Eldste treff i NB er fra 1986, der Eva Kjelstadli Melhus representerer Melhus kunstforening ved stiftelsen av Sør-Trøndelag avdeling av NKLF. I Adresseavisa for 19.10.1990 står det i omtale av en separatutstilling med Borghild Bredelid at det skjer ved åpningen av nye lokaler. Lokalet brukes både som atelier og utstillingslokale. Foreningen hadde opprinnelig tilhørt en felles forening for nedre og midtre Gauldal, men var blitt selvstendig for omtrent ti år siden. Nå har den rundt 80 medlemmer, og arrangerer jevnlig møter, kurs og utstillinger. Den arrangerer utstillinger med inviterte kunstnere vår og høst, men før jul skal medlemmene vise sine ting. Bredeli er en profesjonell kunstner med utdannelse fra SKA i Oslo, men er oppvokst i bygda. Etter en abstrakt periode er hun nå naturalistisk.
De nesten årene følges dette utstillingsprogrammet, med en eller to profesjonelle, men ikke så kjente kunstnere, helst fra Trøndelag.
Årsmøtet i april 2016 vedtar å la virksomheten opphøre for 3 år, og la foreningen ha «hvilende medlemskap» i Norske Kunstforeninger. (Trøndebladet 24.5.2016) Et arkivfoto som viser medlemmer av forening er av mennesker som er godt opp i årene. Foreningen har holdt på i 30 år, står det, altså at den ble etablert i 1985 (Gaula 11.11.2015). Den feiret sitt 30-års jubileum. Foreningen mister nå sitt lokale, og har ingen steder å være. De er nå 35 medlemmer, på det meste har de vært over 100. Den har arrangert mange kurs, også for barn. Marit O. Sundlisæter har vært leder i 20 år, og er selv lærer og formingslærer. På jubileumsutstillingen deltok medlemmer, men også noen profesjonelle kunstnere, som Håkon Bleken.
Det virker som det etter hvert ble færre separatutstillinger med profesjonelle kunstnere, og mer vekt på utstillinger med egne medlemmer og kurs for barn.
Kjære dere i det gamle styret!
Som dere vet, er Melhus Kunstforening nå historie. Vi i det gamle styret har forlengst passert pensjonsalderen, og vel så det, uten å bli erstattet av nye
kunsthungrende ildsjeler. Her gjorde vi kanskje ikke god nok jobb, men det var vanskelig under de rådende forhold å få nye personer inn i styre og stell. Alt initiativ for å få tak i nye personer for å ikle verv i MKF, var forgjeves. Interessen for foreningen var der, men ingen ville jobbe for den. Desverre.
Arkivet er plassert på Interkmmunalt Arkiv i Trondheim. Hvis noe vil starte opp igjen, vil de finne historikk og protokoller der, og kan jobbe derfra. Pengene ble delt ut, fordi Melhus Sparebank måtte ha et navn knyttet til kontoen. Det kunne ikke belastes noen når foreningen ble lagt ned.
Vi i det gamle styret må desverre, med tungt hjerte, si takk for oss!
Marit O. Sundlisæter
Til gamle styremedlemmer i Melhus Kunstforening November2020
Melhus Kunstforening ble etablert i 1985, og lagt ned i 2016, en drift på 31 år. Den ble startet av kunstinteresserte ildsjeler, og holdt til i det gamle Almaashuset, som nå er revet. I dette huset hadde medlemmene selv pusset opp lokaler som ble benyttet primært til utstillinger, men også møtevirksomhet, kurs og temakvelder, og fikk leie til overkommelig pris. På en måte døde kunstforeningens sjel ut med salg og riving av Almaashuset. Med bortfallet av fast lokale kunne det ikke lenger opprettholdes den type drift som foreningen ønsket og var etablert for.
Eli Sved tok over som leder i 2005 etter Edel Gammelsæter. Eli Sved klarte, sammen med styret, å holde foreningen gående noen år til. En stor takk til Jan Berg, som generøst tilbød foreningen å benytte hans lokaler på Søberg, mens han var eier. Der ble det holdt utstillinger, kurs, temakvelder, styremøter og foredragsvirksomhet i flere år.
Melhus Kunstforening hadde ikke budsjett til kjøp eller leie av egne lokaler, eller til drift eller lager for å oppbevare kunstforeningens eiendeler og arkiv. Eiendeler og arkiv ble således oppbevart privat hos medlemmer av styret i flere år. Styremøter ble holdt hjemme hos styrets medlemmer.
Eli Sved døde i 2014, og undertegnede som var nestleder, tok over som leder de tre siste årene som foreningen eksisterte. Antall medlemmer var da redusert, og det var liten eller ingen interesse for verv i foreningen. Lokaler måtte leies til utstillinger og kurs, og ble kostbart i det lange løp.
Derfor ble det desverre undertegnedes jobb, sammen med det siste styret, å avvikle foreningen. Den siste utstillingen som MKF sto for, var jubileumsutstillingen i 2015 for medlemmer og gjesteutstillere, bl.a. fra Skaun Kunstforening, og ble holdt i leide lokaler på Melhus Bedehus. Det ble en flott utstilling, og en minneverdig avslutning for Melhus Kunstforening.
I løpet av 2019 og 2020 har et par av styrets medlemmer sammen med undertegnede ryddet og gjort opp boet i kunstforeningen. Boet var lagret hos medlemmer av styret, og besto av flere kasser med regnskap, album, utstillingslister, kjøkkenutstyr, kontorbenk,mm .En del gjenstander sto igjen i Almaashuset da det ble revet, som kjøleskap, gardiner, kjøkkensaker etc. Vi har sortert og kastet, bl.a. alt regnskap fra før 2010. Brukbare gjenstander ble gitt bort til Lysgården Verksted på Støren, en ideell bedrift, til bruk og salg.
Regnskap, protokoller, gjestebøker, en del avisutklipp og andre viktige papirer er arkivert i IKA interkommunalt arkiv, Trondheim. Avisutklipp og fotoalbum ligger i Fjøset på Gimsan hos Eli Stav til mimring og underholdning for folk som stikker innom. Eli tok også i mot en del barnekunstkort som hadde blitt til overs.
På kontoen sto det pr. 28.08.2020 kr. 34 965,33. Etter å ha rådført oss med bl.a. Eli Stav, Jarle Øien Farmen og Jan Berg som samtlige var medlemmer av det gamle styret, samt hovedforeningen Norske Kunstforeninger, fordelte vi pengene slik:
Tiril Havdal, Melhus, til kurs og aktiviteter for barn kr. 10 000,00
Skaun Kunstforening kr. 8 000,00
Trøndelag Fylkeskunstforening kr 15 000,00
Restbeløpet på kr 1 845,33, ble brukt til å dekke diverse utgifter, til blomster som påskjønnelse, samt frimerker.
Melhus Kunstforening vil takke alle som har bidratt med tid,kunnskap, utstillinger og hjerte for kunst og kunstformidling. Det vil ta for stor plass å nevne alle som har bidratt til foreningens liv og virke gjennom alle år. Ingen nevnt, ingen glemt!
Med hilsen
Marit O. Sundlisæter
| Til toppen |