Notodden kunstforening ble til i 1981 ved at Kunstens Venner ved Statens Sløyd- og Tegnelærerskole, som var stiftet i 1945, da ble omdannet. Fremstillingen nedenfor omfatter også oppstarten av Telemark Fylkesgalleri – Telemarksgalleriet. Den støtter seg i stor grad på Notodden Kunstforening (1981 – 2017), v. Anne Haugen Wagn.
Telen 27.10.45 Notodden kunstforening dannet i august 1945. Utgangspunktet var Statens Sløyd- og Tegnelærerskole (SSTL). Separatutstilling med Åsmund Esvald og Tor Refsum. Vanlig medlemsforening med et bidrag nedad begrenset til 5 kroner, alle har samme rettigheter. Det vil også være anledning for ungdomslag og andre å ”melde seg og få rettledning. Det skal være gratis.
Styret skal ha tre medlemmer, en fra kommunen og to fra SSTL, og da med bestyrer Rolf Bull-Hansen som formann.
En gjennomgang av aviser i NB frem til 1952 viser en forening som bare har profesjonelle billedkunstnere, men også noen brukskunstutstillinger av høy kvalitet. Den tar imot vandreutstillinger fra NKLF. I 1948/49 hadde den 13 utstillinger, alle på skolen. Den er mer enn en venneforening, men den kan knapt sies å være publikumsstyrt som en kunstforening, heller «lærerstyrt».
Rektor ved Telemark Lærerhøgskolen skriver til KV at skolen «ikke lenger kan ta ansvaret for foreningen Kunstens Venner.»
«Dermed har han fjernet grunnlaget for foreningens fortsatte drift.»
I 1981 ble det opprettet en ny kunstforening, Notoddens kunstforening, som sto helt fritt fra SSTL. «Notoddens venner» ble trolig oppløst etter det. Det skjedde etter store debatter.
Fra Varden 5.11.1980 fremgår det i et brev fra formannen Axel Mørch at «Skolen stilte utstillingslokale til disposisjon og ydet på sin side en rekke tjenester ved den daglige drift. Det var en klar bestemmelse om at skolens lærere skulle utgjøre et flertall i foreningens styre, og utstillingene skulle holde mål når det gjaldt kunstnerisk kvalitet.» Men så har rektor ved Telemark Lærerhøgskolen, Henrik Halvorsen, skrevet til KV at skolen «ikke lenger kan ta ansvaret for foreningen Kunstens Venner.» Avisen konkludere med at han dermed har fjernet grunnlaget for foreningens fortsatte drift.
Kunstens Venner sto for en helt uvanlig organisatorisk praksis, ved at lærere ved en statlig skole hadde flertall i en kunstforenings styre, og at skolen også drev foreningen og finansierte dens virksomhet. Det var imidlertid denne bindingen som gjorde at foreningens utstillinger holdt et høyt kunstnerisk nivå.
Da skolen ikke lenger tok ansvaret, var grunnlaget lagt for en vanlig publikumsstyrt kunstforening på Notodden. Det var trolig misnøye på Notodden med denne venneforeningens nære kontakt med skolens lærere. Formannen i Skiens kunstforening blir invitert av kulturstyret for å orientere om hvordan en vanlig kunstforening drives.
Foreningen med navnet Notodden kunstforening ble startet 18.2.1981 og nedlagt 2.12.2017.
Prosjekter (etter Wagn nedenfor)
1986 Minneutstilling Torbjørn Lie-Jørgensen
1987 Samarbeid med Notodden kvinnegruppe – 8- mars-utstilling
Samarbeid med historielaget om 75-års utstilling for Notodden
1988 Bolkesjø og Heddal i Norsk Malerkunst
Norske kulturplakater, som vandreutstilling til andre
Kunstutveksling med svensk vennskapsby Norrköping
1989 Notodden kunstskole for barn og unge
Vekt på industriarbeiderkultur
Samarbeid med historielaget
«Guide» «Byens skulpturer
Bluesfestvalutstilling
1994 viktig faktor bak etableringen av Fylkesgalleriet til Notodden
NK hadde da utspilt sin rolle, og gikk gradvis inn i en mer passiv tilværelse.
Ca 2000 ble det etablert en venneforening for fylkesgalleriet, 427 medlemmer
Kjøpte et bilde fra hver utstilling, 80 arbeider overført til Norsk Industriarbeidermuseum.
Kunsten skal ut til folket!
Kunstforeningen på Notodden kan vise til både dybde og bredde i virksomhet og utadrettet aktivitet. Ringvirkningene fra foreningen for annen kulturutvikling i kommunen kan dessuten vise til betydelige resultater.
Uten kunstforeningen hadde neppe Fylkesgalleriet blitt lagt til Notodden – og uten Fylkesgalleriet hadde vi ikke hatt Telemarksgalleriet. Om det ikke var for Telemarksgalleriet hadde trolig ikke museet Lysbuen blitt etablert i Sliperihallen. Det fredede Tinfos kulturmiljø hadde heller ikke hatt den status som kulturinstitusjon som det innehar i dag.
Oppstarten var i 1981. Men forløperen var «Kunstens Venner», som bestod av lærere knyttet til SSTL, Statens sløyd og tegnelærerskole. En tradisjonsrik utdanning som ble lagt til Notodden alt i 1938. Skolen holdt først til på Skoland, og ble lagt til et nybygg på Sætre og den øvrige lærerutdanninga i 1974. I 1978 fikk Notodden nytt teater og kino. Nysatsing for både utdanning og kultur skapte grunnlag for større aktivitet. Den nye kinofoajeen i det nye sentrumsbygget gav dessuten rom for kunstutstillinger, og annen utadrettet virksomhet.
Rette personer til rett tid
Opprettelsen av en kunstforening på Notodden i 1981, må forstås også på andre måter. I 1970-åra fikk Norge en helt ny kulturpolitikk. Den var igjen bygd på flere stortingsmeldinger – som førte til styrka satsing i kommunene når det gjaldt både bevilgninger og ansatte til formålet kultur. Kulturbegrepet ble også utvidet til å gjelde både idrett og frivillige organisasjoner. Notodden kom tidlig med i denne nysatsinga og fikk sin kultursekretær alt i 1974. Stillingen ble utvidet i 1976 da Odd Gundersen fikk jobben definert til å være 2/3 kinosjef og 1/3 kultursekretær. Det ble også opprettet en halv stilling som kontorhjelp. For Kunstforeningens videre etablering og utvikling kom dette til å bli viktig. Ingrid Gundersen, ektefelle til kino og kultursjefen, var kunstinteressert og hadde arbeidserfaring fra Nasjonalmuseet. Bjørg Tveitan, kontorassistenten, var mer enn alminnelig kunstinteressert og dessuten en habil kunstner.
Notodden Kunstforening kunne starte opp på bakgrunn av en økonomisk oppgangstid for offentlige kulturbudsjetter, rette personer til rett tid og ellers i en vekstperiode for kunstforeninger over hele landet. Målsettinga fra starten var klar: Notodden Kunstforening skulle ikke være noe eksklusivt. «Et forum for alle som er glad i kunst,» står det i et presseoppslag fra 1981.
Første styremøte ble holdt på kulturkontoret i Sentrumsbygget 1. september 1981. Tilstede var formannen Inge Bye, sekretær Bjørg Tveitan, Sheila Solgaard, Asbjørn Hansen og Jon Krosshus, utstillingskomiteens formann. Både leder og formann i utstillingskomiteen var lærere på Formingslæreskolen. Interimsstyret sørget raskt for å få mange medlemmer. Allerede før det var holdt ordinært valg til styret, var 250 personer blitt medlemmer. Ganske raskt var tallet kommet opp i 400.
Den første utstillingen for den nyetablerte foreningen var tresnitt av flatdals-kunstneren Terje Grøstad (1925 – 2011). Styret valgte med dette å favne bredt, for Terje Grøstad var allment kjent for sine tresnitt med motiver fra landskapet i Telemark. Etter åpningen i kinofoajeen, var det generalforsamling for om lag 150 frammøtte.
Neste utstilling var tresnitt av Odd Haakensveen. Han var lærer og bidro til foreningens ønske om å presentere kunst i skolen. Han lånte ut bilder til den første vandreutstillingen med en kontaktlærer på hver skole i kommunen. Foreningen tok også imot Telemarks vårutstilling og etter hvert Bildende kunstnere i Telemark sin vandreutstilling.
Kanskje trodde styret i den nye kunstforeningen at det kunne bli vanskelig å få gjenklang for utstillinger av bildende kunst i industribyen Notodden. Kunst var forbeholdt borgerskapet og forbindes ennå med høystatus og intellektuelle yrker. Men utgangspunktet skulle være optimalt. For Telemark er et kunstfylke. Det er neppe noen del av Norge som har opptatt kunstnere mer enn Telemarkslandskapet. Siden Johannes Flintoe oppdaget Telemark på sin første reise dit i 1821, og fram til 1960-tallet, finnes det knapt noen norsk kunstner av betydning som ikke har vært i Telemark og malt derfra. I følge Henrik Sørensen er alle telemarkinger opptatt av kunst, ja, til og med kuene er kunstinteressert, skal han ha uttalt, denne viktige representanten for Telemark i norsk malerkunst.
Munchs arbeiderbilder til Notodden
Forsøket på å nå folk flest kommer klart til uttrykk når Kunstforeningen forsøker å få Edvard Munchs arbeiderbilder til Notodden i 1981. Det kunne la seg gjennomføre, mye takket være kontaktene til PR-sjefen, Ingrid Gundersen. Også på grunn av god økonomisk støtte fra blant annet Kulturrådet lot denne storsatsingen seg gjennomføre. Utstillingen vekte da også behørig oppsikt og gav god respons både lokalt og i det nasjonale kunstmiljøet. Inge Bye, som var foreningens første formann, skriver i forordet til programmet «at Industribyen Notodden vokste fram gjennom et samspill mellom teknisk innsikt, skapertrang og muskelkraft. Med bakgrunn i at det er arbeiderne som skaper det nødvendige grunnlaget for vår velstand, er det naturlig for Kunstforeningen å hedre dem ved å stille ut Edvard Munchs arbeiderbilder.» Utstillingen bestod av i alt 30 arbeider, både tegninger og grafikk. Munch trekker alt fra sin tidlige periode som kunstner arbeiderne inn i sine bilder, for de hørte hjemme i omgivelsene han malte fra. Men det første monumentale arbeiderbildet til Edvard Munch var «Arbeidere i snø» fra 1910, velkjent og ofte referert til i bøker. Utstillingen ble verdsatt til 5 millioner kroner, og der forsikringspremien var på 20.000 kroner. Kunstforeningen inngikk avtale med Notodden Trekkhundklubb for vaktholdet som måtte være døgnet rundt.
Notoddens første Munch-utstilling ble en stor suksess, og den gav inspirasjon til nye prosjekter. Styret leverte ni utstillinger dette første året og hele 11 utstillinger i 1982. Blant utstillingene i 1982 var Kari Buens skulpturer på Notodden Alders -og Sykehjem. Samme året ble alle 4.klassinger invitert til å levere tegninger til en salgsutstilling som skulle gå til inntekt for kjøp av kunst til Notodden Sykehus. Svein Hauge, aktivt styremedlem og lærer ved Heddal ungdomsskole, sto i spissen for dette prosjektet.
Nasjonalskatter til Notodden
I 1985 ble det gjennomført en stor minneutstilling for sølvsmeden, læreren og maleren Thorbjørn Lie-Jørgensen, der det ble sørget for et stort innlån av kunst fra private og offentlige samlinger. I 1988 er Notodden 75 år, og på våren gjennomføres jubileumsutstillinga som kalles «Samtidskunst». Her blir en rekke notodden-kunstnere invitert til å delta. Hilde Mæhlum, født 1945, profesjonell og anerkjent på nasjonalt plan og med hjemstavn Notodden, er blant andre representert her. På høsten er det utstilling av barnekunst, seinere på høsten er det verk av Per Odd Aarrestad som står på programmet. Men den virkelige storsatsingen i dette jubileumsåret, var utstillingen «Bolkesjø og Heddal i Norsk Malerkunst.» Det ble utført et betydelig arbeid for å lande dette store prosjektet. Ikke minst når det gjaldt å skaffe tillatelser for å få disse nasjonalskattene til Notodden
«Bolkesjø og Heddal i Norsk Malerkunst» bestod av det ypperste vi har fra vår nasjonalromantiske periode. Det var dessuten folkekjære motiver mange har kjennskap til, og som appellerer godt til vår lokale identitet. Gjennom utstillingen fikk da også publikum utvidet sin kunnskap om nasjonale ikoner som Adolf Tidemand – og man kunne slå fast, at nettopp i Telemark, fant Tidemand inspirasjon, både til sine landskapsbilder, men også til sitt mangfoldig persongalleri. Bildene som ble presentert var blant annet Johannes Flintoes draktstudier fra Heddal, «Ryens kirke» og «Ny vei over Meheia» fra 1832. Publikum fikk også glede av å se originalen av Adolph Tidemands «Juleskikk» fra 1846, ett av hans aller mest kjente motiver. Arne Frantzen lagde en innholdsrik katalog, der kunstnere som Johannes Flintoe og Adolph Tidemand blir satt inn i sin samtid. Reiseruter og oppholdssteder for kunstnerne blir grundig redegjort for, blant annet om da Bolkesjø lå midt i løypa for kunstnerisk aktivitet– med skyss-stasjonen Uppigard Bolkesjø som sentralt møtested.
Fokus på kvinnelige kunstnere
I 1987 inngikk Notodden Kunstforening og Notodden kvinnegruppe et samarbeide om en utstilling i forbindelse med 8.mars – den internasjonale kvinnedagen. Utstillingens tittel var «Kvinnelige kunstnere,» og der Else Michelet holdt sitt one-woman show på åpningsdagen. Formingsavdelingen på lærerskolen ved Bitten Schei ble med på samarbeidet. Som lærer ved skolen hadde hun arbeidet med temaet Kjønnsroller – og hun tilbød 10 faglærestudenter i forming å delta på utstillingen. Det viktige samarbeidet skole og lokalmiljø fortsatte.
I 1987 blir Svein Hauge ny formann i Kunstforeningen. I styret for dette året finner vi ellers Solveig Hortemo, Berry Johnsen, Arne Frantzen, Asbjørn Hansen og Irene Cronblad. Hildegun Raunholm går fra formannsvervet til å bli styremedlem.
I 1988 stiller kunstforeningen ut malerier av Anne-Lise Knoff (1937 – 2005). Det var et skup for Notodden kunstforening å få en av Norges betydelige kunstnere til å stille ut på Notodden. Og Knoff kom til Notodden med 33 malerier. Dette ble foreningenes største salgssuksess – kr 100.000 i omsetning. Det kom oppkjøpere fra hele landet. Og det skulle bli flere kvinnelige kunstnere som fikk presentere seg i Kunstforeningens programmer. På slutten av 1988 er det seks kvinnelige tekstilkunstnere som bidrar i Nykøpings stadshus med sine arbeider. Nykøping var vennskapsby med Notodden. Av kunstnere som bidrar her er Agnes Guttormsgaard, Else Marie Haugene, Magnhild Sandvin Jensen, Inger Kogstad, Ella Melbye og Solveig Stokkenes, mens en gruppe grafikere fra vennskapsbyen ble stilt ut i Notodden. Kunstforeningen skriver at en slik kulturell utveksling er med på å øke vår kunnskap om hva kunstnere i våre to land er opptatt av, hvor mye de har felles, men også hvor forskjellig de er i sitt kunstneriske uttrykk.
Notodden kunstskole, relieffer og plakatutstilling
Formidling til barn og unge hadde hele tida vært et satsingsområde for Kunstforeningen. I samarbeid med lærerhøgskolen ble Notodden kunstskole for barn og unge etablert i 1989. Det kunne komme i stand takket være et forsøksprosjekt i regi av Norsk kulturråd. Det ble også samarbeid med kulturetaten i fylket om å arrangere Ungdommens Kulturmønstring. Svein Hauge ble skolens første rektor, med tilhold på Sentrumsskolen. Kunstskolen ble en viktig forløper til den kommunale musikk- og kulturskolen.
Notodden kunstforening sørget også i jubileumsåret å hedre to bysbarn. Begge var store kunstneriske begavelser, maleren og sølvkunstneren Thorbjørn Lie-Jørgensen og fløytisten Alf Andersen. De to kunstnerne fikk hvert sitt relieff utformet av Kari Buen i Kirkeparken. I forbindelse med arbeidet ble det arrangert konsert i Notodden teater med kringkastingsorkesteret.
Ikke langt ut i 1989 er Kunstforeningen på banen igjen. Da med Norske kulturplakater, og der notodden-kunstneren Trond Andersson er hovedutstiller. Dette var første gang det ble vist en rein plakatutstilling i Norge, og den ble sendt videre til flere norske byer etter debuten på Notodden. Trond Andersson er født på Notodden, men flyttet til Ål i 1976. Andersson har bidratt til en rekke kunstplakater, vunnet priser og er fortsatt en aktiv kunstner og skribent.
Kunstforeningen og Historielaget
Høsten 1989 stiller Lars Staffan Evjen ut Notodden-tegninger i kinofoajeen. Temaet treffer meget godt. Vi er inne i en periode der Notodden blir mer bevisst sin industriarbeiderkultur. Det oppstår debatt omkring vern og riving av gamle hus i Notodden sentrum. Evjen bidrar til å sette søkelyset på byarkitekturen og den lokale bygningshistorien. Vi får tegninger fra «Svingane» i gamle Kongsbergvei og kommunebrygga. Evjen viser oss hus på Nesøya, fra Tinnebakken, Tinneveien, fra Ramsflog og fra Hyttebyen. Prisene er rimelige og mange skaffer seg tegningene fra det gamle bybildet av Notodden.
Et samarbeid med det nystiftede Notodden Historielag fører til en fotoutstilling med navnet «Tilbakeblikk», som også trekker et stort publikum. Historielaget valgte ut representative fotos fra fotosamlinga til Johnsrud, de ble forstørret og innrammet – til utstilling i kinofoajeen. Utstillingen bidro utvilsomt til å styrke tilhørighet og interesse for lokal industrihistorie. Arne Frantzen hadde på denne tida en serie i Telen der han presenterer byens skulpturer. Den ble til et lite hefte som har ført til bedre kjennskap til og kunnskaper om byens skulpturpark.
Notodden kunstforening samarbeider videre med andre institusjoner. I 1989 inngås samarbeid med Notodden bluesfestival. Dette er andre året med bluesfestival på Notodden og samarbeidet resulterer i en blues-utstilling.
I 1993 er Liv Ertzgaard Ringen leder, med Tone Hagen, Frode Pettersen, Steinar Klasbu, Sissel Grimsrud, Torbjørn Tangen og Astrid Engebretsen som styremedlemmer. Inge Bye, som må regnes som en av veteranene i oppstarten av kunstforeningen, blir dette året hedret med en separatutstilling.
Kampen om fylkesgalleriet
Hvor skal Telemark Fylkesgalleri lokaliseres? Spørsmålet førte til en het debatt på 1990-tallet. Fylkeskultursjefen, Rigmor Grande, gikk inn for at Skien skulle ha fylkesgalleriet. Det var i Grenland man fant knutepunktet mellom by og bygd i Telemark. Skien hadde også den mest verdifulle kunstsamlingen i Telemark. Og de hadde et egnet bygg, staselige Norges Bank, var et av alternativene. Men Seljord ble også løftet fram som et godt sted for et fylkesgalleri. Seljord som kulturelt tyngdepunkt i Vest-Telemark samlet støtte fra politikere som ville ha kulturinstitusjonene desentralisert. Kragerø meldte også sin interesse.
Det var Høyre-politikeren Tor Byholt fra Tinn som kom til å foreslå Notodden som lokaliseringssted. Han var imponert over søknaden som var levert. En ivrig kultursekretær Ola Sem og andre viktige medspillere – deriblant Laila Glittenberg Moen og Bitten Schei, hadde levert en solid og velbegrunnet søknad til Telemark fylkeskommune. I debattinnlegget i fylkets kulturutvalg i Bø viste Byholt til at hele byen var mobilisert for å få fylkesgalleriet, som ulike kulturorganisasjoner, bluesfestival, kunstskole, lærerskole og barneteater. Lokalitetene var spennende, og det var slett ingen ulempe at bedriftene Tinfos og Hydro ville være med på laget. Dragkampen tok tid. I tre og en halv time diskuterte fylkespolitikerne plasseringa, før de landet på Notodden.
Jubelen stod i taket på Notodden, og ordfører Per Nagelsaker kommenterte at på Notodden kunne industrikulturen i kombinasjon med bondekulturen utgjøre et unikt galleri for Telemark og resten av landet. Notodden Kunstforening hadde vært en sentral medspiller i kappløpet, og med stor tilfredshet kunne de nå ta fatt på samarbeidet til etableringen av Telemark Fylkesgalleri i Sliperihallen på Notodden.
Telemark Fylkesgalleri ble endelig etablert i 1994 med Inger Løken som leder. Kunstformidlingen ble med det profesjonalisert med en lønnet stilling. Løken utførte alle funksjoner i galleriet, med litt hjelp fra en sivilarbeider. Hun sier det var en tøff tid, der hun var alene om det aller meste.
Fra Telemark Fylkesgalleri til Telemarksgalleriet
Notodden kunstforening hadde nå på en del områder utspilt sin rolle. Notodden kunstskole for barn og unge hadde blitt til Notodden Kulturskole, og med Telemark Fylkesgalleri hadde kunstformidlingen fått en egen stilling. Men Fylkesgalleriet skulle komme til å få en kort levetid. Telemark fylkeskommune stilte krav til høyere besøkstall for å følge opp med bevilgninger. Da man ikke lyktes med dette, stod fylkesgalleriet i fare for å bli nedlagt. Iherdige støttespillere så seg om etter andre løsninger for driften av galleriet i denne nedtrappingsperioden. Lise Wiik (AP) var en viktig politiker for å finne støtte til det som etter hvert skulle bli til Telemarksgalleriet AS. I denne perioden oppstod Venneforeningen for Fylkesgalleriet, der den første lederen var Marit Wolla. I dag har foreningen 427 medlemmer og utgjør en viktig allianse ved utstillingene.
Da Bedriftshistorisk samling i Hydroparken flyttet til loftet på Sliperihallen, ble Lysbuen industri- og kunstmuseum etablert. Økonomien kom på plass takket være NUAS (Notodden Utvikling AS), Norsk Hydro og Yara. Helene Brekke som prosjekt- og gallerileder og Knut Brokhaug som styreleder var betydningsfulle for at prosjektet lyktes.
Etter hvert ble dette museet kjøpt av Norsk Industriarbeidermuseum. Med det kom kunstformidlingen inn på statsbudsjettet. Og i 2015: Rjukan og Notodden Industriarv kommer på UNESCOs verdensarvliste. Sliperihallen og Tinfos kulturmiljø får en sentral plass i formidlingen av industriarven.
Notodden kunstforening blir oppløst 21.novmber 2017. Et uttrykk for den utviklingen vi ser i hele Norge. Organisasjonsarbeid, det som før var basert på frivillighet, blir vanskeligere. Vi ser at de profesjonelle overtar kunst og kulturformidlingen mer og mer.
I 2017 hadde Notodden kunstforening ligget nede i nesten 20 år, men Johannes Skinnarland hadde tatt vare på arkivet. Han holdt foreningen i live ved fortsatt å være medlem av Norske kunstforeningers landsforbund. Arkivet ble overført til Norsk industriarbeidermuseum i 2018.
Stor kunstsamling til glede for alle
Kunstforeningene har vært en viktig del av grunnmuren i kunstformidlingen i Norge. Svært mange i Notodden har fått sitt første møte med den visuelle kunsten gjennom utstillinger og arrangementer i Notodden kunstforening. Styret har lagt vekt på å vise fram distriktets egne kunstnere – og med det skapt stolthet for det de har prestert. Og det har vist oss fylket Telemark og hva det står for i den nasjonale kunsthistorien.
Sporene fra foreningen vil dessuten vare lenge. Den hadde fra starten en plan om at det skulle kjøpes et bilde/kunstgjenstand fra alle utstillingene. Det førte til at Notodden Kunstforening har opparbeidet seg en stor samling – med alt fra små enkeltgjenstander til maleri, grafikk og skulpturer. Avtalen med Norsk industriarbeidermuseum i 2017 går blant annet ut på at alle bilder/gjenstander overføres NIA. Det er i alt omlag 80 kunstgjenstander, der de fleste er fordelt på skoler og institusjoner i hele Notodden kommune.
Likevel, kanskje den største bragden må være at Notodden Kunstforening banet veien for et fylkesgalleri – videre for driften av Telemarksgalleriet AS, og det som er i ferd med å bli Verdensarvsenteret på Notodden.
Kilder:
Notodden kunstforenings arkiv. Notat av Svein Hauge.
Rammetekst:
Arne Frantzen:
- Styret var alltid et arbeidslag!
Arne Frantzen har vært en betydelig medspiller i Notodden kunstforening og bidro med viktig innsats for de store utstillingene på 1980-tallet. Frantzen kom til Notodden i 1961 for å ta et års utdanning i sløyd. Oppholdet i byen ble på hele 43 år – og der mesteparten av tida var som rektor på Tveiten skole. Han pensjonerte seg i 1998 og er nå bosatt i Tønsberg.
- Da jeg kom inn i styret i Notodden kunstforening, var den vel etablert, og medlemmene var entusiastiske og arbeidsvillige, sier Frantzen. – Hildegun Raunholm var en suveren leder og hadde stor sans for å drive slik virksomhet. Den første store utstillingen jeg var med på, gjaldt Thorbjørn Lie-Jørgensen. Det var en slags mennesket bak gatenavnet-seanse. Jeg lagde katalogen og leste alt jeg kunne komme over om denne mannen som var så rikt utrustet. Vi fikk ja fra alle vi spurte om lån, enten det gjaldt tegninger, malerier eller sølvarbeider. En rask opptelling viser at bort imot 40 arbeider var tatt ned fra vegger bare i Notodden! Notodden-samfunnet engasjerte seg i byens relativt nye kunstforening. Per Ivar Moe, magister i kunsthistorie ved Lærerhøgskolen, instruerte studentene til å guide elever fra byens skoler, slik at 800 elever fra grunnskole til videregående fikk se denne utstillingen! Høsten 1993 presenterte Kunstforeningen Thorbjørns bror, Cornel, som hadde en stor produksjon. Da registrerte vi på forhånd alle bildene som fremdeles hang på veggene i Lienveien 3. Katalogen er tidligere gjengitt i Notodden Historielags Årsskrift for 1993. Steinar Klasbu var da ivrig med i utformingen.
Utstillingen «Bolkesjø og Heddal i norsk malerkunst» var en krevende storsatsing som ble svært godt mottatt, og vi fikk ja fra alle vi spurte om lån – fra kong Olav (En katekisasjon) til Trondhjems Kunstforenings kat. nr. 1. (Juleskikk). Å ha konservator Walfried Brandt i ryggen da, følte jeg som en stor støtte og trygghet. I dette jubileumsåret for Notodden som by bekostet også Kunstforeningen oppsetningen av relieffene av Thorbjørn Lie-Jørgensen (17.05.) og Alf Andersen (25.11.) i kirkeparken. Ideen til dette og premissene for å gjøre det, var det Ottar Haugland som hadde.
- Hva motiverte deg til innsats for de store utstillingene? – Det var moro å jobbe med kunst og kunstnere, og det var moro å lykkes, og det manglet ikke på forslag til og kunstnere som gjerne ville komme. Det var et stort antall mennesker – også utenom styret – som engasjerte seg for at vi skulle få det til. Og det gjorde vi.
- Kunstforeningen lyktes godt i å nå ut til folk flest – hvordan fikk dere dette til? – Jeg tenker at det var et behov hos notoddenfolk for å se god kunst. Vi lyktes med å skaffe kunstnere som var kjente og populære. Utstillingsåpninger og åpne møter hvor det var mulig å snakke med kunstnerne, skapte interesse. Hans Gerhard Sørensen, Kaare Espolin Johnson og Knut Skinnarland er gode eksempler. Styret var alltid et arbeidslag, men jeg nevner likevel Ingrid Gundersen som en særegen og entusiastisk pr-person for NK i en viss periode.
- Din egen interesse for kunst- hva er bakgrunnen for den?
- Den har jeg kanskje alltid hatt, men de to årene som student på SSTL, var avgjørende viktig. Miljøet som sådant fremmet interessen, men i særdeleshet to eminente lærere i faget. Børge Riise (Bull Hansens svigersønn) med sine lysbildeforedrag i storsalen åpnet en helt ny verden, og Per Ivar Moe (magisteren) utvidet faget og utdypet interessen.
Arne Frantzen har også vært aktiv i kirke og menighet. Han har tegnet lysglober til Notodden kirke og Vallø kirke i Tønsberg, dessuten tegnet og lagd prosesjonskors til de samme kirkene – i stål og tre – og en lesepult. Han har også skrevet et hefte om Notodden kirke som ble gitt ut av Menighetsrådet i 2009.