Sandefjord kunstforening
Kilde: Sandberg, Henrik og Lundh, Gro Laheld (1983) Sandefjord kunstforening 50 år 1933-1983, Sandefjord kunstforening, og en rekke aviser.
Sandefjord kunstforening ble stiftet 11. april 1933. Initiativtakeren var Normand Laheld (faren til Gro Laheld Lundh, senere styreleder i foreningen).
Aftenposten 18.4.1933 Ny kunstforening i Sandefjord. Etter initiativ av Nordmand Laheld (som ble sekretær), stiftet 140 medlemmer. I løpet av det første året hadde det tegnet seg 121 medlemmer. Av de som tegnet seg da, var 7 ennå medlemmer 50 år senere! Foreningen fikk leie en stor leilighet i byens sentrum, der to rom og kjøkken ble overlatt til et vaktmesterpar gratis mot renhold og billettsalg. Utstillingsrommene ble trukket med strie, belysning forbedret. Åpningstiden var hver dag 12-16 og 18-20. Kontingenten var 10 kroner, entré var 50 øre, neste år nedsatt til 25 øre.
Foreningen skulle også ha medlemslotteri, og kjøpte det første året inn 2 malerier, to tekstile håndverksarbeider, en lysestake i tre og en kunstbok, til en samlet pris av ca 322 kroner. I tillegg kom et par gaver. Det var ikke planlagt å bygge opp egen kunstsamling. (jubileumsboken har ikke med vedtekter). Det første året var salget minimalt – bare 28 kroner. Foreningen arrangerte 3 utstillinger første året. Foreningen lodder også ut kunstverk til andre enn medlemmer.
I 1934 kom Statens Høstutstillings vandreutstilling på besøk. Første hele driftsår var det 10 utstillinger (alle av etablerte kunstnere), både besøk og entréinntekter steg. 1935 åpnet med en amatørutstilling, og fortsatte med flere utstillinger, slik at foreningen det året var den kunstforening i Norge som hadde flest utstillinger. Både i 1936 og 1937 ble det holdt ni utstillinger. 1938 ble et økonomisk vanskelig år, fordi foreningen ikke hadde mer enn 72 kroner igjen i kassa. Formannen ytte et forskudd på 100 kroner, men det hjalp ikke. Foreningen vedtok at videre drift skulle utsettes, og 72 kroner settes på bankbok.
I 1934 omfatter medlemslotteriet 11 gevinster: 3 malerier (Steen-Johansen, Sinding, Laheld), 3 litografier, 3 raderinger, og 2 bøker. Sandefjords blad 22.12.1934. Lokal utstilling.
”Rekordsalg i kunstforeningen” er en overskrift i SB 21.9.35. Det er Normand Laheld som har stilt ut, han er foreningens sekretær. Neste utstilling er med 5 surrealister.
I 1941 viser SB 5. mari 1941 til ”den tidligere Sandefjord kunstforening” og sekretæren Laheld distanserer seg fra en Vestfoldutstilling som bare har med amatører (og ham selv).
I 1943 organiserer foreningen en amatørutstilling (Nationen 6.10.43).
”Sandefjord kunstforening får ny lærer” heter det i Fritt Folk 6.10.1943. Det er billedhuggeren og kunstmaleren Hans Holmen som er ansatt. ”Interessen er stor for tiden, og elevenes antall stigende.”
Våren 1944 har foreningen en amatørutstilling og ”mitt kjæreste bilde”. I desember en 100-kroners utstilling. I Moss avis 2. mai 1945 heter det at Sandefjord kunstforening i fjor har solgt malerier for over 8000 kroner. ”Det er stor interesses for foreningen.”
Da «Sandefjord nye kunstforening ble etablert i 1943, ble beløpet på 72 kroner med tillegg av renter overført til denne foreningen. Denne historien med opphold i foreningers drifter er ganske vanlig.
Sandefjord nye kunstforening blir stiftet 21. januar 1943, etter et møte 14. januar der 23 fremmøtte valgte et arbeidsutvalg som fremla forslag til vedtekter. Navnet «Sandefjord nye kunstforening» ble valgt fordi den gamle foreningen ikke var formelt nedlagt, og nektet å gi fra seg navnet «Sandefjord kunstforening». Fritt Folk 26.1.1943
Den første utstillingen var en amatørutstilling med 37 deltakere som åpnet allerede 27. februar. Der ble flere arbeider utloddet, for å skaffe foreningen inntekter. Det ble også igangsett tegne- og malerkvelder 1 gang i uken med levende (påkledd) modell.
Kulturdepartementet ville ikke godkjenne foreningens formålsparagraf, som måtte lyde: «Foreningens formål er ved utstillinger, møter, foredrag og lignende å øke sansen for bildende kunst med sikte på opprettelse av fast kunstgalleri og egne utstillingslokaler i Sandefjord.»
Kunstmaleren Hans Holmen var første utstiller, med 1000 besøkende som betalte 50 øre i entré som også innebar gratis katalog. Holmen ble lærer ved tegne- og malerundervisningen fr 1. oktober. Borghild Nilsen og Unni Tandberg holdt utstilling i oktober, og siste utstilling var en 100-kroners utstilling med Vestfoldmalere. Det ble igangsatt tegnekurs for barn. I 1943 var det holdt 10 utstillinger, solgt 91 arbeider til ca. 6900 kroner, 5000 besøkende. Politiet nektet en juleutlodning av innkjøpte arbeider, så foreningen måtte avvikle den som gratis medlemsutlodning – altså i tråd med kunstforeningenes gamle tradisjoner.
I 1945 ble det holdt en utstilling med «mitt kjæreste bilde», en kollektiv vårutstilling i mars, og en elevutstilling, og en kollektiv grafikkutstilling (trolig etter frigjøringen). Et sekretærskifte ble foretatt 11. september 1944 – hvorfor?, og 14. april 1945 (årsmøte) ble den nye sekretæren formann, da sittende formann Fredrik B. Berg ikke ønsket gjenvalg. Per 5. mai 1945 var 52 nye medlemmer tegnet og medlemstallet var nådd 156.
SB omtaler ”Sandefjord Nye kunstforening” 9.2.45. SB 24.1.45 ”Grunnet inntrufne omstendigheter er generalforsamlingen utsatt til lørdag den 10. februar 1945.” Intet i SB i februar ellers mars. SB 18.4.45 Ny formann og viseformann er valgt, foreningen hadde 7 utstillinger siste år, stort underskudd. Det var 14. april 1945.
Sandefjord Blad 24.5.1945: Sandefjord kunstforenings nyvalgte leder: Lund Nilsen.: ”Vi fulgte parolen om ikke å ta i mot separatutstillinger og holdt oss i steden til de kollektive, som jo også ble arrangert i Oslo. Videre falt det naturlig å holde amatørutstillinger, som heller ikke ble berørt av parolene, og disse utstillingene slo jo godt an. Det tør jeg si. Amatørene her i Vestfold har ikke ligget på latsiden under krigen..
Har ikke amatørene skrudd prisene litt for høyt opp?
Stort sett har prisene vært for høye, men det var noe kunstforeningen ikke kunde hindre. Imidlertid har amatørene her i Vestfold ikke forlangt noe mer enn kollegene andre steder i landet. Mang må også ta i betraktning at det hare vært vanskelig å få tak i saker og ting til malingen.”
”Videre har vi planer om å få et eget utstillingslokale. Kanskje kunde vi komme over en brakke. Hvem vet.”
SB 8.4.1946 Bidro med 3057,25 til Æresgaven for frihetskampens ofre, etter utlodning og auksjon av kunst gitt av lokale kunstnere. ”Til lynlotteriet er satt opp to malerier, en brodert dukk og et snes egg.” (SB 28.3.) Sandefjord Blad 22.2.1947 ”SNK hadde i går sitt første møte etter generalforsamlingen.”
SB 31.1.1947 Reaksjoner etter krigen hadde ført til en sterkt sviktende publikumsinteresse og utstillingene hadde påført foreningen et stort underskudd. Ved valgene trakk det gamle styret seg, og et helt nytt styre ble valgt. 3 av 5 i styret er kvinner.
Når ble ”Nye Sandefjord kunstforening” stiftet? Når ble den gamle nedlagt? Når fikk den nye foreningen den gamles navn?
Sandefjord Blad 22.2.1947 ”SNK hadde i går sitt førstes møte etter generalforsamlingen.
”Sandefjord Blad 10.2.50 Sandefjord kunstforening og Sandefjord Nye kunstforening – den gamle er ikke formelt oppløst, og den ”nye” vil endre navn til Sandefjord kunstforening. Norman Laheld har vært sekretær for den gamle foreningen, som ”for lengst har opphørt å virke”. Den gamle foreningen nektet å gi fra seg navnet.
Østlandsposten 26. september 1947 melder at det på initiativ fra Sandefjord kunstforening ble holdt et møte for å få til et samarbeid mellom kunstforeningene i Telemark: Larvik, Tønsberg, Horten, Holmestrand og Sandefjord. Man ble enige om et intimere samarbeid, med utevekling av utstillingsprogrammer i god til, og om utstillingsplaner.
Stor reportasje om foreningens historie i Sandefjords Blad 1. april 1978
Sandefjord Kunstforening er tildelt utmerkelsen Årets kunstforening 2015 for sitt arbeid med å formidle samtidskunst. Juryen lot seg spesielt imponere av etableringen av en kunstpris for unge samtidskunstnere.
– Det er veldig inspirerende å motta utmerkelsen Årets Kunstforening, særlig fordi vi nå går inn i en tid med store endringer. Vi blir snart en kunstforening i en sammenslått storkommune, samtidig som vi skal fortsette med kunstprisen og gjennomføre vårt kunstneriske program – denne prisen gir oss et ekstra løft til arbeidet fremover, sier Kari Berge, daglig leder i Sandefjord Kunstforening.
Juryen begrunner tildelingen med at Sandefjord Kunstforening arbeider seriøst med å formidle kunst, og særlig samtidskunst. De har kurs og foredrag for sine 400 medlemmer, og hatt flere vellykkede prosjekter i den kulturelle skolesekken. Sandefjord er nå inne i en spennende prosess med kommunesammenslåing, og Sandefjord Kunstforening er tiltenkt en viktig rolle i den fremtidige storkommunen.
– Vi har turt å gå løs på det ukjente, utrygge, ambisiøse og utfordrende – vi har våget å satse. Slik har vi klart å knytte til oss gode kunstnere, og mange av dem ønsker å arbeide videre med oss i nye prosjekter.
I tillegg trekker juryen spesielt fram kunstprisen som Sandefjord Kunstforening etablerte i 2012. Prisen deles ut annethvert år, og skal støtte og stimulere unge, nasjonale talenter og bidra til å gi fremtidens kunstnergenerasjon utviklingsmuligheter. Fem unge kunstnere får delta i en juryert utstilling, der en blir utropt til vinner, og får en separatutstilling påfølgende år. Prisen er på hele 200 000 kroner, og er muliggjort gjennom et godt sponsorsamarbeid med de lokale aktørerene Odd Gleditsch AS og Park Hotel ANS.
– Selv om kunsten vi viser løfter blikket fra det lokale, har vi likevel en tydelig lokal forankring, spesielt gjennom kunstprisen, og dette er veldig viktig for oss, sier Berge.
Foredrag av Kari Berge i mars 2020 på et seminar i Sandefjord i mars 2020.
For store og små kunstforeninger og for kunsthaller og andre visningsrom er økonomiske prioriteringer og dermed nødvendige tiltak og satsninger en stor del av hverdagen. Mitt utgangspunkt for å si noe om disse temaene, er naturlig nok min erfaring som daglig leder i Sandefjord Kunstforening. Jeg håper at et innblikk i hvem Sandefjord Kunstforening er, hva som er vårt formål og hvordan vi jobber, kan gi dere et bilde av både muligheter og utfordringer.
Sandefjord Kunstforening er en uavhengig og ikke-kommersiell kunstforening, grunnlagt i 1933 med utstillingslokaler i sentrum av Sandefjord. Kunstforeningen er den eneste kunstforeningen i den nå sammenslåtte storkommunen Sandefjord. Vi er en del av nettverket Norske Kunstforeninger og Kunsthallene i Norge. I tillegg til min stilling som daglig leder, har Kunstforeningen et styre, en kunstkomité og en gruppe frivillige. Kunstforeningen har ca 400 medlemmer. Besøkstallet ligger på ca 6000 per år.
Vårt formål er å fremme interessen for, og spre kunnskap om samtidskunst. Vi har som mål å være en attraktiv møteplass og en pålitelig samarbeidspartner for profesjonelle kunstnere, kuratorer og andre kunstinstitusjoner, ALT for å gi publikum i regionen best mulig tilgang til samtidskunst.
Vår eksistens er avhengig av et helårig utstillingsprogram med profesjonelle kunstnere. Vår erfaring er at vi som mindre kunstforening kan fylle et gap mellom kunstutdannelsene og den mer etablerte kunstscenen i større byer. I noen tilfeller et springbrett når det gjelder kunstnernes utstillingsmuligheter og samtidig publikums tilgang til samtidskunst.
Dette gjenspeiles i vårt utstillingsprogram som i løpet av året består av 6 til 7 utstillingsperioder, enkelte større kuraterte prosjekt, kunstnersamtaler, workshops og samarbeid med blant andre Den kulturelle skolesekken, Den kulturelle vandringsstaven og ikke minst Sandefjord videregående skole, avdeling kunst, design og arkitektur. Vi samarbeider også med andre aktuelle institusjoner. I løpet av et år er det mellom 1000 og 1200 barn og unge som deltar i en aktivitet i Kunstforeningen. For noen av de unge er det deres første møte med et galleri, en kunstutstilling og profesjonelle samtidskunstnere.
Sandefjord Kunstforening investerer i formidling og et prosjekt som har skapt stort engasjement og synlighet både lokalt og nasjonalt, er Sandefjord Kunstforenings Kunstpris. Intensjonen med kunstprisen er å støtte og stimulere kunsttalenter og bidra til fremtidige utviklingsmuligheter. Prisutstillingen arrangeres i våre utstillingslokaler hvert andre år med fem nominerte kunstnere. En av kunstnere vinner prisen på 200.000 kroner og en separatutstilling året etter. Prisen ble opprettet i 2013 og har en nasjonal jury på fem medlemmer. Selve prissummen er finansiert av to lokalt etablerte selskap. Kunstprisen har så langt blitt gitt til fire kunstnere. I år mottok Kiyoshi Yamamoto prisen. Tidligere vinnere er Marthe Ramm Fortun, Jumana Manna og Steinar Haga Kristensen.
Sandefjord Kunstforening har også vært produsent for et stort internasjonalt samarbeidsprosjekt med performance-kunstneren Marianne Heier. En performance ble første gang gjennomført i et larvikittbrudd utenfor Larvik. Prosjektet var en del av Norsk Kunstforeningers prosjekt Kurator i Kunstforeningen. Det italienske kuratorteamet A-titolo og direktør Carolyn C. Bakargiev ved Castello di Rivoli i Torino inviterte Marianne Heier til et samarbeid for å videreføre performancen i et brudd utenfor Torino i Italia. Performancen ble gjennomført våren 2018 med Sandefjord Kunstforening som norsk produsent. Både Kunstprisen og samarbeidsprosjektet med kunstneren Marianne Heier er eksempler på at små institusjoner, selv utenfor de større byene, kan utvikle og produsere kunstprosjekter lokalt som kan videreføres nasjonalt og internasjonalt.
Alle våre utstillinger er i utgangspunktet salgsutstillinger, men stedspesifikke verk, installasjoner, videokunst og performance er ikke nødvendigvis salgbare. Men skal vi gi vårt publikum tilgang til samtidskunstens uttrykk, så er nettopp stedspesifikke kunstprosjekt og mer eksperimentelle verk en viktig del av samtidskunstens uttrykk. Verk som ikke nødvendigvis kan kjøpes og tas med hjem. Den eneste utstillingsperioden hvor vi inviterer utstillere utfra en tanke om et mulig salgspotensial for private kjøpere, er sommerutstillingen.
For å gjennomføre vårt program, og for å utvikle og produsere prosjekter på et profesjonelt nivå, er vi helt avhengige av offentlig støtte. Da jeg ble ansatt, var det i en 62 % stilling. Sammen med styret startet vi etter hvert et grundig arbeid rettet mot politikere og administrasjon i Sandefjord kommune. Det endte med en dobling av tilskuddet fra kommunen og dermed en 100 prosent stilling for daglig leder.
En hel stilling har også gjort det mulig å bygge kunstforeningen opp til et profesjonelt nivå for visning av samtidskunst. Dermed er også tilgangen til Kulturrådets midler enklere. Større støttebeløp til programmering og innholdsutvikling fra Kulturrådet har også bidratt til at vi har fått to-årig arrangørstøtte fra tidligere Vestfold fylkeskommune. I tillegg er en full stilling også et krav for å få tilgang til Gaveforsterkningsordningen. En ordning som har gitt oss verdifulle tilskudd, fordi vi har fått støtte fra næringsliv og private stiftelser.
Et viktig mål for Sandefjord Kunstforening har vært å kunne gi kunstnerne et utstillingshonorar. Med støtte fra Kulturrådet og Vestfold fylke har vi de siste årene hatt anledning til å gi noe honorar samt frakt og mindre produksjonskostnader til våre utstillere. Dette er av stor betydning både for kunstnerne og oss som institusjon og for nivået på vårt program.
For å holde et høyt nivå på all kunstproduksjon og innholdsutvikling, og for å kunne tilby honorar til våre kunstnere, kreves det at vi får positive tilsagn på våre søknader fra de ulike tilskuddsordningene. Lang behandlingstid og ingen garanti for tilskudd, betyr en konstant uvisshet om vi hva vi kan tilby kunstnerne og hvilke prosjekt vi tør å satse på. Det betyr med andre ord mye uforutsigbarhet både for drift av Kunstforening og for kunstnerne som vi vanligvis tilbyr utstillingsplass to år i forkant. Nå starter vi arbeidet med programmet for 2022, men vi vet lite om hvordan innteksiden vil se ut.
Forutsigbarhet for små og mellomstore kunstinstitusjoner OG for kunstnerne, ER essensielt. Større regioner og forflytning av nasjonale kulturmidler til regionene, oppleves først og fremst uoversiktlig og usikkert. Vi er godt i gang med å planlegge utstillingsprogram og utvikle innhold for de neste to årene og vårt ønske er først og fremst gode forutsigbare og varige ordninger, flerårige satsninger og klare retningslinjer og god informasjon om mulige tilskuddsordninger.
Jeg tror at mange av de små og mellomstore kunstinstitusjoner over hele Norge, både i de større byene og utenfor, har et potensial til å introdusere samtidskunst for et bredt publikum. Vi vil fortsette å jobbe så nært som mulig med kunstnerne og med utvikling av nye kunstprosjekt. Vårt mål er at vi som kunstforening fortsatt kan gi publikum både eksperimentell, performativ og stedsspesifikk samtidskunst, at vi kan utvikle gode kunstprosjekt hvor kunstnere jobber i dybden også med lokale temaer og i noen prosjekt i samarbeid med lokalsamfunnet. Og at vi fortsatt kan satse på formidling både til et eksisterende publikum, men også til et potensielt nytt publikum både i og utenfor regionen.