Kunstsosiolog dr. philos.

Rauma kunstlag

| Til Mine tema og tekster |

Stiftet trolig tidlig i 1980 eller sent i 1979 i Åndalsnes. I følge Romsdals Budstikk 5.2.1981 har foreningen siden startet for litt over ett år siden hatt åtte utstillinger. Nå viser den «Møreutstillinga», som siste sted av 15. De syv foregående utstillingene har vært besøkt av 4-500 ikke-medlemmer, det er lite kommenteres det. Men siden utstillingene har vært holdt i biblioteket, kommer jo alle dets besøkende i tillegg. På de syv første utstillingene var salget på over 110 000 sammenlagt. Laget har 66 medlemmer. En av utstillerne var grafikeren Elly Prestegård, fra Åndalsnes.

Avisene forteller ikke noe om seks av de første syv utstillingene, bare den første, en lokal kunstner fra Molde, som også var sekretær i kunstforeningen der.

Lagets niende utstilling var en amatørutstilling med 91 arbeider fra 23 lokale kunstnere. Den ble viste flere steder i kommunen. Bare i Åndalsnes ble den besøkt av 600 personer, deriblant en del skoleklasser. Den ene amatørutstillingen har altså trukket flere besøkende enn alle besøk ikke-medlemmer har avlagt på lagets første syv utstillinger. Sunnmørsposten 31. mars 1981. «Mange av de innleverte arbeidene holder et høyt nivå» sier formannen Odd Grøtta, «og det er fint at folk bruker så mange forskjellige teknikker.»

Femten kunstnere fra Rauma kunstlag viser i 1983 sine arbeider ved en nordisk vennskapsmønstring.

Videre gjennom årene viser laget en forkjærlighet for lokale amatører og lokale og regionale kunstnere. Det er sjelden det kommer kunst av nasjonal betydning, mest når Riksgalleriet kommer på besøk. Det lokale trumfer alt, uansett om det er amatører eller profesjonelle. Det lokale blir en kvalitet i seg selv. Er det noe annet enn at det norske er en kvalitet for seg i Nasjonalgalleriet/Nasjonalmuseet? Eller at det sørlandske er en kvalitet i Sørlandet kunstmuseum.

Laget har en svak periode i årene 1997 til 2007, men kommer så sterkt tilbake i 2008. I 2009 må laget si opp sin leieavtale i et lokale, fordi det ikke tjener nok penger til å betale leie, renhold m.m. Det søker i stedet om å kunne bruke en ledig vegg i det kommunale kulturhuset. (Åndalsnes Avis  21.7.2009). Den vil imidlertid kulturhuset bare leie ut på årsbasis, uten å tilby hverken lagerrom eller vakthold. Lagets leder sier da til avisen: «Å leie en vegg til oppheng av bilder i et offentlig miljø som et kulturhus, uten en kvadratmeter til lagerplass å tilby, samt et vakthold for egen regning, ville stride mot all fornuft.» Egentlig burde kulturhuset betale laget for å stille ut der. Laget hadde i 2009 106 medlemmer. Foreningen har nå lokaler i 3. etg. I en bygård, og folk kommer ikke dit. Ved en juleutstilling ble det bare solgt to arbeider. Åndalsnes 21. mars 2009.

Romsdals Budstikke 12. juli 2010 – laget feirer 30 år. Dagens leder Guri Berg er den femtende på 30 år. Ni kunstnere med tilknytning til Romsdal stiller ut.

I 2010 leier laget ut kunstverk til en skole, mot at skolen betaler forsikringen av de 19 bildene.

På denne tiden, 2000-2010, er det påfallende at det nesten bare er kvinner som er avbildet både som ledere, publikum og til dels også som kunstnere. Nesten alle er middelaldrende, fleste er eldre. Det gjelder ikke bare Rauma kunstlag, men en god del andre lag og foreninger som konsentrerer seg om lokale og regionale kunstnere, der de fleste ikke kan kalles profesjonelle. I 2014 har de salgsutstilling på Gråveggen med 10 voksne elever fra kulturskolen. (Åndalsnes avis i mai 2014).

Rauma kunstlag får etter hvert en avtale med Kulturhuset om å bruke en vegg, kalt «Gråveggen», til utstillinger. Det er Guri Berg som på vegne av laget ordner med utstillinger. 9. september 2014 uttaler hun til Åndalsnes at laget for tiden er uten styre, og at hun fyller veggen med utstillinger etter avtale med kulturhuset. Guri Berg er selv kunstner.

Som for alle andre mindre kunstforeninger og -lag, og i sær de som har tilknytning til et kommunalt kulturhus, øker antallet presseopslag betydelig. Åndalsnes Avis bringer informasjon om tilbud i Kulturhuset to dager i uken. Økningen skyldes vesentlig «kalendre», som vises hver uke eller oftere, med oversikt over ulike aktiviteter. Det blir ofte stående tekster, som gjentas uke etter uke. Det gjør at antall treff på aviser i Nasjonalbibliotekets digitalbibliotek øker sterkt.