Svolvær kunstforening, tidligere Atelier Lofoten
Lofotposten (LP) 8.4.1948 nevner Svolvær kunstforening, som får 150 kroner av Svolvær Sparebank. (LP) 14.7. 1949 nevner en ”vordende kunstforening” i Svolvær. Det er i anledning en Gunnar Berg-utstilling i byen, der entreen vil gå til en ny kunstforening
Lofotposten 24.6. 1971. Nordlands Fremtid 16.7.1971
Atelier Lofoten stiftes som et nordisk kunstsenter 22. juni 1971. I styret sitter en representant for kommunen, BKS og dessuten Dag Rødsand og to andre. Rødsand står bak initiativet. Kommunen stiller lokaler til disposisjon, grafikkutstyret er med støtte fra Norsk kulturråd flyttet opp fra Rødsands verksted i København. Senteret skal også arrangere utstillinger, som om den også var en kunstforening. Skal bl.a. ta imot Riksgalleriet.
Et nytt bilde fra Svolvær Kunstforenings samling, Svolvær Faste Galleri, presenteres den første onsdagen i måneden i Våganavisa sammen med en presentasjon av kunstneren.
Historie, lastet ned fra nettsiden 15.10.2020
FRA ATELIER LOFOTEN TIL SVOLVÆR KUNSTFORENING
Svolvær har en lang tradisjon som kunstnerby. Gunnar Berg, Christian Krohg og Axel Revold er blant dem som har gjort den kjent, og da svenske Anna Boberg i 1934 stilte malerhytta sin til disposisjon for norske og svenske kunstnere, åpnet det for en økt tilstrømming. Hytta ble revet under krigen, men 1953 ble Kunstnerhuset på Svinøya åpnet. En viktig person i arbeidet med det var Kjeld Langfeldt, og han fikk mange kjente kunstnere til byen.
Kaare Espolin Johnson hadde også hus på Svinøya i mange år, og han var sammen med Rolf Waldahl, Odd Helmersen og Dagfinn Bakke med på å stifte Kunst-kontakt i 1963. De arrangerte utstillinger rundt om i byen, og et av målene var å skape grunnlag for et fast galleri i Svolvær.
Atelier Lofoten
I 1970 var Svolværingen Dag Arnljot Rødsand ferdig med kunstnerutdannelse i USA og København, og vendte hjem sammen med sin svenske kone, grafikeren Yvonne Hjerting. De ønsket å skape et miljø der kunstnere og kunsthåndverkere fra andre deler av landet kunne komme og arbeide i kortere eller lengre tid. De tok kontakt med Vågan kommune og med etablerte kunstnere i Svolvær, og 22. juni 1971 så Atelier Lofoten dagens lys. Det skulle være en selveiende, ideell stiftelse med et styre bestående av fem medlemmer. Av disse skulle to utnevnes av henholdsvis Bildende Kunstneres Styre og Vågan kommune.
Rødsand bygde opp et av de mest velutstyrte grafiske verkstedene i landet, og prisen for leie av verksted og presser skulle være ett eller flere grafiske blad.
Etter opprettelsen av en estetisk linje på Svolvær Gymnas ble den praktiske delen av undervisningen lagt til Atelier Lofoten, og Dag Arnljot Rødsand hadde følere ute i forbindelse med opprettelse av en egen avdeling av Kunstakademiet i Svolvær. Det ble det imidlertid ikke noe av.
Parallelt med verkstedet skulle Atelier Lofoten være en formidler av kunst til området og arrangere utstillinger.
I 1974 ble verksteddelen skilt ut for å drives videre av Rødsand og Hjerting, mens Atelier Lofoten etter hvert utviklet seg til å bli en ren kunstforening som satset på utadrettet virksomhet i form av utstillinger, utleie av kunst og virksomhet rettet mot skolene. Utstillingsvirksomheten var ambisiøs.
I tillegg til Riksgalleriets tilbud, ønsket man å arrangere egenproduserte utstillinger. Det resulterte blant annet i en utstilling av Munchs grafikk i samarbeid med Munch-museet i 1974, og en utstilling av Lofot-bildene til Rolf Nesch, arrangert i samarbeid med arvingene.
Det var også Atelier Lofoten som startet det som i dag er LIAF – Lofoten Internasjonale Kunstfestival.
Fast galleri
De første årene ble kunstforeningens utstillinger vist i foajeen på rådhuset, men behovet for egne lokaler var påtrengende. I tillegg til utstillingsplass, trengte man lager og kontorlokaler. I 1976 vedtok Vågan kommune å stille den gamle Sjøguttskolen på Svinøya til disposisjon, men den gamle trebygningen ble flammenes rov i 1978, før kunstforeningen hadde rukket å ta den i bruk.
Assuransesummen ble øremerket et nytt bygg som skulle ha samme brukergruppe som man hadde tiltenkt Sjøguttskolen. I 1984 åpnet Vågan Kunstsenter, og Atelier Lofoten flyttet sammen med Nordnorsk kunstnersenter (NNKS).
De nye lokalene som var bygget spesielt for utstillingsvirksomhet, representerte et tidsskille i foreningens arbeid. Man dro også nytte av å dele hus med NNKS som hadde egne ansatte, og Atelier Lofoten fikk dermed faste åpningstider.
Frivillig innsats
Gerd Rødsand Bremnes som var leder gjennom 20 år var en av ildsjelene som man kan takke for kunstforeningens markante plass i lokalsamfunnet i dag. Med stort engasjement og faglig dyktighet la hun ned et formidabelt arbeid for foreningen.
Rekken av frivillige er lang, og uten disse hadde Atelier Lofoten og senere Svolvær kunstforening ikke kunnet utvikle seg til det den er i dag.
Svolvær kunstforening
I 2008 ble navnet endret fra Atelier Lofoten til Svolvær kunstforening. Samme år flyttet NNKS fra Vågan Kunstsenter på Svinøya til torget i Svolvær, og kommunen stanset det årlige tilskuddet til husleie og drift. Situasjonen ble endret da kunstneren Yngve Henriksen donerte et bilde som ble solgt til inntekt for kunstforeningen.
Fra 2011 har foreningen igjen fått et årlig tilskudd fra Vågan kommune. Den videre driften av kunstforeningen var en tid noe usikker. Fra november 2015 fikk kunstforeningen nye lokaler i Sjømannsgata 3 i Svolvær. Dagfinn Bakke som i sin tid var med å stifte kunstforeningen ble gledelig nok den første utstilleren i det nye galleriet.
Foreningens kunstsamling er på 225 arbeider i ulike teknikker.
Vedtekter i 2020 Merk at foreningen omtaler seg selv som en stiftelse. Den er neppe det, fordi den er organiserte med organer som en forening, og som stiftelser ikke hjara.
§1 selskapsform og medlemskap
Svolvær kunstforening er en selveiende, ideell stiftelse som er dannet av interesserte enkeltpersoner, bedrifter, organisasjoner og offentlige institusjoner.
Stiftelsens økonomi er basert på leieinntekter, offentlige, halvoffentlige og privat støtte samt frivillig medlemskap. Kontingentsatsene fastsettes av årsmøtet. Medlemmene hefter ikke for stiftelsens gjeld.
§2 formål
Svolvær kunstforening har til formål å drive et galleri i Svolvær for kunstnere og kunsthåndverkere, samt fremme interesse og forståelse hos publikum for god bildene kunst og kunsthåndverk. Blant annet gjennom utstillinger og lignende.
c
Svolvær kunstforening årsmelding 2019
Styret har bestått av:
Leder: Elin Kr. Hansen
Nestleder: Nils Jøran Riedl
Styremedlem. Berit S. Slettjord
Styremedlem Jorunn Larsen
Kasserer: Britt Hansen Bjørback
Sekretær: Mette Engen
Vara til styret: Åse Karlsen
Einar Bakke
Revisor: Torfinn Walsøe
Komiteene har bestått av:
Valgkomité: Jorunn Larsen
Berit Slettjord
Vara Johnny Johansen
Kunstnerrisk råd: Johanne Seines Svendsen
Kari Beate Krane
Nils Jøran Riedl
Innkjøpskomitè. Fridtjof Wangsvik
Kari Beate Krane
Johanne Seines Svendsen
Antall medlemmer: 76 betalende (enkeltmedlemmer, familie og bedriftsmedlemskap)
Antall styremøter: 7 + årsmøte
Antall arbeidsmøter: 18
Dugnadstimer: 450 timer + utstillingsvaktene
Antall besøkende: 916
Innkjøp til Svolvær faste galleri:
Tine Lundkvist «visjon av skyer 6» – innkjøpt på egen utstilling
Christian-Ivar Hammerbeck – innkjøpt på egen utstilling
Utstillinger/ aktiviteter
Svolvær faste galleri «Av hav»
Christian-Ivar Hammerbeck «Inspirasjon 70»
EevaHenna Aalto -sommerutstillingen
Tine Lundkvist «en visjon av skyer»
Torill Brosten «nordlandsfart 2019» Aud Bekkelund Birgit Eide Gunvor Olsen Ida C.Helland-Hansen
Historisk tirsdag med Brit Fauske/ Lisbeth Dahløf «Gunlaug Fauske og Anna Boberg»
Svolvær faste galleri Da vi ikke ble tildelt Nordnorsken i 2019, og hadde satt av tid til denne, laget vi utstilling av bilder fra Svolvær faste galleri. Vi valgte å vise ulike bilder med tilknytning til hav og utstillingen fikk dermed navnet «Av hav». Utstillingen ble vist i perioden 9-31 mars og hadde 59 besøkende.
Christian-Ivar Hammerbeck
Christian-Ivar Hammerbeck markerte sin 70 års dag med utstilling i perioden 3-26 mai. Utstillingen besto av akvareller fra Lofoten og var besøkt av 101 personer.
Sommerutstillingen 2019
Eeva Henna Aalto hadde årets sommerutstilling i perioden 21.06-11.08. Utstillingen var delt mellom hennes fantastiske fargerike vevnader og malerier. Lisbeth Dahløf holdt åpningstale og Markus Dvergastein spilte gitar. Vi fulgte fjorårets åpningstider og holdt stengt mandager og tirsdager, åpent 2 ganger pr dag onsdag, torsdag og søndager og en gang pr dag fredag og lørdag. Dette virker å være en grei åpningstid. Utstillinger ble sett av 546 personer.
Tine Lundkvist
I perioden 30.08-22.09 viste Tine utstillingen «en visjon av skyer». Besøkt av 106 personer
Torill Brosten , Aud Bekkelund, Birgit Eide, Gunvor Olsen, Ida C.Helland-Hansen I perioden 19.10-10.11 viste overnevnte «nordlandsfart 2019» Dette er et samarbeidsprosjekt som de har gjort hver 10. år siden de var ferdig med sine studier. Utstillingen var variert, spennende og besto av ulike teknikker. Dessverre bare besøkt av 45 personer.
Brit Fauske og Lisbeth Dahlløf
Medio november hadde vi en ny kveld med foredrag og visning av kunstverk i samarbeid med Vågan historielag. Brit Fauske foredro om sin bestemor, Gunlaug Fauske som var utdannet kunstner og malte hele livet. Bilder som hun hadde malt ble vist. Lisbeth Dahlløf snakket om Anna Boberg, hennes liv og forhold til Lofoten. Foredraget var besøkt av 59 personer.
Kunst- antikviteter –designsalg
Markedet som vi startet opp med i 2017 ble dessverre ikke arrangert i 2019. Det var kun 2 stykker som var interessert i å være med og da valgte vi å avlyse dette. Styret syns likevel ideen er god og ønsker å forsøke på nytt i 2020.
Utleie
Like før jul ble galleriet utleid til en teatergruppe som viste forestilling både fredag og lørdagskveld. De var veldig fornøyd med lokalet til den type forestilling og ser for seg at det kanskje vil bli vist også i 2020.
Samarbeid
Kunstforeningen har fortsatt det gode samarbeidet med Våganavisa om månedens bilde. Dette er en flott måte for foreningen å få vist frem ulike bilder fra «Svolvær faste galleri» hver måned.
Sosiale medier
Kunstforeningen er på facebook, instagram og hjemmesiden vår er i full drift.
Utleie av bilder
Kystverket, Våganavisa og Vågan kommune leier fortsatt bilder hos oss.
Oppsummering
I 2019 viste vi 5 utstillinger og hadde 1 kunstkvelder. Det kan virke som dette er et passende aktivitetsnivå for en forening som vår, som drives på dugnad og med det antall medlemmer vi har.
Kunstforeningen merker godt at det pt ikke selges mye kunst, hverken på utstillinger eller i kommisjonssalg.
Vi ønsker å fortsette både det gode samarbeidet med både Vågan historielag og Våganavisa, samt forsøke å få salgsmarkedet til å bli en fast årlig hendelse som byen venter på.
Utfordringen for foreningen videre er nå reduksjon i antall medlemmer, «aldrende» medlemmer og styre samt usikkerhet i forhold til hvor lenge vi får leie galleriet vi har. Selv om det ikke er satt dato for når byggearbeidet vil starte vet vi at det vil skje. Vi anser det derfor som nødvendig å allerede nå begynne å se etter nytt galleri.
Fokus fremover blir dermed utstillinger med bedre besøk, kunstkvelder, flere og aktive medlemmer, aktivt styre, samarbeide med avisa og historielaget samt skaffe oss nytt og varig galleri.
06.04.2020
Elin Kristin Hansen
Svolvær kunstforening
Leder
Mottatt 10.11.2020 fra Frithjof Wangsvik
Hei dag – og takk for sist (må vel ha vært på begynnelsen av 90-tallet?)
Jeg kan prøve å svare deg på de spørsmålene du har:
1 I følge vedtektene er Svolvær kunstforening en stiftelse. Jeg trodd ikke en stiftelse var noe man kunne være medlem av, og melde seg inn og ut. Er det en stiftelse med eget styre som for eksempel eier lokaler eller kunstsamling, eller er det bare et ord som er brukt om det samme som «forening»? Jeg kjenner ikke til noen andre foreninger som er stiftelser.
På det tidspunktet foreningen ble opprettet var det en stiftelse. Men det var før Stiftelsestilsynet oppstod. Vi levde i den troen av det vare en helt grei form for organisering uten av vi «heftet» oss så mye med hva som lå i selve stiftelsesbegrepet. Imidlertid ble dette igjen tatt opp noen år etter århundreskiftet, og da ved hjelp av en advokat vi hadde i styret. Da oppdaget vi hvor krevende dette kom til å bli og la det hele på is. Det betyr at dagens Svolvær Kunstforening er en forening og ikke en stiftelse.
Jeg tror at da de innførte stiftelsesbegrepet ved oppstart, var det mer en øvelse for å synliggjøre at foreningens motiv ikke var profittbasert men heller med formål å formidle og selge kunst ut fra strenge kvalitetskriterier og ikke kommersielle hensyn. I tillegg hadde foreningen et formål om å bygge opp en egen samling med kunst (Svolvær Faste Galleri).
2 Note 2 i regnskapet er vanskelig å forstå. Hva er Bjørnsgård fondet? Hvordan er det kommet til?
Dette er jo en litt spesiell historie. Det hele startet med at daværende Atelier Lofoten i 1985 fikk et brev fra Øystein Bjørnsgaard, skrevet på et brevpapir fra et hotell i Estoril, det han skrivet at han vil testamentere Atelier Lofoten 2 etsninger av Sigurd Winge. Bakgrunnen for dette var at han hadde hatt gleden av å se vår åpningsutstilling i våre nye lokaler på Svinøya (Nord Norsk Kunstnersenter – du har for øvrig vært der!) og blitt veldig begeistret for utstillingen og lokalene.
Vi ble jo naturligvis glad for dette, men tenkte ikke så mye på det. Så på tidlig 90-tall, (da var jeg blitt formann i utstillingskomiteen) kom Dagfinn Bakke opp til meg på mitt kontor i Vågan Rådhus i Svolvær og overrakte meg de to raderingen med hilsen fra Bjørnsgaard. Da hadde han og fruen avviklet sitt hjem og flyttet inn på Frognerhjemmet. Vi var selvsagt svært glade for gaven og jeg skrev et takkebrev til ham, det jeg la ved et par kataloger som vi hadde produsert (Lofoten i billedkunsten og Ole Juul) En tid etter det fikk vi et rekommandert brev fra Bjørnsgaard, der han skrev at han nå også vil testamentere oss en rekke små malerier (Thygesen, Jardar Lunde, Thorvald Eriksen, Kongsjord, Olav Strømme etc (tatt på husken) . Som ikke det var nok lå det ved en krysset sjekk på kr 100.000,- som vi kunne bruke til å kjøpe kunst eller investere i et større galleri.
Jeg tok dette med meg til styremøte i kunstforeningen og hadde det ikke som sak (ingen visste noe) men tok det opp under eventuelt, noe som passet bra siden størstedelen av møtet hadde gått med til å diskutere utfordringene vi hadde knyttet til vår elendige økonomi. Stemningen ble god!
Selv om vi ikke hadde råd ba jeg om å få reise til Oslo for personlig å få takke Bjørnsgaard fro dette solide bidraget. Jeg fikk ja, reiste ned og fikk møte Øystein på hans rom (kona bodde separat antakelig pga demens) Det var et utrolig givende møte! Da fortalte han om tilknytningen til Svolvær, der han bodde fra 1909 til 1916 som sønn av telegrafbestyreren. De var omgangsvenner med familien Berg – et vennskap som Bjørnsgaard holt på livet ut. Derfor var han da også ganske regelmessig på besøk i byen.
Uten å gå i detalj, ble jeg etter hvert en god venn av Øystein, og jeg stakk innom ved flere anledningen når det passet seg slik at jeg var i hovedstaden.
På et av disse møtene sa han at han veldig gjerne ville gi oss noen hundre tusen til, dersom vi ønsket å bygge ut. Jeg ble litt sjokka, men forklarte bare at vi for tiden hadde mer enn nok med å holde 10 utstillinger i året. Da ba han meg å fremskaffe en advokat slik at han kunne skrive testamentet.
Dette ble gjort og vi fikk kopi av dette, og fikk en ny overraskelse- der hadde han testamentert en aksjepost i Orkla til oss. +(I dag har den en verdi på om lag kr 4.000.000,-)
En tid etter dette avgikk Bjørnsgaard ved døden og malerier ble hentet av meg – i tillegg ble aksjene overført foreningen. Da opprettet vi et fond «Bjørnsgaardfondet» med et eget «fondsstyre» bestående av undertegnede, en advokat og en revisor. Formålet var å bruke avkastningen til innkjøp av kunst til Svolvær Faste Galleri. Noe vi har gjort siden. For tiden ligger avkastningen på ca kr 125.000,- pr år.
Så er det lokalenes finansiering – har dere tatt opp et lån for å finansiere lokalene? Det kunne være interessant å få vite noe mer om hvordan dere fikk tak i lokalene, og på hvilke vilkår. Kanskje er det behandlet i en tidligere årsberetning?
Vi hadde, som du sikkert husker, lokaler i Vågan Kunstsenter på Svinøya. Dette ble delvis finansiert av brannforsikringspenger etter at vårt lokale på Svinøya (Gamle Sjøguttskolen) hadde brent ned. Vågan Kunstsenter ble vedtatt solgt for et par år siden, og kunstforeningen fikk utbetalt sin andel av salget, 15% av aksjene i Vågan Kunstsenter var på våre hender. Dette utgjorde noen hundre tusen.
Vi måtte finne nye lokaler og har siden da holdt til i et oppusset galleri sentralt plassert i havneområdet. Her betaler vi en rimelig leie.
Og til slutt: Atelier Lofoten og senere Svolvær kunstforening er en særdeles linteressant og viktig forening, som det i 2021 absolutt bør være skrevet en historie om. Det gjelder ikke minst den innsats Dag Rødsand nedla for å etablere grafikkverkstedet, og hvordan verksted og utstillinger ble skilt fra hverandre. Var Atelier Lofoten organisert som en forening, eller ble foreningen egentlig etabler senere?
Atelier Lofoten ble opprinnelig startet som et grafikkverksted der fasilitetene ble leid ut til kunstnere Av stifterne er det vel bare John Berg som er i livet. Sentralt var selvsagt Dag Rødsand og Dagfinn Bakke – og Gerd Rødsand Bremnes. Senere ble det en ordinær kunstforening. Her er jeg noe usikker på årstall etc.
Jeg håper dette kan være oppklarende! (Det var det!)