlemmer med 1 varamann som velges av generalforsamlingen ved skriftlige valg.» De velges for tre år (varamannen for ett år), og hvert år trer en av dem ut. Det er en bestemmelse som skal sikre fornyelse av rådet. Det skal føre bok over sine møter, og er vedtaksført når alle er til stede.
«Innkjøp til det faste galleri foretas når et flertall i styret og et flertall i rådet, hver for seg i fulltallig møte, er enig om det. Er det uenighet mellom styret og rådet, kan saken forlanges behandlet i fellesmøte hvor innkjøp kan besluttes når 5 stemmer for det. Hvad der gjelder om innkjøp får tilsvarende anvendelse ved mottagelse av gaver.» Der er her lagt inn sperringer for tilfeldige innkjøp og gaver, en type kvalitetssikring ikke er registrert i andre kunstforeninger med fast galleri så tidlig som i 1913.
I § 7 om oppløsning av foreningen står det at det faste galleri tilfaller Haugesund kommune, «på betingelse av at byen forplikter seg til å holde samlingen udelt under sakkyndig oppsyn.» Vedtektene har bestemmelser om det faste galleri som tar sikte på en museal standard i forvaltningen av samlingen. De peker fremover mot den løsning som ble funnet mye senere, da samlingen ble overdratt til kommunen og foreningen fortsatte sin virksomhet.
Tilsvarende bestemmelser om kvalitetssikring er ikke vedtatt for innkjøp til lotteriet. Det er altså ansett som mindre viktig. Det er nok styret selv som har gjort slike innkjøp, og slike innkjøp er notert i styreprotokollen.
Kontingentene var 10 kr for innenbys og 5 for andre, med 150 kr. «en gang for alle». Pengegaver fra to banker og skipsreder B. Stolt-Nielsen ga anledning til de første innkjøp til kunstsamlingen. De to første utstillerne var Ole Frøvig (1877-1951) fra Haugesund og Stavangermaleren August Jacobsen (1968-1955). Det første året ble det holdt 10 utstillinger, og medlemstallet nådde 110, salget var på 3000 kroner. Inntil 1978 holdt foreningen til på forskjellige steder, men hadde fra 1918 alltid gratis lokaler fra kommunen, som også ga et årlig tilskudd.
I 1917 nådde medlemstallet 222, det ble solgt for 75 000 kroner – en betydelig sum den gangen. Hadde foreningen allerede da en bestemmelse om provisjon på salget? Årene under 1. verdenskrig ble økonomisk gunstig for alle kunstforeninger. Da kunne foreningen ansette en sekretær for 200 kroner i året samt 2 % av omsetningen.
I 1923 ble Høstutstillingen vist i Haugesund, som det første sted utenom Kristiania og Bergen (?). Da var medlemstallet 270. I 1921 fikk kunstforeningen som gave et legat fra skipsreder Knut Knutsen OAS og frue, med grunnkapital på 30 000 kroner, der rentene skulle brukes til innkjøp av god kunst til det faste galleri.[4] I 1923 besto samlingen av 13 arbeider, de fleste var gaver fra privatpersoner, sparebanker og i ett tilfelle også kommunen. Det var omtrent lik fordeling mellom vestlandskunstnere og andre, herunder en belgisk kunstner.
Fra midten av 1920-tallet meldte vanskelighetene seg, medlemstallet sank og det var så lite fremmøte på årsmøtene at det bare var styret som møtte opp. Morgenavisens (i Bergen) anmelder Erling Lauhn skrev i 1926 om Vestlandsmalerne om forholdene i Haugesund. Der er alt «undergitt konjunkturenes svingninger. Også kunsten. Da de dårlige tider kom, syknet kunstinteressen fuldstendig hen, og Kunstforeningene har i de siste aar, så vidt jeg har forstaat, ført en skyggeaktig tilværelse.»
Tiden etter 1. verdenskrig var vanskelig, ikke minst for en sjøfartsby som Haugesund, og foreningen fikk dårlig økonomi med synkende salg og medlemstall. 20 år etter stiftelsen var medlemstallet sunket til 164. I 1926 ble det styreskifte, og maleren Ole Frøvig overtok etter stifteren Lütcherat. Medlemstallet steg til 200, foreningen økte sin utstillingsvirksomhet, men salget var beskjedent. Langsomt steg kunstsamlingen. En privat gave til et byggefond for eget hus ble gitt allerede i 1918, men måtte stå ubrukt i mange år. Samlingen led under dårlige magasinforhold, den var i 1932 steget til 23 malerier og noe grafikk. Foreningen fikk brukbare lokaler i biblioteket i 1932.
Kunstforeningens styre støtter seg til et Galleriråd med tre medlemmer når det gjelder innkjøp til det faste galleri. Senere (når?) ble det bestemt at rådet skal bestå av tre bildende kunstnere, styrelederen og lederen for Haugesund Billedgalleri.
Det lå ingen føringer i profilen på samlingen, men den får i mellomkrigstiden og senere en dreining mot det «Vestlandske» (Øvrebø 2013:64). Det var f.eks. vanskelig å få nasjonalt kjente kunstnere til å stille ut hvis de ikke ble garantert et salg (til lotteriet eller samlingen? DS). Foreningen ville imidlertid ikke binde seg opp før utstillingen. Også vanskelige og dyre transportforhold favoriserte vestlandskunstnere. Øvrebø mener også at dårlige utstillingslokaler la et hinder i veien for å få de beste kunstnerne til å stille ut.
Haugesunds kunstforening 1940-45[5]
Utviklingen i kunstforening var som i alle andre norske kunstforeninger under okkupasjon. De fikk økt besøk, økt medlemstall, økt omsetning og økte inntekter. Haugesunds situasjon under okkupasjonen beskrives her ganske detaljert, fordi den kan fortelle mye generelt om kunstforeningenes forhold de årene.
1940
Medlemstallet pr. 30.11 var 263, en økning på 18 fra året før. Det var holdt 13 utstillinger. Besøket anslås til ca 1200 personer. Omsetningen var på ca 13 000 kroner (i årsberetningen er angitt 1.300, som må være galt), og provisjonsinntektene 1277 kroner. Det er gjort innkjøp til samlingen av fem malerier, alle av Vestlandsmalere. Til utlodningen er innkjøpt fem malerier av fire kunstnere, og 8 grafiske blad av 8 grafikere. Dessuten loddes ut 4 arbeider som foreningen har mottatt i gave for å loddes ut. I julelotteriet er det også loddet ut fire kunstbøker. Et innkjøpt maleri til samlingen tillates byttet ut med to andre av samme kunstner.
Den mest verdifulle del av samlingen er evakuert til Vikevik kirke. Noen av de ikke-evakuerte bildene er anbragt i et hjem for Wehrmacht-offiserer (i 1941 sies at de var rekvirert), andre til folkebiblioteket. På et møte i januar 1940 ble de utloddet kunst til inntekt for Finnlandshjelpen.
På siste styremøte før generalforsamlingen ble det vedtatt å benytte valgkomité (var det noe nytt?). To styremedlemmer, formannen Sjurseik og sekretæren Haldorsen ønsker ikke gjenvalg. Det fremgår av opplysninger fra Øystein Nilsen tilsendt 26. nov. 2019 at tannlege Hans Malmin Sjurseik hadde meldt seg inn i NS 23. november 1940 og o.r. sakfører Andrew Haldorsen var innmeldt i NS 2. oktober 1940. Disponent Ole Hay Hoel, foreningens revisor i årene 1940 og 1941, hadde meldt seg inn i NS 30. september 1940.
Det er ikke tegn til at foreningen senere i krigsårene på noen måte viste noen imøtekommenhet overfor kunstnere med NS-medlemskap eller annen tilknytning til det nazistiske kulturregime hverken i Haugesund eller Norge. Ingen andre NS-medlemmer kom senere inn i styret.
1941
Sjurseik var varamann til gallerirådet i 1941. Medlemstallet har økt fra 263 til 289, og ved årets utgang var medlemstallet 306, det høyeste i foreningens historie. Det ble arrangert 13 utstillinger, derav 3 kollektive, en brukskunstutstilling og en amatørutstilling. Samlet besøk utgjør 10 596, der medlemsbesøk utgjør 4196 og skolebarn 2 400. Det er omsatt kunst for 11 601 kroner, som ga en salgsprovisjon på 940 kroner, dvs. ca 8 %. Det er noe lavere enn i 1940. Det er innkjøpt til galleriet fire arbeider av to kunstnere (som begge var utstillere i 1941). Til juleutlodningen er det innkjøpt 11 arbeider (stort sett fra årets utstillere). Tilstanden for den evakuerte samlingen er blitt kontrollert og funnet tilfredsstillende.
Det har vært vanskelig å holde en kontinuerlig drift. De vanskelige transportforhold øker utgifter til frakt og forsikring, og en har for det meste vært henvist til Vestlandskunstnere. Foreningen ser lyst på foreningens utvikling.
Det fremgår av et styrereferat at få utstillinger er avtalt. Gösta af Gejerstam skal stille ut, han var en hyppig separatutstiller på Vestlandet under hele okkupasjonen. Hans forhold ble drøftet i BKS i 1945, men førte ikke til noen reaksjoner.
1942
Sjurseike er fortsatt varamann i gallerirådet (han var vel valgt for tre år). Foreningens medlemstall har økt til 360 (siste siffer vanskelig å lese), fra 289. Det har vært arrangert 12 utstillinger, (hvorav 5 ?? utstillinger) med i alt 22 kunstnere. Det er solgt 164 arbeider i olje, 38 akvareller, 1 tempera, 1 radering, 10 tresnitt, 21 litografi, 16 tegninger, 12 tusjeringr, 1 kaseintempera, til samme 300 arbeider. 40 % av utstilte arbeider er solgt. Besøkstallet er 8 500 personer, derav medlemmer 4 410, skolebarn 615. Det er omsatt kunst for 40 295 kroner, salgsprovisjonen 3 634 kroner, en økning på 300 %.
Forholdene har gjort at det ikke er gjort innkjøp til galleriet, fordi det ble brukt mye penger i fjor. Foreningen har fått tilbud om eldre kunst, men prisene har vært for høye. Til utlodningen er det kjøpt inn ca 25 arbeider, noen overføres til neste år.
Styret vil fremlegg forslag om endring av vedtektene, forårsaket av Lov av 20.8.1942 om foreninger og organisasjoner (dette bør det ses nærmere på styrets behandling av, og vedtaket på gen. fors.) I februar 1941 bestemte Innenriksdepartementet at det skulle opprettes et register over alle foreninger og deres styremedlemmer (Solhjell 2005b).
Det ville også foreslå opprettelsen av et gallerifond. Vestlandsutstillingen ble utsatt pga transportvanskeligheter. Innenbys malere må betale 10 % i salgsprovisjon andre 5 %, siden de må dekke større transport- og forsikringsutgifter. Om konsentrasjonen om kunstnere fra det nærmeste Vestland sies at publikums interesse har vært meget tilfredsstillende. «… en stiller de beste forventninger til foreningens fortsatt utvikling.»
1943 – hvor er årsberetningen?
Høsten 1943 utgikk det parole fra Hjemmefronten om ikke å ha separatutstillinger. Den gjaldt til frigjøringen. Den var mest effektiv i Oslo. Av salgsprotokollen fremgår det at høsten 1943 hadde følgende salgs utstillinger: Øyvind Tønnesen, Ole Dahl, Knut Johannessen, Ole Frøvig, Bjarne Halvorsen, Arne Kristiansen, H. Ødemark Larsen
1944
I den opprinnelig maskinskrevne beretningen er navnet «Sjurseike» strøket over i informasjonen om varamedlemmer til gallerirådet. Er det skjedd i ettertid?
Medlemstallet er steget fra 535 i 1943 til 621 (utydelig) i 1944. Det har vært 10 utstillinger, samt en minneutstilling over Norvald Valand. Gallerifondets gavebilder har vært utstilt. Hva er «gallerifondet»? De som stilte ut separat var Arne Kristiansen, H. Ødemark Larsen, Eugen Laheld (han har stilt ut i flere kunstforeninger etter parolen), Klaus Gjøstein, Arne Rockseth (NS-medlem), Sverre Loge Pettersen, Thorbjørn Øritsland, Olaf Hosaas, Oscar Ommundsen, Atle Urdal, … Alm Larsen. Alle disse har forbrudt seg mot parolen, og det har også Haugesund kunstforening.
Det har vært utstilt til sammen 442 arbeider, derav 423 oljemalerier. Det ble solgt 171 arbeider, og til juleutlodningen ble det kjøpt 17 arbeider (trolig av utstillerne). Nærmere 40 % av utstilte arbeider ble solgt. Omsetningen var på 44 000 kroner, salgsprovisjonen 4 088 kroner. Det er notert nesten 17 000 besøkende, derav av medlemmer 9794. Det er innkjøpt 3 malerier til billedgalleriet, de to første av gallerifondet, det siste av legatet.
Det er mottatt en større gave av Norvald Valand, 92 malerier og 64 akvareller, dessuten grafikk og studiemapper. De fleste av de tysk-rekvirerte arbeider er levert tilbake, etter forhandlinger med Reichskommisariatet.
En rekke kunstnere har gitt arbeider til inntekt for gallerifondet, ved en salgsutstilling og et lotteri. Fondet er nå på 20 000 kroner. Det er innkjøpt 14 bilder til lotteriet, de fleste av årets utstillere.
Styret har som prinsipp bare å stille ut med kunstnere som minst har stilt ut på Vestlandsutstilingen eller Høstutstillingen. Siden disse har ligget nede de senere år, har man ønsket å være imøtekommende overfor amatører, og vil oppnevne en sakkyndig jury om det melder seg et «tilstrekkelig antall» amatører. Det vises eller til diverse vanskeligheter, særlig transport. «Styret er også i år fornøyet med utviklingen i foreningen.»
1945
Medlemstallet er 632, opp fra 621 forrige år. Det har vært 6 utstillinger, hvorav 5 fellesutstillinger, med i alt 20 kunstnere. Det er ingen nasjonale navn blant utstillerne. Salget er gått sterkt ned i forhold til de forrige årene, 7 090 kroner. Det er kjøpt et bilde av Olaf Tangen til Billedgalleriet av gallerifondet, og 7 til utlodningen. Besøkstallet var 7804 personer, derav medlemmer 3912.
Foreningen har fått 3780 kroner i erstatning for de rekvirerte bilder som er tapt eller ødelagt. Foreningen har ikke fått noen leie. 3000 kroner er avsatt til gjeninnkjøp av ett verk.
Det evakuerte bildene er ført tilbake, og er i god stand.
Våren 1945 ble det arrangert en jurybedømt amatørutstilling med 8 haugesundere.
Styret bemerker at det var færre utstillinger enn ellers. «Det skyldes bl.a. at styret fra høsten 1944 ikke mottok separatutstillinger, men bare arrangerte kollektive salgsutstillinger, overensstemmende med mottatte retningslinjer.» Det er ikke helt korrekt. Det er overraskende at en kunstner som Ole Frøvig har hatt utstilling etter at parolen om utstillingsboikott gikk ut høsten 1943. Han hadde stemmerett i BKS, men hans sak ble ikke behandlet i dets æresrett i 1945. Det virker sannsynlig at parolen var lite eller ikke kjent, eller ble sent kjent i Haugesund.
Jeg har en uformell liste over 89 kunstnere som i en eller annen sammenheng er blitt knyttet til NS, til overtredelser av paroler eller andre forhold. Der finner jeg bare en kunstner med NS-medlemskap som har stilt ut i Haugesund kunstforening 1940-1945, Arne Rockseth. Ole Frøvig er det stilt spørsmålstegn ved i en medlemsliste i Kunstnerforeningen, og Gösta af Gejerstam er blitt gransket av BKS uten at det fikk noen følger.
Eksklusjon av NS-medlemmer (fra notat av Øystein Nilsen 29.11.2019).
På styremøte 20.06.1945 ble det vedtatt a) å lage en oversikt over foreningens virksomhet under krigen. (Jeg har gått gjennom møteprotokollen til og med 1947, men kan ikke finne noen slik oversikt.) b) Spørsmålet om eksklusjon av «uverdige medlemmer» skal forelegges generalforsamlingen.
Styremøte 14.12.1945: vedtatt «å forelegge generalforsamlingen forslag til endring i lovene som hjemmel for eksklusjoner av N. S. medlemmer». Men i årsberetningen til generalforsamlingen 20.12.1945 står det ingenting om «uverdige medlemmer». Styret vedtok også å stille sine plasser til disposisjon på generalforsamlingen.
Styremøte 11.01.1946: Et medlem har meldt seg ut i protest mot at NS-medlemmer ikke er ekskludert. Av referatet går det fram at eksklusjon nå er vedtatt, og at vedtaket i styremøte 14.12.1945 blir annulert «ved ovennevnte vedtak».
Styremøte 9.02.1946: «behandlet og gjennomgikk den strykning som nyttår var foretatt over N.S. medlemmer og andre som har vært under forfølgelse etter landssvikbestemmelsene». Strykningene ble endelig godkjent.
Det antas at disse medlemmene ble ekskludert (samme notat fra Nilsen)
NS-medlemmer i styret.
Andrew Haldorsen, overrettssakfører, innmeldt i NS 2. oktober 1940. Han er meget aktiv i foreningen i 30-årene. I 1939 er han sekretær i styret. Haldorsens svigerfamilie hadde landsted i Vikebygd, nå Vindafjord kommune. Haldorsen sørget for at det meste av kunstforeningens samling i 1940 ble flyttet til Vikebygd kirke der den ble trygt oppbevart.
Hans Malmin Sjurseik, tannlege, innmeldt i NS 23.november 1940, var også et framtredende medlem i kunstforeningen. I 1940 er han formann.
På generalforsamlingen 21.12.1940 frasa Haldorsen og Sjurseik seg gjenvalg. Redaktør Peter Valvik ba dem innstendig om å bli stående, men de nektet. Valvik var en av de mest framtredende i kunstforeningen. Han anmeldte kunst i sin avis, Haugesunds Dagblad, og var ulønnet bestyrer av Billedgalleriet. Sjurseik er varamedlem til Gallerirådet i flere av krigsårene.
Ole Hay Hoel, disponent i bilforretning, innmeldt i NS 30. september 1940, var revisor i foreningen i 1940 og 1941.
14.12.1945 vedtok også styret å forelegge generalforsamlingen forslag om at styret får fullmakt til å inngå i forhandlinger med kommunen om å overta Haugesund Billedgalleri.
«Krigsårene bidro også sterkt i dreiningen henimot en provinsiell kunstsamling« (Øvrebø 2013:65). Da holdt foreningen flere amatørutstillinger, og flere «Haugesundsmalere» ble innkjøpt. Den provinsielle dreining ble også forsterket av økonomiske forhold. Det var også slik at det som kom til galleriet i form av gaver, ofte var fra samlinger som allerede hadde et lokalt tilsnitt. Det er noe som gjelder alle kunstforeningenes samlinger på 1900-tallet.
1945 – 1978
Krigsårene var en god tid for foreningen. Både besøk, salg og medlemstall økte – slik det gjorde i alle kunstforeninger som ikke hadde nedlagt sin virksomhet. Allerede i 1941 var medlemstallet 289, det ble arrangert 13 utstillinger. Året etter var medlemstallet økt til 386 og salgt gikk opp i over 40 000 kroner. Det bare økte på, i 1944 var medlemstallet steget il 620, besøkstallet til nesten 17 000. Samlingen var blitt evakuert, men noe var blitt konfiskert av okkupasjonsmakten og hengt opp i et hjem for offiserer. Den ble nå skilt ut som et eget rettssubjekt, med navnet Haugesund Billedgalleri.
Mange forhold bidro i retning av en provinsiell kunstsamling. Det samme kunne sies om alle kunstforeningenes samlinger.
Også andre forhold bidro til det, bl.a. at private givere sto bak mange av ervervelsene. En stor gave fra boet etter Norvald Valand i 1943 betydde en stor tilvekst av lokal kunst. I 2013 var 236 arbeider registrert under Valands navn.
14.12.1945 vedtok også styret å forelegge generalforsamlingen forslag om at styret får fullmakt til å inngå i forhandlinger med kommunen om å overta Haugesund Billedgalleri.
Ole Frøvig, som døde i 1951, testamenterte 26 verk til samlingen, som i 2013 hadde 53 inventarnummer av ham. Et ektepar ga i 1955 hele sin malerisamling til foreningen, sannsynligvis hovedsakelig kjøpt på foreningens utstillinger. Det var både «Vestlandskunstnere» og mer nasjonale størrelser.
Det som var tenkt som et nasjonalt galleri, ble dreiet over mot et regionalt.
I 1952 mottok kommunen et hus i gave av en Haugesundsfamilie, på den betingelse at Haugesund Billedgalleri skulle få disponere huset sammen med Haugesund kunstforening. Ikke alt løst seg med det, og det gikk endel år med uheldige lokalforhold. Kunstsamlingen var i 1973 vokst til 444 verk. Kunstforeningen ga hele samlingen til kommunen, mot at kommunen ga plass til kunstforeningen i det nybygget som kommunen ville reise i tilknytning til det huset som kommunen hadde fått i 1952. Billedgalleriets intendant skulle også være intendant for kunstforeningen.
I mellomtiden hadde foreningen økt sitt medlemstall til nærmere 1000, hadde et stort salg og mange utstillinger, og kunne gjøre nye innkjøp til samlingen. Kunstneren Trygve Goa ble styreleder for kunstforeningen, og etter en tid også intendant for både samlingen og foreningen. Nybygget ble innviet i 1978.
Tilsendt fra Øystein Johan Nielsen 29.7.2020
Årsberetning med regnskap er som regel limt inn i protokollene. For noen år mangler beretningene. Regnskapene viser innbetalt kontingent og hva som er gått med til å kjøpe inn gjenstander til julelotteriet. Å skille mellom de innkjøpte gjenstandene, for eksempel hva som er grafikk og malerier, er umulig. Du får se hva du kan få ut av det materialet nedenfor.
Årsberetningene viser ikke hvor stor samlingen er. Det er mulig vi kan finne ut av det på en annen vei, men det vil ta noe tid.
Jeg tar gjerne mot utkastet til boken din.
Haugesund kunstforening – kontingent/julelotteri.
År Kjøpt inn til lotteriet Innbetalt kontingent
1923 784 1320
1924 578 1880
1925 671 1430
1940 890 2376
1947 1648 5219
1949 1775 5309
1950 2615 5352
1951 2235 5287
1952 2470 5283
1953 2253 4711
1954 2411 5801
1966 1931 11130
1968 3925 9015
1974 8792 17180
1975 10558 18165
1976 11483 21355
1977 15733 21760
1978 9168 29870
1980 19075 33705
1982 27994 39255
1984 36489 56180
1997 41029 116290
1999 34447 143600
2001 30455 148500
2002 25799 157403
2005 69255 179500
2009 43601 160420
2012 48461 175170
Tallen viser at medlemskontingten var et betydelig større bidrag enn utgiftene til medlemslotteriet.
[1] Müller, Jon (2004) Haugesund Kunstforening, i Øvrebø, Grethe Lunde (red.) Haugesund 150 1854.2004. Kunstnerblikk på by, hjem og mennesker, Haugesund kommune.
Øvrebø, Grethe Lunde (2013) Kunstsamlingen i Haugesund Billedgalleri, i Øvrebø, Grethe Lunde (red.) Haugesund Kunstforening 100 år 1913-2013, Haugesund kunstforening.
Nilsen, Øystein (2013) Noen trekk fra Haugesund Kunstforenings historie, i Øvrebø, Grethe Lunde (red.) Haugesund Kunstforening 100 år 1913-2013, Haugesund kunstforening.
[2] Müller, Jon (2004) Haugesund Kunstforening, i Øvrebø, Grethe Lunde (red.) Haugesund 150 1854.2004. Kunstnerblikk på by, hjem og mennesker, Haugesund kommune.
Øvrebø, Grethe Lunde (2013) Kunstsamlingen i Haugesund Billedgalleri, i Øvrebø, Grethe Lunde (red.) Haugesund Kunstforening 100 år 1913-2013, Haugesund kunstforening.
Nilsen, Øystein (2013) Noen trekk fra Haugesund Kunstforenings historie, i Øvrebø, Grethe Lunde (red.) Haugesund Kunstforening 100 år 1913-2013, Haugesund kunstforening.
[3] Vedtektene tilsendt fra Grethe Lunde Øvrebø , leder for Haugesund Billedgalleri, 29. november 2019.
[4] Det ble imidlertid ikke tillagt midler til grunnkapitalen, og mot år 2000 var avkastningen av de 30 000 kronene meget liten. I 2000 ble legatet slettet, og kapitalen bruk til å restaurere samlingen.
[5] Hvis ikke annet er angitt, er alle opplysninger hentet fra årsberetninger tilsendt fra Haugesund Billedgalleri.