Risør kunstforening
Kilder her: diverse aviser, særlig Aust-Agder Tidende.
Risør kunstforening ble stiftet 9.10.1974. Det hadde inntil da vært Risør Malerklubb som hadde tatt ansvaret for Riksgalleriet og Sørlandsutstillingen når de ble vist i Risør. Målet var å arrangere syv utstillinger om året – tre om høsten, tre om våren, og så en sommerutstilling.
Etter noen år bygget kommunen et kombinert hus for bibliotek og kino, Risørhuset, som var et pionerbygg i Norge. Der skulle kunstforeningen ha utstillinger i foajeen. Den viste seg dårlig egnet, og kommunen stilte da den gamle kinoen til disposisjon, i 1980. Ombyggingen til foreningens formål ble finansiert med ca 50 % av Norsk kulturråd, og resten fra fylke, kommune og andre formål. Mye ble gjort på dugnad. Galleri Skansen ble åpnet i februar 1982.
I 1990 har foreningen en påskeutstilling, noe få kunstforeninger har hatt før – de frivillig arbeidende tar vel stort sett ferie. I 1991 organiserte den en utstilling med de totalrefuserte fra Sørlandsutstillingen, som skapte stor debatt. Utstillingen, med flere hundre arbeider, ble stilt ut i 6-7 forskjellige gallerier og utstillingssteder i byen. Ifølge foreningens formann Hans Skar, har Risør flere gallerier enn noen annen Sørlandsby (Agderposten 12.1.1991). Det er en erstatning for at foreningen selv ikke har store nok lokaler til å stille ut den juryerte Sørlandsutstillingen, som kreves utstilt i bare ett lokale.
I slutten av 1989 ble det fremlagt en storstilt plan for «Kunstbyen Risør», der flere krefter, også fra næringslivet, skulle gå sammen for å profilere Risør som kunstby. Medlemmene av den kjente gruppa med kunsthåndverkere, Villvin, sto sentralt i disse bestrebelsene. De var etablert i 1976, hadde allerede Galleri Villvin, og fra 1978 et årlig kunsthåndverksmarked – Villvinmarkedet.
Sentrum i tiltaket ble «Risør Kunstpark» i den gamle gymnasbygningen. Den skulle Risør kunstforening drive og selv få plass i, både med gode utstillingslokaler, fast kunstutsalg og kafé. Det ble også plass for verksteder og atelierer for kunstnere. Ombyggingen av bygningen ble finansiert med lån fra Distriktenes Utbyggingsfond, og bevilgninger fra Norsk kulturråd og andre. Total kostnad var 4 millioner (Agderposten 20.3.1991).
6. juli 1991 kunne foreningen ta i bruk sine nye lokaler, med en utstilling med ni Sørlandsmalere. Det blir tilsatt daglig leder med tittelen intendant. Foreningen blir godt etablert, har et godt rykte og alt ser ut til å gå bra. Mange søker om å ha utstilling der. Den driver hele tiden i økonomisk balanse. Risør kunstforening markerte seg nå som et av de viktigste utstillingsstedene på Sørlandet, og med godt rykte i norsk kunstliv. Så går årene.
Jubileumsåret 1999
«Fædrelandsvennenen» kan 8. januar 1999 melde at Risør kunstforening skal ha 11 utstillinger i 1999, og at Inger Løken er ansatt som mye intendant. Hun har overtatt det utstillingsprogrammet som var vedtatt, og har bare fått inn en utstilling med arbeider av barn som har vært knyttet til prosjekter i den kommunale kunstskolen.
På årsmøtet for 1998 heter det i Aust-Agder Blad 13. mars 1999 at møtet «var preget av optimisme inn mot et nytt årtusen. Dette til tross for at økonomien er noe anstrengt. Utfordringen for det nye styret blir nå å gå aktivt inn med salgsfremmende tiltak, samtidig som det er viktig å få mest mulig økonomi ut av samarbeidsavtalen med Sørlandets Kunstmuseum.» Det sies, til tross for at det har vært betydelig motstand fra kunstnerhold i begge Agderfylkene mot at Sørlandet kunstmuseum å prioritere miljøet i Risør, og da især kunsthåndverkerne i Villvin, fremfor andre steder og kunstarter (Fædrelandsvennen 20.3.1999). Kunstforeningen gjennomfører en serie med syv forelesninger om kunsthistorie, og om lag 70 personer har fulgt alle forelesningene («Enorm interesse for kunsthistorie» – i Aust-Ager Blad 13.4.1999),
I juni tar kunstforeningene imot en internasjonal utstilling med kunsthåndverk. Den er et samarbeidsprosjekt med Sørlandet kunstmuseum. Om sommeren har den en utstilling med skulptur og grafikk av Niclas Widerberg, med stort besøk og salg. «Alle vil ha Widerberg» uttaler intendanten til Aust-Agder blad 30. juli. En nordisk utstilling med kunstnere som lager labyrinter kommer etter Widerberg.
Deretter kom en samarbeidsutstilling med Bomuldsfabriken Kunsthall i Arendal, med tema «Ironi». Den var delt, i Risør deltok seks meget meriterte norske kunstnere. Det er samtidig en utstilling som markerer at det er 25 år siden Risør kunstforening ble etablert. Agderpostens reportasje 2. oktober er «Kontroversiell kunstforening feires». Styrets leder Ragnhild Blomseth kaller Risør kunstforening «en oppegående forening som tør å vise det kontroversielle i kunsten». Hun mener at foreningen har styrket byens kulturtilbud. «Spesielt etter at vi fikk utstillingslokaler i den gamle skolen i Parken har vi vist et utall av utstillinger og mange typer kunst.» Hun peker på at det har vært mulig fordi foreningens 250 medlemmer har nedlagt utallige dugnadstimer. Selv om foreningen «for ett års siden» ansatte en intendant[1] som tar seg av den daglige driften med utstillinger, kafé og salg av kunst, «er det frivillige arbeidet helt nødvendig for at klubben skal klare å ha holde sin høye standard på utstillinger og ikke minst gjøre kunstverkene tilgjengelig for publikum. Den kommunale støtte vi får, er ikke mye å skryte av.»[2] Det er overraskende at styrelederen bruker betegnelsen «klubben» på Risør kunstforening. Kanskje er det journalisten som har misforstått? I et intervju med Aust-Agder Blad 5. oktober forteller hun om en utstilling for to år siden da salget var 300 000 kroner, og at Widerberg dette året solgte for 250 000 kroner.
Agderposten har 13. november 1999 en 5 siders reportasje fra Risør Kunstpark, med overskriften «Huset med de rare i». En rekke kunstnere er intervjuet, og også intendant, kafédriver og vaktmester. Ingen ting om kunstforeningens økonomiske problemer. Jubileumsåret ebber ut med en kombinert jubileums- og juleutstilling.
Konkurs
«Kunstforeningen har sagt opp leieavtalen» het det i en overskrift i Aust-Agder Blad 17. desember 2009. I artikkelen får vi vite at kunstforeningen har sagt opp leieavtalen med Risør Kunstpark, og har sagt opp intendanten. Den har en inntektssvikt på 100 000 kroner av et totalt budsjett på 600 000. Salget har stupt, og med det provisjonsinntektene. Den årlige støtten fra kommunen har vært på 200 000. Det er innkalt til ekstraordinært årsmøte i januar. «Vi har nok levd over evne og nå er kassen tom», sier formannen. Kunstforeningen hadde 160 medlemmer. På det ekstraordinære årsmøtet 8. januar fikk styret full støtte, og det skulle arbeides med å fortsette foreningens drift (Aust-Agder Blad 9.1.2010).
1. februar 2010 vedtar styret allikevel å erklære foreningen konkurs. Den har en udekket gjeld på rundt 300 000 kroner, mye av det som lønn og feriepenger til daglig leder i oppsigelsestiden. 80 000 er gjeld til kommunen for husleie. Det pekes fra flere hold på finanskrisen som en årsak til det dårligere kunstsalget.
Konkursen med medfølgende nedleggelse av foreningen kommer som en stor overraskelse. Den har et aktivt sår bak seg med mange og gode utstillinger, stor interesse for foredrag og kurs, mange medlemmer, betydelig frivillig innsats, en erfaren intendant. Er det bare dårlig økonomistyring og sviktende salgsinntekter som er forklaringen? Eller innevarsler denne konkursen en eller flere svakheter som også rammer andre kunstforeninger mot 2010-tallet? Det er særlig foreninger med stor andel faste utgifter og avhengighet av provisjonsinntekter fra salg som rammes etter 2000. Noen få reddes ved å få fast driftstilskudd fra staten (som foreningene i Tromsø, Bergen, Stavanger, Kristiansand og Oslo). Andre, som Risør kunstforening, får ikke slik støtte, og flere andre blir også nedlagt (eksempelvis i Lillehammer og Rauland).
[1] Foreningen har hatt en intendant siden 1991.
[2] Den var på 200 000 kroner i året.