Skrevet 2.11.2021 og sendt til Klassekampen. Ikke publisert.
Munch+Polestar
Når Munchmuseet setter inn et + mellom navnene Munch og Polestar, gjentar det en forbindelse som er etablert gjennom en serie med utstillinger der Munch er satt i forbindelse med kjente internasjonale og norske kunstnere, fra fortid og samtid. Denne forbindelsen har gitt et kunstfaglig og internasjonalt verdifullt løft til museet, og museets direktør Stein Olav Henrichsen kan godt innkassere ros for dette grepet. Men så går det helt galt.
Nå skifter museet ut en kunstner med et bilmerke, og sier at det har samme verdi. Dermed blir alt utskiftbart i forbindelse med Munch, også det som ikke har med kunst og kunstnere å gjøre. Sammen med Munch blir alt gyldig, altså likegyldig.
Denne nye koblingen annullerer den faglige autoritet som museets fagstab har bygget opp ved å sette kunstneren Edvard Munch i tett forbindelse med andre kjente kunstnere.
En bilforretning skal ifølge Henrichsen fungere som en forlenget arm av Munchmuseet. «Dette er helt i tråd med Munchs verdier» uttaler museets direktør Stein Olav Henrichsen i en pressemelding. Hans syn er et spark til museets kunstfaglige medarbeidere.
Han skal også ha sagt at «Jeg er sikker på at hvis Munch hadde levd i dag så hadde han nok ervervet en Polestar». Noen større tåpelighet er neppe noen sinne uttalt av en norsk museumsdirektør. Det kan du si som bilselger, men ikke som museumsdirektør. Henrichsen gir seg her rett til å mene hva som helst om hvilken som helst forbindelse mellom Edvard Munch og hva som helst. Han løsriver sine utsagn om Edvard Munch helt fra enhver kunnskap hans eget museum har om Munchs preferanser.
Stein Olav Henrichsen slipper en sponsors kommersielle tankegang nærmere inn på museets faglighet enn noe annet tilfelle jeg kjenner. Slik undergraver han det som er kunstmuseums aller viktigste eie – troverdighet. Troverdigheten for et kunstmuseum bygger på at det på ingen måte vektlegger egne eller andres kommersielle interesse – det skal kun tjene kunsten og dens verdier. Det denne verdien en sponsor kjøper tilknytning til.
Når Henrichsen til de grader underlegger seg en sponsors kommersielle hensikter, svekker han også Munchmuseets verdi som sponsorobjekt. Det kan koste Munchmuseet dyrt i det lange løp.