Foreningen har en kunstsamling på ca 80 kunstverk som er utlånt til kommunen.
Fra nettsiden 20.10.2020
Oppegård Kunstforening ble stiftet i 1981 med Ragnhild Østbye som foreningens første leder. Styret består av seks medlemmer og tre varamedlemmer. Minst ett av styremedlemmene skal være utøvende kunstner. Lars Kleivan er for tiden styreleder.
I begynnelsen av 2020 har foreningen 125 medlemmer. Vi får stadig nye og ønsker flere velkommen. Foreningens formål er å skape interesse for profesjonell kunst og kunsthåndverk.
Oppegård Kunstforening har gjennom årene kjøpt bilder fra egne salgsutstillinger og fått kunstverk i gave. I dag har vi en samling på ca. 80 kunstverk i forskjellige teknikker. Denne samlingen ønsker vi skal være til glede for flest mulige. Derfor henger bildene på ulike institusjoner i kommunen.
Kunstforeningen arrangerer årlig tre til fire utstillinger i Kolben galleriet i Kulturhuset Kolben. På den årlige juleutstillingen er mange lokale kunstnere representert.
Hvert år holder vi et medlemsmøte med kåserier, musikalsk underholdning og lett servering. Videre arrangerer vi besøk med omvisning på gallerier og museer i Østlandsområdet og i utlandet.
Vi informerer medlemmene om aktuelle begivenheter gjennom hjemmesidene våre, på Facebook og ved regelmessige medlemsbrev.Etableringen av Nordre Follo kommune vil ikke føre til sammenslutning av Oppegård og Ski kunstforeninger, men man er innstilt på å samarbeide på forskjellige måter.
Til nå har vi vært tilsluttet AKFO – Akershus Kunstforeninger. Etter etableringen av Viken Fylke er det besluttet å utvide organisasjonen til VIKFO – Viken kunstforeninger. Vi er dessuten medlem av Norske Kunstforeninger. Disse medlemskapene gir oss adgang til kompetanse, økonomiske støtteordninger og samarbeid med andre kunstforeninger.
Vi håper at vi i 2021 kan komme tilbake med et program av den typen vi har hatt tidligere. Det betyr det årlige medlemsmøtet i januar/februar med foredrag, underholdning, ost og vin og sosialt samvær; 3-4 utstillinger i Kolben galleri; dagsutflukter til museer og galleriet i Oslo-området med etterfølgende lunsj; medlemstur til Bergen etc. Vi arbeider også med kinoen i Kolben med tanke på et mere permanent samarbeid i tillegg til at vi også vurderer ulike aktiviteter med Ski Kunstforening. Ellers er vi alltid åpne for forslag fra våre medlemmer.
Vi håper ar vi går inn i en tid med normale forhold for oss og samfunnet ellers. Inntil da vil vi gjøre vårt beste for å opprettholde maksimal aktivitet innenfor de rammene som myndighetene pålegger oss. Pga. koronasituasjonen har vi måttet legge om våre planer. Vi arbeider med planer om utflukter til interessante steder Oslo-området i løpet av høstmånedene.
Før forestillingen vil regissøren Benjamin Ree og tyven (som nå er rehabilitert og Mastergradsstudent) fortelle om filmen. Etter fremvisningen vil det være anledning til spørsmål.
Oppegård Kunstforening inviterer medlemmene til forestillingen til kun kr. 50. Det er begrenset med plasser – blant annet pga. koronasituasjonens smittevernregler. Vi anbefaler derfor hurtig påmelding til kinosjef Lena Sunnby på lena.sunnby@nordrefollo.kommune.no.
Forskning i alle land viser at det å være medlem av et nettverk der man treffer mange andre mennesker er blant de aller viktigste grunnene til at man får et godt og langt liv. Et slikt nettverk vil Oppegård Kunstforening også være.
OPPEGÅRD KUNSTFORENING 1981 – 1991
Av Aini Bøhn
Formål og organisasjon
Oppegard Kunstforening ble stifter 19. mars 1981.
Initiativet ble tatt av Åge Kristoffersen, som var kommunens første kultursjef. Han mente en slik forening ville avlaste kulturkontoret.
Dyktige og interesserte mennesker påtok seg utfordringen. De fire som utgjorde Arbeidsutvalget, ble sentrale personer i det første styret: Ragnhild Østbye, formann, Berit Østeng, kunstnerrepresentant, Else Slaatten fra kultur- kontoret, sekretær, Kari Hjelde, biblioteksjef, varamedlem.. De øvrige medlemmer var: Eiliv Hansen, kasserer, Svein Årset, styremedlem, Geir Esben Østbye, varamedlem. 100 personer var til stede på stiftelsesmøtet og foreningens første utstilling FOLLOKUNSTNERE på Biblioteket. Vi mottok det første året kr. 500. – i offentlig etableringsstøtte.
I vedtektene for foreningen står:
Foreningens navn er Oppegård Kunstforening.
Foreningens formål er å fremme interessen for profesjonell kunst og kunsthåndverk ved a vise utstillinger.
I tillegg kan foreningen arrangere tilstelninger av kunstnerisk og kulturell verdi.
Medlemsutstillingen skal avholdes en gang år1ig. Innkjøpt kunst loddes ut blant medlemmene en gang i året.(gjelder ikke lenger)
Foreningen skal være politisk nøytral.
Styret består av 6 medlemmer og 2 varamedlemmer
Styret velges av generalforsamlingen.
Formannen og varamedlemmene ve1ges for ett år, de andre styremedlemmene for to år.
Styret konstituerer seg selv.
Minst ett styremedlem bør være utøvende kunstner
Vi har to ad hoc-komitéer som er ansvarlige for montering og arrangement. Foreningen har ca. 250 medlemmer. Medlemskap koster kr. 75, – for enkelt- personer, kr. 100, – for ektepar/samboere. Vi har dessverre fortsatt ikke egne lokaler, men stiller ut på forskjellige steder i kommunen.
Hovedbasen er biblioteket på Kolbotn. Andre steder er rådhusfoajeen og Sofiemyr kirke. Vi har også hatt utstillinger på det tidligere Müllerhotell, nå Quality Park Hotel. Mastemyr.
Oppegard Kunstforening er tilsluttet 2 paraplyorganisasjoner: AKFO – Akershus Kunstforeningers Fylkesorganisasjon, og NKLF – Norske Kunst- foreningers Landsforbund. Gjennom den siste er vi tilknyttet Studieforbundet Folkeuniversitetet. Foreningen mottar støtte til driften av Oppegård kommune.
Vi har i flere år vært representert i AKFO’s styre v/Ragnhild Østbye, styre- medlem, Aini Bøhn og Randi Vik som varamedlemmer.
Oppegård kommunes Arbeidsstipendiurn: Ragnhild Østbye 1984, Aini Bøhn 1988.
Utstillinger
Vårt hoved-arbeidsområde er utstillingsvirksomhet, og jeg vil trekke frem noen av de større utstillinger:
1982: Minneutstilling ALF TRANA i rådhusets vestibyle.
Alf Trana var en naturskildrer av ypperlig merke og utfoldet seg særlig i fargetresnitt, men også i tegninger, akvareller, akvatintetsning, litografi. Utstillingen var et samarbeid mellom kunstforeningen og Oppegård kommune. Alf Trana mottok Kulturprisen i 1978. Han døde i 1981.
1983: For dette året vil jeg nevne to utstillinger:
«Colour in British Painting», valgt ut av Alan Bowness, direktør for Tate Gallery, London. Visningssted: Rådhusets vestibyle.
15 malere som sammen representerte den toneangivende abstrakte malerkunsten i England. – En helt rød flate. Innrammet. En helt hvit flate. Innrammet.
En helt svart flate. Innrammet.o.l. Reaksjonene uteble ikke: Abstrakt kunst, eller bare tøv? «Får de betalt for dette… ?! Utstillingen ble arrangert i samarbeid med British Council.
«Finsk mønstring av kunst», i rådhusets vestibyle.
12 kunstnere med malerier, grafikk, billedvev, skulpturer fra vår vennskaps- kommune Tuusula i Finland. Dette er en forstadskommune nord for Helsingfors med et meget rikt kunstnermiljø. Dette var en gjenvisitt, etter at kunstnere fra Oppegård hadde hatt utstilling i Tuusula to ganger. Kommunen støttet opp om arrangementet. 6 av kunstnerne fulgte utstillingen.
I 1984 hadde vi «BILLEDTEPPER – Kjellaug Hølaas og hennes elever»
med Karin Sundbye, Mari Prestegard Rustad, Randi Hoaas, Tove Pedersen, Siri Blakstad, Sidsel Karlsen, Marianne Haukebø, Kjellaug Hølaas, Rønnaug Vaa, Tertitt Prestegaard, Inger Ramstad, Åse Frogner, Brit Fuglevaag i Rådhusets vestibyle og kommunestyresalen. Kjellaug Hølaas hadde ansvaret for tekstillinjen ved Statens håndverks- og kunstindustriskole i perioden 1947 – 71. Dette var en massemønstring av våre mest kjente billedvevere, og noe tilsvarende var bare blitt presentert to ganger tidligere, i Stavanger i 1967 og i Kristiansand i 1982.
1985: GINO SCARPA – ma1erier, akvareller, grafikk. Rådhuset. Venezianeren som ble nordmann på grunn av en kvinne. Og KVINNEN er et gjennomgangstema i hans kunst – den nakne kvinnen -. Tørre byråkrater og politikere fikk oppleve frodig kunst av ypperste klasse i Oppegård rådhus.
Gino Scarpa holdt også et lysbildeforedrag om «Venezianske masker».
1986: Kunstforeningens 5 års levetid ble markert med en separatutstilling av Berit og Hans Østeng – tusj/akvarell, lito, etsning, tusj/lavering, tegning og serigrafi. Rådhuset.
1986: Nordisk Vandreutstilling. Rådhuset.
Utstillingen var kommet i stand på initiativ av Oppegård Kunstforening. Den omfattet arbeider av i alt 19 kunstnere fra Oppegård og fra vennskapskommunene Sollentuna, Hvidovre og Tuusula. Innenfor billedkunsten var de fleste teknikker representert, foruten tekstil, skulptur, keramikk. Oppegård kommune v/ordføreren ga middag for ca. 40 gjester. Ved middagen underholdt Oppegård Kammerorkester med nordisk musikk.
Denne utstillingen hadde en forhistorie som jeg har lyst til å utdype.Vi ville gjerne ha et samarbeid på nordisk plan, og forprosjekteringen startet allerede i 1984, på vårt initiativ. I 1985 ble det holdt et seminar på Nordisk kulturcentrum, Hasselby slott i Sverige med de fire vennskapskommuners kunstforeninger. Oppegård Kunstforening påtok seg å fungere som sekretariat for en vandreutstilling med kunstnere fra foreningene. Utstillingen skulle ha sin begynnelse i Oppegård, deretter skulle den ha sin høytidelige åpning i Tuusula, Sollentuna og Hvidovre. Representanter fra alle foreningene skulle være til stede ved hver ny åpning. Utstillingen ble en suksess, og det nordiske samarbeidet var en realitet også på kulturfronten. Det oppegårdske sekretariatet var utslitt! Vi mottok d. kr. 24.000, – fra Nordisk Ministerråd til prosjektet, med begrunnelsen: «Støtte gis på grunn av tiltakets initierende og nyskapende karakter.» Økonomisk støtte ble også gitt av Oppegard kommune og AKFO.
1987: Kirkekunstutstilling, med kunst av kristen inspirasjon, i Sofiemyr kirke i forbindelse med innvielsen av denne arbeidskirken. 13 kunstnere deltok med ikonmaleri, glassmosaikk, tekstil, skulptur og bildende kunst: Anne Lise Knoff, Marit Lislerud, Grethe Lein Lange, Bjørg Abrahamsen, Liv Benedict Nielsen, Solveig Ålberg, Veslemøy Nystedt Stoltenberg, Ragnhild Butenschön, Nina Sundbye, Sissel Vagard, Greta Rimington, Brita Skjölsvold, Agnes Dæhlie. Ved åpningen av utstillingen hadde vi omvisning i kirken v/arkitekt Kjell Kvernaas, sang/resitasjon v/Pernille Anker, kåseri v/Liv Benedicte Nielsen, musikk v/komponist og musiker Kjell Habbestad. Vår forening var den første bruker av kirken etter dens innvielse dagen før. Vi hadde et nært og godt samarbeid med kateketen i Kolbotn menighet, Inger Elisabeth Brammer Habbestad.
1988: «Utstillingen for en god gjerning» i Oslo Konserthus. Vi støttet Rotarys PolioPlus aksjon i Oslo Konserthus med en kunstutstilling av kunstnerne Karin Sundbye, Ivar Jerven, Annasif Døhlen, Eli Marie Johnson, Skule Waksvik, Eli Margrethe Silseth. Inntektene av salget gikk til PolioPlusaksjonen. Vi gledet oss over å kunne overbringe kr. 10.000,- til dette gode formålet til Oppegård Rotary. «Kongen på ski», en skulptur identisk med den som står ved Holmenkollen, men litt mindre, laget av Annasif Døhlen, ble solgt.
1988: «Kai Hoffstad – glass, Christine Hald – keramikk». Rådhuset dekket til fest. Foyéen full av handblåste vinglass som roper muntert om oppmerksomhet, mens lavmælt keramikk gløder beskjedent ved siden av. To meget forskjellige kunstnere stilte ut sammen.
1989: Etter at jeg var blitt tildelt Oppegård kommunes Arbeidsstipendium i 1988, valgte jeg å foreta en studiereise til Mexico.
Med mektige inntrykk, fra en kulturbakgrunn så forskjellig fra den nord-europeiske, i hodet og i maven, og sjelen annensteds hen, ble det hos oss på vårparten -89 duket for det eksotiske: Separatutstilling av maleren César Fortuny fra Guatemala, sammen med kunsthåndverk og smykker fra Guatemala, Mexico, Bolivia, Peru og Brasil. Vi var rause og tok med enda et kontinent – smykker fra Afrika. César Fortuny – en betydelig maler i MeIlom- og Latin- Amerika – en fremmed fugl hos oss, med sterke farger, uvant innhold og en teknikk han var alene om. Et bugnende bord med eksotiske frukter lesket ganen, og temperamentsfull musikk av to musikere fra Uruguay rørte ved stivfrosne norske vinterhjerter. Selvfølgelig måtte inntekten av salget gå til utviklingsarbeid i Guatemala! Den guatemaltekiske ambassadør i Norge, bosatt i Stockholm, velsignet del hele ved å sende sin konsul til forestillingen.
For at overgangen ikke skal bli for stor til den utstilling jeg velger meg for 1990, vil jeg for 1989 også ta med separatutstillingen av den «kinesiske» Ås- kunstneren som er «gira» på vannliljer og øyenstikkere, nemlig Ulla Ystehede. Ca. 50 arbeider i batikk, kinesisk tusjmaleri og akvareller tok hun med. Den reneste vellyst, enten naturen er kinesisk eller norsk, for naturen er hennes inspirasjonskilde. Og – bildene fikk ben å gå på! Det skjedde i Rådhuset.
Kommunen tømte inventarbudsjettet og gikk til innkjøp av et batikkbilde, men glemte at ordfører Bjørn Kristiansen skulle skifte sin utslitte stol. Det fikk greie seg med å skifte stoltrekk – en økonomisk kommune.
1990: Dette var Petter Dass-året. Vi kalte arrangementet «Petter Dass i ord, toner og bilder», og åstedet var Sofiemyr kirke. Utstillere var Kaare Espolin Johnson og Karl Erik Harr med bilder fra miljøet rundt Petter Dass. På åpningen tordnet Petter Dass’ røst over forsamlingen, levendegjort av skuespilleren Lars Andreas Larssen med «Nordlands trompet» i hånd. Sissel Christiansen fikk smilet på glid med sitt kåseri, og Sigurd Danckes 26 ungdommer tok innersvingen på alle med sine vakre salmer. Vel forberedt kunne vi ta det billedlige uttrykk inn over oss, og Karl Erik Harr signerte den nyutgitte utgaven av Petter Dass’ Nordlands Trompet med egne illustrasjoner, så det suste. Samarbeidspartner var Kulturkomiteen i Kolbotn menighet.
1991: Dette er jubileumsåret, og selvfø1gelig bare viktige utstillinger. Vårsemesteret: Separatutstilling av Toril Krogh, Barndom- og billedkunstutstilling i samarbeid med Akershus Kunstnersenter og med Akershuskunstnerne: Gro Hege Bergan, Øyvind Brune, Sivert Donali, Gösta Münsterhjelm, Britta Skaar, Ellen Tangen, Olav Thune, Yngve Reidar Vold. Vellykket omvisning for skolene ved utstillingsleder Elisabeth Sørheim. Separatutstilling av billed- kunstneren Eva Langaas. H0stsemestret: Medlemsutstillingen, «Kunst som frimerke – Frimerke som kunst», «Illustrasjonskunst», Kari og Werner Grossmann.
Lysbildekåseri: Slik arbeider vi. Juleutstillingen med inviterte kunstnere valgt ut fra våre to første utstillinger. Lysbildekåseri v/Carsten Hopstock:
Har Amerika en gammel kultur?
Jeg har tatt for meg et lite antall utstillinger, og det er mitt personlige utvalg. Totalt har vi hatt 6 – 8 utstillinger i året.
Annen virksomhet
Kunstreisene har gått til Roma, Nice og Provence, Leningrad, Paris og Loiredalen, Dalarne og Värmland, Skagen. Innenlands har vi hatt flere besøk til Grafikkbiennalen i Fredrikstad, Galleri F 15, Blaafarveværket, Modum, Holmsbu/Henrik Sørensen, Borgarsyssel Museum, Sarpsborg og Soli Brug. Kunsthistoriker, med det faglige ansvaret, har alltid vært med. Vi har hatt et nært samarbeid med Friundervisningen i Oppegård. En rekke kurs i kunst- historie er blitt avholdt.
Vi har hatt opplegget for kursene, og skaffet kunsthistoriker. Friundervisningen har stått for den praktiske gjennomføringen. De senere årene har vi tatt for oss samtidskunsten med kursene «Galleri- og museumsrunde» hvor aktuelle utstillinger har vært besøkt. Den store interessen for disse kursene har tydelig vist behovet for kunnskap om kunst.
Vi har hatt en rekke medlemsaftener med fine foredragsholdere.
Dagens situasjon – et framtidshåp
Oppegård Kunstforening har hatt et stabilt styre med få utskiftninger. Ragnhild Østbye, som var en av stifterne, var leder for foreningen i 5 år, og er fortsatt medlem av styret. Aini Bøhn, overtok i mars 1986, er fremdeles leder av foreningen. Årsaken til disse lange formannsperioder er ikke at man vil tviholde på sine verv, men vanskeligheter med å få noen til a påta seg arbeidskrevende tillitsverv. Det nåværende styre består av: Aini Bøhn, leder, Jorunn Leirvåg Moe, kasserer, Randi Vik, sekretær, Berit Østeng, kunstnerrepresentant, Magnhild Andersen, styremedlem, Ragnhild Østbye, styremedlem,
Øyvind Brune, varamedlem, Helga Andresen, varamedlem. Berit Østeng var foreningens første kunstnerepresentant, og stiller sine kunnskaper til rådighet for en ny periode. Randi Vik og Magnhild Andersen har også vært med i flere år. Tidligere styremedlemmer hadde også flere perioder bak seg. Arbeid med kunst og kultur er selvfølgelig morsomt og berikende, og jeg ser vel dette som hovedårsaken til vårt stabile styre.
Men, vi ønsker oss et kulturhus! Vi har i disse 10 årene ikke hatt eget lokale. Dette har selvfølgelig representert et betydelig merarbeid for oss. Biblioteket har vært vårt stadige tilfluktssted, og velvilje fra biblioteksjef Kari Hjelde og hennes medarbeidere har gjort det mulig for oss å overleve. Oppegård kommune trenger sårt, og generelt, lokaler for kulturaktiviteter, ikke bare våre. Det er en kommune som i løpet av kort tid har gjennomgått en voldsom ekspansjon, på nesten alle områder. Det er en rik kommune med store og viktige bedrifter. Det har vært satset meget, men dessverre ikke på kultursektoren. Kolbotn som sentrum i Oppegård er fortsatt bare et stoppested på jernbanen. Ca. 20.000 mennesker bor i kommunen, de fleste arbeider i Oslo. Men hvor lever man? Kommunen søker en egen identitet. Nettopp gjennom kultursatsning er det mulig å arbeide seg frem til en slik. Gjennom å legge forholdene til rette for den yrende virksomhet som tross alt eksisterer på grasrotplanet, men som ikke får utfolde seg fritt. Gjennom et felles kulturhus ville dette være mulig.
Kommunen har det viktigste, det yrende mangfold og ildsjelene, og uten disse to elementene hjelper selv ikke det fineste kulturhus. Vi håper at kommunen innser at ilden kan slukne hos «sjelene» før de forstår hvilke ressurser de ikke har tatt vare på.
Kommunens mulighet for en egen identitet ligger i innbyggernes utfoldelsesmuligheter. Her står den til ansvar.