Rælingen kunstforening 25 år! Denne teksten av Bjørn Abelset er hentet fra Rælingen kunstforening 25 år, utgitt i 1979.
Starten
I 1978 inviterte kulturstyret til en ” Rælingsutstilling”.
Folk ble oppfordret til å stille med bilder, skulpturer,
tekstiler, trearbeider osv. Hensikten var, som det heter:
”Et av siktepunktene bak utstillingen har vært å med
virke til at det kan bli dannet en kunstforening i bygda
vår. Vi mener at det ikke er riktig at det skal være
folkevalgte organer som skal ta seg av arrangering av
utstillinger. En frivillig, ideell forening skulle en tro er
bedre egnet til å forestå dette.”
29 utstillere fra alle kanter av bygda inntok bibliotek
lokalene som den gang holdt til i bomberommet på
Løvenstad skole. Utstillingen ble omfattet med stor
interesse. Ikke minst vakte skulpturene til Birincsik,
laget av motordeler fra folkevogn, stor oppmerksomhet.
- mars 1979 ble så Rælingen kunstforening dannet.
De første årene
At foreningen skulle hete “kunstforening” var ingen
selvfølge, og debatten om navneform var ganske in
tens. Det var selvsagt også en programformulering om
det ble kulturforening eller kunstforening. Den markerte
seg imidlertid ganske snart som en kulturforening, der
musikk, litteratur og drama fikk stor plass. Det var stor
aktivitet med utstillinger, konserter, foredrag, galleri
besøk og temakvelder. Bibliotekets lokaler i bomberom
met på Løvenstad skole, Øvre Rælingen Kirke, Holt
nedlagte skole og kjellerstua på Løvenstad barnehage
var de lokalene som kunne brukes. Etter at foreningen
overtok Sandbekkstua ved nyttår 1984, ble naturlig nok
mye av aktivitetene knyttet til dette stedet. Etter dette
har nok foreningen endret karakter ikke bare på grunn
av alder, men også fordi det finnes et samlingssted.
Øvre Rælingen Kirke
I flere år ble Rælingsutstillingen og Vårutstillingen
arrangert i ØRK. Kunstforeningen samarbeidet med
Lørenskog kunstforening og lånte (vederlagsfritt!)
utstillingsutstyr som skjermer og lys derfra. Dette var
ment som en kvalitetsutstilling der RKF kontaktet aktu
elle kunstnere og forsøkte å sette sammen utstillinger,
enten over tema som Kontraster i 1986 der figurativ og
nonfigurativ (hva det nå måtte ligge i det!) møttes eller
med kunstnere med forskjellige teknikker.
Åpningskonserter ved utstillingene
I forbindelse med åpningen av Vårutstillingene ble det
holdt stor konsert, ofte med svært kjente navn som:
Kjetil Bjørnstad, Iselin Alme, Iver Kleive, Wolfgang
Plagge, Robert Levin, Marit Osnes Aambø, Barrat Due
og mange andre.
Ved åpningen av Rælingsutstillingene ble det brukt
lokale sangere og musikere som Jorunn Roksvåg, Carl
Løberg, Kari Hay, Ungdomsmusikere, Ingrid Øverbye,
Helene Wold, Rælingen storband, Monica Lund,
Kenneth Moen, Roald Nygård, Ann Cathrin Aune, Ingrid
Wangsvik og Per Arne Frantzen, Kari Rasmussen og
Norsk Balalaikaorkester for bare å nevne noen av alle
de som ble brukt disse første årene.
Til Vårutstillingene ble det invitert kjente kunstnere.
Som eksempel kan nevnes at i 1985 stilte følgende
kunstnere ut:
Odd Haakensveen
Dag Rødsand
Arnfinn Strand
Leo Schikora
Dag Thoresen
Kjell Thorjussen
Irma Salo Jæger
Ståle Blæsterdalen
Ferdinand Finne
Nina Due
Geir Aanvik
Kåre Tveter
Per Kleiva
I 1986 var disse kunstnerne med:
Berit Arnestad
Arne Martinsen
Knut Rumohr
Kristin Aarnes
Ulf Valde Jensen
3
Leif Lundgren
Marit Bockelie
Kari Grasmo
Karl Erik Harr
I 1987 var det disse:
Jan Bjørnstad
Bjørn Fjeld
Karen Bræin
Haakon Engelsen
Erling Enger
Svein Solem
Dagny Hald
Arne Martinsen
Astrid Røysamb
Solveig Schafferer
Mange av disse har satt spor etter seg i norsk kunst.
Noen var på den tiden ganske unge og ukjente, andre
var veletablerte. Foreningen tok oppgaven med formi
dling av samtidskunst alvorlig og bestrebet seg på å få
med kunst fra interessante kunstnere. Arbeidet med å
kontakte kunstnere er tidkrevende. De er ofte på reiser
eller studieturer og oppdrag på helt andre kanter av
verden enn Norge. De første årene var det nok ikke
så kjent blant RKFs styremedlemmer at det er mulig å
kontakte gallerier og ”agenter” i jakten på den ønskede
utstiller.
Transport av bilder, behandling av tilsendte bilder og
forsikring under visning og forberedelser var et område
foreningen måtte sette seg inn i. Stort sett ble kunst
gjenstander, bilder eller annet, behandlet på en skik
kelig måte og antall uhell (knust glass og lignende) var
nær helt fraværende.
Å montere utstilling i menighetssalen i ØRK var mye
arbeid. Først måtte opphengsveggene og lysutstyret
hentes i låven ved Skårer gård i Lørenskog. Til denne
jobben lånte vi bil og sjåfør av Rælingen kommune
(som vi har samarbeidet godt med i alle år!). Noen fra
RKF måtte være med og bære og en fra Lørenskog
måtte være til stede med nøkkel. Å få disse tre elemen
tene på plass på samme sted og til samme tid, var
ikke uproblematisk. De aller fleste hadde selvsagt jobb
å passe og kommunens bil skulle kjøre i arbeidstida.
Bare det å montere skjermene og lys tok timer. Og så
skulle alt ned og returneres når utstillingen var ferdig!
Månedens bilde / utstillinger på Rælingen sykehjem
I tillegg til Vårutstillingen og Rælingsutstillingen som var
årvisse, startet RKF en aktivitet med å få kunst ut på
offentlige steder.
I styremøte 13.09.1979 ble det under sak 5 tatt opp:
I 1983 fikk RKF forespørsel fra Rælingen sykehjem om
å bruke vestibyleveggene der til varierende utstillinger.
Etter en del justeringer av praksis fant en fram til en
praktisk ordning og i et par år var det en rekke utstill
inger av stort sett lokale kunstnere.
Foreningen fikk forespørsel fra Samvirkelaget (som det
het den gang!) i 1986 om å henge opp et ”Månedens
bilde” i butikklokalene både i Blystadlia og på Løven
stad. I Blystadlia fungerte ordningen en tid, men på
Løvenstad kom en aldri i gang da det var vanskelig å
finne et egnet sted.
Mens Rælingen boligbyggelag hadde kontorer i høy
blokka i Blystadlia hadde kunstforeningen en ordning
med månedens bilde der også.
Praksis var at vi hentet bilder på AKFOs lokaler ved
Akershus kultursenter (ved Strømmen Storsenter) og
byttet bildene der vi hadde avtale. Dette gikk greit så
lenge vi fikk låne bilder vederlagsfritt av AKFO. Da de
skulle ha leie, var det ingen som ønsket å betale for
ordningen og det hele stoppet opp.
Litt fra styreprotokollene
Sak 33/87: Rælingsfestivalen. Forespørsel om deltake
lse. Vedtatt at RKF deltar med stand. Sekr. Utarbeider
folder. Vi leier lettvegger på Blystadlia skole. Utstiller:
Tom Bengtson, samt et par av foreningens bilder.
Roar avtaler transport med kommunen og lager plakat.
Sak 89/89: Bjørn Abelset ble oppnevnt som RKF’s
medlem til i et kommunalt utvalg for innkjøp av kunst.
Sak 92/89: Innkjøp av kunst som er beregnet på gratis
utlodning til frammøtte på årsmøtene. Vedtatt å avsette
kr 1000,- i dette møte. (Siden har det vært delt ut noen
kunstgjenstander på hvert årsmøte. En svært populær
post på programmet!)
Årsmøtet for 1988: I forbindelse med fondet for innkjøp
av kunst sin plassering ble det stilt spørsmål om det var
mulig å få høy-rentekonto bedre enn 10,5%.
4
Sak 41/89: Plassering av egen kunst:
Vedtak: Samlingen tilbys Rælingen Skolekontor som
administrerer fordeling/tilbud til skolene. Avtale utar
beides. Sekr. lager forslag.
Andre aktiviteter som foreningen har stått for eller
vært deltakende partner i i kortere eller lengre tid
Utsmykning – Heimen
Presentere og formidle utstillinger, teater og konserter
tilbudt utenfra
Lyrikk- og musikkgruppe
Maleklubb og andre opplæringstilbud innen billedkunst
Gammeldans og visesang
Temakvelder/foredrag
Åpent for barn i vinterferieuka
Samarbeid med Fet kunstforening om Lensedagene
Medlemsturer, medlemsfester
Høstutstillingen
Omvisninger faste gallerier
Land Art, samarbeid skolene og kulturkontoret
Fotoprosjekt med skolene
Innkjøp av kunst, bilder og skulpturer
Utsmykning – Heimen
Som et eksempel på hvordan styret arbeidet med
praktiske tiltak for å spre kunst og kultur til ”folket” på
denne tiden tar jeg med styrevedtak som omhandler en
utsmykning av ”Heimen”.
På styremøtet den 14.01.1980 ble det som sak 2
vedtatt å bevilge kr 2.000,- som bidrag til å lage en ut
smykning. Som vedtak 2 under eventuelt ble følgende
vedtatt: Svein T. Gjermstad tegner skisse/utkast etter
idé: ”Høystakk/ høytjuv” tenkt utført i hovedmaterialene:
Vev + smijern + tre. Ella Legvold undersøker med sin
datter, Gerd Legvold Pettersen, om muligheten for å
få vevd et teppe innen den begrensede økonomiske
ramme. Arbeid for øvrig utføres av foreningsmedlem
mer som gruppearbeide.
Så har en jobbet med saken og på styremøte den
25.08.1980 blir følgende vedtak gjort vedrørende ut
smykningen:
Etter opplysning fra formannen om dimensjoner
og mengde anskaffer Søvik det jern som behøves.
Legvold forsøker å skaffe umalte værbitte bord/plank.
Under ledelse av og etter beskjed fra formannen ut
føres arbeidet som gruppearbeide av styremedlemmer
og eventuelle medhjelpere på Sandbekken ungdoms
skole.
Dette er de spor kunstverket har satt i styreprotokollene
for kunstforeningen. Men arbeidet ble ferdig og relieffet/
skulpturen/teppet/collagen ble hengt opp i Heimen.
Da rådhuset ble ferdig ble det flyttet til Rådhuset og har
fått en flott plassering ved hovedskranken i vestibylen
ved servicetorvet.
Presentere utstillinger, teater og konserter tilbudt
utenfra
AKFO og Riksgalleriet ga på denne tiden lokale ar
rangører, som kunstforeningene, tilbud om vandreutstil
linger. Rælingen sa ja til flere av dem og hadde en del
arbeid med å skaffe egnet lokale. Særlig satte Riks
galleriet visse krav til adkomstmulighet, størrelse og
lysforhold. Arrangementene ble holdt på skolene og i
noen tilfeller Sykehjemmet.
Da Rådhuset ble ferdig, fikk kommunen et nytt lokale.
Samarbeidet med kommunen har i alle år vært godt
også når det gjelder å leie/bruke egnede lokaler veder
lagsfritt.
Fordelene med slike vandreutstillinger og turneer er at
det er mindre arbeid i å forberede dem. Kvaliteten er
ofte høy, men det viste seg at det var litt vanskelig å
engasjere de aktive i foreningen like sterkt. Dette var litt
upersonlig, det ble på en måte ikke ”vår” utstilling eller
”vår” konsert på samme måte som Vårutstillingen eller
konsertene ellers. At arbeidet med arrangementene
ofte kom ”ubeleilig” for eksempel i forhold til eget pro
gram eller midt i ferier og lignende., var også et negativt
element i forhold til dette samarbeidet. Det er ingen tvil
om at institusjoner som Riksgalleriet, Rikskonsertene,
Riksteateret og AKFO med sine ”pakketilbud” kunne
5
være et løft for små eller uerfarne arrangører. Nå er det
mange år siden RKF har benyttet seg av slike tilbud.
Noen av arrangementene var:
Rolf Nesch utstilling på Marikollen ungdomsskole
”Tidlig om morran” teaterstykke av Dario Fo
”Norge- vårt Norge” kabaret spilt på Blystadlia skole
Klaus Helberg om ”kjente steder i norsk kunst” i Sand
bekkstua
Dansekompagniet ”Collage” forestilling på Løvenstad
skole
Lyrikk- og musikkgruppe
Til styremøtet den 17.03.1980 ble Jorunn Roksvåg
og Tore Hay invitert. De var forespurt om de kunne
tenke seg å stå for en avdeling/gruppe som skulle
arbeide med litteratur og musikk. De var begge lærere i
Rælingsskolen, begge aktive i foreningen, og Tore gikk
svanger med roman, mens Jorunn studerte sang på
fritida. Tore debuterte med romanen og Jorunn hadde
debutkonsert i Aulaen midt på 80-tallet.
Bakgrunnen for dette initiativet var et medlemsmøte
der temaet var hvilke områder Rælingen kunstforening
skulle engasjere seg på. Det kom inn en hel del forslag,
og med villige kandidater ble en lyrikk- og musikkgrup
pe etablert etter at Jorunn og Tore hadde fortalt styret
hvordan de tenkte seg at gruppa skulle arbeide.
De skulle blant annet levere egenprodusert lyrikk/prosa
og/eller sang og musikk på medlemsmøter og ved
åpninger av utstillinger. Gruppa fikk en del medlemmer
og var i aktivitet noen få år.
Selv uten egen gruppe, kan en si at det ikke er langt
mellom tilsvarende arrangementer.
Maleklubb
I 1981 ble det bestemt i styret at en ville forsøke å
etablere et studiested på Holt. Holt skole ble nedlagt da
Fjerdingby ble bygget 1966. Leiligheten i 2. etasje ble
brukt som lærerbolig i en rekke år framover, mens de
gamle skolelokalene (2 klasserom) i 1. etasje ble brukt
av ymse lag og foreninger.
På begynnelsen av 80-årene bodde ekteparet Roksvåg
i lærerboligen, og de sto bak den aller første utstillingen
som foreningen var involvert i 3.10 – 9.10 1979. I løpet
av utstillingsperioden ble det holdt flere konserter og
lesing av lyrikk eller kortere fortellinger.
Det ble til at det ene rommet ble brukt av RKF til
malegruppe og gammeldans og øving med Holt
spelmannslag. Det var tanken at de av medlemmene
som ”kunne” noe, eller i alle fall var mer skolert enn
andre, tok seg av korrigering og litt instruksjon. De
som tok størst ansvar for opplæring/korrigering var Ella
Legvold, Svein T. Gjermstad og ikke minst Greta Gjøl
Hagen, som på den tiden var student på Kunstakad
emiet og full av nye ideer og mye teori.
Miljøet var positivt og det var en frisk blanding av godt
voksne og helt unge. Flere av arbeidene ble antatt på
Romeriksutstillingen følgende år.
Dette minisenteret for utøvelse av ymse kulturaktiviteter
var virksom fram til Sandbekkstua ble foreningens nye
lokale.
Da denne første maleklubben skulle flytte over til Sand
bekkstua, ble det av en eller annen grunn ikke noe av!
Kanskje var det såpass mye dugnadsarbeid på huset at
igangsetting av malekveldene ble utsatt, og da gikk det
som det ofte gjør… de innkjøpte staffeliene ble plas
sert på loftet og klubben glemt! Kanskje var det slik at
sentrale personer fra miljøet på Holt flyttet? Også for
20 år siden var ildsjelene en viktig del av virksomheten.
Tanken om en maleklubb eller retter sagt en mulighet
for opplæring, inspirasjon og felles glede ved å møtes
ammen med likesinnede døde ikke helt!
I en del år var det selvsagt snakk om å starte opp igjen,
men så fant en ut at male- og akvarellkurs var det som
en burde starte med. Så kunne det hele utvikle seg
til en ny runde med maleklubb. Rælingen arrangerte
sammen med omliggende foreninger malekurs med
maleren Leo Schikora og akvarellkurs med billedkun
stneren Rolf Hidle. Opp gjennom årene ble det holdt
korte inspirasjonskurs, men først i år 2000 skjedde noe
som kan se ut til å bli permanent, og dagens maleklubb
så dagens lys.
6
Gammeldans
Som nevnt ovenfor var det gammeldansøvinger på
Holt. Astrid og Jan Eigil Bakke stod for instruksjonen, i
alle fall i denne første tiden. Og da aktivitetene på Holt
opphørte, flyttet gammeldansen, eller fredagsdansen
som den også ble kalt, over til Sandbekkstua. I flere
år kom en del interesserte sammen for å dyrke det
sosiale liv. I tillegg til selve gammeldansen, der de mest
kyndige instruerte de som ikke var like kyndige, ble det
sunget en del viser og allsang.
I forlengelsen av denne aktiviteten og gruppa kan en si
at Rælingen Viseklubb oppstod.
Temakvelder/foredrag
I formålsparagrafen for foreningen heter det at: ”Rælin
gen kunstforening (RKF) har som formål å arbeide for
økt interesse for bildende kunst og kunsthåndverk,
samt engasjere seg i allment kulturarbeid ved å ar
rangere utstillinger, møter, kåserier og konserter…”
Det kan se ut som det ble arrangert noe flere møter,
kåserier og fordrag den første tiden enn nå da de som
regel er koblet opp mot en utstilling eller en omvisning.
I alle fall: Det ble en del møter og foredrag, av og til i
samarbeid med andre lag og foreninger.
Her er noen eksempler: Kulturkveld sammen med
Rælingen Husmorlag i Øvre Rælingen Kirke der
Karsten Hopstock kåserte over temaet ”Spiseskikker
gjennom tidene”. På Rælingen bygdetun der Sverre
Lerdahl var invitert til å snakke om gamle mynter og
hadde med den kjente engelske numismatiker Price. I
kjellerstua på Løvenstad daghjem hvor Odd Nerdrum
snakket om seg og sitt kunstsyn. Janne Bergersen som
holdt kåseri om kunsthistorie. Lars Hauge kåserte og
sang. Per Bjørn Rekdal: ” Hva bruker vi kunst til?”
Til Sandbekkstua kom Klaus Helberg, Tommy Sørbøe,
Øivind Sand og mange flere.
Åpent hus for barn
I flere år samarbeidet RKF med kulturkontoret om å gi
barn aktivitetstilbud i vinterferieuka og kulturukene. Det
var åpent hus for tegneaktiviteter enten på noen skoler
eller i Sandbekkstua.
Styremøte den 14.01.1980, sak 3 Vedtak:
”Brev fra Rælingen kommune, kulturkontoret med
forespørsel om bistand fra foreningen i forbindelse med
[Vinterferieuka-80].
Vedtak: Foreningen tilbyr seg, uten å påta seg økono
miske kostnader, å forestå [Tegnestund] onsdag 27.2
og lørdag 1.3 ved en skole i Løvenstad-området og ved
en skole i midtbygda. Maksimum antall deltakere pr.
[Tegnestund] er 30.
Sak 2 styremøte den 16.06.1980:
”Mottatt kr 500,- fra Rælingen kommune, kulturstyret i
honorar for foreningens medvirkning i [Vinterferieuka-80]”
Det ser ut til at utgifter til tegnemateriell er dekket slik at
RKF ikke hadde særlig stort utlegg på aktiviteten.
Barnekunstklubb
Kunstforeningen var ikke idealistisk bare de aller første
årene! Fra 1996 har en med litt ujevne mellomrom
kunnet tilby barna billig og god grafikk gjennom Barnas
kunstklubb. Det blir gjort avtale med kunstnerne om at
enkelte bilder skal selges spesielt billig.
Først ute var Eva Langaas med trykket ”Papagallo” der
de 25 eks ble revet bort. Videre har det blitt solg bilder
av Thorstein Rittun og Hans Normann Dahl.
Karuputstilling - -18.august 1985 sendte RKF en rekke bilder, tepper
og skulpturer utført av medlemmer i Rælingen kunst
forening til vennskapskommunen Karup i Danmark.
Om det ble noen suksess kan sikkert diskuteres, men
selv med mye tollklareringspapirer ble det full stopp ved
tilbakekomsten til Moss og meget omstendelig gransk
ing av kunsten og dens forhold til toll eller ikke.
Vi fikk vel en følelse av at den måten Rælingen kun
stforening drev foreningen på og ikke minst vårt
daværende forhold til begrepene amatør/profesjonell
var slik at de ikke var særlig interesserte i å utvikle
samarbeidet. De glade amatører fra Norge slo ikke helt
an hos våre danske venner.
7
Nordisk utstilling Marikollen
gård, og ikke minst vakttjeneste og salg.
Til styremøte den 20. august 1987 forelå forespørsel
fra foreningen Norden om RKF kunne delta på et felles
opplegg med kunst fra vennskapskommunene. Styret
drøftet som vanlig saken og svarte ja. Det ble sendt ut
invitasjoner til medlemmer og i tiden 19. – 21. august
1988 var gymnastikksalen på Marikollen omgjort til
kunstmarked med kunst fra kunstforeningene i venn
skapskommunene Kyrkslätt og Karup. Handikaplaget,
husflidslaget, Aasgruppa (treskjæring og lignende) del
tok også i utstillingslokalet. Kommentar i årsmeldingen
for 1988 var lakonisk: ” Litt lite annonsering, ellers bra”.
Samarbeid med Fet kunstforening om Lensedagene
1985 var siste året med fløting i Glomma og bruk av
Fetsund lense til sortering av tømmer. I den forbindelse
dukket ønsket om en markering, ”Lensedagene”, opp
i Fet. De henvendte seg til oss i Rælingen om hjelp til
arrangementet. Dette var ganske naturlig da mange av
de som hadde arbeidet sitt ved lensene bodde i Rælin
gen. RKF stilte med folk til praktisk arbeid og var med i
planleggingen. I tillegg til kunst, var det viktig å doku
mentere livet ved lense med foto og gjenstander.
Selve arrangementet med utstilling og konserter gikk
fint og det ble til og med full dekning av utgiftene. Dette
samarbeidet var en engangsforeteelse, men det var
veldig fint å møte aktive foreningsmedlemmer i en an
nen forening.
Samarbeidet med Lørenskog om
Romeriksutstillingen varte i mange år
I 1982 fikk RKF en henvendelse fra Lørenskog kun
stforening om det var mulig å samarbeide om å ar
rangere Romeriksutstillingen. Styret drøftet saken og
det var ingen selvfølge at vi skulle delta. Det var en del
usikkerhet om økonomien da det var en forutsetning
at Rælingen la en pott penger i kassa. Det var ganske
mange krevende oppgaver som ble skissert: Rælingen
måtte stille folk i styret for Romeriksutstillingen i tillegg
til vakter og sjauing av utstillingsutstyret inn og ut av
Samfunnsalen Kjenn, henge opp utstillingen, være med
på juryeringen som den gangen foregikk på Skårer
Resultatet ble likevel at styret den 19. august 1982
vedtok å bli med:
”Styret i Rælingen kunstforening går inn for å akseptere
invitasjonen fra Lørenskog kunstforening om å delta i
arbeidet med Romeriksutstillingen – 82. Styret vil im
idlertid betrakte deltakelsen som en prøveordning, med
ønske om å vurdere engasjementet når vi har høstet
erfaring med denne utstillingen”.
Det var ganske spennende og lærerikt med en utstilling
på så profesjonelt nivå! Utstillingen ble i disse årene
holdt på Kjenn samfunnshus, lokalisert på Kjenn ung
domsskole.
I mange år framover deltok Rælingen kunstforening i
dette arrangementet og lærte svært mye om juryering,
montering, lyssetting, regnskap/salg av bilder, kontakt
med kunstnere osv. Romeriksutstillingen hadde am
bisjoner om å bli poenggivende, så ambisjonene var i
alle fall til stede. Vi oppdaget også at styremedlemmer
fra Rælingen hadde idéer og innspill som kom til nytte
også i den ”store” og eldre foreningen. Samarbeidsperi
oden varte fram til og med 1988. De siste par årene var
også Fet kunstforening og Enebakk kunstforening med
som medarrangører.
Det var alltid spennende om det hele gikk i hop økono
misk. Et såpass stort arrangement hadde et budsjett
som for en liten og nystartet forening kunne synes litt
voldsomt. RKF søkte Rælingen kommune om støtte
hvert år, men til denne utstillingen fikk vi ikke penger.
For 1989 fattet styret følgende vedtak:
” Ut fra egne aktiviteter inneværende år, ikke minst
åpning av Rådhus m.ed utstillingslokaler, finner styret
i Rælingen Kunstforening at det ikke er kapasitet til å
delta i arrangementet av Romeriksutstillingen. Vi tak
ker for henvendelsen og håper vi ikke skaper for store
vansker for dere med dette vedtaket.”
I dag vet vi at Romeriksutstillingen fortsatt er en av de
viktigste mønstringene i distriktet, så Lørenskog klarte
selvsagt dette.
8
9
Utsmykningskomitéen for Rådhuset
Da det nye rådhuset skulle bygges, ble det satt av en
ganske stor sum til kunstnerisk utsmykking av bygget.
Det ble i tillegg søkt tilskudd fra Norsk Kulturråd. Komi
teen ble oppnevnt fra 1987 og siden utvidet fra mars
1988:
Harald Jørstad sekretær og leder fra febr. 1989
Bjørg Veisten fra 1988
Bjørn Andersen ledet fram til februar 1989
Bjørn Abelset, Rælingen kunstforening
Magne Austad, kunstnerisk konsulent
Sissel Calmeyer, kunstnerisk konsulent
Kari Halvorsen, ansattes representant
Rasmussen, interiørarkitekt Totalprosjekt
Sverre Øygarden, hovedutvalget for kultur
Det ble holdt en rekke møter i komitéen. Befaringer hos
lokale kunstnere ble også foretatt, men de kunstfaglige
fra organisasjonene hadde svært sterke meninger om
at det ikke var noe kriterium å være lokal kunstner.
Før innkjøpene kunne foretas etter den utarbeidete
planen, ble en stor del av de avsatte midlene trukket
inn pga overskridelser ellers i byggeprosjektet. Løsnin
gen ble da at entreprenører og konsulentfirmaer ble
kontaktet og fortalt at en forventet en gave ved åpnin
gen av rådhuset. En forventet også at de forskjellige
firmaene kjøpte kunst etter komitéens plan. Resultatet
ble at det er en god del veldig bra kunst på Rælingen
rådhus,
Dette er en skatt kommunens innbyggere bør være
oppmerksom på! Av viktige arbeider kan nevnes:
Ørnulf Opdahl, maleri, ”Vestkyst,” i kommunestyresalen
Beret Aksnes, tekstil ”, i korridor 2 etasje
Lillian Dahle, kunsthåndverk, kistebenk, ” To små hus
ved fjorden” i vestibylen
Leonard Richard, maleri, ”I bjørkeskogens utkant” i
vestibylen
Tove Pedersen, billedvev, ” Hoppla – Banana” i korridor - etasje
Olav Christopher Jenssen, maleri, ” Min søster samler
minner”, i korridor 2. etasje
Marek Sobocinski, skulptur, ”Nordlys”, i kommune
styresalen, skulptur korridor
Liv Mildrid Gjernes, kunsthåndverk skap, ”Svart sep
tember”, i korridor 2. etasje
Jørn Nilsen, maleri, ”Før de andre står opp”, på råd
mannskontoret
Else Svärd Løberg, billedvev, ”Motiv fra Nordbydalen”,
ved kommunestyresalen
Øyvind Osjord Åstein, 3 stk skulptur, ”Hund”, nisje i
hver etasje
Lise Simonnæs og Ellen Merete Svendsen, vev, ”Vegg
teppe”, vestibylen
Ann Beate Tempelhaug, keramikk, ”Vinger”, i korridor 2.
etasje
Lars Larsen Solaas, 2 malerier, korridor skranke råd
mannskontoret
Inga Boasson, vev, ”Rælingen rådhus”, trappeoppgang
Solveig Bjørkmann Ranta, olje. trappeoppgang
Kjell Grønneng, olje, utenfor kommunestyresalen
Jørn Kaasa, Olaf Thune olje, rådmannskontoret
Flere steder tilgjengelig for publikum finnes det bilder,
keramikk og annet som kan være vel verdt for publikum
å studere nærmere… Egentlig er Rådhuset et ganske
avansert galleri!
Sandbekkstua
13.12.1983 overtok RKF driften av Sandbekkstua.
Da startet en ny epoke. Å ha et samlingssted som dette
og som så mange hadde jobbet med i flere år før huste
ble brukelig, førte til en stabil og blomstrende drift.
At stua er populær, viser besøkstallene. Ikke bare
kunstinteresserte, men lag og foreninger har også litt
spesielle møter her. Barnehager og skoler har både
historie og formingsundervisning i stua.
Aktiviteter
Det aller viktigste er kunstutstillinger. Det holdes fra 10 -15 utstillinger hvert år. I tillegg har kulturavdelingen i
kommunen sommerutstillinger.
Konserter: De fleste utstillinger åpnes med en form for
konsert.
10
RKFs døtre
Formidling av kunst for barn. Dette er et opplegg der
det er mulig å kjøpe billig kvalitetsgrafikk.
Egen viseklubb holder klubbkvelder og arrangerer åpne
kvelder.
I 1981 ble det drevet en maleklubb på Holt. I 2001 ble
det startet opp en ny klubb i Sandbekkstua. Maleklub
ben har samling i Sandbekkstua hver mandag i seson
gen.
RKF arrangerte Romeriksutstillingen sammen med
Lørenskog i en årrekke. Vi samarbeidet med Fet om de
første Lensedagene og har nå et samarbeid med kun
stforeningene i Skedsmo og Lørenskog om en Henrik
Sørensen minneutstilling.
Litteratur/lyrikklubb har også vært i sving en periode.
Omvisninger på for eksempel Høstutstillingen er et
tilbud som stadig gis medlemmene.
Foreningens kunst
Et av foreningens formål er å kjøpe inn kunst som all
mennheten kan nyte godt av. Det er plassert skulpturer
ved Sandbekkstua, de fleste av bildene våre henger i
kantina på Løvenstadtunet og Olav Christopher
Jensens storslåtte gave, “Ca 25 bilder”, henger i hoved
biblioteket på Rådhuset.
Tillitsvalgte
RKF har mange tillitsvalgte medlemmer som gjør en
uvurderlig innsats gjennom ulike komitéer og grup
per. Alt arbeidet er gratis, og mange timer med dug
nadsinnsats ligger bak den høye aktiviteten.
Det er en livskraftig og aktiv forening som fyller år i
2004.
Mange av våre medlemmer er selv utøvende, og har
i RKF funnet likesinnede og gått sammen om å lage
foreninger i foreningen. I tillegg til de direkte fordelene
med å ha RKF som moderforening, betyr den felles
tilhørigheten mye i form av tverrfaglige muligheter.
Maleklubben
Som medlemsorgan
isasjon med formål
bl.a. å øke interes
sen for bildende
kunst og kunsthånd
verk, er det naturlig
nok noen som ikke
bare er interessert i
billedkunst av profesjonelle kunstnere, men som også
på amatørnivå vil prøve selv.
Etter å ha arrangert to kurs høsten 2000 og våren 2001
med billedkunstner Greta Gjøl Hagen som lærer, invit
erte kunstforeningen til maleklubb høsten 2001. Stedet
var selvsagt Sandbekkstua mandager fra kl 18 til 21.
Det viste seg raskt at tilbudet var aktuelt og har derfor
fortsatt hver vår og høst med vel 20 deltakere.
11
Maleklubben har også hatt utstillinger:
Fotoklubb startet i 2003
- Rælingen rådhus mars 2002
- Sandbekkstua årsmøtet 2003
- Rælingen rådhus januar 2004
- Sandbekkstua årsmøtet 2004
Vi får håpe det denne gangen lykkes å lage et perma
nent tilbud som de av medlemmene som har interesse
og lyst kan benytte og at tilbudet kan utvikle seg slik at
enda flere kan få dekket sine behov.
Hilsen fra kontaktpersonene
Hildegunn Romstad og Anny Aune
Rælingen kunst
forening mener at
god fotokunst er god
kunst, og startet der
for egen fotoklubb.
De siste års utvikling
med stadig bedre
digitale fotoappa
rater har medført en
fornyet interesse for fotografering ut over de vanlige
familiebildene, og vi så at vi hadde grunnlag for å drive
12
en egen fotoklubb. RKFs fotoklubb ble derfor startet 17.
september 2003.
Vi møtes regelmessig for å dyrke fotointeressen vår;
enten vi får noen til å lære oss mer om fotografering, vi
reiser på fotoekskur-sjoner for å finne spennende moti
ver, eller vi drar på utstillinger for å lære av andre. Sam
men med foreningens andre datterforeninger; Rælingen
viseklubb og RKFs maleklubb, er RKFs fotoklubb med i
et godt kulturelt fellesskap der mulighetene til påvirkning
mellom ulike kunstarter er stor.
Vi har i jubileumsåret gjennomført to prosjekter i sa
marbeid med kommunen: 17 postkort med motiver fra
Rælingen tatt av våre medlemmer, samt “Øyeblikksbilde
2004”, et prosjekt som kort oppsummert var: 3 dager +
94 engangskamera + åtte ungdomsskoleklasser =
en svært spennende fotoutstilling, se bare bildene bak
på dette jubileumsskriftet.
Hilsen fra kontaktperson Kari Lønstad
Rælingen viseklubb
Rælingen viseklubb ble
stiftet i september 1997. Liv
Lønnkvist hadde i lag med sine
sangvenner fra Blå akantus
arrangert visekvelder i regi av
RKF siden våren1994. Dette
var populære kvelder, og det
ble nedsatt en visekomité i
RKF for bl.a. å ta seg av det
praktiske rundt disse arrange
mentene. I denne komitéen
satt Solveig Haave, Jan Eigil Bakke og Liv Hoel Sand
stad. Idéen om å starte en viseklubb lå i lufta, og et
interimstyre ble nedsatt og senere valgt til styre da
klubben var et faktum. Her fant vi de to sistnevnte samt
Liv Lønnkvist. Vi fikk Jan Skjerve med som 4. mann
i styret, og vi kunne starte seilasen på visebølgens
store hav med 2 x Liv og 2 x Jan ved roret. Liv L hadde
skipperlua til januar 2000 da den ble satt over på Liv
H.S. sitt hode, hvor den satt til januar 2003. Jan Eigil
passet pengekista som de første åra utgjorde en del
av moderklubbens regnskap. Etter hvert ble det mest
praktisk å føre eget regnskap, ikke minst pga våre åpne
visekvelder som vi hadde eget regnskap for. Her bør
nevnes at det har vært trygt og godt å være RKF’s dat
ter, ikke minst fordi det har gitt klubben et flott tilholdsst
ed i Sandbekkstua. Unni Gran som tok over etter Jan
E., tar fortsatt ansvar for pengesekken, men ingen ville
ta over skipperlua da den ble ledig. 2 x Kari (K. Bjerke
Batt-Rawden og K. Gravdal) har så stått som kontakt
personer i 2003 og 2004.
Da vi på vårt siste årsmøte ikke klarte å finne mange
nok personer til å danne et styre, føres nå klubbens
”indre og ytre liv” videre ved at noen har tatt på seg noe
av ansvaret og oppgavene.
At vi fortsatt lever til tross for litt nedsatt puls, skulle
vår siste åpne visekveld med Cornelis-viser framført av
trubadurer tilknyttet visemiljøet i vår svenske vennskap
skommune Munkedal, være et bevis på.
Medlemstallet i klubben har vært opp i ca.40, men vi
kan si at ca.15 sørger for liv og aktivitet i klubben. For
å bli medlem i RVK må du være medlem i RKF. Se vår
info-brosjyre som av og til er å finne i Sandbekkstua.
Klubbens viktigste aktivitet er de månedlige
klubbkveldene. Da møtes vi i stua og synger viser
13
knyttet til kveldens tema (eks.Prøysen, Taube, skillings
viser, viser vestfra, 60-tallet osv…). Det er også rom for
poesi/diktlesing. Etter pizzaspleis til medbrakt drikke er
det fritt fram utenom kveldens tema.
Utgangspunkt for våre åpne visekvelder er tema/viser vi
ønsker å bringe videre fra klubbkveldene ved klubbens
egne krefter eller noen vi kaprer utenfra. Våre medlem
mer John Wood og Kari Bjerke Batt-Rawden har skaffet
oss kontakter med det irske miljøet både i inn- og
utland, noe som har ført til flere fine konserter.
Bak de åpne visekveldene ligger det mye arbeid fra de
aktive, enten det gjelder øving til opptreden eller bidrag
til det praktiske rundt arrangementet. Verdt å nevne er
alle de flotte blomster dekorasjonene til Reidun Nilsen.
Svært populær er allsangen som tar over etter at litt
føde (les pizza) er inntatt. Åpen scene gir den som
ønsker, mulighet til å stå fram. Kanskje dette er sjansen
du har ventet på? De åpne visekveldene arrangeres
hvert halvår, men en tid var aktiviteten i klubben stor, og
henvendelsene fra aktører som ville opptre hos oss så
mange, at vi f.eks. i 2001 gjennomførte 4 åpne kvelder.
I tillegg var vi så pass i vinden at klubbens medlem
mer bidro med 14 opptredener/engasjement dette
året. I klubbens vedtekter framgår det at formålet er ”Å
skape et godt visemiljø samt fremme interessen for og
formidle visekunst i Rælingen”. Kontakt med visemi
ljøet utenom Rælingen har også vært en inspirasjon og
noe vi ønsker å være mer aktive i forhold til. Vi har hatt
besøk fra naboklubber og selv dratt på besøk. Idéer til
aktiviteter er ikke mangelvare; det er derimot tiden til å
sette det hele ut i livet.
Fortsatt er mange viser usunget og mange hyggelige
visekvelder i sikte i vår stemningsfulle stue ved skog
kanten…. Kanskje du som leser dette, har lyst til å stå
fram med visesang/diktframføring alene eller i gruppe ?
Du finner oss via RKF’s eller kommunens hjemmeside.
Å oppleve våre åpne visekvelder anbefales !
På vegne av RVK, Liv Hoel Sandstad
Blystadhuset som ble til Sandbekkstua
Sandbekkstua slik den fremstår i 2004
I 1979 kjøpte Rælingen kommune Blystadhuset, som
da var sterkt forfallent etter å ha stått tomt i flere år. I lø
pet av våren 1980 ble det vedtatt at RKF skulle få bruk
srett, være med på restaureringen, og få en leieavtale
på huset. Et omfattende restaureringsarbeid ble gjen
nomført av Rælingen kommune. RKF utførte dugnads
arbeid under til dels svært ”støvete” forhold. Mange
medlemmer fikk et spesielt forhold til det litt merkelige
gamle huset som ingen riktig vet opprinnelsen til.
Skiltet som pryder sørveggen.er laget av Richard Erik
sen, som i mange år har lagt ned et betydelig arbeid for
”Stua”.
Kulturstyret nedsatte et Ad hoc-utvalg som skulle
utrede bruken av huset. Utvalget som bestod av Kjell
Halvorsen, Grethe Strøm og Berit Hauan, kom fram til
at huset burde bli et ”kulturforum.” Det er ikke alltid at
nedsatte utvalg får så rett i sine spådommer.
Utvalget peker på at: ”Beliggenheten er sentral, et
knutepunkt med sterkt benyttede turveger og idretts
plass. Store boligområder på Kurland, Blystadlia og i
Løvenstadområde ligger i kort gangavstand.”
Turgåere har da også i stor grad preget publikum som i
varierende grad benytter tilbudene i Blystadhuset, som
etter en tid ble omdøpt til Sandbekkstua.
Opp gjennom årene har det ikke bare vært vist opptil
15 utstillinger i året, vært møtested for styrer og utvalg,
huset lag og foreningers jule- og sommeravslutninger,
skoleansattes sammenkomster, brylluper, konfirmas
joner, fødselsdager, visekvelder og konserter, men
også vært møtestedet for barnehager og skoler i deres
kanskje første møte med kunst og vårt voksne publi
kums opplevelser av kunsten.
Turgåere som har rastet utenfor stua eller har våget
seg innenfor, kan ha opplevd sjarmen i de gamle
14
veggene, ha latt seg provosere eller begeistre av den
utstilte kunsten eller kun konsentrert seg om kaffe og
kjeks.
Over 5000 er innom på foreningens arrangementer
hvert år. Dette er lite i forhold til det publikumstall en
kelte fotballklubber trekker, men når over 200 personer
er innom på en utstilling en søndag, er det ganske
folksomt. Da Sandbekkstua ble åpnet som utstillings-
og møtelokale 13.12.1983 leste leder av kulturstyret,
Sverre Øygarden sin egen prolog. Han var en viktig
brikke for kunstforeningen i den perioden stua ble
restauret og driftsansvaret overlatt RKF. Selv skrev han
poesi og malte i olje og akvarell og mottok en fortjent
kulturpris i 1998.
1