Tromsø kunstforening

| Til Mine tema og tekster |

Dag Solhjell, 8.3.2020/27.3.2021/13.6.2026

Denne lange teksten dekker foreningen 1877-1889 og 1924-2020. Den er en dokumentasjonssamling av foreningens virksomhet i disse to periodene, ikke en bearbeidet fremstilling av foreningens historie. For årene etter 1990 takker jeg Tromsø kunstforening for tilsendte årsberetninger og regnskaper. Jeg håper en dag å kunne redigere om dette materiale til en vanlig historisk fremstilling.

Tromsø kunstforening 1877-1888

Tromsø kunstforening ble etablert i 1877 og nedlagt i 1888. Det er et godt kildemateriale for disse 12 årene: styreprotokoll og to medlemsprotokoller, samt en bred omtale i Nils A. Ytrebergs Tromsøs historie fra 1946. Det er underlaget for en detaljert, år for år gjennomgang av foreningens opprettelse, virksomhet og nedlegges. Den er ennå ikke publisert, men legges til grunn for denne korte gjennomgangen.

Foreningens stifter er Othar Ervigius Holmboe, den kjente kunstneren Thorolf Holmboes far. Han skrev i Tromsø Stiftstidende 6. mai en lang innbydelse til dannelse av Tromsø kunstforening bl.a.:

Hensigten med Kunstforeninger i Almindelighd er som bekjndt, ved Udstilling og Udlodning af malerier eller gode Kopier af saadanne at vække Kunstsands eller at tilfredsstille og udvikle den, hvor den allerede tidligere er tilstede.

Det er eneste gang det er registrert at også gode kopier av malerier anses å bidra til kunstforeningenes formål. Holmboe vektlegger ellers Tromsøs avsides og barske beliggenhet, og mener det er en særlig oppgave å bringe kunsten dit. Den vil også kunne «drage vore Kunstnere herop, hvor de vilde finde et nyt og overordentlig rigt Felt for sit Arbeide». Han var realistisk, «man faar da begynde i liden Skala og se, om ei Sagen kunde voxe sig større». Det gjorde den overraskende fort.

Holmboe har vært i Kristiania og fått løfte fra kunstnere der om å stille ut og selge til lave priser. Han viser til at kommunen bidrar til den offentlige Tegneskolen, som vil ha fordel av en liten kunstsamling. I en redaksjonell kommentar 5. mai sies det tiltaket vil kunne gjøre regning «paa adskillig Støtte i Landdistriktene blant de besiddende intelligente Mænd.»

Et konstituerende møte ble holdt 24. juni. Det var da tegnet et betydelig antall medlemmer, og helt uvanlig: 57 personer hadde helt frivillig betalt inn til sammen 2000 kroner til innkjøp av kunst, halvparten til utlodning, halvparten til et fast galleri. Foreningen har et fast galleri med som formål i sine vedtekter. Der heter det også at direksjonen kan la ikke-medlemmer få adgang til «samlingen» mot passende betaling, og at den kan foranstalte større utstillinger. Det siste ble aldri realisert. Ellers har vedtektene alle de standard bestemmelsene som andre foreninger har.

Ved utgangen av 1877 hadde foreningen fått 156 medlemmer, av disse var 53 utenbys. Av de utenbys var 18 fra Finnmark, derav 10 fra Vardø og 6 fra Hammerfest. Fra Troms er det registrert 28 medlemmer fra i alt 11 steder, derav 7 fra Harstad. Allerede i 1879 nådde medlemstallet 207, siden sank det jevnt og trutt til det i 1888 bare var 77 igjen. I løpet av disse 12 årene hadde nærmere 300 personer vært innom som medlemmer. Medlemsmassen var typisk borgerlig, men også med enkelte håndverkere.

Foreningen leier lokaler i Grand Hotell, for 500 kroner i året. Den lønner også en kasserer, som også fungerer som sekretær, og et bud.

Foreningen praktiserer ikke et bestillingssystem, men tar imot tilsendte bilder. Trolig mister mange kunstnere interessen for å sende. Ved første utlodning var det seks malerier av kjente norske navn, og fem fotografiske reproduksjoner, derav et av Tidemand, ellers utenlandske. Prisene er relativt lave, og det formatene er trolig små. Det kunstneriske nivå holder seg opp et par år til, men synker så jevnt, i takt med medlemstallet. I flere år fikk foreningen støtte fra Tromsø Sparebank til sitt faste galleri, med beløp fra 500 til 1000 kroner.

De siste årene er Othar Holmboe, som har flyttet til Kristiania, kommisjonær for foreningen. Han er flink til å prute, men sender også opp bilder av sønnen Thorolf. Uten Holmboe hadde Tromsø ingen personer som kunne veilede foreningen om kunst og kunstnere, og ingen med kontakt med norsk kunstliv.

Foreningen ble besluttet nedlagt i 1888. Da ble alle dens eiendeler loddet ut blant de gjenværende medlemmene, også det faste galleri. Her var imidlertid tre malerier unntatt, trolig fordi det var klausuler som ikke tillot salg. De ble i stedet solgt til inntekt for nytt bygg for Tromsø Museum. Det er det samme bygget Tromsø kunstforening overtok i 1981.

1877-1888

Denne teksten forteller historien om Tromsø kunstforenings virksomhet 1877-1888, fra dens etablering til dens nedleggelse. Den går i detalj, fordi det er i detaljene at karakteren av virksomheten viser seg best. Jeg arbeider for tiden med en fremstilling av kunstforeningenes historie i Norge fra 1836 til i dag. Historien om Tromsø kunstforening er et ledd i dette større arbeidet.

Kilder og kildebruk

Nesten all informasjon om Tromsø kunstforening i årene 1877-1888 er hentet fra tre kilder:

Den ene er Nils A. Ytrebergs ”Tromsø bys historie”, første bind fra 1946. Sitatene derfra er gjengitt innrykket, med referanse til Ytreberg 1946. De er hentet fra side 444-454.Han gir få faktiske opplysninger. Kildens største verdi er at den setter kunstforeningen inn i en større sammenheng, både i forhold til kunstliv og kunstnere i Tromsø, og ikke minst i forhold til kultur- og samfunnsliv i Tromsø på den tiden.

Den andre er tre protokoller fra kunstforeningen som befinner seg i Tromsø byarkiv. Per Posti takkes på det varmeste for at han kopiert disse for meg, og forsynt dem med paginering. De refereres til i det følgende som TK 2002, TK 2003 TK 2004. 

 1) Nr. 2002 Forhandlingsprotokoll Tromsø Kunstforening 1877-1888, side 1-30 og løsark a-l.  Her finner vi foreningens vedtekter, innført som referat fra stiftelsesmøtet 25. juni 1877 (s. 1-2). Så er det referater fra generalforsamlinger i 1877, 1878 og1879. Først fra 1880 er det referater fra møter i direksjonen, samt fra generalforsamlinger. Protokollen gir informasjon om hvilke kunstverk som ble loddet ut hvert år, og hvem vinnerne er. De gir imidlertid ingen informasjon om innkjøp til det faste galleri. Løsarkene er noe korrespondanse, og eksempler på medlemskort i foreningen, samt medlemskort som foreningen har i andre norske kunstforeninger.

2) Nr. 2003 Medlemsprotokoll Tromsø Kunstforening 1877-1888, side A-BA og løsark IIX. Medlemsprotokollen viser alle medlemmer som kom til etter hvert, i stigende nummerorden. Høyeste nummer er 285. Imidlertid er en god del nye medlemmer satt inn der hvor et nummer er blitt ledig der et medlem er utmeldt eller er strøket. For 1877 er det for en del anført at noen har betalt for ekstra lodder. Senere er eiere av flere lodder ført opp så mange ganger og med så mange nummer som de har lodd.

Sett under ett gir medlemsprotokollen informasjon om medlemmenes navn, for mennene (det er nesten ingen kvinnelige medlemmer) kjenner vi for de aller fleste deres yrke. Alle medlemmer bosted er med, og vi kan se hva de har betalt, når de ikke har betalt, når de har meldt seg ut, og indirekte også når de er strøket som medlem.

Over 300 personer har vært medlem av foreningen for kortere eller lenger tid. Hans Majestet Kongen er registrert med 10 lodder fra 1879.

Under 2003 finnes også en fortegnelse fra 1877 over de som har gitt personlige bidrag til innkjøp av kunstverk til Det Faste Galleri.

3) Nr. 2004 Fortegnelse over Kunstforeningens Medlemmer 1877-1888, side 1-22 og løsark A-Z. Dette er to fortegnelser som trolig er satt opp over medlemmer som har betalt kontingent før en generalforsamling foran enkelte trekninger, hvert medlem med hvert sitt medlemsnummer. Sannsynligvis er det trukket nummer, og da har man raskt kunnet se hvem som har vunnet.

Her er også foreningens regnskap for 1884-1888, og også enkelte av  revisorenes antegnelser. Slike regnskaper gir en type informasjon vi ikke finner i forhandlingsprotokollen, bl.a. om hvem foreningen har engasjert for å utføre tjenester.

Den tredje hovedkilden er aviser, der referansen TS er til Tromsø Stiftstidende. Dessuten Morgenbladet og noen få andre aviser. De er lest fra Nasjonalbibliotekets digitale arkiv, tilgjengelig fra enhver PC.

Alt i alt gir disse kildene et meget godt innblikk i en norsk kunstforenings virksomhet.

Kunstforeninger i Norge i 1877

Da Tromsø kunstforening ble stiftet i 1877 var det etablert bare 7 kunstforeninger tidligere: Oslo (1836), Bergen (1838), Trondhjem (1845), Stavanger (1865), Drammen (1867), Arendal (1874), Fredrikstad (1875). Det er et tegn på byen allerede da hadde et godt etablert og variert sammensatt borgerskap, et dannelsesborgerskap som så interesse for og opplevelse av kunst som ledd i deres dannelse. Dens vedtekter og arbeidsform var  lik de andre foreningenes. Det sentrale var at den kjøpte inn kunstverk for medlemskontingenten, og loddet dem ut blant medlemmene – medlemskapet var et lodd. Den etablert raskt et samarbeid med landets øvrige kunstforeninger, også de andre som ble startet frem mot 1883. Som d fleste andre kunstforeningene på den tiden tok også Tromsø kunstforening sikte på å etablere et ”fast galleri”, dvs. en kunstsamling med verker som ikke skulle loddes ut.

I 1885 var det etablert 16 kunstforeninger i Norge. Etter få år var seks av dem nedlagt. De ble alle gjenetablert senere. Tromsø kunstforening ble gjenetablert i 1924.

Bakgrunnen

I 1877 hadde Tromsø allerede en lang historie bak seg med private foreninger eller «selskaber». På 1830-tallet var herreklubben det «Den borgerlige Klub», stiftet i 1821; «Det musikalske Selskab» etablert kanskje i 1827, der medlemmer både musiserte og arrangerte konserter, og lånte ut instrumenter til medlemmer. Disse to foreningene sto for byens halvoffisielle fester. Byen fikk en kommunal «stadsmusicus» i 1848. Byen hadde også danseskole, og bispinne Kjerschow drev en tegneskole.

Det dramatiske Selskab ble etablert i 1832, med 98 medlemmer. Alle måtte ta de roller som direksjonen bestemte. Det hadde 3-4 forestillinger hver sesong. Mange av forestillingene krevde musikk, da bidro musikkselskapet. I Ytrebergs bok er gjengitt en rekke portretter av tidens kvinner. De fleste er malt av gjestende kunstnere, som Mathias Stoltenberg og H. J. F. Berg. Fra Ytreberg (1946) side 646

Som for vitenskapen ble tiden omkring 1870 noe av et gjennombrudd også for malerkunsten her nord. Landsdelens første maler av profesjon, H. J. F. Berg, som i 1840 årene hadde malt portretter av flere Tromsøborgere med fruer, gjorde i 1860-årene og senere en rekke studiereiser nordover. Den første kunstutstillingen i Tromsø var antakelig i 1861, da Berg utstilt en samling akvareller i Ludwigsens hus. I 1862 utstilt malerpresten Frits Jensenog hans venne Frants Bøe en altertavle og et par fuglebilder. Året etter ble det laget en utstilling av malerier og kobberstikk i privateie, til inntekt for byens altertavle. I 1872 stanset Berg «på sin vanlige sommertur» i Tromsø og holdt utstilling i sin bolig hos apoteker Koth. Det han vise fram, var særlig landskaper og motiv fra Tromsø og Tromsdalen. Mange av dem tilhører no Nasjonalgalleriets store samling av hans arbeider. Berg hadde også med seg noe akvarellkopier etter gamle franske og hollandske mestre på utstillingen i 1872.

To år senere ble Othar Ervigius Holmboe undertollbetjent i Tromsø, og ble primus motor i alt som hadde med malerkunst å gjøre. Han var sønn av M. W. Holmboe, og født på Tromsø 1834. I Tromsø-årene fra 1872 til 1880 utgav han bl.a. det førnevnte kartet over Nordpolarlandene, og syslet ellers med tegning og maling, noe som gikk i arv til sønnen Thorolf Holmboe.

I ”Tromsø Stiftstidende” kunne man i 1872 lese annonser for å bli medlem av kunstforeningen i Berlin. Ble noen fra byen medlem?

O. Holmboe fortjener især å minnes for sitt store fargelitografi av Tromsø, trykt med 13 plater i Stuttgart 1878. Likedan omtegnet han L. Skanckes primitive Tromsø-bilde fra årene omkring 1807 til et klart og i hovedsaken riktig litografi. Holmboe drev en tid også tegneskole for barn og voksne etter von Hannos metode.

Forberedelsene

Den 6. mai 1877 hadde O. Holmboe et langt innlegg i «Tromsø Stiftstidende» «Om en Kunstforening i Tromsø», og innbød sammen med andre til en sådan.»Her skrev han bl. a.

Hensigten med Kunstforeninger i Almindelighed er som bekjendt, ved Udstilling og Udlodning af malerier eller gode Kopier af saadanne at vække Kunstsands eller at tilfredsstille og udvikle den, hvor den allerede tidligere er tilstede. Det er en gammel Kjendsgjerning, at mangt et Geni er gaaet tilspilde, fordi Betingelserne for dets Udvikling have manglet; og hvem kan tvivle om, at der ogsaa heroppe under en storartet – til dels noget fattig, men i mange henseender eiendommelig skjøn Natur med en Rigdom paa Farvevexlingere og -stemninger; under et i en farefuld Bedrift stærk Udvikling og ligesaa eiendommeligt Folkeliv – maatte kunne fostres Mennesker med Anlæg for Kunsten? I det Stykke har den norske Nation vist sig høit begavet, og vi tro ei, at Nordlændingen i saa Maade staaar tilbake for sine Landsmænd søndenfor Polarcirkelen. Skal imidlertid saadanne Anlæg kunne komme til sin Ret, maa man faa se, hvad Kunst er – se, hvad den kan drives til. Men det sker ei ved de i hver Bondestue og Husmandshytte opslaaede «Tavler» med grelle Farver og fortegnede Figurer, eller naar det kommer høit, slette Fotografier eller daarlige Tresnit, som man endog kan se der, hvor man kunde vente noget mere Kunstsands. Det sker først, naar den store Almenhed faar Anledning til at se Billeder av virkeligt Indhold og kunstmæssig Udførelse.

I lande, hvor Kunsten har naaet sit Høidepunkt, og hvor det overalt møder Kunstværker, opstaar der ogsaa forholdsvis langt flere virkelige Kunstnere end i Lande, hvor liden eller ingen Kunst findes.

….

Jeg vil blot sige, at flere av disse Betingelser ere tilstede her Nord i fuldt saa stor Mon, som andetsteds i vort Land og hvad specielt Byerne angaard, staar hverken Stiftsstaden eller de andre i Dannelse og intellektuel Udvikling tilbake for Byer af samme Størrelse søndenfjelds – tvert imod.

Det er en Selvfølge, at man ved Udbredelse af Kunstforstand ikke alene har for Øie Uddannelse af Kunstnere. Disse vilde jo staa der som temmelig uviktige Folk, hvis deres Værker blot var til for dem. Kunstens Indflydelse paa et Folks intellektuelle og materielle Udvikling og Velvære er imidlertid saa almindelig erkjent, at jeg ei behøver at gaa nærmere ind paa Sagen. Kun saa meget vil jeg sige, at er der nogensteds man behøver den Vækkelse og Opmuntring, som de skjønne Kunster byder, da er det her Nord under vore lange barske Vintre med de mangehaande Savn.

Hvis vi ved Oprettelsen af en Kunstforening lægge for Dagen, at vi heroppe interessere os for saadanne Ting, og at vi efter Ævne ville være med ogsaa i den Del av den almindelige Udviklling, turde det hænde, at vi kunde drage vore Kunstnere herop, hvor de vilde finde et nyt og overordentlig rigt Felt for sit Arbeide.

Idet det saaledes tør forudssættes, at man vil være enig i Ønskeligheden af en Kunstforenings Opretelse her Nord, bliver det næste Spørgsmaal, om ensaadan Plan kan tænkes gjennomførlig, og om en Forening af den Art i Længden vil kunne bestaa her?

Jeg vil først besvare det sidste Spørsmål med det gamle Ord: «Den Tid, den Sorg». Har man først faaet Smag paa en virkelig sand og ædel Nydelse, saa opgiver man den ei saa let siden. Men selv om den gik istaa, har man dog havet Fornøielse af den saalænge den bestod, og der vil da være anskaffet et og andet Maleri heroppe, som fremtidig kan blive til hygge for Mange.

Hvorvidt Forening kan komme istand, beror selvfølgelig  først og fremst paa den Tilslutning, Sagen vinder, og paa den Offervillighed dennes Venner lægge for Dagen. Det er de mange Bække, der skal gjøre det. At Tilslutningen ikke vil blive liden, derfor synes de mange Navne, som har forenet sig om Indbydelse og den Interesse, hvormed Sagen under det i den Anledning afholdte Møde blev omfattet, at love godt, ligesom det ogsaa vil kunne sees af hvad der hidtil er tegnet, at offervilligheden ikke har været ringe.

At man i ethvert Fald ikke vil faa nogen – i Forhold til en saa kostbar Sag betydelig Sum at raade over, derpaa maa man vel være forberedt. Men man faar da begynde i liden Skala og se, om ei Sagen kunde voxe sig større.

Mange af vore Kunstnere, med hvem jeg i den Anledning konfererede under Opholdet i Kristiania har sagt mig, at man ei maa lade sig afskrække ved saadanne Betænkeligheder, ligesom de med Haand og Mund lovede at støtte en saadan Forening paa bedste Maad ved at sælge Bileder til billigst mulig Pris og ved at af og til at udstille et Billede her.

Fik man først anskaffet nogle faa større Malerier, hvorom den aarlige Udstilling af mindre Malerier, Kobberstik eller Photografier efter Malerier kunde grupperes, saa vilde der dog være Noget at gaa hen og se paa en ledig Stund. Saa kunde man en enkelt Gang faa laant, hvad der allerede maatte findes av Kunstgjenstande her Nord til en Udstilling, hvor man ved en liden Kontingent kunde samle noget for det faste Galleri.

Med Bytteloder med andre Kunstforeninger kune maaske ogsaa noget vindes.

Endelig blev der under det afholdte Møde ytret, at man maatte kunde vente at erholde noget Bidrag af Sparebanken eller det oprettendes Brændvinsbolag.

Kommunen bidrager jo til den offentlige Tegneskole og det vil vel erkjendes, at denne vilde høste Gavn af, at der paa Stedet var en liden Samling af Kunstgjenstande.

Hermed være da Sagen paa det Varmeste anbefalet Alle og Enhver baade inden Byen og udenom, der formaar at gjøre noget Stort eller Lidet – til dens Fremme.

Blant de tekster som ble publisert som begrunnelser for etablering av kunstforeninger frem til 1883, er denne den eneste som fremhever fotografier og andre typer reproduksjoner av kjente kunstverk som positive for kunstforeninger.

Så fortsetter en usignert tekst datert 5. mai, trolig skrevet av redaktøren.

For os, som lever saa isoleret, at det for en Flerhed af Befolkningen ikke er Anledning til at besøge de sydlige større Byer, hvor Kunstsamlinge af forskjelligt Slags findes, vil det være kjært for Mange at faa istandbragt en Malerisamling, og hvad der under den Salgs Kunstflid sorterer, paa vort Sted. Tromsø som er størst i Stiftet og mest besøgt af alleslags Reisende, er unægtelig det Sted, hvor en saadan Samling vil komme de Fleste til gode, hvis Aarsag det er glædeligt at Hr. Toldbetjent Homboe vil arbeide for at faa dannet en Medlemsforening i Hensigt at faa istandbragt en Samling av Kunststykker. Udgifterne hermed vil vistnok blive ikke faa, men man tør vel gjøre Regning paa adskillig Støtte i Landdistrikterne blant de besiddende intelligente Mænd.

Idet vi henviiser til foranstaaende Indbydelse, skulle i paa det Bedste anbefale den til at imødkommes med Offervillighed.

Holmboe skrev selv om oppstarten av foreningen i Fredriksstad Tilskuer 5.1.1882. Han var da blitt overtollbetjent der.

Da jeg for nogle aar siden i Tromsø foreslot Oprettelse af en Kunstforneing, mødt jeg megen Hovedrysten; hvorfor skulde Medlemmerne og hvorfra Midlerne i den lidet velstaaende By komme? Men begge Dele kom dog! Foreningen kunde strax kjøbe nogle Malerier (blandt andet et til et Fast Galleri af Lerche for 700 Kr.) Man fik Smag paa mere. Saa bød der sig en gunstig Leilighed til at faa indrettet et stort, lyst og tidsmæssigt Lokale for en længere Fremtid mod en Leie af 500 Kr. aarlig. Foreningen kunde ei bestride dette, alene ialfald. Jeg nævnte Sparebanken? «Det gaar ikke,» mente de andre Direktører, men jeg fik dog deres Underskrift paa et Andragende, der af Sparebankens Direktion indvilgedes med 3 mod 2 Stemmer. Saa indbød jeg Arbeiderforeningens Medlemmer, Eleverne i Tegneskolens øverste Klasser m. fl. til at bese Samlingen (den gang var udstillet omtr. 20 Malerie)r. Der mødte ca 70 Mænd og Kvinder; et lidet kunsthistorisk Foredrag holdtes: man bad om, at det maatte blive gjentaget et Par Gange Aarlig. I et derefter afholdt Møde i Sparebankens Forstanderskab, bevilgedes de 500 Kr aarlig mod nogle faa Stemmer. Aaret efter faldt mine Øine paa Brændevinsbolagets Overskud. Atter Hovedrysten! Der ble dog andraget om 500 Kroner til det faste Galleri aarlig. Det gik efter en længere Debat i Bolagets Generalforsamling med stor Pluralitet. For bevilgningene stemte flere simple Arbeidsmænd. Nu er disse 1000 K. aarlig omtrent fastslaaede, men dette svarer jo til en Kapital af 16 a 20 000 Kroner! Kort før min afreise fra Tromsø bevilgede Sparebanken desuden et Beløp af 600 Kr. der i Forening med et af Kunstforeningen selv opsparet Beløb samt Brændevinsbolagets Aarstilskud skulde anvendes til en Bestilling hos Professor Gude, som da var ventende til Tromsø.

Professor Gude, det var en av Norges mest feirede og internasjonalt mest kjente kunstnere, Hans Gude. Har han vært i Tromsø, og har han malt noe herfra?

Tromsø kunstforening stiftes

«Tromsø Kunstforening ble stiftet ved konstituerende generalforsamling 25. juni samme året. Det ble ifølge Tromsø Stiftstidende 1. juli da tegnet 1000 kroner til et fast galleri, og et liknende beløp som medlemskontingent med deltakelse i den årlige utlodning. Til styre ble valgt stiftamtmann Kjerschow, O. Holmboe og dr. F. Arentz med Conr. Holmboe og Kr. Gløersen som suppleanter. Kjerschow og Gløersen var jo også interesserte amatørtegnere.”

Fra TK 2002 er hentet følgende fra side 1 og 2, som er skrevet med nydelig og lett lesbar skrift:

Aar 1877 den 25. Juni  afholdtes efter forudgaaende Bekjenjdtgjørelse fra Indbyderne Generalforsamling i Tromsø Kunstforening. Toldbetjent Holmboe ledede Forhandlingerne.

                                      Hvor da!

Dirigenten fremlagde Fortegnelse over de tegnede Medlemmer og Bidragene til det faste Galller. Det fremgikk heraf, at man i alt til Dato kan disponere over et Beløb af ca 2000 Kroner, hvoraf det Halve til Udlodning og den anden Halvdel til et fast Galleri, deri beregnet et aarligt Bidrag af 500 Kr. , der af Sparebankens Direktion efter et Andragende fra Indbyderne er indstillet til Bevilgning. Forsamlingen var efter det Opleste enig i, at Foreningen hermed kunde betragtes som oprettet.

Dirigenten frermsatte derefter til Decision et Udkast til Statuter, hvilke efter nogen Debat vedtages i følgende Form.

§ 1. Foreningens Midler anvendes til Anskaffelse af Kunstværk, dels til Udlodning, dels til et fast Galleri. De første fordeles aarlig ved Lodtrekning mellom Medlemmerne; men de, der ved Lodtrækning blive Eiere deraf, ere ikke berettigede til at tage dem i Besiddelse, forinden de i et Aar have været udstillede i Foreningens Lokaler.

§ 2. Enhver kan blive Medlem af Foreningen mod Erleggelse af den vedtagne Kontingent: for Indenbys boende 8 Kroner, og for Udenbys 6 Kroner. Den beregnes fra nærmest foregaaende 1.ste December. Udmeldelse maa ske senest  inden 6 Maaneder før Udlodning af det Aar hvorfor Kontingenten er erlagt. Den udtrædende taber Lod i de Kunstsager, der ei ved Lodtrækning fordeles i det Aar, hvori han var Medlem. Ved Erleggelse af flerdobbelt Kontingent, erhverves Ret til liegsaamange Lodder.

§ 3. Ethvert Medlem er berettiget til, paa de Tider, da Samlingen er aaben at medtage Damer og Børn, der hører til hans Familie samt Reisende. Ligeledes er Direktionens berettiget til at give Kunstnere adgang til Samlingen. For øvrig har Directionen Adgang til at aabne Samlingen til enkelte Tider ogsaa for andre Ikkemedlemmer mod en passende Entrée.

§ 4. Foreningens Anliggende bestyres af en Direction, bestaaende af 3 Medlemmer. Denne har at besørge Alt, hvad der vedkommer Selskabets Freiner (?), at anskaffe Lokale, bestemme Valget af de Kunstsager, hvortil Foreningens Midler skulle anvendes og besørge Indkjøb af disse, at forestaa Udstillinger m.m.

         Forsaavidt det maatte findes hensigtsmessigt, er det den ogsaa tillagt at foranstalte større Udstillinger mod Betaling.

         Inkassationen af Selskabets Indtægter og Bestyrelsen deraf overdrages én af Direktionen antagen Kasserer.

         Kontingenten erlegges inden hvert Aars 1ste April. De, der ikke have erlagt sin Kontingent senest inden 1.ste Juli, deltage ikke i de Aars Udlodning. De, der indtræder som Medlemmer efter 1ste Juli kunne dog deltage i Udlodningen, men de betale Kontingent ved Indtrædelsen.

§ 5. I Slutningen af hvert Aar, senest inden 20. December, afholde efter forudgaaende offentlig Bekjendtgjørelse fra Direktionen en Generalforsamling. I denne foregaar den aarlige Lodtrækning eller Udlodning af Kunstgjenstander. Derhos gjøres Rede for Bestyrelsens, der aflægger Regnskab, til hvis Gjennomgaaelse udvælges 2 Revisorer, samt foretages Valg paa Direktion for det kommende Aar. I Generalforsamlingen er simpel Stemmeflerhed afgjørende undtagen ved Forandring i eller Tillæg  til Foreningens Statuter, hvortil 2/3 Stemmer udfordres. Ethvert Medlem har ligesaamange Stemmer, som han har Lodder.

                                ————————–

Endelig valgtes til Direktører:

         Stiftsamtmann Kjerschow

         Toldbetjent Holmboe

         Doktor Arentz samt

                    til Suppleanter

         Konsul: Conr. Holmboe og

         Skolebestyrer Gløersen

            Da intet videre var at forhandle, ble Mødet hævet. Chr. Kjerschow, F. Arentz, O. Holmboe

Dermed var Tromsø kunstforening stiftet. Dens vedtekter er helt i tråd med andre foreningers på den tiden. En forskjell er at den allerede i første paragraf tydelig sier at foreningen både skal kjøpe inn kunstverk til utlodning og til et fast galleri. Dessuten kan medlemmer kjøpe seg til flere stemmer ved å betale for flere lodd, mens andre foreninger hadde bestemmelser om at et medlem bare hadde en stemme, uavhengig av antall lodd. Andre foreninger har også bestemmelsers om at ekstralodd har lavere pris, som regel som prisen for utenbys medlemskap.

Kontingenten var 8 kroner for innenbys og 6 for utenbys medlemmer (TS 24.6.1877). I flere år fikk foreningen støtte fra Tromsø Sparebank til sitt faste galleri. Beløpene var gjerne 500 kroner, i 1880 1000 kroner. Det står bl.a. i annonser i Tromsø Stiftstidende der banken bl.a. gjør rede for hva den har støttet.

Den første utlodning og generalforsamling for 1877

I forhandlingsprotokollen (TK 2002) står det om den første generalforsamling:

Aar 1877 den 19de December afholdtes Generalforsamlling.

                                               Hvor da!

fremlagtes Regnskabet for 1877, til Revisorer af hvilket enstemmig valgtes Kontorist Welhaven og H. E. Ebeltoft. Derpaa foretages Valg paa Direktører og Suppleanter med det Udfald, at de afgaaende enstemmig gjenvalgtes. Efterat O. Holmboe have givet en Oversigt over Selskabets hittige Virksomhed og Status foretages Udlodning af Gevinster med følgende Udfald.

Gevinst No. 1   Bris over Søndfjord af Amaldus Nilsen. Værdi 230 Kr.

tilfaldt Kjøbmand A. Holmboe, Vardø

Gevinst No. 2   Genrebillede af Nils Bergslien. Værdi 150 Kr.

                        tilfaldt Richard Flor, Sørvær

Gevinst No. 3   Vandfald fra Valdres af Barlag. Værdi 150 Kr.

                        tilfaldt Blikkenslager L. Hansen, Tromsø

Gevinst No. 4   Høifjeldsbillede af Diesen. Værdi 140 Kr.

                        tilfaldt Carl Hall, Tromsø.

Gevinst No. 5   Fra Mjøsa af Sinding. Værdi 110.

                        tilfaldt distriktslæge Danckertsen

Gevinst No. 6  Motiv fra Ringerike af Hygin (?). Værdi 110.

                        tilfaldt O. A. Fosnæs, Tromsø.

                        Photographier m.m.

Gevinst No. 7   Brudefølget efter Tiedemand. Værdi ca. 25 Kr.

                        tilfaldt Consul C. F. Dreyer, Tr.

Gevinst No. 8   Würtzelspieler, efter Murillo. Værdi ca. 25 Kr.

                        tilfaldt Capt. Schjøth, Nordstjernen

Gevinst No. 9   Jägerlatein, efter Grütner (?). Værdi ca. 25 Kr.

                        tilfaldt A. M. Helberg, Carlsø

Gevinst No. 10 Neapolitansk Dræng, efter Richter, Værdi ca 20 Kr.

                        tilfaldt Bogtrykker G. Kjeldseth

Gevinst No. 11 Krentzatnahme, Kobberstikk efter Rubens. Værdi ca 110 Kr.

                        eller et annet Billede til Pris efter eget Valg (trolig fordi han allerede har vunnet 7)

                        tilfaldt Consul C. F. Dreyer, Tromsø

Dermed er møtet hevet og protokollen underskrives av de tre direktørene. Foreningen leide utstillingslokaler i Grand Hotell, der også generalforsamlingene ble holdt. Leien ble senere et økonomisk problem for foreningen.

I Bergens Tidende 8.1.1878 er det følgende melding om generalforsamlingen for 1877:

TK avholdt 19. desember sin første generalforsamling og utlodning. Direksjonen opplyste at der var 103 innenbys og 53 utenbys medlemmer, som hadde tegnet 176 lodder for en samlet kontingent av 1296 kroner. Til foreningens faste galleri var av 55 medlemmer tegnet 773 kr. Dessuten var av sparebanken bevilget 400 kroner til det faste galler, samt 100 kroner årlig til bestridelse av andre utgifter. Den samlede sum, hvorover man til dato disponerer, utgjorde altså 2569 kroner. Herav var det anvendt 3 malerier til det faste galleri 1040 kroner, til utlodning av 11 gevinster omtrent 1100 kroner samt til anskaffelse av inventarsaker og husleie ca 300 kroner, samlet utgift 2440 kroner. Overskuddet er 130 kroner, som tilhører det faste galleri.

Her refererer BT til en årsberetning som ikke er gjengitt i møteprotokollen, men som må ha blitt fremlagt i trykket form. Medlemstallet er svært høyt, sammenlignet med andre byers kunstforeninger, også de andre som ble etablert før 1885. Antallet med ekstra lodder sankt ganske rask senere år.

Det fremgår ikke av protokollen hvilke malerier som er innkjøpt til det faste galleri, for 1040 kroner, altså til høyere priser enn gevinstene i lotteriet. Det gis en opplysning som ikke er forutsatt i vedtektene: at hele 55 (min oppregning gir 59) medlemmer har betalt inn ekstra for å finansiere innkjøp til det faste galleri. Det er ikke funnet noen annen kunstforening som har en slik praksis. Vi ser også at ekstern finansiering (sparebanken) yter et eget tilskudd til det faste galleri, noe som også er praktisert i noen andre kunstforeninger på den tiden.

På denne tiden går kunstforeningene i Norge over fra bestillingskjøp til utstillingskjøp. Ved bestillingskjøp henvender foreningen seg direkte til kunstnere, og ber dem levere malerier i bestemte prisklasser, og kanskje også med bestemte motivtyper. Ved utstillingskjøp sender kunstnere sine malerier til foreningen i håp om å få dem utstilt og innkjøpt. Det gir styrene muligheter for å velge mellom flere malerier. Dessuten gir det medlemmer muligheter for selv å kjøpe malerier, som foreningen ikke selv kjøper inn. Det skaper et lokalt kunstmarked. Det er ingen tegn på at Tromsø kunstforening har praktisert bestillingskjøp, bare utstillingskjøp.

Kunstforeningene kunne også la seg representere ved kommisjonærer som foretok bestillinger eller endog innkjøp på foreningens vegne, innenfor rammen av godkjente priser. Tidligere var det gjerne kunstnere bosatt i utlandet som opptrådte som kommisjonærer. Slik ble kunstforeningene tilført en innsikt i kunstforholdene som de selv ikke hadde. Det er ingen tegn på at Tromsø kunstforening de første årene benyttet noen kommisjonærer. Blant medlemmene var det trolig bare Othar Ervigius Holmboe som hadde en viss innsikt i norsk kunstliv. Da Holmboe forsvant, kan det se ut som foreningen har knyttet forbindelser til Blomqvist (forgyller og kunsthandel i Kristiania), og fått tilsendt malerier derfra, noe også enkelte andre kunstforeninger gjorde. Listen over gevinster etter 1880 kan tyde på at foreningen hadde en kontakt i Bergen.

Tromsø kunstforening kjøper aldri inn utenlandske kunstneres malerier, bare norske.

Tabell over foreningens medlemmer

I tabell 1 har jeg satt opp en liste over alle medlemmene mellom 1877 og 1887. Der fremgår også hvor mye hver av de 59 giverne i 1977 har betalt inn som engangsbeløp. Av de utenbys medlemmene er det 18 fra Finnmark, med Vardø flest med 10, og Hammerfest 6. Fra Troms er det registrert medlemmer på 11 forskjellige steder, med i alt 28 medlemmer. Flest er det fra Harstad og omegn med 7 medlemmer. Fra Nordland er det bare ett medlem. Fra byer i Sør-Norge er det bare 7, derav 3 fra Christiania. Allerede fra første år har Tromsø kunstforening en høy andel utenbys medlemmer, særlig fra Finnmark og Troms.

På denne listen har jeg også ført inn medlemskap for senere år, og nye medlemmer.

Virksomheten i 1878

Om den vet vi ikke mer enn det som står i protokollen fra generalforsamlingen. Det redegjøres for innkalling og for hvem som har vært direktører og suppleanter. Lege Arentz og skolelærer Gløersen er flyttet fra byen. Antegnelser fra revisorene for 1877 og 1878 presenteres, ”Snedker Haugen godtjøres 1 Kr. 40 øre”, andre antegnelser blir godkjent og regnskapene er dermed godkjent.

Så gjennomføres valg. Kjerschow og Holmboe gjenvelges, Arentz går ut, og i stedet kommer tidliger suppleant Consul F. F. Dreyern som direktør. Consul Conr. Holmboe og distriktslæge Dankertsen går inn som suppleanter. Kjerschow er valgt med 35 stemmer, Holmboe med 34, det har vært minst 35 medlemmer til stedet – det er ganske imponerende.

Denne gang er det 14 gevinster, derav 5 malerier og 9 fotografier. Her gjengis vinnerlisten:

1 Høire ellere venstre av (Jahn) Ekenæs, 300 kroner, vunnet av stiftskapellan Sveaas.

2 Landskab av Morten Müller, 300 kroner, vunnet av sogneprest Holmboe, Tromsø

3 I skogen av (Anders) Askvold, 228 kroner, vunnet av Ernst Berghaus, Christiania

4 Marine billder fra Kullen, av (Edvard) Skari, 200 kroner, vunnet av L. Mack, Tromsø’

5 Aftenstemning ved kysten av Amaldus Nilsen, 120 kroner, vunnet av maler S. Koth, Tromsø

De ni fotografiene er alle reproduksjoner av utenlandske kunstneres arbeider, fem verdsatt til 28 kroner, fire til 12 kroner. Vinnerne er:

Johan Aas, tolkasserer Pettersen, P. B. Riise, G. Kjeldseth, tollinspektør Nilsen fra Hammerfest, handelsreisende Arnesen, consul D. F. Dreyer, handelsfullmektig Maintz, sogneprest P. Megsund (?).

Den samlede verdien av maleriene er 1148 kroner, av fotografiene 190 kroner, totalt 1338 kroner. Prisen på maleriene er betydelig høyere enn året før. Det er ikke funnet referater i aviser fra denne generalforsamlingen.

Gevinstlisten for både 1877 og 1878 er ganske typisk for mindre kunstforeninger, med innkjøp av malerier til relativt lave priser av malere som sogner til Düsseldorferskolen.

18.7.1878 står det i Tromsø Stiftstidene at 9 malerier er ankommet fra Trondhjems kunstforening. Det er kanskje den første utstillingen TK har etter stiftelsen.

Virksomheten i 1879

Det er generalforsamling 9. desember. Alle tre direktørene er til stede. Regnskapet er ikke revidert, og det kan derfor ikke gis ”Decision”. Direktørene blir gjenvalgt, Holmboe får med 24 flest stemmer., noe som betyr det må ha vært minst så mange medlemmer til stede.Revisorene Ebeltoft og Smith gjenvelges. Det loddes ut 16 gevinster, 5 malerier til en samlet verdi av 1300 kroner, og 11 fotografier til en samlet verdi av 230 kroner, totalt 1530 kroner, det høyeste beløp hittil. Gevinstlisten for malerier:

1 Fra Indherred av (Herman) Anker, verdi 330 kroner, vunnet av Fredrikshalds (Haldens) kunstforening

2 Brudetog 1660 av M(arcus) Grønvold, verdi 400 kroner, vunnet av rektor Eriksen

3 Solnedgang i åpen sjø av Benetter, verdi 200 kroner, vunnet av P. B. Riise

4 Parti fra Spidsbergen av Schiertz, verdi 250 kroner, vunnet av tollkontorist Chr. Smith

5 Solskinsdag av Skredsvik, verdi 120 kroner vunnet av handelsreisende Ørbeck, Christiania

Fotografiene ble vunnet av skipsbyggemester Nilsen, konsul C. F. Dreyer, O. M. Gundersen, H. Horst, pastor Brøgger i Dverberg, doktor Follum i Alta, Doktor Schelderup i Harstad, fru Rikke Killengren, sogneprest Blom i Sand?, Hilmar Lehne, H. M. Kongen.

De 14 fotografiene som var utloddet, fordelte seg slik: Tre fotografier etter malerier (?) av Kaulbach, fire fotografier etter Kreling, ett etter Marcus Grønvold, ett etter Amalie Lindgren, og to etter Axel Ender.

I Dagbladet 23.12.1879 er det følgende melding

Tromsø Kunstforening avholdt ifølge Tr. St. (Tromsø Stiftstidende) den 10. ds. sin generalforsamling. Det har vært tegnet 41 flere lodder enn i 1878. Regnskapet viser en underbalanse på 250 kroner, hvor 375 kroner skyldes et til det faste galleri innkjøpt arbeid. Derimot ejes nå godt og fullstendig inventarium, liegesom det faste galleri besidder Malerier til en verdi av 1950 kroner. Inntektene består foruten kontingent av 131 innenbys og 86 utenbys lodder, av sparebankens bidrag på 500 kroner, samt brennevinssamlagets 400 kroner, hvilke anvendes, det første til husleie, det siste til det faste galleri. Utlodningen hadde dette utfall: (som ovenfor)

217 lodder er mange for en så liten by.

Virksomheten i 1880

For 1880 finner vi i forhandlingsprotokollen for første gang et referat fra et møte i direksjonen, fra 21. oktober (side 7 og 8). Bare to av direktørene er til stede: Conrad Holmboe og Chr. Kjerschow. Man kan undres over at en direksjon med tre medlemmer og to suppleanter kan holde et møte med bare to medlemmer. Det kan være at foreningen har en sekretær, som legger frem sakene, men en slik sekretær er ikke synlig i protokollen.

På møtet behandles 11 nummererte saker. I de fleste saker vises det til innkomne skrivelser fra navngitte personer. Flere gjelder medlemskap og utmeldelser. Andre gjelder kunstverk, som ønskes innkjøpt, og om frem- eller tilbakesendelse av kunstverk, som for eksempel avgjøres slik: ”Malerierne tilbagesendes snarest”.

Byfogd Schjelderup i Bergen anmoder foreningen om å kjøpe inn et maleri av hans datter, kunstnerinnen Leis Schjelderup, som er tilsendte foreningen. Foreningen synes å ha tilbud 230 kroner for bildet. Det har vært utstilt i Bergens kunstforening skriver faren og gjort ”meget Lykke”, og kunne der blitt tilbudt for 4-500 kroner. Han anmoder foreningen om å kjøpe maleriet for eksempelvis 300 kroner. Direktørene beslutter ”Maleriet tilbagesendes straks, med Tilkjennegivelse, at Foreningen ikke har Raad” til det ”akkorderede Beløb”. Maleren Anders Askevold purrer på 223 kroner for et maleri foreningen har kjøpt. Kunstneren Theodor Søvig tilbyr forening to malerier til henholdsvis 180 og 60 kroner, direksjone beslutter å kjøpe dem til utlodningen.  Kunstner Jakob Schive i Trondheim ber om å få tilbakesendt sitt maleri straks – det sendes straks tilbake. En anmodning fra Larvik kunstforening, etablert i 1880, om å bytte lodder blir akseptert. Det tilsendte maleriet ”Udsigt over Kvindherradsfjorden fra Onarheim” av Oluf C. Dahl er vedlagt et tilbud om å kjøpe det eller eventult selge det for 60 kroner – noe vedtak fattes ikke. Maler Bøe i Bergen ønsker sine to bilder ”Hestmandø i Midnatsol” og ”Nordlys” sendt til Larviks kunsetforening – de avsendes straks.

Disse eksemplene viser flere ting som det ell eller tilbudt malerier for innkjøp eller eventuelt salg. Slike tilsendte malerier blir utstilt en stund, inntil kunstnere ønsker dem tilbakesendt eller sendt videre til en annen kunstforening. Kunstforeningene, trolig også den i Tromsø, hadde fått innvilget gratis transport med statens postbærende dampskip.

Hvem er det som effektuerer henting, utpakking, montering, nedpakking og forsendelse av kunstverkene? I et annet sted i arkivet får vi vite at foreningene har et lønnet bud, eventuelt et bud som også utfører tjenester for foreningen.

Protokollen har et referat fra generalforsamling 15. desember. Den holdes som vanlig i foreningens lokaler i Grand Hotell. Her er referatet mer fyldig enn tidligere år. Det gjøres først rede for hvordan innkallingen er skjedd i ”betimelig Tid”. Tilstede av direktørene var stiftsamtmand Kjerschow og konsul C. F. Dreyer. Othar Holmboe hadde nå forlatt byen, og suppleanten Conrad Holmboe fungert som formann. Ytreberg mener at foreningens nedgang startet da Holmboe forlot byen.

Som punkt 1 på dagsorden gjøres rede for rnskapet for 1878 til 1979 og de antegningene som revisorene har kommet med. ”Decision: til Akklamation!” Det samme skjer i punkt 2, for regnskapet 1879-1880. Punkt 3 er valg på revisorer – kontoriset Chr. Schmidt og kjøbmann Andr. Ebeltoft blir gjenvalgt. Deretter er det valg på direksjon og suppleanter. Direksjonen blir bestående av doktor Danckertsen med 27 stemmer, krigskommisær C. Pettersen får også 27 stemmer og kjøpmann Conrad Holmboe med 24 stemmer. Kjerschow og Dreyer hadde frasagt seg gjenvalg. Direktørene konstituerer seg selv med formann. Som suppleanter ble i punkt 5 valgt byfogd Heidenreich med 17 stemmer og kjøpmann Johannes Hansen med 10 stemmer.

Punkt 6 er uvanlig. Med akklamasjon blir stiftsamtmanns Kjerschows forslag vedtatt at Othar Holmboe innbys til æresmedlem i foreningen, og at han får frilodd fra neste år.

Så ble den tradisjonelle utlodningen gjennomført. Her var det 8 malerier, en akvarell, tre fotogreafier og tre ståltrykk i alt 15 gevinster, med følgende resultat:

1 ”Solnedgang i Lofoten” av A. Normann kr. 300,-, tilfalt lodd nr. 233 , seminariebestyrer Christoffersen

2 ”Paa Sæteren” av Askevold, kr. 223,-, tilfalt bakermester Jacobsen.

3 ”Nordlandsfarere, der søger Havn”, av Søvig, kr. 160,-, tilfalt Hans Majestet Kongen.

4 ”Fra Lofoten”, av Søvig, kr. 160,-, tilfalt kjøpmann Chr. Wadel

5 ”Parti fra Bergen” av Søvig, kr. 150,- tilfalt Annathon Koth.

6 ”Maaneskin” (mod Aalesund), af Normann, kr. 150,- tilfalt enkefru Hallen, Havnes.

7 ”Parti ved Molde” av Anker, kr.60,-, tilfalt politibetjent K. Persen.

8 ”Fra Onareheim (ved Kvinnherredsfjorden)”, af Oluf C. Dahl, kr. 60,- tilfalt (uleselig).

9 ”Borger… porten paa San Magues” (uklart), akvarell av Schiertz, kr. 35,- tilfalt kaptein Falck

Så følger tre fotografier og tre ståltrykk, alle reperoduksjoner av antakelig tyske kunstnere. Malerienes og akvarellens samlede verdi var 998 kroner, de øvrige 100 kroner.

Flere av maleriene hadde motiver med nordnorsk tilknytning. Det er noe nytt. Det er tydelig at Søvig har søkt å tilfredsstille Tromsø kunstforening i så måte. Inntrykket av kunstforeningens innkjøp hittil er at den har en ganske konservativ smak, uten noen åpning for det nye i norsk kunst som brøt gjennom på 1870-tallet. Allikevel er denne utlodningen kanskje den kunstnerisk sett beste i foreningens 11-årige historie. Det er egentlig ganske trist.

Virksomheten i 1881

Direksjonen har møte 6. februar (vanskelig å tyde dato) med Holmboe, Danckertsen og Petersen til stede. Det står 6 saker på dagsorden. I den første velges Conrad Holmboe til formann., med to stemmer – han har trolig ikke stemt på seg selv. Den mottar revisjonsantegnelser for forrige regnskapsår. Sparebanken søkes om 1000 kroner og brennevinssamlet om 500 kroner i tilskudd. Byfogd Schjelderup i Bergen godtar at datteren Leis Schjelderup får 230 kroner for det maleriet direksjonen i fjor ikke ville kjøpe for 300 kroner.

Den tidligere stifter og nå æresmedlem av foreningen Othar Holmboe tilbyr seg i et brev å være kommisjonær for foreningen. ”Besluttede at modtage Toldbetjent Othaer Holmboes Tilbud om at udføre Foreningens Kommisjoner i Kristiania med Underhandlinger med derværende Kunsthandlere og Kunstnere om Forsendelse af Malerier til Udstilling i Kunstforeningen eller – eventuelt med Indkjøb af Malerier og Fotografier for Foreningens Regning.”  Dermed hadde kunstforeningen fått seg en kommisjonær, en representant i hovedstaden, der større og større deler av norsk kunstliv ble konsentrert etter som norske kunstnere vendte tilbake fra utlandet. Det er uklart i hvor stor grad Holomboe påvirket foreningens maleriinnkjøp. Det er sannsynlig at han fikk størst innflytelse på innkjøp av fotografier.

Midt på 1880-tallet var det ennå ikke begynt å bli arrangert separatutstillinger noe sted i Norge.

Det er intet i arkivet som forteller om noen kunstner bosatt i Tromsø. Ut fra det Ytreberg skriver i sin byhistorie kan det antas at han har hatt adgang til noe av foreningens korresondansearkiv, nå forsvunnet.

Som siste punkt på dagsorden står det at foreningens lokaler skal åpnes for medlemmer til vanlig tid, etter midten av mars måned. Det er lite i arkivet som lar oss forstå når foreningen var åpen for medlemmene. Det har hittil ikke vært tegn på at foreningen noen ganger lar ikke-medlemmer se utstillingen, mot betaling.

Det er nytt møte direksjonen 3. oktober. Det vedtas 14 gevinster ved årets utlodning, derav 7 malerier, 5 fotografier og to skulpturer.’ I Tromsø Stiftstidende 6.10.1881 står det: ’”Kunstforeningen meddeler at den akter å lodde ut følgende (se nedenfor). … De som skal delta i lotteriet må ha tegnet seg som medlemmer innen 15. oktober. Kontingenten er 8 kroner for innenbys og 6 for utenbys.”

Listen gjengis her, fordi det i referatet fra generalforsamlingen ikke er nevnt kunstnernes navn, men vinnernes. Nummerering stemmer ikke med utlodningens. ”!

1 ”Besøget i Prestegaarden” av Niels Bergslien, verdi 400 kroner. Det kan se ut som dette opprinnelig har hørt til  Det faste Galleri, men at det nå er skiftet ut med Siegwald Dahs maleri (uleselig tittel). Det vinnes av doktor Schjelderup i Harstad.

2 ”Bestemor som doktor” av Leis Schjelderup, verdi 230 kroner, vunnet av tollbetjent Nilsen i Harstad.

3 ”Høifjellsbillede” av Andreas Edvard Diesen, verdi 125 kroner, vunnet av kontorist Hoel.

4 ”Skovvand paa Bergenskanten” av Hans Løvaas, verdi 100 kroner, vunnet av handelsreisende Arnesen, Bergen.

5 ”Jagt i Storm” av T. Søvig, verdi 100 kroner, vunnet av fru Birgitte Giæver.

6 ”Paa Sognefjorden” av T. Søvig, 100 kroner, vunnet av Hans Majestet Kongen.

7 ”Vaar-Motiv fra Bygdø” av Anette Anker, 60 kroner, vunnet av Hans Majestet Kongen.

Så er det 5 fotografiske reproduksjoner, trolig flest av svenske kunstnere, hver satt til 25 kroner. De ble vunnet av handelsreisende Ørbeck i Sama (Harstad), distriktslege Borge i Harstad, Conrad Holmboe i Tromsø, handelsmann Hansen i Tana, Hans Majestet Kongen (som vant tre gevinster!).

De to skulpturene er miniatyrer av utenlandsk opprinnelse, verdi 38 og 22 kroner, med Conrad Holmboe og apoteker Berntsen som vinnere. Åtte av de 14 gevinstene er vunnet av utenbysboende. Samlet verdi er 1300 kroner.

16. desember holder direksjonen et siste møte før generalforsamlingen. Kassereren bevilges et honorar på 50 kroner for regnskapsåret 1880/81.

Generalforsamlingen holdes 20. desember. Som vanlig behandles revisorenes antegninger til regnskapet først, og revisorene Ebeltoft og Schneider gjenvelges med akklamasjon. Da Conrad Holmboe hadde fragt seg gjenvalg, ble Pettersen, Danckertsen og Schneider valgt til direktører med 17, 15 og 15 stemmer. Som suppleantere valgt byfogd Heidenreich og Johannes Hansen.

Det ser ikke ut til at Tromsø kunstforening noen gang kjøper gevinster av noen kunstnere med nordnorsk tilknytning. Alle maleriene er av norske kunstnere, andre gevinster er stort sett fra utlandet.

Så lenge Holmboe var i byen, gikk Kunstforeningen godt. Han skaffet en imponerende rekke utstillingsbilder fra datidens kjente norske malere. Man kunde den gang i Tromsø for et par hundre kroner kjøpe malerier som i dag koster det tidobbelte eller mer. Kunstforeningen fikk lokale i det den nye hotellbygningen, og det var en almindelig søndagsfornøyelse å stikke innom og «se på bildene».

Blant utstilte malerier nevnes i 1881 et stilleben av «Larsen Berg». Det var maleren Lorentz Norberg som her for første gang viste sin kunst. Han var bondegutt fra gården Berg ved Tromsø, født 1855. Noen privatmenn i byen hjalp ham inn på Bergsliens malerskole, der han gikk i 2 år. I 1882 utstilte Norberg i Tromsø Kunstforening flere studier i olje og sortkritt. Men han fikk til fulle merke at kunstens vei er trang og tornefull. (Ytreberg 1946)

Lorentz Norberg nevnes ikke i arkivet. Han tilhørte den unge radikale generasjon av malere, som foreningen ikke gjorde et eneste innkjøp av. Her har Ytreberg hatt tillgang til kilde som vi ikke har i dag.

I Tromsø Stiftstidende 6.10.1881 står en notis om at TK har loddet ut 7 malerier, til en samlet pris av 1100 kroner. Verdien går fra 400 til 100 kroner. I tillegg kom 5 fotografier og 2 plastiske arbeider, til en samlet verdi av 200 kroner.

Norberg fikk bare i få år nyte den støtte og oppmuntring som Kunstforeningen kunde gi. Etter 1880 var O. Holmboe flyttet til hovedstaden, og foreningen tok til å skrante under trykket av de dårlige tidene. Alt i 1883 var det tale om å nedlegge den; men Holmboe stivet den opp ved å få kunstnere der sør gil å sende flere utstillingsbilder hit opp. I 1884 utstilte også Tromsø-mannen O. Sannum et pr malerier. Han hadde en kort tid utdannet seg i Christiania. (Ytreberg 1946)

Virksomheten i 1882

På sitt første møte i 1882 18. januar vedtar direktørene å velge J. Sparre Schneider til formann. Han aksepterer valget, men tar det forbehold om at han på grunn av reiser i arbeidet ikke alltid kan fungere som formann. En av de to suppleantene må da fungere i hans sted.

Suppleanten Heidenreich skriver 15. juli inn i protokollen at han har utlevert en av gevinstene, et fotografi, fra lotteriet i 1880 til vinneren handelsmann Drevland. Det viser hvor sjelden utenbys medlemmer kunne ha anledning til å se foreningens utstilling. Da var det vel helst gevinstmulighetene som gjorde medlemskapet verdt kontingenten.

Direksjonen har møte 21. desember, dagen før generalforsamlingen. Den konstaterer at revisor ikke har noen merknader til regnskapet, og bestemmer rekkefølgen i neste dags utlodning. Som året før blandes malerier og andre gevinster om hverandre på listen (som her er supplert med navnet på vinnerne. Det er 11 gevinster, innkjøpt for en samlet sum av 690 kroner. Det dyreste malerier har kostet 220 kroner. Verken her eller i referatet fra årsmøtet fremkommer kunstnernes navn! Det er et dårlig tegn. De fire maleriene har følgende titler: ”Genrebillede” (100 kr.) vunnet av Nicolay Bergh i Tromsø, ”Fra Numedal” (60 kr.) vunnet av kjøpmann e. C. Hansen i Tromsø, ”Skovtjern” (220 kr.) vunnet av Trondhjems kunstforening, ”Fra Balestrand” (65 kr.), vunnet av Hans Majestet Kongen. Det tyder på meget konvensjonelle malerier.

En skulptur i terakotta med tittelen ”Karl Johan” ble vunne av  H. A. Giæver i Tromsø. En annen skulptur i terakotta, ”Bondepige”, ble vunnet av Othar Holmboe i Fredrikstad. Vinnerne av fotografiene var skoledirektør Killengren, Fredrikshalds (Haldens) kunstforening, stiftsamtmann Kjerschow i Tromsø, kontorist Gerhard Hay i Tromsø og Chr. Mack i Tromsø.

Fire av gevinstene gikk til utenbys medlemmer, to til andre kunstforeninger. Kongen vinner stadig på sine 10 lodd.

I referatet fra generalforsamlingen fremgår det at valgene og fremleggelse av regnskap ble utsatt til 30. desember. ”Tilstede var direktionen” heter det, kanskje var det ikke andre fremmøtte medlemmer?

Da den utsatte generalforesamling ble holdtr 30. desember var det bare møtt frem tre medlemmer i tillegg til formannen, en av direktørene og en suppleant. Den ble utsatt nok en gang.

Virksomheten i 1883

Den utsatte generalforsamlingen for 1882 ble holdt 10. januar. Til stede var formannen, 1 direksjonsmedlem og 1 suppleant. Siden det ble avgitt 7 stemmer ved nesten alle valg, kan vi anta at det var 5 vanlige medlemmer til stede, om ingen stemte på seg selv. Direksjonen består etter valgene av byfogd Heidenreich, apoteker Bentzon og konservator Schneider, med W. Holmboe (1. suppleant) og rektor Eriksen som suppleanter. I gjennomgangen av regnskapet bestemmes at regnskapsfører får 30 kroner i godtgjørelse. Det ble besluttet å søke brennevinssamlaget om 500 kroner til dekning av leie av lokalene i Grand Hotell.

Det holdes et direksjonsmøte 8. mars 1883 med samtlige direktører til stede. Det behandles 12 saker på dagsorden.  Som første sak behandles en henvendelse fra Theodor Søvig om å kjøpe to av hans malerier til en pris av 60 kr. hver. Han får følgende svar: ”Foreningen har fortiden ikke midler til at indkjøbe malerier. Samtidig forespørres om Søvig vil have maleriene beroende her til Salg eller sig tilstillede.”  Det er ikke så overraskende at foreningen i mars har kontanter til å kjøpe – den har ikke fått inn så mange av medlemmenes kontingenter. Samtidig ser den at antallet utmeldelser øker og innmeldelser synker.

I sak 2 får vi et lite innblikk i noe protokollen og andre dokumenter i arkivet ikke viser: forbindelse til datidens kjente norske kunstnere. Det er et brev fra Kitty L. Kielland ”hvori hun beder sig nærværende Maleri sendt til Kunsthandler Blomqvist i Tordenskioldsgaden, Kristiania.” Dette er et eksempel på at medlemmene har kunnet se en av Norges fremste yngre kunstnere på den tiden. Hvor mange andre og hvem det har vært, vet vi ikke. Det ville vært trist om foreningens eneste tilbud om å se på kunst var de nokså konvensjonelle maleriene som stort sett ble utloddet. Apoteker Bentzon påtok seg å få maleriet avsendt.

Foreningen får opplyst fra Fredrikshalds kunstforening om at den har vunnet ”Nordiske Kunstneres Album” i lotteriet der, verdi 25 kroner.

I sak 5 gis en overraskende informasjon. Direksjonen beslutter å avhende uavhentede gevinstene i lotteriet fra 20. desember 1881. Det dreier seg om seks av fjorten gevinster, alle vunnet av utenbys medlemmer, derav fire fotografier og to malerier. To av dem er vunnet av kongen, hans tredje gevinst – et maleri – var hentet. Sender ikke foreningen selv kongens gevinster til ham? Er interessen så liten for å hente gevinster?

Så kommer en ny og overraskende opplysning under sak 6. ”Det blev besluttet at udmelde sig af Kunstvennenes Samfund fra 1.1.83.” Da har altså Tromsø kunstforening vært medlem av en mest eksklusive organisasjonen for billedkunst på den tiden, som vanligvis bare rike privatpersoner var medlem av. Den kjøpte inn store og dyre kunstverk som den lot utstille i byer med minst 5 medlemmer, for så etter noen år å lodde maleriene ut blant medlemmene. Da har foreningen noen år fått tilsendt kjente kunstneres store malerier for utstilling. Det hører vi ikke noe om, verken i avisene eller i arkivmaterialet. De dårlige økonomiske tidene har begynt å melde seg også i Tromsø. Er det noen privatpersoner i Tromsø som gjennom sitt medlemskap i foreningen har vært medlemmer av dette ”Samfundet”?

Så opplyses det at ”’Statsraad Holmboe” har meldt seg ut, det er nok en skuffelses for direksjonen, og et dårlig tegn. Et par nye kunstnernavn dukker opp i protokollen – Ole Juul og Thyco Jæger. Det kommer melding fra Bergens kunstforening om at det fra Tromsø har fått tilsendt et maleri av Juul og et av Jæger, og ikke to av Juul som avtalt. Det er solgt ett maleri av Juul , skrives det – det er første gang det navnes et privatsalg av en kunstner. Her lærer vi også at både Juul og Jæger har stilt ut malerier i foreningen, men at de ikke er innkjøpt til lotteriet. Det skulle vært meget  interessant å få vite hva medlemmene av kunstforeningen hadde anledning til å få på på dens faste utstillinger.

Fra søndag skal kunstforeningen være åpen, underforstått for medlemmer. Hva som stilles ut vet vi ikke. Men vinnerne fra siste lotteri er jo forpliktet til å la gevinstene bero i foreningen i inntil ett år.

Det neste protokollførte møte i direksjonen holdes 15. november. Et foreløpig regnskapsutdrag viser et foreløpig overskudd på 200 kroner. Det skal brukes til innkjøp til utlodningen, mener direksjonen. Beløpet bør rekke til 3 malerier og 2 fotografier. Det rettes en henvendelse til Othar Holmboe i Fredrikstad om å foreta de nevnte innkjøp. Hans innkjøp beløper seg til 193 kroner.

Direksjonen møtes igjen 10. desember. Formannen fremla regnskapet for 1883. Generalforsamloingen vedtak avholdt med de vanlige saker. Følgende kunstverk med en samlet verdi på 203 kroner skal loddes ut:

1 ”Fra Nordmark3n” av Barlag, verdi 80 kroner, vunnet av nr. 7, kjøpmann Johannes Holmboe.

2 ”Regnstemning” av a Barlag, verdi 30 kroner, vunnet av nr. 280, distriktslege Borge, i Haus (utenfor Bergen?)

3 ”Ole Bull” av Barlag, verdi 35 kroner, vunnet av nr. 47, farger Fosnæs.

4 Fotografiet ”Fra Svolvær”, verdi 20 kroner vunnet av nr. 190, proprietær Jakob Holdersen?

5 Fotografiet ”Gute Nacht” verdi kr. 19, vunnet av nr. 160, kunstforeningen i Trondhjem

6 Fotografiet ”Er kommt” verdi kr. 19, vunnet av nr. 134, Ditlef W. Lund, Bjarkø.

7 Nordisk kunstneralbum, uten verdiansettelse, vunnet av nr. 8, kjøpmann H.  D. Clodius.

Dette er den hittil laveste sum anvendt til gevinster i lotteriet, og alt synes innkjøp av Holmboe. Tre malerier av Barlag, det en ganske ynkelig gevinstliste, kunstnerisk sett.

Generalforsamlingen holdes 20. desember. Direktørene og 9 andre medlemmer var til stede. Regnskapene godkjennes. Så ble det tatt opp et spørsmål om foreningens lokale kunne leies ut til Tegnskolen, altså den lokale tekniske skole (trolig etablert i 1851). Direksjonen får i oppgave å undersøke de, fordi skolen da kunne dekke en del av husleie (som trolig var på 500 kroner i året).

Som direktører ble valgt apoteker Bentzon med 10 stemmer, rektor Eriksen med 6 stemmer og konsul Wilhelm Mack med 4 stemmer. Den siste ble valgt etter loddtrekning med F. Schneider, som hadde samme stemmetall. Som suppleanter ble valgt konsul Andreas Aagard (medlem nr. 1) med 7 stemmer og konservator Schneider med 6 stemmer, den siste eter lodtrekning med konsul Mack som hadde fått samme stemmetall. Som revisorer ble valgt kontoristene Hay og Hoel. Resultatet av utlodningen er gjengitt ovenfor.

Virksomheten i 1884

Direksjonen avholder ut over vinteren og våren en rekke møter.

Den vedtar 1. februar å søke Grand Hotel om nedsettelse av husleie fra 500 til 300 kroner. Uten en slik nedsettelse må foreningen finne andre lokaler. Brennevinssamlaget søkes om et bidrag på 400 kroner. Mangelen på regnskaper fra de fleste år gjør at vi ikke får vite hvem som støttet foreningen. Tre uker senere får direksjonen svar fra hotellet. I stedet for å nedsette husleie, gir det foreningen en gave på 200 kroner. På samme møte besluttes å åpne foreningen for publikum første lørdag etter første mars.  Menes her medlemmene, eller også ikke-medlemmer?

I neste møte, 23. februar, får vi vite mer om foreningens drift og hvem som gjøre det daglige arbeid. Her står: ”Løn for pedel Fredenfeldt som tilsynsmand og fyrbøder fastsættes til 20 kr. per aar, for toldbetjent Nordby som kasserer til 30 kr. pr. aar.” En pedel er en slags vaktmester som utfører ulike praktiske oppdrag. Det er nærliggende å nevne at Idar Ingebrigtsens far var pedell i Tromsø Museum, også i det nybygg som ble reist i 1894, det har han selv fortalt meg. Det er trolig grunne til at Idar og hans kone Eka i mange år hadde leilighet i Muségt. 2, kanskje den som hans foreldre hadde hatt. ”Fyrbøder” – vi glemmer lett at all oppvarming den gangen skjedde med ved, kull eller koks, og at foreningen kanskjer derfor holdt stengt midtvinters da det kostet mest å fyre. Vi glemmer også lett at det heller ikke fantes elektrisk lys, og at åpningstiden derfor var midt på dagen da det var dagslys, og ikke i mørketiden.

På samme møte ble det vedtatt å ”telegrafere til Kommissionær i Kristiania efter nye malerier; efter foreløpig overslag vilde man iaar til indkjøb have 1200 kroner til sin raadighed.” Det høye beløpet overrasker i forhold til de nærmest foregående år. Så besluttet man at overtollbetjent Holmboe som foreningens æresmedlem erholder 2 frilodder.

På neste møte 12. april vedtas noe som må være et nytt forhold til publikum: Arbeiderforeningens medlemmer gis adgang til kunstforeningen ”anden paaskedag kl 12-2, og ynglingeforeningens medlemmer tredje paaskedag i samme time.” Begge er borgerlige foreninger, noen av deres medlemmer er eller har trolig vært medlemmer i kunstforeningen. Hvem har kommet med forslaget – er det de to foreningene? Eller kommer initiativet fra kunstforeningen selv.

5. oktober beslutter bestyrelsen av kjøpe to av Torolf Holmboes ”opsendte billeder”. Torolf Holmboe er sønn av foreningens stifter og æresmedlem Othar Holmboe. Kunstneren må ha sendt opp flere enn de to. Kanskje er en av de to den akvarellen som blir loddet ut. Så gir den kunsthandler Blomqvist i Oslo i oppdrag for 500 kroner straks, og ”resten, naar den nye sending af malerier fra Blomqvist er hidkommmen.”

På møtet 22. november bestemmer direksjonen at følgende 10 gevinster skal loddes ut på årets generalforsamling, til en samlet verdi av 530 kroner. Vinnerne er tilføyd.

1 ”Fra Kristianiafjord” av Borgen, verdi 150 kroner, vunnet av 132 konsul C. F. Dreyer

2 … av Schiertz, verdi 120 kroner, vunnet av 214 overlærer Nyhus

3 ”Fra sogn” av Barlag, verdi 80 kroner, vunnet av 219 kjøbmann R. Nilsen, utenbys

4 ”Landskap” av Barlag, verdi 40 kroner, vunnet av 71 kjøpmann Wadel

5 ”Masteseilads”? Av Søvig, verdi 60 kroner, vunnet av 255 E. Aagaaard

6 ”Nordlandsbaad”, akvarell av T. Holmboe, verdi 20 kroner, vunnet av 27 stiftsamtmann Kjerschow

7 Fotografi, (vanskelig å lesse), verdi 20 kroner, vunnet av 276 kontorist E. Hoel

8 Fotografi, (vanskelig å lese), verdi 20 kroner, vunnet av 24 kirkesanger Nicolaysen

9 Fotografi ”Forum Romanum”, verdi 10 kroner, vunnet av 48 slakter Schjelderup, Harstad

10 som 9. , vunnet av 77 kjøpmann Hans A. Giæver

Så fremlegger direktør Bentzon en fortegnelse over de malerier, fotografier etc. som beror i kunstforeningen, i alt 20. Den samlede verdi er 2897 kroner. Nå r verdien av de10 utloddede bilden trekkes fra med 510 kroner, gjenstår det 2387 kroner, som med fradrag en solgt akvarell til 15 kroner gire 2372 kroner i verdi fore 9 bilder – formodentlig malerier. Det må være Det faste Galleri det er snakk om. Det fremlegges også en inventarliste, som viser en verdi på 116 kroner og 50 øre.

Skal vi tro Ytreberg, må det vesentligste av de antakelig ni maleriene i det faste galleri være innkjøp for midler fra sparebanken og/eller brennevinssamlaget – helst det siste.

På generalforsamlingen 23. desember behandles de vanlige sakene.

Det kan antas at de to maleriene av Toralf Holmboe er innlemmet i Det faste galleri.

I 1884 vinner foreningen et maleri fra Larviks kunstforening av Singdahlsen, verdi 80 kroner.

Virksomheten i 1885

Ved utgangen av 1885 hadde foreningen 120 medlemmer og et fast galleri på 11 nummer, til en samlet verdi av 2392 kroner. Den holdt det gående enno i noen år. (Ytreberg)

Virksomheten i 1886

Virksomheten i 1887

Virksomhetene i 1888

Men i 1888 ble den helt nedlagt, og galleriet bilder utloddet blant medlemmene. For byens kunsttradisjoner var dette siste et utvilsomt og visstnok unødig tap. (Ytreberg 1946)

I TS 30.6.1888 står det at det fra ”den nu nedlagte forenings faste galleri” selges 3 malerier til inntekt til nybygg for Tromsø Museum. Det sto ferdig i 1894, og ble fra 1981 brukt av Tromsø kunstforening. Nedleggelsen av foreningen ble fattet på generalforsamling 13. februar 1888 (TS 14.4.1888). Det annonseres at ”utlodning av gjenstander afholdes mandag 6. april, hvortil indbydes medlemmer dr har indbetalt kontingent for 1888.”

Tromsø kunstforening etter 1924

Så skulle det gå mange år før Tromsø igjen fikk en kunstforening. Vi er så heldig at den viktigste av inititivtakerne i 1924, Nils A. Ytreberg, også er den som senere skrev det store bokverket Tromsø bys historie b. I-III. Før han kommer til 1924 har han skrevet om kunstnere fra Tromsø, og nevner Hans Haakø, Sverre Mack og Normann Bakkehaug. Den første bosatte seg i København, de to andre bodde i Tromsø. Sverre Mack er i dag best kjent for sin utsmykking av det gamle kinobygget.  Også andre kunstnere besøkte byen og hadde utstillinger der. Når Ytreberg får utgitt det siste bindet i 1971, har han ikke bare selv personlige minner fra 1920-tallet, men han var i flere år formann i den kunstforeningen som ble gjenstiftet i 1924.

Tanken om en kunstforening dukket av og til opp. Om det skriver Ytreberg (bd. III, side 445): «Det hadde alt i 1920 vært luftet forslag i pressen om kunstforening og billedgalleri Tromsø. Tanken ble tatt opp bl.a. av maleren Hjalmar Pedersøn i Tana. Han skrev høsten 1921 en artikkel om «Nord-Norges billedgalleri», og drøftet ideen med interesserte i Tromsø da han høsten 1923 var på gjennomfart i byen.» Trolig var Ytreberg en av de han traff der da. «Stillingen var imens den at selv landsdelens egne malere ikke kunne bys skikkelig utstillingsrom i Tromsø. På den annen side kom utenlandske maleriselger, særlig ungareren Kalendrenko, med masser av billig mellomeuropeisk kunst, og solgte disse maleriene ved utstillinger eller auksjoner på «Grand». Både økonomisk og kunstnerisk innebar dette en «dumping» overfor norsk kunst og stedlige kunstnere. Ennå i 1923 skrev pressen forholdsvis velvillig om disse salgsutstillingene. Men våre etter, da en nyt sending ble utstilt, tok Normann Bakkehaug bladet fra munnen og sa at mange av maleriene ikke hadde noe med kunst å gjøre. «Det var å ønske at man i Tromsø fikk se nogen god kunst og slapp å ha så mange avb disse godtkjøpsutstillingene.»

Dette synet delte mang kunstvenner i Tromsø. Og som en opptakt til samling av disse var det før jul 1923 holdt en amatørutstilling av bilder og kunsthåndverk. Den ble holdt i Kaffistovas møtesalg, trakk på én enkelt dag over 500 tilskuere og ga et pent overskudd. Det ble forvaltet av en komité, som de deltakende amatører ga i oppdrag å forberede dannelsen av en kunstforening. Sommeren 1924 holdt den svenske maleren Einar Palme utstilling i byen før kunstforeningen kom i stand.

Denne ble først nå mulig, fordi Den høyere skoles nybygg var tatt i bruk. Ved velvilje fra rektor Stav og de kommunale myndigheter fikk man her disponere to store klasserom i 3. etasje, med utpakingsrom i kjelleren. Skjønt salene hadde sidelys, ble her nærpå ideelle utstillingsarealer i forhold til det en før hadde kunnet by. Etter at den forberedende komité – A. Koht Hansen, Sig. Evjen og Nils A. Ytreberg – hadde fått tilsagn om lokalene, utgikk det våren 1924 et opprop om tilslutning til saken. Og 13. juli ble «Tromsø kunstforening» nystiftet ved et møte på Den høyere skole. Foreningens lover ble formet etter lovene for Trondhjems Kunstforening, hvis formann ingeniør K. Lund hadde vært til stor hjelp ved staren av Tromsø-foreningen. Til styre for denne valgtes arbeidskomitéen, med Ytreberg som formann. Ved innkjøp av kunstverker ble styret tiltrådt av to særskilt valgte medlemmer. Det skulle ikke bare kjøpes bilder til de årlige utlodninger, men også til det «Kunstgalleri for Nord-norge» som etter foreningens lover var ett av dens hovedmål.»

Det første år og den første utstilling

Hvordan ble så foreningens oppstart finansiert og hvem stilte ut? I Statsarkivet i Tromsø er det et stort arkiv som er overlevert fra Tromsø kunstforening. Det er ikke mye her fra de første 50 årene. Men det finnes en kassadagbok for 1925-1930, og to protokoller med korrespondanse stort sett ordnet alfabetisk etter avsender, og da vesentlig inngående korrespondanse.

Kassadagboken har innbetalinger på venstre oppslag og utbetalinger på høyre oppslag. Den første innbetalingen er ikke datert, men lyder: «Gave fra Harald Berg 100,00». Det er den gaven som setter foreningen i stand til å foreta sine første utbetalinger: 10. juli kjøper den «Papir og protokoller» for kr. 24.35, og den 12 «Et pengeskrin» for kr. 18,00. Så følger kr 8,00 til «Leie av lokaler i Sparebanken (forb. møte» og «Avertissement ved hr. Ytreberg kr. 4,40. Like etterpå kommer «Frimerker» kr. 2,00.Dermed er foreningen i gang: den har de nødvendige rekvisita, et pengeskrin, har leid lokaler og  avertert et møte og kan korrespondere med brev.

De neste innbetalingene er kontingenter. I kassadagboken er hvert betalende medlem navngitt med medlemsnummer og beløp. Medlemsnummeret viser trolig til en liste over personer som har tegnet seg på grunnlag det opprop som ble sendt ut, og ved nystiftingen 13. juli. Allerede stiftelsesdagen  betalte tre medlemmer inn kontingenten på 10 kroner, den ene (møntør Braaten) endog for 50 år. Det ga ytterligere 70 kroner i kassa. Det forklarer hvordan en utbetaling på 80 kroner kunne foretas 29. august: «2 billeder av kunstmaler Palme, til utlodning». Det var den svenske kunstneren Einar Palme som hadde hatt utstilling samme sammer.

På grunnlag av kassadagbokens innførsler for innbetalinger i 1924, kan vi rekonstruere medlemslisten for det første året. De fleste har betalt 10 kroner, noen har betalt bare 2 kroner. Det mindre beløp er kanskje fordi som ikke skulle delta i utlodningen, men bare komme gratis inn. Ekstralodd kunne kjøpes for kr. 5,- (det var det få som gjorde). Utenfor noen navn står det «i. kort», kanskje fordi de ikke fikk et medlemskort. Noen få har betalt f.eks. kr 0,50, og da er det notert hva de står til rest med.

  1 Koht-Hansen

2 Adjunkt Ytreberg + to lodder

  3 S. Evjen

  4 Rektor Stav

  5 O. Krognes

  6 Borgermester Eidem

  7 Frk. Petra Høegh

  8 Gudleiv Holmboe

10 Carl Sæther

11 Major Viken

12 Thv. Gjønnes

13 Apoteker Zapffe

14 Fru Wilsgaard

15 Fru Øien (?) Jensen

16 Egeberg-Traaen (?)

17 Frk. Aasta Hansen

18 Hr. domprost Magelsen

19 Arth. Mack

20 Arne Aagard

21 Fru Corn. Holmboe

22 Montør Braathen (for 5 år)

24 O. Stigen

25 Redaktør Løken

26 Redaktør Larsen

27 Frk. ?? Bernhoft

30 Franz Blaha

31 Lindrupsen

28 Lektor Borgen

33 Hr. lærer Nordgaard

38 Pastor van d. Velden

40 Frk. Astrid Hansen

43 Frk. Mathilde Mathiesen

44 Verkseier Mathisen

49 Fru Carl Hall

50 Frk. E. Evjen

51 Harald Berg (han med gaven på 100 kr.)

53 Fullmektig Bostedt

54 Provisor Sannø

55 Sekretær Galschiødt

57 Christian Wickstrøm/Fru Wickstrøm

56 Fotograf Holm

58 Chr. Thue

59 Frk. Barlindhaug

60 Torkild Jacobsen (Arth. Mack)

61 Conr. Rye Holmboe

62 Fru Stenberg

64 Gartner O. Ytreberg

66 Sogneprest Dahl

67 Hans E. Andersen

69 Bøhn

70 Lensmann (?) Wessel

71 Maskinmester Nikolaysen

72 Adjunkt Pedersen

75 Frk

76 Husbye, Tromsø (Peder J.)

77 Postekspeditør Strand

78 Rektor Barlindhaug (ikke kont.)

79 Hr. Mack U.S.A.

80 Egil Foss

81 Garver Eidissen

82 Sigurd Larsen

83 Lagmann Thue

84 Kaptein Holbæk-Hansen

85 Leif Killengreen

87 Frk. Gudr. Jonsgård

88 Telegrafist Feylag

89 Frk. Bani Pettersen

90 Johannes Waade (?)

91M. Levin

92 Osc. Hansen

93 Ernst Jensen

94 Olaf Kolsum

95 Organist Telnes

96 Corn. Johnsen

97 Anton Sjølin

98 Postfullmektig Strømme

99 Malermester Larsen

100 H. Gustavsen

101 Smed Marthinsen

102 Ingeniør Meland

103 Malermester Solhjell (min farfar)

104 Egil Jakobsen

105 Olaf Hansen

106 Biskop Storm

107 Revisor Hollum (?)

108 Ernst Widding

109 Urmaker Jacobsen

110 Karl Gulbrandsen

111 Frk. Brynhild Viken

112 Maler Hans Wasmuth

113 Kjellmann

114 Overing. Haaland

115 Bagermester Nøstenget

116 Joh. Rye Holmboe

117 Sverre Mack

119 Snedker Iversen

120 Konsul Wennesvold

121 Forretningsfører Gaare

122 Lorentz Norberg

123 Sig. Norberg

124 Politimester Theissen

125 Lærer Kristensen

126 Hr. Austad

129 Nils K. Svendsen

130 Skoleinspektør Rydningen

131 Fotograf Hansen

132 Sverre Berg-Jensen

134 Fru Dina Dalquist

135 Byggmester B. Albrigtsen

136 Peder Pedersen, Kallsletta

137 Anna Eide

138 Guldsmed Dalbye

139 Statsadvokat Fjeldstad

140 Jørgen Pedersen

142 Ystehede-Eriksen

Slik fortsetter Ytreberg i sin byhistorie, på side 447: «Kunstforeningen åpnet sin første seson 13. september 1924 med en utstilling av trønder-malerinnen Astri Aasen, i nærvær av borgermester, ordfører og en rekke andre innbudne.»

Før og etter utstillingen foreligger det en omfattende korrespondanse mellom Aasen og Ytreberg, der vi bare kjenner Aasens brev til foreningen til Hr. adjunkt Ytreberg. Hun søker 24. juni om å få stille ut rundt 30 malerier, portretter og landskaper, samt en del orignaltegninger og litografier. «Jeg er elev av Harriet Backer og Statens Kunstakademi, og har senere fortsat mine studier i Paris og Italien – og har flere ganger udstilled på Statens Kunstudstilling i Kristiania. Imødeser deres ærese svar – tegner ærbødigst Astri Aasen, malerinde.»

Ytreberg svarer henne imøtekommende, men spør om hun kan stille ut sammen med andre. Hun svarer 26. juli til «Herr Lektor Ytreberg p.t. Kunstfor. Form.» «Deres høyest ærede av 7.des takknemm. Mottatt og tillater mig at tilbakemelde at jeg vil foretrekke at få utstille alene fra medio September. Da jeg har mange større arbeider som sikkert vil fylle opgivne veggflate. Jeg er oppmerksom på at utstillingen skjer på de for kunstforeningen vanlige betingelser, og håper at det vill lykkes Dem at opnå fri returfrakt.» Hun nevner at hun også er portrettmaler. «Hvis Deres kunstforening kunne skaffe mig par bestillinger kan jeg komme opover for at male efter levende model, og vil jo da i tilfelde indrømme kunstforeningen provisjon av eventuell bestillinger. Imødeseende Deres videre ærede tegnes med høiaktelse Astri Aasen.»

I neste brev forteller hun om forsikringsverdien, og minner om at det er vanlig at den mottakende forenng betaler assuranse både under frakt og utstilling. «Jeg skal sette rimelig priser på mine udstillede arbeider og håper at det vil lykkes at få solgt noget. Jeg får av herværende aviser lånt et par clicheer, som De kan få ind i aviserene, samtidig som De anmelder min utstilling». Aasen er en rutinert utstiller, og vet at det er en uerfaren kunstforening hun har å gjøre med.»

Senere forteller hun at hun vil sende noen utdrag av aviskritikler, «samt copi av attester fra min lærer Harriet Backer og fra direktørene Jens Thiis (i Nasjonalgalleriet) og Hans Dedekam (i Kunstindustrimuseet i Oslo) (begge kjenner hun fra Trondheim). Portretter kan hun utføre for 1000-1200 kroner i format 100 x 72, brystbilleder størrelse 70 x 60 cam. For kr. 700-800. «Det vil ta ca: 3 uker på et portrettmaleri, og må modellen da sitte 8 a 10 ganger 2 timer ad gangen. Portretter i kul kan jeg udføre på ca 1 time til a kr. 100,- Efter dette håper jeg at det vil lykkes Dem at skaffe mig mindst 2 forhåndsbestillinger i olje maleri – hvorefter jeg kan bestemme mig for at reise opover.» Om hun da kommer ber hun Ytreberg om å skaffe henne et «rimelig ophold i privat logi i den tid jeg skal utstille og utføre portrettene.» Senere reduserer hun portrettprisen til 600 kroner. «I tilfælde vedkommende er død kan jeg også male efter fotografi, og likeså kopiere portrettmalerier om noen skulde ønske det.» Hun ber også om avisomtaler og fotografier.

3. september sender hun fortegnelse over sine arbeider. Tre kasser med malerier sendes fra Trondheim kunstforening med D/S Nordland den 4. september.

Etter at utstillingen er over skriver hun 24. september til Ytreberg: «Deres ærede av 20. ds. takknemm. mottatt. Det var beklageligt at priserne skulle virke avskrekkende, men håper at De efter mit telegram av d.d. kan få salg i stand – og skulle det fremdeles knipe får De komme med bud. Det er jo altid så at kunstforeninger får kjøbe billig – og håper jo at De finder a jeg har været rimelig i mit forlangende. De skulde glæde mig meget om Kunstforeningen også ville gjøre indkjøp av mine arbeider til «Faste galleri, og som første utstiller får jeg vel den ære at være først representert i «Tromsø Kunstforening». Jeg sender Dem i likeså i dag en fortegnelse over mine arbeider med korrigerte priser. – Av litografier har jeg flere exemplarer av hver, og oplagets størrelse står notert på hver enkelt – og som De vel ser er ikke oplaget stort – da det har mere verdi jo færre tryk. Raderingen «Gammel kone» er det også anledning til å få flere av …. «

Denne korrespondansen viser den økonomiske situasjon de fleste kunstnere var i. De var opptatt av salg, og de lot seg gjerne prute ned for iallfall å få noen inntekter fra en utstilling. Tromsø kunstforening kjøpte malerier av henne for 400 kroner.

Tilbake til Ytreberg: «Som en av sine første oppgaver hadde foreningen satt seg å lage en minneutstiling over Lorentz Norberg. Den ble holdt i november samme året og kastet nytt og fordelaktig lys over den avdøde maler. Sesongen sluttet med en utstilling av Mack og Bakkehaug.»

Ved utgangen av 1924, etter et halvt års drift, hadde foreningen ca. 130 betalende medlemmer. Den hadde hatt 3 utstillinger: Astri Aasen, Lorentz Norberg og Sverre Mack sammen med Normann Bakkehaug. Aasens utstilling hadde innbragt ca 131 kroner i entré, Norbergs 183 kroner og Mack/Bakkehaugs 62 kroner, totalt 276 kroner.

Til utlodningen hadde den kjøpt malerier av Astri Aasen for 400 kroner, Palme 80 kroner, en pastell av Bakkehaug for 60, av Sverre Mack for 200. Kanskje kjøpte den også av Norberg til sitt faste galleri. Kanskje ga en eller flere av kunstnerne noen kunstverk i gave til foreningen. Den hadde fått refundert 60 kroner i fraktutgifter for Astrid Aasens utstillinger. Ellers hadde den utgifter til assuranse, frakt, vask, annonser, trykking av lover, medlemskort og invitasjonskort, konvolutter, betalt 25 kroner i provisjon til R. Gebhart for «innsamling av kontingent», pakking og emballasje, frimerker. Da årets regnskap var oppgjort, viste den et overskudd på noe over 100 kroner.

Ytreberg fortsetter på side 447: «Kunstforeningen holdt i alle årene fram til krigen 6-8 utstillinger årlig og brakte derved byens publikum i kontakt med meget av det beste i norsk billedkunst. De faste utstillingene gjorde det faktisk levelig for mange kulturglade mennesker i byen. Vi kan ikke her regne opp alle de utenbys kunstnerne som ble presentert. Men det er en pen rekke, med navn som Ola Abrahamson, vår egen Thorolf Holmboe, Oscar Hokstad, G. Undersaker, professor H. K. Stbell, Einar Bothner, Hugo Lous Mohr, Kr. Sinding-Larsen, Roar Matheson Bye, Bjarne og Sigurd Eriksen, Krf. Eriksen, Gudmund Stenersen, Ole Juul, Lagertha Munthe, Marie Tannæs, Arne Rockseth, Asor Hansen, Edvard Diriks, Erik Werenskiold, Johan Nordhagen, Ruth Krefting, A. C. Svarstad, Kristen Holbø, Hermod Rise, Herbert Anderson, Signy og Olaf Willums, brødrene Arent og Chr. Christensen, Annar Eggen, Gøsta af Geijerstam, Normand Laheld, Elsa Lystad, Gabriel Dahl og mange flere. Det ble også arrangert mange felles-utstillinger, som Bergensmalerne i 1932. Nasjonalgalleriets vandreutstilling året etter (trolig gjennom Norske Kunstforeningers landsforbund), utstillingen «Europas mestrverker» i fargereproduksjoner fra Piperdrucke og Hanfstaengl i München i 1937. Det ble også arrangert et par utstillinger av malerier og grafikk i privateie, noen amatørutstillinger, utstillingen «Gamle Tromsøbilder» og mønstringen av moderne arkitektur.

Det faste galleri, («Kunstgalleri for Nord-Norge») ble fra første stund økt ved gaver og innkjøp. Fra Muséet og Kaffistova fikk Galeriet overdratt to malerier av Lorentz Norberg, og et tredje ble kjøpt hjem fra Oslo. Et gammelt fransk motiv fra Lofoten ble erhvervet på samme måte. Ellers samlet Galleriet mest på nyere nordnorsk kunst, og sikret seg malerier eller grafikk av Thorolf Holmboe, Ola Abrahamson, Mack, Haakø, Bakkehaug, Hjalmar Pedersen og flere. En del utstillende kunstnere sørfra ble også representert i Galleriet, som Astri Aasen, Edvard Diriks, Erik Werenskiold, A. C. Svarstad og noen andre.

Ellers var det en hovedsak at Kunstforeningen ga nordnorske malere et utstillingsforum de før hadde manglet. Sverre Mack slo seg for alvor ned i Tromsø og holdt i årenes løp flere utstillinger i kunstforeningen. Han ble bypartienes og den solrike Tromsø-sommers maler. – Imens var Hans Haakø snart i Danmark, snart her hjemme og stilte ut. Sommeren 1927 kom han opp med sine danske malerhustru Ulla Haakø, og begge utstilte utpå høsten i Kunstforeningen. To år senere viste han en stor samling akvareller og malerier på Grand. Utover i 30-årene utstilte han igjen et par ganger i Kunstforeningen. I 1936 kom han nordover etter utstillinger i Paris, Berlin og Danmark. Haakø var og er en stor kolorist med ekte malerglede, og hans form er etter hvert blitt fastere.»

Videre omtaler Ytreberg flere av de nordnorske kunstnerne som har stilt ut i kunstforeningen før 1940: Nordmann Bakkehaug (død i Oslo i 1936, foreningen holdt minneutstilling for ham), Roald Andreassen, John Savio (som hadde sin første utstilling i Tromsø kunstforening i 1930), Einar Berg, Guttorm Pedersen (som hadde den første skulpturutstilling i Tromsø i 1931), Jardar Lunde, Erik Rasmussen, Ragnhild Kaarbø, Olav Andreassen, Atle Urdal, Per Husstad, Almar Dahl. «Alle utstillinger ble regelmessig anmeldt, de fleste av Nils A. Ytreberg, som også skrev om de kunst- og kulturhistoriske verkene som nå kom ut i Norge. Mange andre skrev også kunstanmeldelser i avisene, bl.a. P. Th. Viken, Wilh. Solhjell, J. E. Galschiødt og flere.»

1924 (håndskrevet, fullstendig avskrift)

Beretning om Tromsø Kunstforenings virksomhet fra stiftelsen til generalforsamlingen 15/12.

Efter den konst. Generalforsamling fordelte det valgte styre arbeidet sig i mellom, således at Adj. Ytreberg ble formann, kjøbm. Koth-Hansen nestform og meteorolog Evjen sekretær og kasserer.

Ved henvendelse til Tromsø Formannskap fikk foreningen tilladelse til å leie to rum i den høiere skole til utstillingslokaler. Dernest oppnådde man på ansøkning fri frakt for kunstverker til utstilling av BDS, NFDS og VDS. Dermed var der opnådt de nødvendige betingelser for foreningens drift, så man kunde innby den første utstiller. Åpningen av Kunstforeningen fant sed lørdag 13. sept. i forbindelse med åpningen av Trondhjems-malerinnen Astri Aasens utstilling. Man hadde egentlig tenkt å begynne med en Norberg-utstilling, men da det vilde krevet lengere forberedelse å få en sådan i stand, tok man mot Astri Aasens utsstilling for å ha noget å begynne med.

På denne utstill. kjøpte styrte til utlodning et maleri «Munkholmen» og 2 litografier. Likeså kjøpte man til det faste galleri et maleri «Rygåsstua» til en pris av 200 kr i år + 100 neste år. Man regnet da med 100 loddtakende medlemmer i år.

Besøket på den første utstilling var godt. I mellemtiden hadde styret arbeidet med å få i stand en minneutstilling over Lorents Norberg, og ved elskverdig imøtekommenhet fra en rekke innen- og utenbys eiere fikk Kunstforeningen utlånt en meget god samling billeder, i alt 49 stykker. Denne utstilling påførte visstnok foreningen atskillige utgifter av forskjellig art; men man regnet med å få dekket dem ved entré. Man blev heller ikke skuffet heri, idet besøket var usedvanlig stort, 6-700 på 4 utstillingsdager. På grunn av den særlige interesse som knytter seg til Norbergs billeder, besluttet man å la dem fotografere for på den måten å bevare et inntrykk av hans produksjon. Man vil ved hjelp av disse fotografier med tid og leilighet kunne utgi en illustrert biografi av Norberg. I det hele synes denne utstilling å vekke stor interesse i byen og tjente sikkert i høi grad som reklame for Kunstforeningen.

For tiden har vi åpen den tredje utstil. i høstsesongen, med Tromsø-malerne (Sverre) Mack og (Norman) Bakkehaug som utstillere. Styret har ansett det som selvsagt at man gjerne tok imot en utstilling av våre egne malere, så snart som dertil var anledning. Kunstforeningen har innkjøpt til utlodningen maleriet. (?) Denne utstilling pågår fremdeles. og har hittil vært godt besøkt.

1925

Indberetning til den aarlige generalforsamling (maskinskrevet, undertegnet Koth-Hansen)

Beretningen inneholder bare oversikt over utstillere, og innkjøp til utlodning og det faste galleri. Utstillere var Ola Abrahamson (sammen med bilder av Mack og Bakkehaug som ikke var kommet frem til deres utstilling året før), Hokstad fra Tronheim som «ikke faldt i publikums smag), Th. Holmboen, Olaf Willums, Halvard Hatlen (de tre siste samtidig), professor H. K. Stabel, Kr. Sinding-Laarsen, Wald. Thomsen (fra Danmark). De fleste ble det kjøpt bilder av både til utlodning og det faste galleri, og noen ga også gaver.

1927

Aarsberetning for 1927 (håndskrevet). Det er valgt et helt nytt styre: Sverre Mack (formann), Ole Ytreberg (sekretær) og K, Strømme (kasserer). Mack forlot byen, løitnant Bernhoft inntrådte i stedet, og Ole Ytreberg fungerte som formann. Utstillere: Roar Matheson Bye, Sigurd Eriksen,og R. Strømme, Gudmund Stenersen, Ulla og Hans Haakø, John Langseth. «Utstillingene har gjennomgående vært drålig besøkt, når undtas Haakøs, som var besøkt av ca 400 foruten foreningens medlemmer.»

Åtte arbeider av fem av utstillerne ble kjøpt til lotteriet, «til betydlig reducert pris» samt at Sverre Back ga to tegninger til utlodningen. Til det faste galleri ble innkjøpt to malerier av Norberg for 200 kroner, på auksjon i Wangs kunsthandel i Oslo. På grunn av små inntekter har man ikke hatt råd til å bruke betalt hjelp til utpakking, montering eller til lønnet kasserer (som bl.a. skal drive innkreving av kontingent).

«Styret har søkt å gjøre Kunstforeningens virksomhet kjent, ved artikler i byens aviser og ved oppfordring til publikum om å tegne seg som medlemmer. Dere ble med det for øie sendt ut en trykt henvendelse i 100 eksemplarer.»

Styret har søkt Tromsø sparebank om støtte, og overveier å søke det Norske Pengelotteri. Foreningen har en innkjøpskomité med Petra Høegh og Koth-Hansen. Det er to revisorer: Koth-Hansen og fra Øien-Jensen.

1928

Utstillere har vært Norman Bakkehaug og Roald Andreassen (Tromsø), Arthur Møller (Ålesund), Ole Juul og Maria Tannæs (Oslo), Bjarne Eriksen (Oslo), Aret og Chr. Christensen (Oslo), Arne Rockseth (Trondheim). Besøket har vært dårlig, unntatt på Christensen-utstillingen. «I det hele synes det vanskelig, uten ekstra foranstaltninger, å vekke interesse for foreningens utstillinger. Selv en så god og populær utstilling som Marie Tannæs og Eriksens var dårlig besøkt.»

Det ble gjort utlodningsinnkjøp av alle utstillerne, i alt 11 arbeider, derav seks malerier. Mack ga også i år to tegninger i gave til lotteriet. «Disse innkjøp har lagt beslag på det meste av foreningens midler, så der ikke er noe til overs for avsetning til Galleriet. Normalt skulde det ifølge lovene avsettes 20 % av loddene til Galleriet, altså i år ca 160 kroner. Da man har besluttet ikke å kjøpe noe til Galleriet i år, bør man anse overskridelsen som lån til driften av Galleriets midler. Regnskapssmessig skal jo disse holdes ut fra hinannen. Overskridelsen i innkjøp skyldes særlig hensynet til den siste utstiller, som ellers ikke fikk solgt noget. Det bør være et spørsmål om ikke det siste innkjøpte maleri bør overføres til neste års utlodning.

Det viser sig å være meget vanskelig for styret å holde foreningen i drift med de midler som nu står til rådighet. Arbeidet blir for byrdefullt for styremedlemmene under den nuværende ordningen. Det burde ansettes en vaktmester og altmuligmann, som kunde stå til formannens disposisjon for mere manuelle arbeider. Så kunde styret ofre mer tid og interesse for å skaffe gode utstillinger.

Men skal dette går i orden, må det skaffes mer penger. Styret har bl.a. tenkt å arrangere en amatørutstilling over nyttår. Denne ville ikke bare koste oss noget, men sannsynligvis gi penger i kassen. Likeså har man tenkt å sette i gang en krones-utlodning, med noen populære malerier som gevinster. Det har vært nevnt at man burde nedsette en komité for å bistå styret med å finne utveier til bedring av økonomien.

Styret foreslår at 2-kroners medlemskapet sløyfes, eller at beløpt forhøies.» Undertegnet av Nils A. Ytreberg.

1929

Medlemstilgangen er god, det er 101 loddtakere, og 43 medlemmer betaler nå 3 kroner (er ikke med i lotteriet). Det er engasjert en kasserer (som har innkassert kontingenter) og en vaktmester, som «antas fullt ut å forsvare den merutgift det har medført på budgettet.» Det har vært et godt salg, over 1000 kroner, med 10 % provisjon for foreningen. En gjennomgang viser at foreningen de første 6 år har brukt 20 % av kontingenten til Galleriet, som forutsatt i vedtektene,

«Dessuten kjøptes en oljeskisse av O. Sylthe, som var her i sommer og trengte hjelp.»

1931

Foreningen har hatt fem utstillinger: Asor Hansens minneutstilling, Edvard Diriks minneutstilling, Guttorm Pedersen (billedhugger fra Tromsø), Thorolf Holmboe, Kristen Holbø. Det er et betydelig høyere kunstnerisk nivå enn de første årene.

Pedersens utstilling var meget godt besøkt. Salget til private nådde 2270 kroner. Alle utstillerne ble innkjøpt til lotteriet. Diriks ble innkjøpt til det faste galleri. Til utlodning er det gjort innkjøp for 860 kroner, til galleriet 360 kroner. Det er 116 medlemmer og et ekstralodd, pluss 3-kroners medlemmene. Det grunnlegges et innkjøpsfond for galleriet, først med 200 kroner. Pengelotteriet er søkt om 25 000 kroner. Astri Aasen er invitert tilbake.

1932

Besøket har vært mindre, entréinntektene er redusert. Einar Berger har stilt ut, maleren fra Finnkroken på Reinøya nord for Tromsø. Dessuten Bergenskunstnernes kollektivutstilling. Foreningen er kommet med i et større selskap av foreninger. Nytt av året at man har «leid en mann til å sitte på utstilingene, for i nogen grad å avlaste styremedlemmene i dette arbeide.» Privatsalget har vært lite. Økonomien går i balanse. Neste år tenkes en amatørfotoutstilling, eventuelt med konkurranse, «i håp om at dette kunde bli et «kassastykke» uten større utgifter for foreningen.»

1933

Det har vært 8 utstillinger: Gudmund Stenerssen og Hermod Rise, fotografiutstillingen, norsk grafikk, G. Undersaker, Hans Haakø, Chr. Hallbauer og Marianne Lichtwald, Carl og Doro von Hanno, Hjalmar Pedersøn og Gunnar Jørgenssen. Det faste galleri var utstilt samtidig med Undersaker.

De ordinære driftsutgiftene har vært på 600 kroner, som dekkes av inntekter på 650 kroner. I § 3 i vedtektene heter det at «Til Kunstgalleri for Nord-Norge avsettes foreløpig 20 % av medlemskontingenten». Det er ikke mulig med dagens økonomi. Kontingenten er 10 kroner. Det bestemmes at bare de 7 kronene av kontingenten går inn i beregning av avsetning til galleriet.

Et fransk maleri, av Bellé, med nordnorsk motiv er innkjøpt for 100 kroner i Oslo. Det anses som «det første nummer innenfor en gruppe som Galleriet bør samle på: kunsthåndverk som viser fremmede, eventuelt utenlandske kunstneres oppfatning av vår landsdel og folkeliv her nord.»

Salget til private har gått dårlig. Foreningen har ikke krevd provisjon av de tre kunstnerne som har vært tilstede og dels overtatt vakten – blant dem Haakø. «Styret har gitt sin tilslutning til tanken om en sammenslutning av landets kunstforeninger til fremme av felles interesser.»

1934 (mangler)

Da vises vandreutstilling fra Nasjonalgallriet og et utvalg fra Høstutstillingen – det viser at foreningen nå er knyttet til det nye Norske Kunstforeningers Landsforbund. Årets regnskap viser et underskudd på 320 kroner. Det har vært en ekstrautlodning av et maleri av Th. Holmboe. Det betales en egenandel for vandreutstillingene gjennom NKLF.

1935

Foreningen har holdt jubileumsutstilling av foreningens utloddede kunstverk gjennom 10 år. I alt 7 utstillinger, deriblant Jardar Lunde og Ragnhild Kaarbø (fra Harstad). Lavere besøk, ingen utstillinger som «trekker». Mye godvær om søndagene – og det er da utstillingene er åpne. Utgiftene har vært mindre, «delvis fordi flere av kunstnerne personlig har vært til stede og overtatt en større del av arbeidet med sin utstilling.»

1937

7 utstillinger. En med Tromsø-debutanten Per Th. Husstad, en annen med Almar Dahl – også fra Tromsø. Sørlandsmalere gjennom NKLF. Fellesutstilling av norske malerinner. Hurtigruten gir ikke lenger fri frakt. Man har hatt lønnet sekretær og kasserier (i kombinasjon), lærer Leite.

1938

Bare fire utstillinger, lite kjente navn (bare Bernt Clüver). Årsaken var forfall fra Erik Werenskiod og fra Henrik Sørensen og en arkitekturutstilling. 12 kunstnere ble forspurt, ingen sa ja. Fra Matheson Bye i Trondhjem har man fått beskjed om at også de har problemer med å skaffe utstillere. Årsaken synes å være at kunstnerne «på grunn av de bedre tider sydpå får solgt sine billeder underhånden, hvorfor de ikke behøver å delta i utstillinger.» Men man tidligere har fått henvendelser fra kunstnere om utstilling, har man i år ikke fått noen.

«Det faste galleri ere for tiden et trist kapittel. Tromsø Museum hadde tidligere til disposisjon et rum i den høiere skoles 2. etajse, og dette fikk kunstforeningene anledning til å benytte for det faste galleri. Dette rum har nu Museet måtte avstå, og billedene lider på grunn av den behandling de får. Dette bør være en av de første oppgavene det nye styre tar sig av.»

Foreningens mangeårige vaktmester Bjarne Dahkl sa opp sin stilling sist sommer. Styret uttaler sin hjerteligste takk for godt og trofast arbeid for en «beskjeden godtgjørelse». I stedet ble ansatt kontorist Arne Urdal, som også skal overta vakthold når styremedlemmene ikke kan.

«Til herrene Solhjell og Koth-Hansen som har bekostet innrammet en del av utlodningsbildene vil vi uttale vår hjerteligste takk.»

1939

Det har vært 11 utstillinger, det største antall hittil. Best besøkt var utstillingene til Koth-Hansen og Hans Haakø, som ga store entéinntekster. Anton Meyer, Koth-Hansen, Roar M. Bye, Bjarne Reidar, Signy Willums, yngre Bergensmalere, Almar Dahl og Gudmunder Nymoe, Thorolf Holmboes etterlatte arbeider, Hans Haakø, originaltegninger til Nordahl Rolfsens lesebok (uhyggelig lite besøkt), og trolig også Knut Glambek.

11 gevinster til utlodningen kjøpt av de utstillende kunstnere. Medlemstallet ligger stabilt på rundt 132, men var økt med ca 20 siden i fjor. Det faste galleri blir lagret i et kommunalt bombesikkert rom. «I en tid som denne hvor man også bringes til å tenke «bombeteknisk»k vil denne ordning bety eb stor betryggelse.

Foreningen fikk beskjed fra den høyere skole om at lokalene der måtte fratres 1. juli 1940. «Dersom ikke denne sak kan løses på tilfredsstillende måte i løpet av de nærmeste måneder, vil det være til ubotelig skade for kunstforeningen.»

Denne årsberetningen ble behandlet på generalforsamling 12. februar 1940. Der ble kjøpmann Wilhelm Solhjell gjenvalgt til innkjøpskomiteen, sammen med nyvalgt lærerinne Olaug Barlindhaug.

1940-1947

Det avgis en felles årsberetning for årene 1940-1947.Den fremlegges tidlig i 1948 – 8 år siden forrige generalforsamling. Foreningen hadde stått uten lokale hele tiden, også i 1946 og 1947. Styret ville ikke invitere til generalforsamling før det hadde et lokale medlemmene kunne inviteres til. Ennå er et slikt lokale ikke fremskaffet. Det har heller ikke vært noen valg. Bare Ola Abrahamsons utstilling ble holdt, og da måtte det betale 169 kroner i assuranse.

9. april skulle museumsdirektør Wallem holde foredrag for denne og andre foreninger over flere dager, men det måtte avbrytes. Wallem mått være i byen i tre måneder før han kom derfra. Kontingent ble innkrevd til 1941 med 3 kroner per medlem, og i 1942 med 5 kroner per medlem for 1941 og 1942, senere ikke, fordi medlemmene nekte å betale mer.

Regnskapet viser et utlegg på 300 kroner for juridisk assistanse. Bakgrunnen var at foreningen i 1936 hadde lån L. Grande i Torsken 200 kroner mot håndpant i et maleri av Ulving. Lånet skulle tilbakebetales over 6 måneder. Det ble ikke gjort, og tre purringsskriv våren 1937 ga ikke noe resultater. I 1938 ble bildet sendt til tvangsauksjon, men da ble beløpet med omkostninger betalt omgående. På anmodning fra Grande ble bildet lagret i kunstforeningen. Det ble imidlertid stående i flere år. Først i 1942 kom Grande til byen for å hente bildet, men da var det ikke å finne. Våren 1940 var lokalene uten varsel blitt tatt i bruk av tyskerne «som brøt seg inn». Kunstforeningene ville ikke betale en erstatning på 2000 kroner, og saken havnet i byretten, som dømte foreningen til å betale 800 kroner i erstatning. Disse beløpene «ble dekket på annen måte», heter det i beretningen, men foreningen måtte betale de juridiske omkostninger

På grunn av bombefaren ble alle malerier tilhørende det faste galleri i de hektiske aprildagene 1940 evakuert til kommunens hvelv i adminstrasjonsbygningen. Biledene ble tatt ut av rammene og pakket i kasser. Rammene og endel grafikk ble liggende igjen i lokalene samt det meste av kunstforeningens arkivsaker, som dagbøker osv. Uten varsel flyttet så tyskerne inn, og dette måtte anses som tapt.

Tapet av Ulvingsbildet ble anmeldt til Erstatningsdirektoratet for Kunst og Kultur i oktober 1945, som en har siden intet hørt fra.

«Ved velvillig imøtekommenhet fra Tromsø Museum får kunstforeningen disponere museets møtelokale til utstillinger når dette ikke hindrer museets eget arbeide. Det er grunnh til å være takknemmlig for denne imøtekommenhet, men helt tilfredsstillende er ikke denne ordningen. Den første og største sak som styret får å arbeide med er lokalspørsmålet.» Slik ble denne beretningen avsluttet.

Lokalspørsmålet ble ikke løst før i 1981, over 30 år senere.

1948 og 1949

Fra 1924 til 1940 hadde foreningen faste lokaler. Fra 1948 må den holde utstillinger i mer tilfeldige lokaler. De to første årene har den seks utstillinger:

1 Den Nordnorske kunstutstillingen i Bystyresalen.

2 UKS fellesutstilling i Sparebankens festsal (det er der anskaffet mobile lettvegger)

3 Tegninger og tresnitt av Søren Begby samme sted.

4 Vandreutstilling av premierte skolebarntegninger  i Tromsø Folkeskole.

5 Hans Haakø i Sparebankens festsal

6 Retrospektiv salgsutstilling med Sverre Mack – i bystyresalen. Også med utkast til dekorative arbeider.

Interessen for utstillingene har «stort sett» vært meget stor, særlig Nordnorsken, Haakø og Mack. Det er gjort innkjøp «til fremtidig» utlodning, et maleri av Almar Dahl er innkjøpt til galleriet. Lokalspørsmålet har stått sentralt. To brakker er undersøkt som mulig midlertidig løsning. Lokalspørsmålet blir en gjenganger i alle årsberetninger.

Medlemstallet er økt til rundt 200. Formannen har levert et kort innlegg til NRKs programpost «Hva gjør vi for kunstinteressen i vår by.» Det er først gang det er kvinnelige medlemmer i styret, nå to: Borghild Stav og Signe Følstad (vara, som også har vært foreningens kasserer).

1950

Seks utstillinger, deriblant en amatørutstilling. Ellers Aage Jespersen, Astrid Doxrud og Terje Grøstad sammen; Unescos vandreutstilling av reproduksjoner fra de siste 100 år, Anna Margrethe Norum og Sverre Hjertsen; Reidar Aulie, Per Krohg, Axel Revold, Henrik Sørensen og Willi Middelfart; Den nordnorske kunstutstillingen. Alle ble holdt i bystyresalen, der er det gratis, men dårlige varmeforhold. Noe annet har foreningen ikke råd til.

Det er vanskelig å trekke publikum i den lyse årstid. Amatørutstillingen (om vinteren) vakte stor interesse. Aulie og de andre trakk mange, men dessverre ikke så mange av foreningens medlemmer. Utlodningene blir nå gjenopptatt, og det er utstillerne som har levert de fleste gevinstene.

Det går nå mange år før det er bevart en årsberetning i arkivet.

1961

Dette året flytter Tromsø Museum inn i nytt bygg på sydspissen av Tromsøya. Trolig blir de fleste utstillinger senere holdt der.

1965

Det nyopprettede Norsk kulturråd avsetter 100 000 kroner til nytt bygg for Tromsø kunstforening, senere økte med ytterligere 100 000. De første 100 000 blir overført, og blir satt på sperret rentegivende konto. Det setter fart i arbeidet med å finne permanente lokaler for både vekslende utstillinger og det faste galleri. En rekke alternative blir drøftet hvert eneste år fremover.

1967

Det fremtrer nå en meget aktiv forening, med et stort antall utstillinger, og en fyldig årsberetning. En vesentlig faktor er at foreningen nå disponerer utstillingslokaler i det nye Tromsø Museum, som ble åpnet i 1961. Frem til 1981 blir de fleste av foreningens utstillinger holdt der, med gratis lokaler, og med samme åpningstid som museet – uten behov for egne vakter. Det har trolig vært en utløsende faktor for den langt sterkere foreningen vi møter i årsberetningene fra 1968.

Et nytt trekk er at Tromsø-bosatte kunstnere er aktivt med i ledelsen av foreningen, både i styre og innkjøpskomite. Utstillingsprogrammet ligger på et kunstnerisk høyere nivå, med kunstnere og utstillinger fra andre deler av landet.

Styremedlemmer, varamedlemmer, revisorer, innkjøpskomite og kaffekomite består nå av personer som jeg, som ble formann i 1973, har kjent de fleste av. Kunstneren Idar Ingebrigtsen er sekretær (og medlem av innkjøpskomiteen), Marit Bockelie mors Gunvor er styremedlem. I innkjøpskomiteen har også sittet filosofen Arild Haaland, som den gang foreleste til forberedende prøve i Tromsø. Det er året før Universitetet i Tromsø blir vedtatt etablert. Foreningen har 220 medlemmer.

Det har vært holdt 16 styremøter og behandlet 129 saker. Det vitner om et stort arbeidstempo i foreningen, som melder om 12 utstillinger.  Det sitter tre lokale kunstnere i innkjøpskomiteen: Dido Brun, Ulf Dreyer og Idar Ingebrigtsen.

Kunstforeningen får 2000 kroner i støtte fra kommunen, «til organisasjonsarbeid», 500 kroner fra kommunens kunstnerstipend, 500 kroner til utstillinger fra Tromsø Sparebank.

Utstillingen holdes i Tromsø Museums nye lokaler på sydspissen av Tromsøya. De følger tett på hverandre, noen ganger bare med under en ukes mellomrom. Det er oppgitt totaltall for besøkende, og hvor mange skoleelever. Antallet må være meget påvirket av museet besøkstall, og er kanskje noe overvurdert.

19.2-26.2          Idar Ingebrigtsen, 42 malerier og akvareller. 500/200

15.3-10.4          Knut Frøysaa, 41 grafiske blad. 2200/1600 (samtid med Wasa-utstilling)

23.4-30.4          Hannah Ryggen, 12 billedtepper fra Nordenfjeldske k.im. Konservator Steen fulgte

Med og holdt omvisninger. Økonomisk støtte fra departement og Braathen. 1030/150

7.5.-14.5          Tromsø Fotoklubb 25-års jubileumsutstilling. Søren Begby, 100 arbeider. Solveig Schäfferer, 20 skulpturer. 750/360.

21.5.5-6           Gruppe 5 fra Trondheim (Bleken, Isern, Ljøsne, Tiller og Wold), med 32 arbeider. 675/570. (Merk det lave ordinære besøket)

Sommer           Sommersalgsutstilling, bare i en «krybbe» i resepsjonen, men godt salg.

17.9-24.9          John Jansen (lokaler maler, med både naturalistisk og nonfigurativ), 47 arbeider. Howard Smith fra Helsinki – diverse teknikker. 340/68.

1.10-15-10        Norsk billedhuggerforening, i samarbeid med Riksgalleriet og Tromsø Museum. 33 skulpturer, både inne og i flomlys ute. Fast omviser. 1559/273

5.11-12.11        Høstutstillingen, for første gang til Nord-Norge.

19.11-26.11      Britisk skulptur 1952-1962, meget representativ utstilling fra British Council.

3.12-13.12        Den 22 Nordnorske Kunstutstilling, 60 arbeider. 365/104.

Samlet besøkstall 9240/4579. Ved mange åpninger var det kammermusikk. Brun, Dreyer og Ingebrigtsen har vært mye brukt som omvisere.

Samme år har foreningen hatt fire mindre utstillinger på mezzaninetasjen i Fiskernes Bank, blant annet den årlige julesalgsutstillingen. Foreningen har også en utstilling på vandring til skolene i kommunen. Det er gjort fire innkjøp til det faste galleri, tre av dem av lokale kunstnere (Ingebrigtsen, Janson og van Ravens, og Oddbjørn Stølen. Jacob Weidemanns «Julenatt» ble innkjøp med 7500 kroner i støtte fra Norsk kulturråd og 5000 fra Troms fylke. «Inntil Det faste galleri kan flytte inn i egne lokaler, henger maleriet i Fylkestingets møtesal». (Tror fylkeskommunen at det i dag eier maleriet?). Det faste galleri består av 51 arbeider.

Beretningen inneholder også en oversikt over Nils A. Ytrebergs gave på til sammen 31 arbeider, som skal overføres når det kan vises i egne lokaler.

Beretningen inneholder en lang fremstilling av arbeidet med hussaken. Huskomiteen med Anna Jaklin (politiker), Rolf Bjørn (næringslivsmann?), Idar Ingebrigtsen og fylkeskonservator Jens Munch legger frem en rapport. Den fått utredet lokaler i nytt biblioteksbygg (som avvises av formannsskapet av økonomiske grunner) og på en tomt i Skansenområdet. Den siste meget godt utarbeidede planen anbefales av Norsk kulturråd. Det skal arbeides videre med finansieringsplaner, tomten stilles gratis til disposisjon av kommunen.

Det forhandles også med kommunen om en felles intendant for foreningen og bymuseet som ligger på Skansen. Foreningen er stilt i utsikt en økt kommunal støtte til administrasjon. I mellomtiden har man inngått et samarbeid med Hålogaland Teaterselskap (HATS), Tromsø Teaterlag og Tromsø Barne- og ungdomsteater om å bruke et rom i Musegt. 2 (der de andre holder til), for møte og arkiv. Det er investert penger og arbeid i rommet. (Da jeg ble formann i kunstforeningen i 1973 fikk jeg aldri høre om dette rommet. Trolig tok ikke foreningen det i bruk.)

Av regnskapet fremgår at foreningen har hatt et underskudd på 4987 kroner, og at intendant har kostet 6000 kroner. Det er ikke nevnt hvem som er intendant. Det kommunale bidraget har vært 3500 kroner, fra fylkeskommunen 2000 kroner, og fra departementet 1500. Kontingentinntektene ca 2000 kroner.

Som siste punkt i årsberetningen fortelles at styret vil ta initiativ for å danne en sammenslutning av nordnorske kunstforeninger. Kontorsjef Viktor Nøstdal i Nordnorsk Kulturråd støttet tanken da han holdt åpningstale ved Høstutstillingens åpning.

Kaffekomiteen består, som i 1950 av en person: Margot Lorentsen.

1968

Foreningen har ca 280 medlemmer. Mange i styret er skiftet ut. Antall utstillinger er nesten halvert. Det er bare en egenprodusert separatutstilling (grafikk med Trond Botnen), eller vandreutstillinger og foreningens egen sommersalgsutstilling som varer hele sommeren. Iver Jåks har vært omviser på flere utstillinger. Styret har ingen planer for våren. Arkitektfirmaete Jessen og Jessen har levert tegninger og kostnadsoverslag for nybygg. Overslaget er på 1,6 millioner, og søknad er sendt til kommune og kulturråd, uten at svar er innkommet. Kommunen hadde ikke tid til å utarbeide et reguleringsforslag for området, og arkitektfirmaet utarbeidet det selv.  Bymuseets styre gikk imot forslaget, og slik sto saken på årsmøtet 28. februar 1969.

Styret oppnevnte en komite til å utrede og komme med forslag til et samarbeid mellom kunstforeningene i Nord-Norge: Frode Sandvik (fylkesarkitekt), Alf Engelsen (sosialrådmann), arkitekt Vidar Corn Jessen (tidligere styreleder), og Eka Ingebrigtsen. Nordnorsk kulturråd vil bistå i det videre arbeid. Først i 1976 fant samarbeidet sin form, da Samorganisasjonen for kunstformidling i Nord-Norge ble etablert på et møte i Bodø.

1973[1]

I 1973 ble det lagt store planer for 50-års jubileet neste år. Styret ville bruke jubileet til å ha en så høy aktivitet som mulig, for å komme i bedre posisjon for å realisere planene om nytt bygg. Norsk kulturråd bevilget 75 000 kroner til en vandreutstilling med tittelen «Nord-Norge i norsk bildende kunst». Kunstnerne Idar Ingebrigtsen og Oscar Bodøgaard ble engasjert for å finne frem til bilder, og det ble forberedt en katalog med tekst av antropologen ved Universitetet i Tromsø Lisbeth Holtedal, journalisten i Nordlys Odd Sønvisen og styrelederen. Den ble det mest arbeidskrevende prosjekt i 1974.

Det året ble det også realiserte en grafikkmappe i 100 eksemplarer, med 7 nordnorske kunstnere, blant dem Kåre Espolin Johnson. Kunstnere fikk betalt kontant 10 000 kroner når det hadde levert sine opplag, finansiert med et lån i Tromsbanken med sikkerhet i at mappene ble deponert i bankens hvelv. Hver gang en mappe ble solgt for 1200 kroner, ble den hentet i banken, og lånet nedskrevet. Da det var solgt over 60 mapper var lånet nedbetalt, og resten av salget var ren netto for foreningen. Salget gikk strykende, og lånet ble raskt nedbetalt, og foreningen fikk ekstra inntekter. Senere ble det utgitt to slike grafikkmapper. Etter få år var utsalgsprisen på Espolin Johnsons grafikk steget langt over prisen på hele mappen.

Kommunen hadde siden 1971 planlagt et kulturbygg nær det gamle museet i Museégata 2, der kunstforeningen etter planene også skulle inn.[2]

Retningslinjer for innkjøp til det faste galleri

Ved innkjøp til Tromsø kunstforenings faste galleri skal det først og fremst kjøpes inn:

1 God bildende kunst av de beste av byens og landsdelens kunstnere, slik at de fleste av disse er representert.

2 God kunst av de beste av byens og omegnens kunstnere, slik at galleriet etter hvert kan gi et inntrykk av deres samlede arbeid.

3 Særlig gode kunstneriske skildringer av landsdelen.

4 Kunst som særlig har lokalhistorisk interesse.

Det faste galleri bør også omfatte kunst som kan gi et kunsthistorisk perspektiv på europeisk kunst, men foreningens midler skal ikke brukes til slike innkjøp så lenge pkt. 1 og 2 ovenfor ikke er tilfredsstillende oppfylt.

Retningslinjer for innkjøpskomiteen

1 Innkjøpskomiteen oppnevnes av styret for 1 år ad gangen, den skal ha minst 3 medlemmer, og vervet er ulønnet.

2 Innkjøpskomiteen skal bestå av personer som gjennom egen kunstnerisk virksomhet eller på annen måte har god innsikt i norsk bildende kunst. Komiteens medlemmer bør fortrinnsvis representere ulike kunstretninger.

3 Innkjøpskomiteen kan gå til innkjøp når den har fått midler stillet til disposisjon for innkjøp av styret. Styret stiller ikke midler til disposisjon for den enkelte utstilling, men for en periode ad gangen. Ikke anvendte midler disponeres av styret.

4 Innkjøpskomiteen fatter selv vedtak om innkjøp innenfor den økonomiske ramme styret har satt. Komiteen må selv ta initiativ til innkjøp, og har rett til å reservere bilder før åpninger av kunstforeningenes egne utstillinger. Den kan også gjøre innkjøp direkte hos kunstnerne, hos private eller offentlige kunstsamlinger. Den kan også anbefale (styret) byttet eller solgt kunst i foreningens eie, når dette gjøres for å kjøpe annen kunst.

5 Innkjøpskomiteen kan ikke gjøre innkjøp av medlemmenes arbeider så lenge de fungerer i komiteen. De to andre styremedlemmene kan imidlertid anbefale kjøp overfor styret, som i dette tilfelle avgjør saken.

6 Innkjøpskomiteen må holde seg til retningslinjer for innkjøp til det faste galleri. Styret avgjør om retningslinjene er fulgt, og kan evt. avvise kjøp med denne grunngiving. Dette forbehold må komiteen ta overfor selgeren. (Det er føyd til med håndskrift: Ikke kvalitetsvurdering fra styrets side.)

7 Innkjøpskomiteen har også som oppgave å gjennomgå det eksisterende galleri, og ut fra dets tilstand vurdere nyinnkjøp, evt. avhendelse. Salg vedtas av styret. Gaver vedtas mottatt av styret, etter at innkjøpskomiteens syn er innhentet.

Vedtatt på årsmøte 1974.

1974

Dette året feiret foreningen sitt 50-års jubileum for nystiftelsen i 1924.[3] Styret så jubileet som en anledning til å markere foreningen både i byen, landsdelen og nasjonalt. Det ble et viktig år av flere grunner. Foreningen løftet sin virksomhet opp til et nivå både i omfang og kvalitet som ble en målestokk for senere år. Det ga bedre forståelse på politisk hold for størrelsen og karakteren av de lokaler som foreningen trengte, og foreningens egne ambisjoner steg. Ytrebergsamlingen med sin historiske karakter kunne bedre brukes som brekkstang. Det ble etablert samarbeidslinjer til andre foreninger og kunstnere over hele landet. Foreningen fikk økt status i det nasjonale kunstlivet. For den nye styrelederen og styret for øvrig ble det en bratt læringskurve, som kom til nytte de kommende år.

Foreningen hadde det året 23 utstillinger fordelt over like mange terminer, som det ble beregnet var sett av over 50 000 besøkende. De fleste utstillingene var på Tromsø Museum, men to var i foajeen på Fokus kino, tre i SAS Royal hotell, og i Mack-bygget to. Blant utstillerne var Cora Sandel, Victor Sparre, Arne Jon Jutrem, og John A. Savio (fra Tromsø Museum), og de fleste Tromsøkunstnerne: John Janson, Marit Bockelie, Dido Brun (skulptør), Ellen Rittun (tekstil), Arnulf Bjørndal, Ivar Wathne. Dessuten Oscar Bodøgaard fra Bodø.

Jubileumsfesten ble holdt på SAS Royal hotell, der det for anledning var utstilt malerier av Cora Sandel (som egentlig het Sara Fabricius og var født i Tromsø). Det var solgt nærmere tusen kunstverk, derav rundt 600 fra grafikk-mappen. Medlemstallet var økt fra 160 til 200 betalende medlemmer. I årsberetningen står det: «Selv om virksomheten var høy, var den ikke høyere enn det som egentlig burde være rimelig for en kunstforening i Tromsø. Det er bare våre ressurser som ikke strekker til for å gjennomføre den hvert år.» Den viktigste årsaken er mangel på lokaler.

6. januar hadde foreningen søkt kommunen om å få tildelt en tomt nær det gamle museet der den skulle oppføre et utstillingsbygg, uten kostnader for kommunen. 13. februar vedtok Byplanrådet at det ikke skulle reise noe kulturbygg der. I årsberetningen heter det at «Nå venter vi at kommunen hjelper oss i dette arbeidet, i stedet for å løpe unna sitt ansvar.»

Foreningen engasjerte seg i samarbeid med andre foreninger, i Oslo, Bergen og Trondheim, og med samtlige nordnorske kunstforeninger. Den hadde tatt initiativ overfor Nord-Norsk Kulturråd til å registrere hvilke ressurser de 15 nordnorske kunstforeningene disponerte. Det ble vist til målet for Kunstneraksjonen 1974. «Uten gode kunstforeninger lar dette mål seg overhodet ikke realisere.» Her var styret sterkt påvirket av Idar Ingebrigtsen, som var en av ideologene bak den nasjonale kunstnerpolitikken på den tiden, og som hadde stor innflytelse på foreningen i Tromsø.

Det ble gjort innkjøp av 17 arbeider til det faste galleri. Innkjøpskomiteen var kunstnerne Ivar Wathne, Ellen Rittun og Ulf Dreyer – alle Tromsø. I årsberetningen konstateres det at «Denne oppgave har av økonomiske årsaker vært forsømt nesten hele den tid foreningen har eksistert. Det finnes ikke økonomiske ressurser til å etablere en slik samling.» I 1974 lå det en samling Munch-grafikk deponert på Tromsø Museum, og byen kunne ennå ikke tilby lokaler til enn halv-permanent utstilling fra Riksgalleriet.

Fra inntektene fra grafikkmappen ble det tildelt tre jubileumsstipendier til studiereiser utenfor Norden på til sammen 13 000 kroner. Mottakerne var kunstnerne Idar Ingebrigten og Iver Jåks, og journalist Odd Sønvisen i Nordlys. Fem mapper ble deponert i Tromsø Forretningsbank som sikkerhet for en kassekreditt.

Sterkt påvirket av Kunstneraksjonen 1974, og at kunstpolitikeren Idar Ingebrigtsen, la foreningen vekt på å betale kunstnere også for deres arbeid. Rundt 50 000 kroner var i 1974 betalt totalt til Tromsø kunstnere for deres faglig preget arbeid og for praktisk arbeid.  Det var takket være støtte fra Norsk kulturråd og store provisjonsinntekter det året. Styret mente dette var et unntaksår, som neppe ville kunne gjentas før foreningen fikk sitt eget hus. Da vandringen var avsluttet i 1975 hadde utstillingen Nordnorske i norsk bildende kunst blitt vist i 16 nordnorske kunstforeninger. Styret hadde registrert at det var få arbeider med motiver fra Nord-Norge i offentlig eie, og tvilte derfor på verdien av å opprette et eget nordnorsk kunstgalleri.

Så står det i årsberetningen: «Kunstforeningen bør inngå en «tariff-avtale» med kunstnerne, som fornyes regelmessig, slik at vi har klare bestemmelser å holde oss til når det gjelder honorarer og godtgjørelser. «Tariff-avtalen» bør også inneholde punkter der kunstnerne påtar seg visse oppgaver for kunstforeningen, uten vederlag.» Det tenkes i det siste punktet til utstillende kunstnere med salgsutstillinger. Denne tanken var på den tiden ganske radikal, og skyldes nok påvirkningen fra Idar Ingebrigtsen, som var den første formann i organisasjonen «Nordnorske Bildende Kunstnere» (NNBK), stiftet i 1971.

1975

Foreningen får mindre adgang til å ha utstillinger i Tromsø museum, som trenger lokalene selv, men det ble neste år allikevel holdt flere utstillinger der. Det ble utgitt en ny grafikkmappe, på samme måte som sist. Den ble utsolgt i løpet av 1976.

1976

Det er problemer med å finne kasserer. Formannen har derfor måttet fungere som kasserer, og antall utstillinger måtte holdes noe nede. Hussaken har vært viktig, og mye har skjedd i løpet av året. Formannen har i 1975 og 1976 vært på studietur til utstillingsbygg i Oslo, Moss, Kristiansund, Kristiansand, Sandefjord, Stavanger, Bergen Malmø, Lund og København for å forberede foreningene på deltakelse planlegging av nye lokaler. Det ble avholdt 12 utstillinger, omtrent halvparten med separatutstillinger med kunstnere bosatt i Tromsø.

Hussaken

I januar er den kommunale planen å bygge et felles bygg for Hålogaland Teater og kunstforeningen ved siden av det gamle museumsbygget i Museégt. 2, den tomten som kunstforeningen hadde sett ut for seg selv. I februar blir det klart at HTs krav til areal er steget så mye at det ikke ville bli plass der. I mars vil kommunen plassere HTs bygg på tomt nede ved Strandveien, mot sjøen. I april blir det klart at Tromsø Arbeiderforening har tilbudet sin tomt i sentrum til kulturhus for byen for Hålogaland teater. I mai utsettes behandlet av det forslaget i påvente av en utredning om en løsning for HT ved Alfheim samfunnshus, der også kunstforeningen kan få plass. I juni avvises forslaget fra Alfheim samfunshus, og kommunen går inn i forhandlinger med Arbeiderforeningen. I juli engasjeres arkitekt John Kristoffersen for å utvikle et forslag med HT på Arbeiderforeningens tomt, der også Tromsø kunstforening får plass. August: formannskapet utsetter saken i påvente av en utredning om et løsning i Grønnegate.

Fra Oslo kommer det signaler om at betydelige kunstsamlinger, som fra Rolf Stenersens samling, vil bli deponert i Tromsø kunstforening om foreningens lokalproblemer blir løst. I september foreligger John Kristoffersens utkast for løsningen på Arbeiderforeningens tomt, med kunstforeningens egne lokaler på toppen, med egen inngang. I oktober gir foreningen sin støtte til utkastet, men påpeker at flere av foreningens behov ikke er imøtekommet. Bystyret slutter seg til planene på Arbeiderforeningens tomt. I desember oppnevner kunstforeningen en brukergruppe på tre personer som skal delta i den videre prosjektering, og redegjør overfor universitetet om sine fremtidsplaner. Den argumenterer blant annet med at med de nye lokalene vil foreningen avlaste Tromsø museum.

Foreningen har deltatt aktivt i gjenetableringen av den nordnorske interesseorganisasjonen for kunstforeninger, og formannen blir formann dens arbeidsutvalg – Samorganisasjonen for kunstformidling i Nord-Norge – SKINN. Den inngår en standard utstillingsavtale med Nordnorske Bildende Kunstnere, og en avtale om standard betingelse for honorering av kunstnere. Arbeidet med medlemsrekruttering har ligget ned dette året. Kontingenten på 25 kroner er uendret. Det er ikke gjort innkjøp til det faste galleri, men et par gaver fra russiske kunstnere er tilført. De ble mottatt av formannen da han var i Murmansk i anledning at foreningen tok med seg Den nordnorske kunstutstillingen dit. Det igangsettes et arbeid for å skaffe foreningen et lysbildearkiv med kunstverk, og å etablere en kunsthandel med arbeider i kommisjon for Tromsø-kunstnere og andre.

Kunstforeningen og grafikkmappen hadde samlet en brutto omsetning på rundt 130 000 kroner. Det var mottatt 5000 kroner i kommunal støtte, og tatt inn ca 4000 kroner i kontingent. Grafikkmappen ga alene økonomisk bidrag på rundt 12 000 kroner. Den kommunale støtte står ikke på noen måte i forhold til det bidrag foreningen gir til byens kulturliv.

1977-1981[4]

Det viktigste som skjer er at det blir vedtatt å bygge for Hålogaland Teater på Arbeidsforeningens tomt, men uten Tromsø kunstforening. Det gjør at Tromsø kommune (og Norsk kulturråd) sparer mye penger, fordi kostnadene på toppen av kulturhuset hadde blitt meget store. Etter forslag fra John Kristoffersen får foreningen i stedet overta det gamle Tromsø Museum i Muségt. 2. Det vedtas i bystyret 20. februar 1980. Med 2 millioner fra Norsk kulturråd og 1,5 millioner fra Tromsø kommune blir bygningen pusset opp og tilrettelagt for Tromsø kunstforenings bruk. Det ble langt billigere for kommunen og kulturrrådet, og langt bedre for kunstforeningen. Dag Solhjell blir engasjert som prosjektleder. Fra åpningen 20.9.1981 er han ansatt intendant i foreningen.

Som formann i foreningen hadde han foretatt flere studiereiser til større galleribygg, blant annet til Oslo, Kristiansund, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim, men også til Malmø, Lund og København. Erfaringene derfra kom til stor nytte nå.

Kommunen overfører sin eiendom (begrenset til 4 meter ut fra ytterveggene) til Stiftelsen Tromsø Kunstsenter, der kunstforeningen oppnevner to og kommunen ett medlem av styret. Stiftelsesdokumentet er datert 13. mai 1980.  STK leier ut 1. og 2. etasje vederlagsfritt til kunstforeningen. Foreningens intendant ble stiftelsens sekretær. Stiftelsens formål (i § 2) er «å overta og drive Muségt. 2 i Tromsø og leie ut lokaler til Tromsø kunstforening og til de tidligere brukere som Tromsø kommune har forutsatt skal kunne benytte bygget.» I § 5 heter det at «Styret har ansvaret for vedlikeholdet av eiendommen og for at den økonomiske forvaltningen av eiendommen skjer på en tilfredsstillende måte, … « I avtalen mellom STK og kommunen heter det i pkt. 2 at «Stiftelsen påtar seg alle videre utgifter i forbindelse med drift og vedlikehold av bygningen Muségt. 2. Kommunen yter et årlig tilskott til stiftelsen til dekning av drifts- og vedlikeholdsutgifter for bygningen etter et budsjett som kommunen skal godkjenne. Stiftelsen forplikter seg til å holde bygningen i forsvarlig stand.»

Bestemmelsene om stiftelsens ansvar for vedlikehold og å holde bygningen «i forsvarlig stand» viser seg i det lange løp å være utilstrekkelige for å vedlikeholde eiendommen. Kommunen løper her fra ansvaret for det mer omfattende vedlikehold som skal sikre bygningens dens nødvendige standard gjennom årene. Stiftelsen har ingen egne inntekter uten om det årlige tilskuddet til løpende drift og mindre vedlikehold, og leieinntekter fra andre brukere enn kunstforeningen. Kunstforeningen var også økonomisk avhengig av kommunen, og hadde ingen egne midler å avsette til dypere vedlikehold.

Langt frem i tid ble situasjonen at det var akkumulert så store vedlikeholdsoppgaver at kommunen kunne si at stiftelsen, det vil si kunstforeningen, hadde forsømt sitt avtalte vedlikeholdsansvar. Den kunne derfor bygningen tilbakelevert.

Det ble nedsatt en plan- og byggekomité, med kommunenes byggesjef som medlem. Tromsø kunstforening fikk allerede i februar 1980 kontor i huset. Det ble også opprettet en huskomité med alle brukerne. Tanken var å åpne bygningen for utstillinger før jul 1980, det ble ikke før september 1981.

Fra januar 1980 er det fullt arbeid med prosjektering, ombygging og restaurering av Muségt. 2. Mange hadde fryktet at bygningen fra 1894 var i dårlig stand. Det var det ikke. Eksempelvis var alle vinduer på bygningens to langsider, i to etasjer, nesten i perfekt stand. Karmene var laget av lerketre, og bare en lengde på ca 25 cm måtte skiftes på et av de mange vinduene. Det kom frem da glassmester Krane freste ut spor for dobbeltglass, til erstatning for de gamle enlagsglassene. Det er også et eksempel på den bærende tanke i ombyggingen: Siden erfaringen med offentlige bevilgninger til kulturbygg er at det er lettere å få penger til bygningstiltak enn til drift, gjaldt det om å gjøre hele bygget rimeligst mulig å drive, både i penger og i forbruk av arbeidstid.

Det med arbeidstid var viktig, fordi foreningen skulle fortsatt drives med et betydelig innslag av frivillig arbeid fra tillitsvalgte og andre medlemmer av foreningen. Det ble derfor ikke valgt et belysningsopplegg med spotlight, slik de var blitt vanlig på den tiden. I stedet ble det konstruert et opplegg med almenlys fra taket, et indirekte lys som ga like lysforhold i alle rom. I tillegg kunne det kobles til enkelte spotlight om det var nødvendig. Derfor ble mye arbeidstid spart ved at belysningsarbeidet ble enkelt.

Et annet eksempel: Siden det ikke fantes vegger igjen utenom ytterveggene og den midtre støtteveggen var det behov for lettvegger for å få tilstrekkelig veggplass. De ble konstruert som selvbærende og flyttbare vegger av finer som sto på fire ben, med samme tykkelse som bygningens murvegger, med en åpning på ca 20 cm under. Det ble anskaffet en moderne hånddrevet pallejekk, som lett kunne flytte lettveggene til det sted de skulle plasseres.

Et ytterligere eksempel var at alle murvegger ble kledd med 12 mm finerplater, feste til lektere. Da kunne det lett hamres inn stifter over alt som bildene kunne henges på. For skulptur var det anskaffet jernsokler, med en bærende plate oppå en stang som var regulerbar i høyden.

Da bygningen ble innviet kunne den overta en kontantbeholdning på ca 340 000 kroner, som sto igjen da alle kostnader var dekket. Den bevilgningen som foreningen hadde fått i 1965 hadde siden da stått på sperret konto i Tromsbanken. Med renter var beløpet da steget til ca 210 000 kroner.

Den store besparelsen var oppnådd på grunn av nær kontakt mellom entreprenøren Selmer med Svein Simonsen som leder, og prosjektleder. Hver detalj i arbeidet ble vurdert. Arkitekt John Kristoffersens kostnadsoverslag på 3,5 millioner kroner hadde forutsatt at hele loftet skulle sperres av, at det ikke skulle installeres heis i bygningen, og heller ikke sprinkleranlegg.[5] Da bygget åpnet var hele loftet isolert og det var satt inn veluxvinduer, det var heis gjennom alle fire etasjer, og det var sprinkleranlegg i hele bygget. Det var merverdier som var oppnådd gjennom et meget tett og godt samarbeid med Selmer og de ansatte der. Stiftelsen kunne de følgende årene yte bidrag til ytterligere innredning av bygningen, også et flygel. Flygelet bidro til at kunstforeningen også ble et attraktivt konsertlokale.

Dag Solhjell ble prosjektleder, lønnet på halv tid, og etter åpningen ansatt som intendant, først med ¾ lønn. Det er etter hans eget ønske, han subsidierte foreningen disse årene.

Da kunstforeningen overtok huset, var det allerede en rekke brukere der, på mer eller mindre klare leieforhold til den kommunale eier. Det var Gruppe Tromsø – billedkunstnere og kunsthåndverkere som hadde atelier og verksted. Den viktigste kunstneren var Idar Ingebrigtsen, som i mange år hadde hatt leilighet og atelier i huset, og hans danskfødte kone Eka. Det var dessuten Tromsø Teaterlag, som også drev et barneteater med spesialinnredet dukketeaterlokale i kjelleren, Arne Vannebos Dixielandband, Hålogaland Amatørteaterselskap (HATS), og Teatergruppen Raska på. Noen av disse måtte ut, og ansvaret for deres lokale lå hos kommunen. De som ble igjen i bygningen var Gruppe Tromsø, Idar Ingebrigtsen og dukketeateret. Idar og Eka flyttet ut, til det kommunalt eide Muségt. 4, den tidligere boligen for flere av Tromsø Museums ansatte, men Idar flyttet sitt atelier til et nordre hjørnerom i 2. etasje. Dukketeateret fikk beholde sine lokaler i kjelleren, og fikk direkte inngang utenfra.

Senere, da Nordnorsk Kunstmuseum leide både kjeller og 2. etasje, måtte de andre brukerne ut. I 1986 overtok Stiftelsen Tromsø kunstsenter også Muségt. 4, og der fikk flere i Gruppe Tromsø lokaler. På loftet var det innredet atelierer, og et eget atelier for Idar Ingebrigtsen.

1981

20. september 1981 åpner de nye lokalene i Muségt. 2. Bygningen er pusset opp fra øverst til nederst. Det er installert heis gjennom 4 etasjer. Loftet, som det ikke var påtenkt skulle tas i bruk, ble isolert, overlysvinduer innsatt og innredet med atelierer for kunstnere

Foreningen hadde nå et av de største utstillingslokalene for noen norsk kunstforening, og det største overhode nord for Trondhjem. Foreningens budsjett er lavt, den er helt avhengig av frivillig innsats. Etter avtalen er kommunen ansvar for vedlikehold av bygningen. Det ansvaret forsømmes, og får etter en del år stygge konsekvenser.

Ved åpningen var Ytrebergs samling på plass, samt en punktutstilling fra Riksgalleriet med norsk samtidskunst.

Den kommunale støtten til virksomheten gikk gjennom to kanaler: Dels som støtte til Stiftelsen Tromsø Kunstsenter, dels som direkte støtte til kunstforeningen. Støtten til STK hadde to komponenter: Den ene gjaldt faste kostnader som kommunen skulle dekke, som for brannvern, vakthold, eiendomsavgifter, heiskontroll, forsikring og reparasjoner av bygget. Den andre var en fast godtgjørelse til Tromsø kunstforening for vaktmesterhold. Totalt beløp denne støtten seg i 1984 til 78 000 kroner, derav 30 000 til vaktmesterhold.

Styreledere og intendanter i Tromsø kunstforening 1982-2001 (be meg om å oversende en liste).

1982

Det er det første hele året i nytt hus. Det ble et år med prøving og noe feiling. Medlemstallet er steget fra 600 til 1200, som betaler 100 kroner i medlemskontingent. Dag Solhjell blir lønnet i ¾ stilling som intendant, med om lag 100 000 kroner i lønn. To personer deler arbeid som skrankebetjening og sekretær. Ellers betales det for renhold (den senere kunstneren Hanne Lydia Opøien Kristoffersen var renholder et halvår).). Det nedlegges mye frivillig arbeid, med en utstillingsgruppe med seks faste medlemmer, en arrangementsgruppe med to medlemmer, en amatørgruppe med 5 medlemmer og en skolegruppe med fire medlemmer. Greta Bjørnhaug tok fra 1982 over som styreleder etter Dag Solhjell.

Foreningen hadde om lag 25 000 besøkende til i alt 35 utstillinger fordelt på 18 terminer! 380 kunstnere hadde stilt ut, derav rundt 180 utenlandske. Det var solgt kunst for rundt 800 000 kroner, ca 1000 kunstverk. Et flygel var innkjøpt, to kunstreiser til Roma og Paris var gjennomført, en informasjonsavis var sendte ut til 13 000 husstander, og det var utgitt en ny grafikkmappe med 7 kunstnere. En rekke kulturarrangementer var holdt – huset fungerte også som et kulturhus. 30 arrangementer i regi av andre hadde funnet sted, særlig konserter. 120 personer hadde deltatt på kurs for amatører, ledet av i alt 8 profesjonelle kunstnere, blant dem Karl Erik Harr, som hadde stor separautstilling. En kunstavis med fire sider gikk ut til 18 000 husstander. Det ble utgitt fire småskrifter, blant annet om Karl Erik Harr og Dag Rødsand.  Et forsøk med salg av kunsttidsskrifter ga underskudd.

Aktiviteten oversteg fullstendig den lille staben, selv med betydelig frivillig innsats fra grupper av medlemmer. Kommunen ytte 65 000 kroner i støtte til eierstiftelsen, og lovet litt mer neste år – det kom også kunstforeningen til gode. En håndfull medlemmer holdt en liten kafé i gang i helgene, den ga et lite overskudd som kom godt med. Det ble påvist at hvert medlem påførte foreningen 50 kroner i kostnader. Derfor ble kontingenten forslått økt fra 75 til 100 kroner. En tredje grafikkmappen ble produsert, og fikk godt salg som hjalp på en elendig økonomi. Et kunstlotteri var ganske mislykket. Regnskapet balansert på et beløp over 600 000 kroner. Det statlige tilskuddet var på rundt 100 000 kroner, det kommunale på 13 000. Det ville ikke holde i det lange løp.

Den nordnorske kunstnerorganisasjonen ønsket at foreningen skulle bli såkalt «godkjent galleri». Kravet var at ethvert verk vi hadde til salgs skulle godkjennes av deres jury. Vi skrev tilbake at det var et krav vi ikke kunne godkjenne, ingen kunstnere vi kjente støttet kravet, og det var heller ingen andre kunstforeninger som hadde inngått en slik avtale. Uten å være «godkjent galleri» kunne ingen offentlig utsmykkingskomité gjøre innkjøp på våre utstillinger. Kunstforeningen avviste kravet. Foreningen hadde henvendt seg til myndigheten for å få en løsning på konflikten.

Kunstforeningen utfører vaktmestertjenester for Stiftelsen Tromsø Kunstsenter og er styrets sekretær, og får hvert år en godtgjørelse for det.

1983

Fra 1. juni fikk foreningen ny intendant etter Dag Solhjell som sluttet i mars – Greta Bjørnhaug, hun fikk full stilling. Det året inngikk foreningen avtale med NNBK om å bli «godkjent utstillingssted», dvs at alle kunstnere og utstillinger måtte forhåndsgodkjennes av NNBKs og NNKs juryer. Da kunne det gjøres offentlig innkjøp på utstillingene. Innkjøpene jo gjort av medlemmer av NNBK og NNK, og avtalen f disse to foreningenes kontroll over kunstforeningens utstillingsvirksomhet. Det var en situasjon det forrige styret hadde nektet å komme i – foreningen skulle ha en helt uavhengig utstillingspolitikk.

Foreningen fikk en egen post på det kommunale kulturbudsjettet, ikke bare under sekkeposten «Kulturmidler», med nesten 30 000 kroner. Den fylkeskommunale støtte var på 20 000 kroner. Det ble inngått avtale med kafe Paletten om å ha utstillinger i kafeen. Medlemstallet av 1301, en økning på 100 fra året før – men bare rundt 650 hadde betalt sin kontingent, og ikke alle ble avkrevd inngangspenger. Underskuddet ble derfor betydelig, rundt 54 000 kroner av et regnskap som balanserte på om lag 470 000 kroner. Den samlede kommunale og fylkeskommunale støtte utgjorde bare rundt 10 % av utgiftene.  

Følgende stillinger var timelønnet: skrankevakt, rengjøring, vaktmester. Det var 5 arbeidsgrupper, med i alt 15 frivillige: utstillingsgruppe, arrangements- og kafégruppe, amatørgruppe (med egne atelierer på loftet, og som har flere kurs i året med profesjonelle kunstnere som lønnede lærere, gjerne i samarbeid med Friundervisningen), drift- og vedlikeholdsgruppe, og fra 1984 et programutvalg (i stedet for kunstnerisk råd).  Det var helt nødvendig med stor frivillig innsats. En viktig gruppe var kafegruppen, med servering hver helg. Det ble holdt 28 konserter og lignende arrangementer på huset. I tillegg kom arrangementer ved utstillingsåpninger.

Det var 14 utstillingsterminer, med i alt 23 separatutstillinger og flere kollektivutstillinger, blant annet «nordnorsken». I tillegg kom 8 mindre separatutstillinger på Paletten. Besøket lå litt i underkant av 20 000, som det ble også i 1984.

Det ble i 1983 også vedtatt en utstillingsprofil: 30-35 nordnorske kunstnere, rikskunstnere og utenlandske 60-70 %. Billedkunst 60 %, kunsthåndverk 20 %, skulptur/3-dimensjonalt 10 %, annet 10 %. Vekten skal legges på aktuell samtidskunst, men med noe historisk kunst av pedagogiske grunner. To faste innslag skal være Den nordnorske kunstutstillingen og en amatørutstilling knyttet til foreningens amatørgruppe (der det ikke skulle være salg).

20. oktober sender direktør Knut Berg i Nasjonalgalleriet et brev til Tromsø kunstforening med forslag om opprettelse av et nordnorsk kunstmuseum, eventuelt i Tromsø kunstforenings lokaler. En lokalisering i Tromsø av et slikt kunstmuseum hadde vært anbefalt i St. Meld. Nr. 27 1983/84. Et større møte om dette ble holdt i Tromsø kunstforening 19.6.1984.

1984

Det ble det første året med intendant i full stilling. Det ble mer utleie av lokaler, og det ble også drøftet muligheten for å leie ut til Nordnorsk kunstmuseum som det var planlagt å etablere i Tromsø. Det var 17 utstillingsterminer, med 23 separatutstillende kunstnere, samt noen kollektivutstillinger. En Munch-utstilling fra Munch-museet ble sett av 95 skoleklasser, og et stort antall besøkende betalende. Underskuddet var vendt til et lite overskudd, kostnadene var kraftig redusert. En gave på 50 000 kroner fra fire lokale banker gjorde at foreningen kunne sanere sin gjeld, ikke minst til BKH.

I mai tok styret initiativ til et møte om en konkret fremdriftsplan for etableringen av et fast nordnorsk kunstgalleri, som det allerede var fremmet tanker om. Det ene formålet var å undersøke om det var aktuelt å leie ut en del av bygningen i Musegt. 2. Det andre var «det ansvar vi har som landselens største kunstforening har når det gjelder å støtte opp under arbeidet med å virkeliggjøre visjonen om et fast nordnorsk kunstmuseum.» Det vil «i neste omgang kunne inngå som et grunnelement i det neste som må komme: Høyere kunsthistorisk utdanning og et nordnorsk akademi.» Det var fremadskuende tanker, og alle tre ble realisert i løpet av få år – først museet.

På møtet kom det representanter for kommune, fylkeskommune, stat, Nordnorsk kulturråd, Norsk kulturråd, Nasjonalgalleriet, Riksgalleriet og Universitetet i Tromsø, og Stiftelsen Tromsø Kunstsenter. Og selvsagt foreningens formann og intendant. Møtet konkluderte med å nedsette et utredningsutvalg, for å se på mulighetene og foreslå vedtekter for en museumsstiftelse. Med utvalget var Tromsø kommune, Nordnorsk kulturråd, Nasjonalgalleriet, Universitetet i Tromsø og Tromsø kunstforening.

Utstillingsprogrammet i 1984

Iver Jåks – tegninger, grafikk, akvarell, skulptur (samisk kunstner)

Nordnorsk tredimensjonal kunst

Bjarne Holst – malerier (surrealistisk kunstner fra Finnmark)

Per Christiansen – malerier

Unni Johnsen – keramikk

38. Nordnorske kunstutstilling

Anne-Sophie Blytt – grafikk og malerier

Astrid Dragsett – grafikk og tegninger

Gunn Harbitz – skulptur (fra Tromsø)

Herman Hebler – grafikk (mangeårig arrangør av grafikkbiennalen i Fredrikstad)

Johanne Marie Hansen-Krone (malerier, litografier, tegninger)

John Anton Risan – malerier

Harald Krokstad – malerier

Amatørutstilling (fra foreningens egne amatørgruppe)

Oddbjørn Stølen – grafikk

John Janson – malerier (fra Tromsø)

Sommerutstilling med maleri og grafikk av nordnorske kunstnere

Kunst fra Færøyane

Willibald Storn – grafikk og malerier

Edvard Munch – grafikk og malerier

En kunsthåndverksutstilling med Anne Mette Borgen (tekstil), Anne Chr. Anderson (tekstil), Kari Hauge (smykker), Thor Hvammen (keramikk) og Konrad Mehus (smykker)

Jan Harr – grafikk og malerier

3 kvinner: Dido Brun – skulptur (fra Tromsø), Rose Marie Huuva – malerier, tekstil og kunsthåndverk (samisk kunstner), Bjørg Bendiksen-Román – grafikk

Exit – kollektivutstilling av tidligere utstillere i Galleri 71

Det ble i tillegg arrangert 7 separatutstillinger utstillinger på Paletten Café og Kunstgalleri: Runa Førde (grafikk), Dag A. Rødsand (grafikk), Solfrid Aksnes (grafikk), Oddvar Torsheim (grafikk), Terje Ytjall (grafikk), Dagfinn Bakke (grafikk), Ilse Storrud (akvareller), Tromsø Fotoklubb (fotografier), Tor Kvarv (tegninger).

I forbindelse med åpningen av Kulturhuset ble det i regi av Tromsø kunstforening arrangert utstilling med Idar Ingebrigtsen (grafikk og maleri), Evahenna Alto (tekstil), Kari Vevle (tekstil), Ellen Rittun (tekstil). Det ble også laget en minneutstilling over Hans Haakø, som døde det året. Foreningen hadde også to permanente utstillinger: Riksgalleriets utstilling av norsk samtidskunst, og Ytrebergs samling av norsk og utenlandsk kunst.

Dette store og mangfoldige utstillingsprogrammet realiserer det potensiale for kunstformidling og kunstinteresse som ble utløst da Tromsø kunstforening fikk sitt eget hus. Det er i dag ufattelig at det lot seg realisere med bare en heldtidsansatt, og noen få engasjerte på timebasis. Men svaret ligger i det store frivillige arbeid som ble utført, som i seg selv er et uttrykk for denne kunstinteressen.

Denne driftsformen, med mange utstillingsterminer, mange av dem med flere utstillinger, var et mønster som foreningen fulgte de neste årene. Den var en videreføring av den utstillingspolitikken som ble etablert allerede i 1974.

Programmet domineres av nordnorske eller Nord-Norgestilknyttede kunstnere, med et innslag av mer nasjonale størrelser, som Hermann Hebler, Willibald Storn og Konrad Mehus. Et strålende innslag var Munch-utstillingen, muliggjort ved utlån fra Munch-museet og med økonomisk støtte fra Norsk kulturråd og Tromsø kommune.

1985

Året ble preget av økonomiske bekymringer, med et forventet underskudd på 100 000 kroner. En aksjonskomité ble nedsatt, med få resultater. En kunstauksjon bragte mindre inntekter enn forventet. 18. juni vedtok styret å stenge ned foreningen fra 26. august. Stengingen ble unngått ved at kommunen bevilger et engangsbeløp på 66 000 kroner og et tillegg på 10 000 kroner på driftstilskuddet.

Det ble utformet retningslinjer for intendantstillingen. Slik er det fremstilt i årsberetningen:

Intendantstillingen er en fagstilling, som er i seg selv ingen garanti for kunstformidling på et profesjonelt nivå. Garantien ligger i stillingsinnhaverens faglig bakgrunn og stillingsutøvelse.

Intendanten er foreningens sakkyndige i kunstformidlingsspørsmål og koordinator av daglig gjøremål (daglig leder).

Intendanten er ut fra retningslinjene for stillingen ansvarlig overfor kunstforeningen ved styret for driften av foreningen innenfor de til enhver tid gitt driftsrammer. Hun har informasjonsplikt overfor styret, budsjettansvar og ansvaret for at kvartalsavsluttede regnskap legges fram for styret. Hun har ansvar for foreningens utadrettede virksomhet, herunder kontakt med offentlige organer og bevilgende myndigheter.

Intendanten har også som oppgave å fremme forslag om aktiviteter, og å påse at planlagte og vedtatte aktiviteter blir fulgt opp.

Intendanten har et lederansvar overfor de øvrige ansatte, og er den som til enhver tid sitter inne med oversikt over driften, herunder avtaler som er inngått med kunstnere og andre, korrespondanse, arkiv m.m. Selv har hun Tromsø Kunstforening ved styret som sin arbeidsgiver.

Som det fremgår av det som er her nevnt, er intendantstillingen en utfordrende og krevende stilling med krav på en offentlig profil. Slik den har utøvd hittil er den heller ingen «fra-åtte-til-fire-jobb». Intendanten ser det svært ofte nødvendig «å stille på jobb» både på kveldstid og i helgene. Dette gjelder særlig i forbindelse med møter og opphenging og nedtaking av utstillinger. Noe av dette overtidsarbeidet kan avspaseres, men mye er likevel for frivillig innsats å regne.

Det var 16 utstillingsterminer (med 16 åpninger), med i alt 25 separatutstillere, og 6 kollektivutstillinger. Det var også en utstilling rundt 40-årsminnet for brenningen av Finnmark i 1944/45. Temautstillingen «Ved havet» var produsert av foreningen selv, og hadde også historiske innslag. Foreningen hadde 1413 medlemmer (i en kommune med da under 50 000 innbyggere). Kontingenten var 100 kroner, familiemedlemmer 50. Entré for voksne var 5 kroner. Antall betalende besøkende var noe over 4000, ned med ca 1000 fra året før. Foreningen har fått statlig fraktstøtte til fire utstillinger (som er maksimum), fordelt gjennom NKLF. Salget har sunket, og med det også provisjonsinntektene – en trend på landsbasis.

1986

Nordnorsk kunstmuseum (NNKM) leier lokaler i Musegt. 2 fra 1. juli. Det inngås to avtaler om leie: Mellom kunstforeningen og NNKM om fremleie av 2. etg., og mellom Stiftelsen Tromsø Kunstsenter og NNKM som også omfatter leie av kjeller og deler av Muségt 4. som stiftelsen overtok fra kommune samme år. Idar Ingebrigtsen får beholde sitt atelier i 2. etasje, mens gruppe Tromsø får lokaler i Muségt. 4. Leiearealet i 2. etasje er beregnet til 320 kvm, og leien skal være 750 kroner per kvm. Kostnadene for å tilpasse kjelleren til NNKMs bruk er anslått til 375 000 kroner, som det søkes Norsk kulturråd om. I løpet av dette året ble det også gjort ferdig en kafé, trolig den i kjellerens nordre del. I årsberetningen for 1986 skriver stiftelsens styre til kommunen at «det nå er akkumulert et behov for oppussing av lokalene i Muségt. 2». I årsberetningen for 1987 heter det at «betydellige vedlikeholdstiltak er planlagt for 1988.»

Det reduserer utstillingsarealet for foreningen, men øker tilgjengjeld stiftelsens leieinntekter, noe som også kommer foreningen til gode. En forsinkelse i utleie skapte økonomiske problemer i forhold til budsjettet, blant annet på grunn av flere utstillinger enn planlagt. En aksjonsgruppe nedsatt i 1985 klarte å samle inn 58 650 kroner i ekstra støtte, og kommunen ytte 35 000 kroner i ekstra støtte. Allikevel var underskuddet på om lag 75 000 kroner. Foreningen var solvent, men økonomien var fortsatt svak. Intendanten har utenom helger også betjent skranken, og utført en del vaktmestertjenester.

Det ble arrangert 24 utstillingsåpninger, med 13 separatutstillinger og 5 kollektive utstillinger. Fire utstillere var fra Italia, Danmark, England og Ungarn. 22 utstillere gjestet kunstforeningen. Det ble holdt nærmere 20 kulturarrangementer, de fleste om kvelden. Det var flest med musikk, men det var også foredrag og arrangementer for barn. Det var 1427 medlemmer.

4. april ble det holdt en idédugnad, der 40 medlemmer deltok. Den ble avsluttet med en fest i egne lokaler.

1987

Økonomien er nå i balanse, takket være det første hele år med leieinntekter fra Nordnorsk kunstmuseum, overført fra Stiftelsen. Husleien utgjør 180 000 kroner, nærmere det dobbelte av den offentlige støtte. Det gir redusert utstillingsvirksomhet, men desto større evne til å fremme den enkelte utstilling. Det har også vært et godt kunstsalg, og et kunstlotteri ga også inntekter. Støtten fra Tromsø kommune var nådd opp i 50 000 kroner, fra fylkeskommunen ca 47 000 kroner. Regnskapet balanserte på ca 623 000 kroner, det offentlige støtte var altså økt til drøye 15 % av totalbudsjettet. Intendanten påtar seg skranketjeneste «av sparehensyn». Det ble avviklet 17 kulturarrangementer. Det ble holdt 16 utstillingsåpninger, med 19 utstillinger, pluss 3 i Tromsø Museum.  Årsberetningen viser ikke hele utstillingsprogrammet.

Styret vedtar å gå bort fra de tidligere arbeidsgrupper. I stedet skal styremedlemmene og varamedlemmer fordele arbeidet med den enkelte utstillingsperiode mellom seg: utpakking, montering, demontering og nedpakking, samt åpning og arrangementer og kafedrift. Intendanten skal være med. Det er mye arbeid i forbindelse med den enkelte utstilling, men så er det stille frem til neste ansvarsperiode på tre uker.

Programutvalget er avløst av et kunstnerisk råd med tre medlemmer, to oppnevnt i forståelse med de to kunstnerorganisasjonene, det tredje av kunstforeningen. Intendanten er rådets sekretær.

1988

Aina Aske vikarierte som intendant fra august, Greta Bjørnhaug hadde 1 års permisjon. For første gang på en del år ble det holdt en sommerutstilling, med Kaare Espolin Johnson og Olav Mosebekk. Den ble solid sponset av SAS. Styret vil gjøre sommerutstillingen til et fast innslag senere år.

Kommunen har ennå ikke realisert planene for opparbeiding av den gamle parken rundt bygningen. Bare syv av medlemmene møtte frem til en dugnad for en opprydding i parken. Det kommunale ansvaret var nedfelt i avtalen med Stiftelsen.

Det er styremedlemmer og varamedlemmer til styret som det siste året har gjort mye av det praktiske arbeidet med utstillingene. Det ble ansatt en kontorassistent, som overtok en del av denne del av arbeidet. To skoleelever har som en prøveordning overtatt ansvaret for kafeen. Tendensen til at medlemmenes frivillige innsats blir redusert har begynt å melde seg.

Det kunstneriske råd er konsultativt og ikke besluttende (det tillegges styret). De to kunstnermedlemmene oppnevnes av styret etter forslag fra henholdsvis NNBK og NNK. Det nevnes heller ikke i år noe om den sentrale godkjenningsordningen, som det ble inngått avtale om i 1984. Det kan se ut som denne ordningen ikke ble satt ut i kraft – vanskelig med så mange utstillere at samtlige skal forhåndsgodkjennes av juryene i landsdelens to kunstnerorganisasjoner.

Det ble holdt 23 utstillingsterminer, stort sett med separatutstillinger.

Amatørgruppen har holdt 12 kurs med om lag 120 deltakere, i lokalene på loftet. Det er Friundervisningen som nå arrangerer kursene, ikke kunstforeningen. En og samme kunstner var lærer på alle kursene. Som tidligere har det vært en amatørutstilling, dette år med 52 amatører med 125 arbeider, i alle teknikker, også bygdekunst og husflid.

1989

Vedtektene for Tromsø kunstforening på denne tiden vitner om en meget sterk forpliktelse til å formidle kunst til et bredt publikum.

§ 2 Formål

Tromsø kunstforening har som formål å:

• Arbeide for større interesse og forståelse for billedkunst, kunsthåndverk, fotokunst og andre visuelle kunstarter, med særlig vekt på samtidskunst
• Gi folk kunstopplevelser, og anledning til å kjøpe kunst av god kvalitet
• Arbeide for at kunst blir brukt i skoleverket og i offentlige miljøer, og at barn og ungdom blir fortrolig med kunstneriske verdier
• Representere publikums interesse i kunstformidlingen
• Støtte arbeidet med å gi kunstnerne tilfredsstillende leve- og arbeidsforhold og at deres arbeider brukes i samfunnet
• Få medlemmer til å ta aktivt del i foreningens arbeid
• Oppmuntre til og støtte opp om amatørvirksomhet og kreativ utfoldelse
• På andre måter å fremme kunsten, med særlig ansvar for kunst som skapes i Nord-Norge.

§ 3 Arbeidsoppgaver

Tromsø kunstforening vil:

• Avholde skiftende utstillinger og andre kulturarrangementer
• Vise kunstverker i foreningens eie
• Drive et permanent kunstutsalg
• Forestå forskjellige tiltak, for eksempel kunstreiser, utgivelse av grafikkmapper, reproduksjoner, kunstkort o.l.
• Drive informasjons- og opplysningsarbeid gjennom massemedia, egne publikasjoner, foredrag, amatørkurs etc.
• Avholde kurs og på andre måter lære opp medlemmer til å ta ansvar for deler av foreningens daglige virksomhet
• Informere barnehagesektoren og skoleverket i kommunen om foreningens utstillings- og aktivitetstilbud, samt legge forholdene til rette for samarbeid, kontakt og besøksvirksomhet
• Forvalte kunstverker i foreningens eie, eller som foreningen på andre måter har fått ansvar for
• Kjøpe inn kunst til medlemmene. Fordelingene skjer ved loddtrekning på årsmøtene, og inntil halvparten av kunstverkene kan trekkes blant de fremmøtte på årsmøtet
• Stille lokalet til disposisjon for en årlig utstilling av amatørarbeider

Disse bestemmelsene kan sies å uttrykke den ideologi som de fleste av landets kunstforeninger på den tiden ble etablert og drevet på grunnlag av. Kunstforeningen hadde en allsidig tilknytning til publikum: Foreningen skulle styres og drives av publikum som dens medlemmer, og med aktiv medlvirkning av medlemmene i den daglige virksomhet, publikums interesse for kunst skulle vekkes og ders innsikt og forståelse økes, og de skulle tilbys kunstverk både for betraktning på utstillinger, kjøp og utlodning. Samtidig var ansvaret for kunstnernes leve- og arbeidsvilkår kommet tilbake – noe i likhet med ideologien bak kunstoreningene på 1800-tallet. Men nå var det særlig landsdelens kunstneres interesser som skulle ivaretas.

Bestemmelsene var også et svar på den statlige kunstpolitikken, både for kunstformidling og for kunstnere.

Hvordan følger kunstforeningen opp disse ambisiøse målene? Virksomheten i 1989 var imponerende:

• Det ble holdt 28 utstillinger, 16 i vårhalvåret, 12 i høsthalvåret, fordelt på 21 terminer! De fleste utstillere var knyttet i Nord-Norge på en eller annen måte, 8-9 var fra andre delere av landet. En Nicaragua-utstilling hadde kunstnere derfra. Det ble anslått et besøkstall på rundt 10 000.
• Det ble arrangert 8 konserter, 5 arrangementer for barn, 2 temakvelder samt at lokalene ble leid ut til andres arrangementer.
• Det var ukentlige croqui-kvelder, og ble holdt 6 kunstkurs a 24 timer med i alt 92 deltakere. Det ble vist elevarbeider fra et par fritidsklubber. En dragefest over to dager fikk overveldende deltakelse – søndagens drageflyging utløse varsel fra Flytårndet og politibesøk.
• Styrets medlemmer bidro ved montering av utstillinger, nedpakking, og ved åpningsarrangemenene. Det er vedtektsfestet med utstillingsgruppe, arrangementsgruppe, amatørgruppe og drifts- og vedlikeholdgruppe.
• Styret oppnevner kunstnerisk råd med tre medlemmer, en billedkunstner (med tilknytning til NNBK), en kunsthåndverker (med tilknytning til NNK), og en fra kunstforeningen. Den har rådgivende funksjon overfor styret, behandler innkomne søknader, og møtes to ganger i året.
• Intendanten er ikke kunstnerisk ansvarlig, det er styret.

Denne profilen på arbeidet har vært til stede siden 1981, da foreningen i september overtok den gamle museumsbygningen i Muségt. 2. Den hadde i perioden til sammen om lag to hele betalte  årsverk. Den samme profilen ble holdt helt frem til begynnelsen av 2000-tallet.

Den faste offentlige driftsstøtten til denne omfattende virksomhet var 50 000 kroner fra Tromsø kommune og 46 666 kroner fra Troms fylkeskommune. Det utgjorde om lag 15 % av foreningens netto budsjett. Den gikk ca 70 000 kroner i underskudd det året. De 450 medlemmene bidro med om lag 52 000 kroner.

1990

Dette året blir Morten Johan Svendsen ansatt som intendant, fra 1. januar. Med ham får kunstforeningen sin første profesjonelle intendant, en med bakgrunn fra flere kunstområder. Han introduserer en gjennomtenkt systematikk både i oppsett av utstillingsprogram, informasjonsarbeid pedagogisk arbeid overfor barn og skoler, og arkiv. Dokumenter får en bevisst layout. Intendanten skaffer foreningen en større kontaktflate både i og utenfor landsdelen.

Det var 17 utstillingsterminer, med 29 utstillinger, drav 19 separatutstillinger, med til sammen rundt 200 utstillere (utenom amatører). Det var 7 konserter. Det var fortsatt et sterkt nordnorsk innslag blant utstillerne, de sto for 42 % av omsetningen på 434 000 kroner. Det er gjennomført to større prosjekter med flere kunstnere som deltakere. Det er utgitt fire publikasjoner knyttet til utstillinger og prosjekter. Publikasjoner er gitt ny layout. Intendanten deltar i flere representative sammenhenger, har besøkt 19 kunstneratelierer, og er blitt ganske synlig i det nordnorske kunstlandskapet.

Kunstsamlingen er registrert etter museale krav, og fire nye arbeider er anskaffet, tre som gaver og et er innkjøpt av styret.

Foreningen har 461 medlemmer (450 året før), derav 270 enkeltmedlemmer av 150 kroner, 69 familiemedlemer og 120 honnørmedlemmer av kr. 50,-.

Det har vært ca 13 500 besøkende, inklusive ca 2 380 i grupper fra barnehage til videregående skole. 4522 har vært betalende (opp fra 3900 året før). Det er innført gjestebok, 374 har skrevet inn sine navn.

Tilskuddene har økt med noen få prosent. Den samlede økonomiske situasjon har ikke forandret seg, underskuddet lå på rundt 40 000 kroner. Egenkapitalen er nede på rundt 37 000 kroner. Det er leieinntektene fra Nordnorsk kunstmuseum på rundt 200 000 kroner som redder foreningens økonomi.

Bemanningen er liten: det er to faste stillinger – intendant og gallerisekretær, samt timestillinger for helgevakter, kaffeservering og renhold. Det er ufattelig at aktiviteten kan være så høy. Medlemmenes frivillige bidrag er enda lavere enn før.

Det er sendt ut medlemsinformasjon to ganger, sesongprogram to ganger, invitasjoner til enkelte utstillinger, det er laget en informasjonsfolder, intendanten har fått et visittkort, fakturaer har fått med informasjon om foreningen, det er tatt inn 270 presseklipp der 135 nevnte foreningens navn.

1991

Det høye aktivitetsnivået holder seg. Det har vært 19 utstillingsterminer (noen overlappende) med 27 utstillinger med i alt rundt 165 kunstnere. Besøket har økt til om lag 17 000, inkludert 2877 på Tromsø Museum. Det har vært 133 grupper, 1850 navn er skrevet inn i gjesteboken. Det har vært syv konserter, tre temakvelder for medlemmer, og tre arrangementer for barn. Den pedagogiske virksomheten holder seg oppe.  Det skal settes i gang en utredning om foreningens samling, to arbeider er tilført.

Rabatt innføres ved kunstkjøp: 5 % for medlemmer, 10 % for styremedlemmer, og 20 % for ansatte. Foreningens provisjoner 30 % (?).  Salget er økt noe siden 1990.

Kommunalt og fylkeskommunale tilskudd er omtrent uforandret. Foreningen går i år med et lite overskudd. Av et tilskudd fra Norsk kulturråd til en utstilling går 43 000 til utstillingsvederlag for kunstnere. Kulturrådet har gitt tilsagn om 85 000 kroner til et nytt lysanlegg beregnet til 140 000 kroner, fylket har nektet støtte, kommunal støtte avveies. Hvorfor nytt lysanlegg etter allerede ti år? Trolig fordi det eksisterende anlegg berodde mye på indirekte lys og få spotlight – nå vil man ha flere spotlight inn. Det kunstneriske råd har hatt tre møter og behandlet 40 utstillingssøknader.

Vedtektene har innført et arbeidsutvalg på tre medlemmer: styreleder, nestleder og et tredje medlem fra styret. Styret har nå 7 medlemmer.

1992

I årsberetningen får vi høre at det er laget en ny arkivnøkkel og at hele arkivet er nykatalogisert. De mange hull i senere års virksomhet tyder på at senere intendanter ikke har lagt særlig vekt på å holde samme orden i arkivene som Morten Johan Svendsen.

Det var 14 utstillingsterminer med i alt 22 utstillinger, derav 17 separate, og med i alt 170 kunstnere. En nyskaping var Troms-utstillinga, juryert utstilling der 20 kunstnere deltok med 39 arbeider, med kunstnerisk råd som jury. For første gang ble det presentert et programhefte for ett helt år, sendt til alle medlemmer og til 600 andre kontakter. Morten Johan Svendsen programmerte utstillinger som passet til de ulike sesongene.

Medlemstallet økte til 493 (469 i 1991), besøkstallet steg til 14 596 i eget hus og 3782 på Marit Bockelies utstilling på Tromsø Museum. Det ble arrangert 15 konserter, derav fire sommerutstillinger i forbindelse med Griegjubileet.

Støtten fra Tromsø kommune 60 000, Troms fylke 56 400. Andre inntektskilder er husleie for NNKM (226 500), vaktmestergodtgjørelse og sekretærgodtgjørelse fra Stiftelsen (65 000). Samlede brutto inntekter var ca 1,5 milllioner, av det medlemskontingent ca 3,5 %. Foreningen tok også inn billettinntekter for NNKM med 71 000 kroner og fra egne besøkende 62 000. Et nytt lysanlegg ble etablert til en kostnad av 127 000 kroner, derav 85 000 fra Norsk kulturråd og 10 000 fra kommunen.

1993

Medlemstallet er 453, en nedgang på nesten 10 % fra året før. Antall besøkende stiger imidlertid, til 14 777, og hele 174 grupper har besøkt utstillingene. Aktiviteten holder seg oppe, med 13 utstillingsterminer (noe lenger utstillingsperioder enn tidligere), 21 utstillinger (derav 14 separat og en minneutstilling). Det har dessuten vært skiftende utstillinger i kommisjonssalget «Det lille galleri». Det ble holdt en minneutstilling for Gunnar Berg, for 100-års markeringen for hans død.

I årsberetningen for 1993 er det gjengitt et regnskapssammendrag for hvert av årene 1989-1993. Tallene viser stort sett en jevn endring fra 1989 til 1993, derfor gjengis her bare tallene for de to årene:[6]

                                    1989     1993     1994     1996     1998     2000

Salgsinntekt                 427      827      784      850      878      1279

Derav kafesalg               26        64        79        80        57        158

Tilskudd                      328      426      359      390      408      723

Leieinntekter               193      234      230      234      340      213

Andre inntekter 10       249      339      267      373      386

Totale inntekter          1078     1 802    3 111    1 919    2 000    2601

Salgsutgifter                247      599      1 599    739      629      869

Utstillingsutgifter         164      284      372      260      224      287

Lønnsutgifter               408      601      722      600      691      993

Adm. utgifter               172      140      140      –           136      –

Driftsutgifter                  46        63      60       61        291      341

Foreningsutgifter           81        71      56        59        81        –

Kafeutgifter                   27        42      40        38        –           –

Kunstsamling                  0        15      20        2          0          0

Totale utgifter             1 147    1 778    3 010    1 871    1 952    2592

Det faller i øynene at mens tilskuddene er økt med snaue 100 000 kroner, er de øvrige inntektene økt med totalt rundt 625 000 kroner – inntekter foreningen har skaffet selv. Av tilskuddene er bare rundt ¼ driftstilskudd fra kommune og fylkeskommune, eller synkende fra om lag 10 % av driftsutgiftene til om lag 7 %.

1994

Dette året var Tromsø 200 år, museumsbygget 100 år, og kunstforeningen 70 år. Det ble før dette året anvendt rundt 600 000 kroner i utvendig vedlikehold på bygningen. Det skyldes delvis at den utvendige maling som ble brukt i 1980/81 var for diffusjonstett, dels at det særlig ved grunnmuren var mangel på fall fra bygningen slik at det lett oppsto fuktskader.[7]

Dette året tydeliggjør utstillingspolitikken siden 1990: Stikkordet er allsidighet: nordisk utstilling, nordnorsk vandreutstilling fra SKINN, internasjonalt kjent norsk kunstnere, kunstnere med lokal opprinnelige, samisk kunst, ung debutant, egen samling, og dette året en virkelig publikumsslager: Ferdinand Finne med grafikk.

Siden 1990 har foreningen med Musegt. 2 mer og mer markert seg som et kulturhus, et kunstsenter, med en virksomhet som langt overskred et vanlig program med vekslende utstillinger. Den markerte seg som en viktig faktor i byens voksende kulturliv, og som en sentral kunstinstitusjon i landsdelen. I sær fikk musikkens plass, og et Steinway-flygel ble innkjøpt til erstatning for det mer japanske flygelet.

Samlingen ble beriket med gaver av avdøde lokale kunstnere: Tre arbeider av Per Hustad, tre akvareller av Sverre Mack, og tre akvareller av min farfar Wilhelm Solhjell. To var gikk av meg, de øvrige av Wilhelm Solhjells datter Gerd Cotell (Dag Solhjells  fars søster). Alle disse og en rekke til, ble uten varsel til giverne senere solgt på auksjon i en periode da foreningen kom i økonomiske vanskeligheter.

Virksomheten nådde samme nivå som tidligere (1993 i parentes): 16 000 besøkende (15 000), 126 grupper (174). Ferdinand Finne hadde alene 5 700 besøkende. Invitasjon til hans utstilling ble sendt ut til alle kommunens 24 000 innbyggere. 4014 navn ble skrevet inn i gjesteboken. Den nordnorske andelen av salget var 9,5 % (51 %). Medlemstallet var 496 (459). Det var 14 utstillingsterminer (13), 19 utstillinger (21), 125 kunstnere deltok (150).

Arbeidsutvalget ble delegert flere oppgaver, styret skulle bare behandle prinsipielle og langsiktige saker (det økte intendantens makt). Bygningen ble pusset opp innvendig, parken ble instandsatt. Morten Johan Svendsens fikk 5 nye år på åremål.

Utstillingsprogrammet

Følgende utstillinger ble holdt i løpet av jubileumsåret:

Kunstskolen i Kabelvåg 10 år – utvalgte arbeider fra studenter ved skolen

Tom Engblom – skulptur (finsk billedhugger, f. 1963)

Nuke Collection – foto

Finn Alsos – keramikk

«Unge talenter 1994»

Den 3. Tromsutstilling

Anne Katrine Dolven – maleri

Tromsø i billedkunsten

Fotografier fra «gammelmuseet» i Muségt. 2

Stuart Frost – skulptur

Motiver fra kysten

Unni Myrseth – maleri (samisk debutantutstiller)

Fra egen samling

Roar W. Eriksen – tegning

Ferdinand Finne – grafikk

Ørnjulf Opdahl – malerier

Zonehenge

Tromsøkunstnere i dag

Dette utstillingsprogrammet demonstrerer en bevisst programmering, med en blanding av kjente norske og nordnorske kunstnere, ulike teknikker, separat- og gruppeutstillinger, og med en vekt på ulike sider av Tromsøs historie og kunsthistorie. Det er trolig det mest gjennomtenkte utstillingsåret i foreningens historie, uten den avhengighet av hvem som søker utstillingsplass som gjerne preget utstillingsprogrammet.

Nøkkeltall 1994-2002[8]

	1994	1995	1996	1997	1998	1999	2000	2001	2002
Besøk	16 000	10 600	12 700	12 633	13 900	14060	12946	10088	10000
Grupper	126	67	65	32	64	64	56	56
Flest besøk		3200	3034	3192	2398	22361	2948
Gjestebok	4 014	3 550	2000
Salg i 1000[9]	1 814	667	888	888	716	1001	1055
Salg % NN-kunst.	9,5	67	54	48	55	68	69
Medlemmer	490	480	472	437	509	533	532	532
Utst. terminer	14	9	12	10	12	11	10	9
Antall utstillinger	19	14	19	19	22	16	17	20
Antall kunstnere	125	176	102	109	181	78	91	53
Antall kunstverk	437	429	467	450	675	525
Inngående post	762	618	510	424	400	230	224

1995

1995 ble et mindre aktivt år etter den store anstrengelsen i 1994. To ny utstillingssteder presenteres: «Kafegalleriet» med kommisjonssalg og enkelte separatutstillinger, og «Muséparken» med skulpturer. Det er også markert tre terminer med «Sommerutstillinger», der den ene sto i juni/juli/august. Det er nå et mål å kunne øke bemanningen, samtidig som kostnadene søkes å holde ned. Dette peker fremover mot noe 1995 allerede viser tegn til: redusert antall utstillingsterminer og redusert antall utstillinger, men med lenger visningstid. Denne utviklingen fortsetter de neste årene, ikke raskt, men jevnt og trutt

En nyskaping er «Mørketidsutstillinga» i desember. Den blir i årene fremover brukt til å presentere ledende norske samtidskunstnere. Med denne utstillingen trer Tromsø kunstforening for første gang inn på den nasjonale kunstscenen. Den skaper over tid et nettverk med norsk kunstliv som den ikke har hatt tidligere. Med den starter foreningen for alvor å tre ut av den nordnorske lukketheten som den har virket i, delvis påtvunget av nordnorske kunstneres innflytelse gjennom kunstnerisk råd og den sterke Nordnorske Billedkunstnere (NNBK). Den gir også større definisjonsmakt til foreningens intendant.

Per Kvist: per.kvist.jr@gmail.com  telefon 48 23 21 88

Det samiske engasjement – viktig tema å følge opp! Lage liste over samiske utstillere.

Foreningens økonomi har i en årrekke nå så vidt hatt balanse i økonomien, men egenkapitalen er fortsatt meget lav, og lavere enn økonomisk forsvarlig.

Gjennom en del år har foreningen vist ulike samiske kunstnere, også debutanter. Det har vært en bevisst politikk. Det er på den bakgrunn at intendant Morten Johan Svendsen ble bedt om å skrive forordet til en nordisk utstilling med verk av samiske kunstnere. I det hele tatt har foreningen en sentral rolle i nordnorsk kunstliv, og har både nasjonale og internasjonale kontakter. Også styremedlemmene representerer foreningen utad, både regionalt og nasjonalt.

Det er innført en ny organisatorisk praksis, med forretningsorden for årsmøtet i 10 punkter. Skyldes det mer opphetede debatter på årsmøtene, som man ville unngå?

For første gang er det utarbeidet en langtidsplan for årene 1997-2001, og den ble godkjent av årsmøtet. Det er nødvendig med tanke på situasjonen når Nordnorsk kunstmuseum flytter inn i egne lokaler. Da forsvinner en stor inntektskilde (omtrent dobbelt så stor som den samlede kommunale og fylkeskommunale støtte), samtidig som foreningen får større lokaler og dermed også større utgifter. Det ble også vedtatt nye vedtekter, og instruks for styret, valgkomité, kritisk revisor og intendant. Langtidsplanen skal rulleres fremover for hvert år, og vedtas av årsmøtet.

Noen av disse organisatoriske tiltakene var trolig inspirert fra NKLF, som i 1994 hadde utgitt en mappe med veiledning for kunstforeninger, og med eksempler blant annet på slike instrukser.[10] I det hele tatt bidro NKLF med en viss standardisering av kunstforeningenes organisatoriske praksiser, som gjorde det lettere særlig for nye og nystartete foreninger å komme i gang.

Kontingenten ble mer differensiert, med flere satser for ulike kategorier medlemmer. Det ble foretatt en drastisk økning av medlemskontingenten, med hovedmedlemskap for 500 kroner. Da ville medlemmer få fritt tilsendt alle publikasjoner, trykksaker og invitasjoner, gratis adgang for familie og gjester, samt kontantrabatt på 5 % ved kjøp av kunst. Et støttemedlemskap kostet 250 kroner, med gratis adgang og all programinformasjon fritt tilsendt. Et passivt medlemskap kostet 100 kroner, det ga bare gratis adgang (som alle medlemmer fikk). Det bedriftsmedlemskap kostet 1500 kroner, da ville alle ansatte få samme fordeler som hovedmedlemskap, men utsendelser ville bare gå til bedriften. Dette skulle gjelder fra 1997.

Formålsparagrafen ble radikalt forkortet. Det heter nå i § 1 at «Foreningens formål er å fremme kunstforståelse og fremme kunst.» Det er alt som står. Her fristilles foreningen for eksempel fra en særlig forpliktelse overfor nordnorsk kunst. Det samme formål har en rekke andre institusjoner på kunstfeltet, uavhengig av sted. Bare foreningsformen skiller den fra andre.  De øvrige paragrafene i vedtektene gjelder bare den organisatoriske praksis. Både 5-års plan og instrukser er med i fastsettelsen av årsmøtets oppgaver. Det er den interne styringen av foreningen som er vedtektenes hovedanliggende, ikke dens formål og virksomhet. Bestemmelsene om årsmøtet utgjør om lag halvparten av vedtektene, med 18 spesifiserte oppgaver.

Langtidsplanen for 1997-2001 har også et budsjett for samme perioden, år for år. Fra 1999 forsvinner leieinntektene fra Nordnorsk Kunstmuseum. Årene 1996 til 1999 er beregnet å gi er større overskudd, siden er budsjettet antatt å være i balanse. Da vil egenkapitalen nå et mer tilfredsstillende nivå, og vil kunne stå i mot enkelte år med underskudd. Tilskuddene er beregnet til å øke fra 360 til 700 tusen, og salget er anslått til 1 million i året. Det regnes med økt besøk. Men er langtidsbudsjettet realistisk?

Det er også satt opp mål for virksomheten. Det sentrale mål er å få disponere hele huset alene. Kostnadene vil da øke, og det pekes på økt behov for samarbeid med kommune og fylke. Kommunen yter i 1995 60 000 kroner i tilskudd til foreningen, og 110 000 i tilskudd til Stiftelsen Tromsø Kunstsenter, som eier bygningen. Fylkets driftsstøtte er også 60 000 kroner. Driftsstøtten ønskes økt til 350 000 fra kommunen (inklusive til stiftelsen) og 150 000 fra fylkeskommunen. Det vektlegges også økt sponsorstøtte, enda sterkere satsing på småskriftene, og på katalogisering av samling og arkiver. Det er en stor optimisme til stede i styret.

22. mai 1995 ber NNKM Stiftelsen om å avgjøre «om det er mulig for Kunstmuseet å disponere den gamle museumsbygningen». Museet er bedt av kulturdepartementet om å få vurderte dette. I brevet opplyses blant annet at museet betaler husleie til kunstforeningen med 355 000 kroner i året, samt 65 000 kroner i tilskudd til resepsjonstjeneste.[11]

1996

Foreningen skiftet intendant midt på året. Morten Johan Svendsen ble erstattet av Per Kvist. Med Kvist fortsettes linjen med den kunstfaglig kvalifiserte intendant. Morten Johan Svendsen kunne overlevere en veldrevet og veletablert forening til sin etterfølger. Han la inn mange flere arbeidstimer enn han ble betalt for, noe som også tidligere (og sikkert også senere) intendanter hadde måttet gjøre. Med ham forsvant også driftsmodellen med mange årlige utstillingsterminer og et stort antall utstillinger og utstillere. Men under ham var også den siste rest av frivillig arbeidsinnsats blant medlemmene slutt, når unntas arbeid i foreningens verv.

Per Kvists bidrag ble særlig å fornye foreningens kunstneriske profil, ved å introdusere såkalte kontemporære kunstformer, særlig video i stort format. Han ble mer bevisst på å vise det samtidige i kunsten, og flere internasjonale kunstnere. Foreningen fikk et sterkere nettverk utenom det tradisjonelle nordnorske. Det trakk et yngre publikum til utstillingene. Både blant tillitsvalgte, medlemmer og besøkende var det skjedd en forgubbing. Året 1996 ble preget av utstillinger med relativt kjente kunstnere.

Nytt av året var en serie med foredrag og debattmøter, som trakk mange mennesker.

Den rullerende langtidsplanen hadde ingen vesentlige endringer. Nordnorsk Kunstmuseum ble oppsagt fra 1. juli 1999. Styret vil stabilisere kunstsalget på rundt 1 million kroner i året, og trenger av den grunn å øke det disponible lokalet. En større del av budsjettet må dekkes ved kommunale og fylkeskommunale tilskudd, når NNKM flytter ut.

Morten Johan Svendsens oppgjør med lokale myndigheter

I et intervju med John Gustavsen i tidsskriftet Kulturnytt 3/1996 kommer avtroppende Morten Johan Svendsen med sterk kritikk både av den lokale og den nasjonale kunstpolitikken. Han taler også på vegne av landets kunstforeninger. Bakgrunnen er den lave økonomiske støtten fra Tromsø kommune og Troms fylke gjennom mange år, og den manglende satsing på kunstforeningene i den «Nasjonal plan for kunstformidling» som Kulturdepartementet hadde fått laget samme år.

«Jeg kan ikke lengre ta det faglige ansvaret for driften av kunstforeningene. Jeg er svært frustrert over mangelen på kulturpolitikk, først og fremst i Tromsø kommune, men også i fylkeskommunen. Norge dertil satser stortstilt på sine knutepunktinstitusjoner uten å se de problemene som aktive kunstforeninger er drevet opp i, ser jeg ingen annen utvei enn å slutte, som et signal om at noe fundamentalt er galt.»

Tidsskriftet skrier at Tromsø kunstforening har vært en «drivende organisasjon i nordnorsk kunstliv, et forum er musikere, forfattere, designere, men først og fremst billedkunstnere og kunsthåndverkere har møtt publikum. I kraft av å ligge i Tromsø har foreningen vært en landsdelsinstitusjon, men også et møtested for alle landets kunstnere.» Ikke minst har samiske kunstnere fått en plass her.

Svendsen mener det er galt at staten på den ene siden finansierer Nordnorsk Kunstmuseum, som en knutepunktinstitusjon, mens den faktiske knutepunktrolle ikke bare denne, men også andre store kunstforeninger har, blir oversett. Han mener at Nordnorsk kunstmuseum har forsøkt å få overtatt hele den gamle museumsbygning, og skubbe sin vert kunstforeningen ut.

Om «Nasjonal plan for kunstformidling» sier Svendsen til Kulturnytt: «Den ivaretar slett ikke mangfoldet i norsk kunstformidling, kunstforeningene blir avspist med et lite avsnitt i planen, som «viktige samarbeidspartnere i kunstformidlingsarbeidet». Dermed blir kunstforeningene et lokalt ansvar, men for Tromsø KF rimer ikke dette, vi er både lokal, regional, nasjonal og tverrnasjonal i og med at vi også dekker det samiske og arktiske. Det innebærer prestisje å ha stilt ut i Tromsø KF, det merker spesielt unge kunstnere, som etterpå får henvendelser fra andre.

1997

Årsberetningen har fått et noe annet preg. Den gir en gjennomgang av den enkelte utstilling. Foreningen utvider sitt konserttilbud, får anskaffet et moderne dataanlegg, og en større videoprosjekter for visning av samtidens. I Muségt 4, tidligere boliger for museets ansatte, blir det innredet bolig for intendant, og atelier og gjestebolig for gjestende kunstnere. Foreningen har et pent overskudd, som settes inn i ombyggingen. Det registreres økt besøk av et yngre publikum. Den har i alt 14 mennesker på lønningslisten, tre heldagsstillinger.

Det blir klart at Nordnorsk kunstmuseum flytter ut i løpet av 1999. Det gir en stor utfordring for kunstforeningen, og styret tar denne oppgaven alvorlig. Styret har tidligere sammenlignet med andre byers kunstforeninger, og de kommunale bidrag de får. Blant annet får Bodø kunstforening langt mer av sin kommune.

Styret ser i stor grad på Muségt 2 som et kulturhus, med stor aktivitet også fra andre brukere. Det var i 1997 hele 18 konserter og 5 foredrag. Det har flere mål:

• Større vekt på salg, med egen kunstbutikk
• Bedre presentasjon av den enkelte utstilling
• Vise større utstillinger som ellers ikke ville bli vist i Nord-Norge
• Bedre utstillingsmuligheter for lokale kunstnere
• Mer samisk kunst
• Satse mer på kafédrift (det blir senere anlagt kafé i kjelleren)
• Tilrettelegge storsalen i 1. etg. mer til andre kulturaktiviteter
• Utvikle den egne samlingen
• Permanent tilhold av Idar Ingebrigtsens samling

Besøket har holdt seg godt oppe, med 12 623 besøkende, 32 grupper (en kraftig nedgang). Den mest besøkte utstillingen hadde 3192 besøkende, salget var som året før, det samme var andelen nordnorsk kunst. Medlemstallet var sunket til 437, det var 10 utstillingsterminer med i alt 19 utstillinger, med 109 kunstnere. Medlemstallet beregnes nå fra de som har betalt i beretningsåret.

Intendantleilighet og gjesterom for utstillende kunstnere blir innredet i Muségt. 4 (der også Idar og Eka Ingebrigtsen har bodd siden foreningens overtakelse av Muségt. 2 i 1980. Ingebrigtsen har fortsatt atelier i museumsbygget, men nå på loftet.

1998

1998 var et år med høy aktivitet og forbedret økonomi, og økning i besøk (13 900) og medlemstall (506). Den kontemporære kunsten gjør sitt inntog for alvor. De vokser frem et økende antall Tromsø-kunstnere, de fleste med base utenfor byen, som Hanne (Lydia Opøien) Kristoffersen, Inghild Karlsen og Marit Følstad – de første fremtredende kvinnelige kunstnere fra Tromsø. Foreningen får en tydeligere nasjonal og i noen grad også internasjonal profil, i tillegg til den allerede etablerte samiske. De linjer som er trukket opp av styret for situasjonen etter at Nordnorsk kunstmuseum flytter ut, nå beregnet til 2000, blir fulgt opp. Satsingen på samlingen blir helt snudd om på noen år senere.

Tendensen til at foreningen inngår i et utstillingssamarbeid med store utstillingsarrangører i andre deler av landet blir sterkere, særlig med internasjonale utstillinger. I 1997 hadde Dag Solhjell et foredrag i kunstforeningen med tittelen «Er nordnorsk kulturpolitikk en fare for kunsten?» Han pekte her på at den nesten ensidige satsing på nordnorske kunstnere lukket Nord-Norge ut fra impulser fra nasjonal og internasjonal kunst. Per Kvist brakte Tromsøs kunstliv inn i sterkere kontakt både med den nasjonale og internasjonale kunsten, og med de mer kontemporære kunstformer den representerte.

Foreningen fremtrer som en enda mer betydelig konsertarrangør, i samarbeid med byens musikkliv. Det ble arrangert 16 konserter, 14 debattmøter/foredrag og 1 to-dagers seminar.

Foreningen følger opp en nasjonal trend når den tar sikte på økt samarbeid med næringslivet, om sponsing. Samtidig må den forsøke å få økt driftsstøtten fra kommunen og fylkeskommunen.

1999

Den gode utviklingen i 1998 fortsatte i 1999, med hensyn til tilbud til publikum av utstillinger, konserter og annet; besøk, medlemstall og salg; og med kontroll på økonomien med et lite overskudd 4. år på rad. Kunstmuseets utflytting er bestemt til midten av 2000, og planer legges for hva som da skal skje. Blant annet planlegges ny kafe i kjelleren med uteareal, utvidelse av kunstsalget, og rehabilitering av Muségt. 2 og 4.

En viktig forbedring er at driftsstøtten fra Tromsø kommune økte til 150 000 og fra Troms fylke til 100 000. Men det utgjorde allikevel ikke mer enn 10 % av foreningens samlede budsjett. Samlet gikk den økonomiske støtten opp til 641 000.

Besøket nådde over 14 000, med 64 grupper. Det var 11 utstillingsterminer med i alt 15 utstillinger med 78 kunstnere. Samtidig ble det arrangert 13 konserter og 14 foredrag, de fleste i samarbeid med andre. Reduksjonen i antall kunstnere og utstillinger peker frem mot en utstillingspolitikk med et mer konsentrert kuratorisk arbeid bak hver utstilling, og dermed færre utstillinger. Samtidig er hver utstilling litt større, har større nasjonal og internasjonal bredde, og flere utstillinger settes opp i samarbeid med andre:

De større arealene får neste år, og sikkert også på grunn av intendanten Per Kvist, gjør at Tromsø kunstforening må sette seg høyere mål. Det heter i langtidsplanen for 2001-2006 at

• Foreningen skal være en aktør på den nasjonale kunstarena
• Den skal satse på samtidskunst på høyt nivå – internasjonalt, nasjonal og lokalt
• Miljøet rundt forening skal styrkes ved å bruke Muségt. 4 aktivt som bolig for personale og gjesteanlegg for besøkende kunstnere

Med denne planen løsriver Tromsø kunstforening seg fra den nordnorske orienteringen det har hatt helt siden 1924. Et spørsmål er også om det vil skape en større avstand til sitt lokale publikum, som helt siden 1981 nesten uten unntak har vært stabilt høyt.

For å nå dette målet settes det opp flere delmål:

• Kunstsalget skal økes for å gi større provisjonsinntekter
• Satsingen på samtidskunsten må frigjøre utstillingsarealer, ved at foreningens egen samling og Idar Ingebrigtsen-samlingen blir flyttet opp på loftet. Allikevel skal det satses mer på samlingen, særlig med lokal kunst.
• Den østre del av loftet overlates til kulturskolens påtenkte satsing på billedkunst
• Musegt. 2 skal fortsatt utvikles som et flerbrukshus, med utstillinger, konserter, foredrag, teater, dans m.m.
• Formidling til barn og unge skal styrkes.
• Kafévirksomheten skal settes bort til andre
• Det budsjetteres med både to- og tredobling av både den kommunale og fylkeskommmunale driftstøtten
• Leieinntektene skal økes, blant med utleie til driver av kafé, fra den kommunalt eide Ingebrigtsen-samlingen, til kulturskolen og andre.
• Det budsjetteres med en forsiktig økning i billettinntekter og i sponsorinntekter.

Dette er ingen forsiktig plan, den har stor fallhøyde.

Et tydelig signal om ambisjonene var sommerutstillingen med iransk-amerikanske Shirin Neshats videoinstallasjon og fotografier. Videoprojeksjonen var den samme som hun samme år hadde fått en av hovedprisene i Venezia-biennalen for. Utstillingen var kommet i stand gjennom et samarbeid med Womans Worlds 99, Universitetet i Tromsø, Henie-Onstad Kunstsenter, Bergens Kunstforening og Riksutstillinger.

En annen stor satsing var en retrospektiv utstilling med den tidens fremste samiske kunstner, Iver Jåks. Den var satt opp av Riksutstillinger, etter initiativ fra Tromsø kunstforening. Tromsø-kunstneren Marit Følstad debuterte med en lysinstallasjon og syv videoinstallasjoner. Den bulgarske kunstneren Dugan Bankov var et innslag fra Balkan, med collager, readymades og foto. En landsdelsutstilling av kunsthåndverkere viste samtidig og eksperimentelt kunsthåndverk. Fem nordiske kvinnelige kunstnere viste samtidskunst både inne i og utenfor kunstforeningen. En installasjon av Hege Jørgens viste blant annet brødboksers åpning og lukking drevet av pressluft fra et aggregat utenfor bygningen. Seks kunstnere fra Guatamala viste Maya-kunst, de var selv av Maya-folket. Her var deres tradisjonelle kunst sett i sammenheng med samtidskunsten.

Det var også andre utstillinger med mer tradisjonelle teknikker. Hovedinntrykket er at foreningen nå definitivt har forlatt prioriteringen av det «nordnorske» som definerende ramme om sine utstillinger. Den plaserer seg som en nasjonal kunstinstitusjon for samtidskunst med et internasjonalt perspektiv. Vil det være en politikk som vil være bærende i årene fremover.?

2000

Året preges av at større lokaler frigjøres etter utflyttingen av Nordnorsk Kunstmuseum. Foreningen får ikke lenger inntekter fra utleie til Nordnorsk Kunstmuseum, og skal på samme tid drifte langt større areal. Klarer foreningen denne utfordringen?

«Nye Tromsø Kunstforening» åpnet 9. juni med ansvar for tredobbelt areal, med kulturminister Ellen Horn som formell åpner. En ny kafé ble åpnet i kjelleren, med bidrag fra Stiftelsen Tromsø Kunstsenter og mye frivillig innsats, men også med et lån på 600 000. Gallerirommene i 2. etasje var blitt ominnredet og hadde fått nytt lysanlegg, med støtte fra Norsk kulturråd, særlig med tanke på visning av store videoinstallasjoner, med muligheter for «svarte bokser», altså rom uten hverken dagslys eller kunstig lys. «Muségata kunstbutikk» hadde fått egne lokaler, som imidlertid ennå ikke var ferdig innredet. Til tross for all ombygging hadde virksomheten foregått uten avbrudd. Styret konstaterer i årsberetningen at foreningene har fått utstillingslokaler av «internasjonal standard». Et lite overskudd sikret at egenkapitalen for 5 år på rad var økt.

Den nye samtidsorienterte utstillingspolitikk, med både internasjonale, nasjonale og lokale kunstnere, ble symbolisert ved åpningsutstillingen, som også var årets sommerutstilling. Den var med den verdenskjente kunstneren, italieneren Andres Serrano, i et samarbeid med Stiftelsen 3,14 i Bergen. De senere årene utvikling mot Muségt. 2 som et flerbrukshus for kultur ble fortsatt, gjennom samarbeid med eksterne aktører. Styret understreker at det er viktig at kjente nordnorske kunstnere som ikke bor i landsdelen får utstillinger i foreningen, og at landsdelsbosatte kunstnere får de inntektsmuligheter som utstilling i foreningen gir. 

De økonomiske rammene er imidlertid trange, egentlig for trange for virksomheten, og særlig for de ambisjonene som ligger i den rullerende langtidsplanen. Det gjelder egeninntjening, profileringsarbeid, kunstfaglige ambisjoner, og formidling – særlig overfor barn og unge.

Bystyrets dominerende partier har lovet at kunstforeningen skal få disponere Muségt. 2 alene, og at det skal bevilges støtte til det. Tapet av leieinntekter er blitt kompensert ved søknader om økt driftsstøtte fra kommune og fylkeskommune, og egeninntektene har økt. Men samtidig skal det driftes et mye større lokale. Styret konstaterer at basisfinansieringen er avhengig av offentlig støtte. Men Troms fylkeskommune har sagt opp den avtalen med Tromsø kommune som binder fylkets bidrag til å stå i et bestemt forhold til det kommunale. Fylkeskommunen har redusert sitt tilskudd, og gjør Tromsø kunstforening mer avhengig av Tromsø kommune. Styret ser i øynene at aktivitetsnivået kan måtte reduseres.

Foreningen har hatt flere sponsorer – nå har SAS sagt opp sin mangeårige avtale. Fortsatt er Sparebanken Nord-Norge, Troms Kraft og Rica Ishavshotell samarbeidspartnere.

Foreningen samarbeider med Nordlysfestivalen og Tromsø Filmfestival om en «festivalkunstner» – et nytt innslag. Den blir senere en årlig utstilling som rettes inn mot kunstnere som arbeider med bevegelige bilder, uten nødvendigvis å være film. Den knytter foreningen enda nærmere den delen av byens ekspanderende kulturliv som er nasjonalt og internasjonalt orientert. Den første er performance- og multikunstneren Kurt Johannessen, også med artist-books. Utstillingen er et eksempel på at billedkunsten får former som nærmer seg andre kunstarter som musikk, dans, teater og film. Slik henter foreningen også et publikum fra andre kunstarter. Samtidig tas «Troms-utstillinga» opp igjen, som knytter foreningen til det lokale kunstlivet. «Nordnorsken» er fortsatt der, som bindeledd til nordnorsk samtidskunst. På våren er det en eventyrfestival, der foreningen presenterer «den eventyrlige» Tromsø-kunstneren Marit Bockelie. Riksutstillinger kom med «DETOCX», den største vandreutstilling noen sinne med ny digitalt basert kunst. Årets «Mørketidsutstilling» ble dominert av kjente nordnorske samtidskunstnere.

Foreningen legger vekt på formidling, særlig til barn og unge, og har sammen med lokale fagmiljøer utviklet nye formidlingsopplegg.

Den offentlige drifts støtten må ha vært en skuffelse – fra kommunen 348 000, fra fylkeskommunen 173 000, og fra Stiftelsen (indirekte fra Tromsø kommune) 120 000 (til vaktmester/sekretærtjeneste). Men året under ett ga allikevel balanse i regnskapet, med et lite overskudd. Til tross for det sterke preg av samtidskunst, steg både omsetning og provisjonsinntekter. Det var godt salg i kafeen årets siste måneder, med store forhåpninger for neste år. Det gjenstår flere utløste spørsmål med Tromsø kommune, som betaling fra drift av Idar Ingebrigtsens samling og utleie til Kulturskolen som tenkes etablert i huset med undervisningslokaler og kontor. Avtalen med kommunen må nyforhandles.

I 2000 har det lønnsbetalingene i gjennomsnitt vært for 3,5 hel stilling, fordelt på 14 personer. To stillinger er hele – intendant og salgs- og administrativ leder, som tar ca 2/3 av det totale lønnsbudsjettet. Ingen medlemmer yter frivillig innsats, men noe dugnad har vært utført i forbindelse med innredning av den nye kafeen. Det skal innredes eldrebolig for Idar og Eka Ingebrigtsen i Muségt. 4. I følge årsberetningen for 2001 (Kapittel 2, pkt. ix) har foreningen investert 59 606 kroner i bygningen i 2000. Hvor mye har Stiftelsen Tromsø Kunstsenter investert?

I 2000 starter også innredningen av en kafé i kjelleren. I årsberetningen for 2001 er det der brukt 336 657 kroner (Kapittel 2, pkt. ix). Det beløpet er ikke spesifisert i regnskapet for 2000, men er trolig fordelt på flere poster. Innredningen fortsetter i 2001.

Når foreningen ser fremover til årene 2002-2006 legger den vekt på

• Arbeide for å øke omsetningen av kunst, for å gi foreningene større provisjonsinntekter. (Dette er et finansieringsmål som ikke er i takt med de langsiktige tendenser i de store kunstforeningene, som går i retning av å gjøre finanseringen av driften uavhengig av salg.)
• Utvidet kafedrift for å gi ytterligere bidrag til foreningens inntekter, sammen med utleie på loftet.
• Foreningen vil fortsette utviklingen av Muségt. 2 som et flerbrukshus, noe som også vil gi leieinntekter fra brukere.

Foreningen vil også satse på sin egen kunstsamling. Det virker lite troverdig, fordi den har omtrent ikke brukt penger på samlingen de siste ti årene. De neste tre årene blir mye av samlingen solgt. For 2001 settes kontingenten for hovedmedlemmer til 300, familiemedlemmer og studenter til 100. Foreningen har forlatt modellen med en differensiert kontingent for ulike tjenester til medlemmene.

Foreningen går inn i 2001 med stor økonomisk fallhøyde. Og fallet kommer.

Perioden 2001-2005 for Tromsø kunstforening

For perioden 2002-2005 foreligger det ingen fullstendige årsberetninger, regnskaper eller årsmøtereferater i foreningens egne arkiver på Statsarkivet i Tromsø. En rekke slike dokumenter fra andre år ble scannet for meg og sendt 28. mai 2021, i en samlet dropbox fra Leif Magne Tangen i Tromsø kunstforening, supplert med en ny forsendelse av årsberetninger sendt 1. november 2021. Foreningen har også utarbeidet en utstillingsliste (på bakgrunn av Listen.no) for disse årene, og en liste over styreledere og intendanter 1982 til 2021.

Det var naturlig å søke etter manglende dokumenter fra perioden i arkivene i kommune og fylkeskommune, som foreningen måtte vedlegge søknader om støtte. Det samme gjelder de kommunale arkivene for Stiftelsen Tromsø Kunstsenter. Jeg har funnet en del, takket være arkivar Jasmina Bosnjak i Troms og Finnmark fylkeskommune, arkivar Anna Fina Broks Haugen i Tromsø kommune, og kulturvernrådgiver Gro Agnethe Stokke i kulturavdelingen i Tromsø kommune. Tusen takk til dem!

De aktuelle dokumenter er søknader til Troms fylkeskommune om støtte for årene 2003, 2004, 2005 og 2006, som gir grunnlag for å sette sammen regnskaper for 1999-2005. Søknaden for 2006 inneholder også fullstendig årsregnskap for 2004 og årsberetning og regnskap for 2005. Søknader for 2001 og 2002 er ikke funnet, men det er årsberetning og regnskap for 2001.

I Tromsø kommunes arkiv for Tromsø Kunstsenter er det også funnet dokumenter som ikke finnes i foreningens eget arkiv. En del informasjon er hentet i aviser fra perioden, særlig Nordlys, der er kilden nevnt.

Følgende søknader med vedlegg er funnet for perioden:

Søknad til Troms fylkeskommune om støtte for 2003, sendt 29. november 2002. Her lå det ved begrunnelse, og et oppsett med regnskaper for 1999, 2000, 2001 og budsjetter for 2002, 2003 og 2004.

Søknad til Troms fylkeskommune om støtte for 2004, sendt 28. november 2003, med begrunnelse, og et regnskapsoppsett for 1999-2002, og budsjett for 2003 og 2004.

Søknad til Tromsø kommune for 2005, med grundig redegjørelse for den økonomiske situasjonen per juni 2004.

Søknad til Troms fylkeskommune om støtte for 2006, sendt 18.5.05, med begrunnelse, med regnskap med noter og revisjonsberetning for 2004 med regnskapstall også for 2003.

Årsmelding og regnskap for 2005 med noter og tall for regnskapet for 2004, avgitt 11.5.2006, og budsjett for 2006 og 2007.

Det har ikke vært mulig å finne søknader med begrunnelser, komplette regnskaper med noter, eller årsberetninger f 2002 eller 2003.

Det er disse dokumentene og kildene som danner grunnlag for fremstillingen av perioden 2001 til 2005.

2001 og 2001

Styreleder i 2001 er Finn Steffen Steffensen. Jarle Strømodden avløste Per Kvist som intendant 2. juli. Strømodden kom inn i en forening i økonomisk fritt fall.

2001 er første hele år der kunstforeningen (og Stiftelsen) står uten leieinntekter fra Nordnorsk Kunstmuseum og kompensasjon for å fungere som skranke for publikum. Samtidig skal det drive en utstillingsvirksomhet på et dobbelt så stort areal. Faste inntekter synker, driftsutgiftene stiger. Intet styre har stått overfor større utfordringer.

Årene 2001 og 2002 er en økonomisk katastrofe for Tromsø kunstforening. Den går med store underskudd, egenkapitalen fra 2000 er gått tapt, og er sterkt negativ ved utløpet av 2002. Her settes opp regnskaper for 2000, 2001 og 2002, og budsjetter for de tre siste årene. Fraværet av Nordnorsk Kunstmuseum reduserte ikke bare leieinntektene, men påvirket negativt også betalt besøk, medlemstall, kunstsalg og kafésalg. Styret kjemper.

Regnskaper og budsjetter for Tromsø kunstforening 2000-2003, i 1000 kroner

	Regnskap 2000	Budsjett 2001	Regnskap 2001	Budsjett 2002	Regnskap 2002	Budsj. 2003	Regnsk. 2003[12]
Driftsinntekter
Salg billedkunst	968	1260	356	575	Nto. 110		232[13]
Salg kunsth.verk	88	105	155	205	Nto. 81
Annet salg	68	70	109[14]	0	303		66
Kafésalg	158	651	326[15]	0
Sum salgsinntekter	1279	2088	946	780	494		298
Tilskudd fylkesk.	173	105	105	110	141		131
Tilskudd kommune	348	795	632	450	600		705
Fra Stiftelsen	120	120	120	120	120		120
Andre tilskudd	82	85	497[16]	180	192		58
Sum tilskudd	723	1105	1354	860	1053		1115
Leieinnt. Kafé				80
Leieinnt. Musegt. 4			56	60
Kulturskolen				150	0		200
Andre leieinnt.	103	150	95[17]	100	109
Sum leieinntekter	213	150	151	390	109		340
Medlemskont.	141	150	110	120	93		92
Billettsalg	126	130	86	100	68		75
Kulturarr.	35	30	12	30	38
Diverse	84	205	1	135	6		0
Sum andre innt.	386	515	209	385	205		167
Sum driftsinnt.	2601	3856	2660	2415	1861		1919
Driftsutgifter
Oppgjør billedkunst	683	882	263	403
Oppgjør kunsth.v.	64	74	117	143
Varekjøp	43	50	11	0	102		39
Varekjøp kafé	79	230	190	0	14
Diverse salgsutg.	0	30	0	0
Sum salgsutgifter	869	1266	581	546	116		39
Utstillingsutgifter	287	882	263	403	377		302
Lønnsutgifter	993	1560	1343[18]	1006	883		816
Driftsutgifter	341	450	600	450	652		873
Foreningsdrift o.a.	52	50	54	50	19
Kunstsamling	0	20	0	0
Avskrivninger	50	70	64	80	48
Sum driftsutgifter	1723	2540	2504	1786	1979
Sum driftskostn.	2592	3806	3085	2332	2358		2031
Resultat	9	50	-425	83	-234		-111
+ – renter	4	-36	-24	-32	-60		-18
Årets resultat 1	13	14	-449	51	-294		-129
Ekstraord. Innt.[19]							500
Årets resultat 2							371
Egenkapital 31.12	318		-131		-425		-45

2001

Underskuddet i 2001 var på 449 000 kroner, egenkapitalen redusert fra pluss 318 000 til minus 131 000. De økonomiske problemene sto i kø i 2002.

I årsberetningen og regnskapet for 2001 gjøres det grundig og åpent rede for situasjonen og årsakene til det store underskuddet. I årsberetningen står det innledningsvis:

Fra 1.1.2001 har Tromsø Kunstforening (TKF) alene hatt ansvar for å fylle Muségt. 2 med publikumsrettede aktiviteter. Det førte driftsåret med utvidet drift og nye gallerirom har vært preget av at driften skjer innenfor svært trange økonomiske rammer I forhold til foreningens langtidsplaner er basisinntektene åpenbarte for knappe og styret går derfor inn for en revisjon av planene … .

Styret har de siste årene forberedt og planlagt en utvidet drift bl.a. basert på en økning i offentlige tilskudd som skulle erstatte bortfall av leieinntekter ved utflyttingen av Nord-Norsk Kunstmuseum

Forventningen om økte offentlige tilskudd slår ikke til.

Styret har gjennomført en rekke tiltak for å styrke inntektsgrunnlaget generelt:

• Restaurert kjelleretasjen og innredet ny kafé med uteservering, samt ny publikumsinngang. Arbeidene er i stor grad utført på dugnad av foreningens styre.

Dette har kostet. I årsberetningen er det satt opp hva foreningen eier av varige driftsmidler (Kapittel 2, pkt. ix): Til oppussing av kafé er det i 2000 brukt 338 657 kroner, i 2006 ytterligere 76 845. Dette synes å være finansiert ved foreningens egne midler. Ved utgangen av 2001 var den bokførte verdien av kafeen etter avskrivningen 346 500 kroner. Kafeen ble et pengesluk for foreningen.

• Utvidet kunstbutikken i 1. etasje til bortimot dobbelt areal
• Oppgradert og bygd om gallerirom i 2. etg. med støtte fra Norsk kulturråd
• Utvidet kontakten med næringslivet gjennom nye samarbeidsavtaler

Det var budsjettert med et tilskudd fra Troms fylkeskommune på 300 000 kroner, som imidlertid ble redusert til 105 000 kroner. Det førte til at Tromsø kommune ble søkt om økt støtte. Resultatet ble et kommunalt tilskudd på 632 000 kroner. Til sammen ble den offentlige støtten 163 000 mindre enn budsjettert.

Det ble en stor svikt i kunstsalget, og dermed også i provisjonsinntekter. Salget ble på 509 000 mot budsjettert 1 365 000. Med en gjennomsnittlig provisjonssats på 25 % var inntektstapet her ca 200 000 kroner.

Det ble også en svikt i salget fra kafeen, som var budsjettert å gå med overskudd.

Kafédrift i hele åpningstiden ble etter hvert svært kostnadskrevende og den ble derfor avviklet i løpet av oktober. Totalt ble personalkostnadene redusert med ca 230 000 kroner i forhold til budsjett. Med foreningens. I årsberetningen opplyses det om at det er inngått avtale med en selvstendig driver av kaféen. «Netto leieinntekt fra kafé og selskapsvirksomhet for øvrig i huset er budsjettert til ca. 100 000 pr. år eller ca 80 000 i inneværende (2002) år.

I 2001 har foreningen hatt 13 personer på lønningslisten, de fleste bare noen måneder, inntil et halvt år.

Så sier styret at den har oppgitt å drive hele huset alene:

Styret har videre vedtatt å leie ut hele 1. etasje samt tilleggsarealer for å sikre nye inntekter på anslagsvis 250-300 000 pr. år. Leieforholdet bør være fra tre til fem år og med en institusjonell leietaker som kan tilpasse driften til, og styrke publikumsbesøket til TKF. Arealene er derfor tilbud Tromsø Symfoniorkesster og det tas sikte på å få etablert et leieforhold snarest mulig og med virkning allerede fra høstsesongen 2002.

Mot slutten av året auksjonert foreningen bort deler av sin egen kunstsamling, som innbragte 92 000 kroner. Den har fått kunsthandelen Blomqvist i Oslo til å taksere foreningens kunstsamling, som ble ansatt til 1,1. mill. kr. «Samlingen mangler helt vedlikehold og bærer preg av dårlige magasinforhold. Styret går derfor inn for å avhende samlingen, helt eller delvis.

Men styret prøver alle utveier for å bedre økonomien. Den har fremlagt et økonomisk krav overfor Stiftelsen Tromsø Kunstsenter på 432 000 kroner for den rehabilitering og oppgradering som foreningene har gjort i Muségt. 2 og 4. Det er jo stiftelsen som eier bygningene, og det er Tromsø kommune som ifølge stiftelsesavtalen med tillegg er ansvarlig for vedlikehold av eiendommene. Kravet rettes derfor i realiteten til kommunen.

En av styrets konklusjoner er at fortsatt drift «er helt avhengig av at Tromsø kommune oppfyller de økonomiske forutsetninger som er lagt inn i budsjettene. Tromsø kunstforening har nå (ved årsmøtet i 2002) kun midler til drift ut juni d.å. og må derfor sette i verk andre tiltak ettersom omsøkte tilskuddsmidler er høyst usikre.»

Nordlys 13.12.2001: Styret i Tromsø kunstforening har bestemt å avhende sin kunstsamlinge «som gjennom årtier har vært magasinert bort». Intendant Jarle Strømodden sammenligner det med at andre kunstforeningers samlinger er overdratt til kunstmuseer. «Eksempelvis har Kristiansand kunstforening nylig avhendet (sin samling) til Sørlandets kunstmuseum.» Han forteller ikke at det de andre kunstforeningene er tale om en vederlagsfri overdragelse av hele samlingen til et nytt kunstmuseum som er etablert for å ivareta samlingen. «Noe går til Nordnorsk Kunstmuseum, andre til offentlige institusjoner, private og på auksjon. Vi fritar oss fra ansvaret med å forvalte samlingen, og håper å tjene penger på det, sier intendant Jarle Strømodden.» Tromsø kunstforening er det eneste kjente eksempel på en større kunstforening som må selge sin samling for å finansiere en drift på grunn av lav offentlig støtte. «Kunstsamlingen består totalt av 240 verk, innkjøpte arbeider og gaver, også fra kunstnerne selv. 20 arbeider inngår i den såkalte Ytrebergsamlingen, som vederlagsfritt skal overdras Nordnorsk Kunstmuseum.» Foreningens samling omfatter verk av Hans Haakø, Sverre Mack og Kaare Espolin Johnson. Foreningen har vært i kontakt med Blomqvist for å få verdsatt samlingen økonomisk. «Vi ønsker at arbeider knyttet til regionen skal forbli i regionen. Jeg tror vi gjør det riktige ved å avhende.»

Strømodden uttaler seg også om økonomien: «Disposisjoner i fjor og inneværende åre kunne vært annerledes.» I auksjonen i desember 2001 var Kåre Sørensen og Erling Kjeldsen auksjonariuser. Utropsprisene var fra 1000 til 5000 kroner, det meste i skiktet 1500-2000. Den innbragte 92 000 kroner. Kåre Sørensen var kultursjef i Tromsø kommune i disse årene, Erling Kjeldsen var kulturkonsulent og saksbehandler for saker som gjaldt både kunstforeningen og Stiftelsen Tromsø Kunstsenter. De bidro som auksjonariuser til at kunstforeningens økonomi bedret seg, og dermed reduserte behovet for kommunal støtte til foreningen.

«Foreningen vil være fornøyd med avhending til utropspris» uttaler Strømodden til Nordlys 13. desember. Han mener i samme intervju at «kunstforeningene har endret seg fra å være idealistiske organisasjoner basert på medlemsaktivitet og frivillighet, til å bli profesjonelle kunstforeninger med daglig leder de fleste steder i landet.»

Det er i foreningens arkiv ikke funnet noen opplysninger om hva som ble auksjonert bort, eller hvilke priser som ble oppnådd. Salget fra samlingen fortsatte i 2002 og 2003.

Utstillinger i 2001

12.1-11.2          (Film)festivalutstilling med Willibald Storn

18.2-18.3          Lars Strandh. Mari Karlstad

22.3-22.4          Lars Sture. SKINN, malerier

26.4.-20.5         Ivar Dillan. Bo Bisgaard. Marit Myklebust

1.6.-19.8          A.K. Dolven med venner: Tacita Dean. Kjetil. I. Berge. Mathew Hale.

24.8-16.9          Pia Pedersen, maleri. Bodil Nielsen, maleri. Erik Annar Evensen, maleri.

21.9-14.10        Cecil Skotnes, maleri og grafikk. Vegard Moen, fotografi. Anne Karin Furunes, maleri. Roanne O’Donnel, maleri.

18.19-18.11      Toril Nøst, fotografi. Odyssé, fotografi kollektivutstilling(Riksutstillinger)

30.11-31.12      Mørketidsutstillingen – aktuell norsk kunst.

Langtidsplan for 2002 – 2005

Kunstforeningen fortsetter tradisjonen med å rullerende fireårsplaner. Årets plan er ganske lik den forrige. I årsberetningen for 2001 er det overordnede mål at foreningen «skal være en aktør på den nasjonale kunstscene.» Den vil styrke miljøet rundt foreningene ved å bruke Muségt 4 som bolig for personale og med gjesterom for tilreisende kunstnere.

Den vil «utvikle salgsstrategier for slik å bidra til kunstnernes inntekter og øke inntjeningen for kunstforeningen». Kunstbutikken ble i løpet av 2000 etablert i eget lokale, «men mangler ennå tilfredsstillende utstyr for presentasjon av kunsten og ikke minste de nødvendige ressurser for å arbeide tilfredsstillende med salget.» Den vil leie ut deler av loftet og et kontor i 2. etasje til kulturskolens planlagte undervisning i billedkunst. Den vil fortsatt satse på Muségt. 2 som et flerbrukshus for konserter, dans, teater og foredrag. Så vil den styrke foreningens tilbud til barn og unge og deres familier, og utvikle egne prosjekter for det.

2002

Styreleder Finn Steffen Steffensen. Intendant Jarle Strømodden.

Det er pr. 4.11.2021 ennå ikke funnet noen årsberetning eller regnskap for 2002. Regnskapet (men uten noter og forklaringer) fremkommer imidlertid av regnskapet for 2003 og av oversikter over regnskaper 1999-2002 i flere søknader. Tallene er satt inn i regnskapsoversikten 2000-2003 i omtalen av året 2000.

Den økonomiske nedgangen fra 2001 fortsatte. Foreningen fikk et underskudd på 294 000 kroner, egenkapitalen var minus 425 000 kroner. Det var budsjettert med et årsresultat på 51 000 kroner. Driftsinntektene var kraftig overvurdert, driftsutgiftene undervurdert. Et lyspunkt var at kommunen økte sin støtte noe, med et ekstraordinært tilskudd på 150 000 kroner i forhold til budsjettert.

Fra Nordlys 6.2.2002: Strømodden forteller at siden den kommunale kulturskolen skal inn i lokalene, vil man få en økt leieinntekt. Ytterligere salg fra samlingen er aktuell. Journalisten spør: «Men blir ikke salg av verdier bare brannslukking» og får som svar: «Jo vi må selvsagt gjør noe med driften, Men vi gjorde allerede i fjor noen grep for å forbedre situasjonen, og det skal vi gjøre i år også.» Han forteller at også salget sviktet i fjor. Går det ut over kvaliteten, vil journalisten vite. «Nei, det går heller ut over kvantiteten» svarer Strømodden.

Årets utstillingsprogram er variert. Det oppgis i brev til Troms fylkeskommune 29. november 2002 hat foreningen har syv utstillingsperioder pr. år. I 2002 var det åtte. I søknaden står foreningen presenterer «kunst og kunstnere på høyt nivå, både regionale og internasjonalt.

18.01-17.02 «Festivalutstillingen» Årets festivalutstiller er Anders Tomren og Regine Hamsun, maleri. Geir Brungot, fotografi

22.02-17.03 Ulla-Mari Brantenberg, glass. Absences-kunst fra Sør-Amerika (vandreutstilling fra Riksutstillinger) ,Runa Boger, glass

22.03-28.04 Keramikk?: Kristian Uhre, Gunhild Vatn, Monica Celius, Runaug Venås, Heidi Roaldsand, Jørgen Moe, Cathrine Hansson Søhr, Beate Juell, Pia Jilsø og Marius Dahl. Stuart Frost, skulptur

03.05-02.06 Hedvig Anker, fotografi, Per Olav Torgnesskar, fotografi, Morten Torgersrud, fotografi. (Med forbehold om endringer (merknad: sikkert ikke en utstilling)

14.06-25.08 Mads Gamdrup (dk), «21.6.1999»og«21.6.2001», fotografi. Utvalg fra Tromsø Kunstforenings kunstsamling (den som skal auksjoneres bort?)

30.08-29.09 Nils-Aslak Valkeapää, minneutstilling, i samarbeid med Ordkalotten. Trine Lise Nedreaas, foto, film, video.

04.10-10.11 Yngve Henriksen, maleri. Hilde Hauan Johnsen, installasjon. Stein Erik Wouthi, maleri.

22.11-31.12 Mørketidsutstillingen 2002. «Ny impresjonisme». Småbildeutstillingen.

En ny strategi

Det ser ut til at styret i løpet av 2002 har vedtatt en helt ny økonomisk strategi. I vedlegget til søknaden til Troms fylkeskommune datert 29. november 2002 om 400 000 kroner i støtte for 2003 heter det blant annet:

De største nytere av Tromsø Kunstforening er Tromsø Kommune, Troms fylkeskommune og næringslivet i regionen. Styret ser dem i nevnte rekkefølge og at de bør yte deretter. Gjennom en utvidelse og styrking av kunstforeningens tilbud vi vi få næringslivet til å yte. Vi skal gjøre oss mer attraktive. En vesentlig forutsetning for styrking av Tromsø Kunstforenings posisjon er en forutsigbar økonomi. … Tromsø Kunstforening vil på sikte bestrebe seg på å bli mindre økonomisk avhengig av både Tromsø kommune og Troms fylkeskommune.

Dette er en økonomisk strategi som ikke er registrert i noen annen kunstforening: Å si at man i fremtiden skal bli mindre avhengig av offentlig støtte, fordi man vil få økte egeninntekter, særlig fra næringslivet. Denne argumentasjonen gjentas i søknaden for 2004, datert 28 november 2003.

Foreningen har konkrete ambisjoner for å klare det. Den vil (sitater fra søknaden):

X i løpet av en 5 årsperiode doble antall besøkende. … Kunstforeningen skal også presenteres utstillinger som får folk til å ville reise til Tromsø for å se disse. Som eksempel kan nevnes Odd Nerdrum.

            X tilby utstillinger av Nordnorske kunstnere på kommunale og fylkeskommunale institusjoner

            X aktivering av næringslivet

            X styrke salgsdelingen fra både utstillinger og butikk

            X øke medlemstallet fra 500 til 600 i 2003

X vi må gjøre Tromsø kunstforening interessant som samarbeidspartner generelt og for næringslivet spesielt

Ellers vektlegges en rekke mulige samarbeidspartnere i byen. Foreningen hadde 8500 besøkende i 2002 (oppgitt 28.11.2003 til Troms fylkeskommune.

Salg fra samlingen

Salg fra kunstsamlingen innbragte i 2002 275 000 kroner. 25. september tilbyr styret Nordnorsk Kunstmuseum å kjøpe Ytreberg-samlingen. 20. november vedtar museets styre: «Nordnorsk Kunstmuseum takker nei til å kjøpe Ytreberg-samlingen.»

2003

Styreleder Stig Thomsen. Intendant Jarle Strømodden.

I et dokument på to sider datert 28. april 2004 som heter «Styrets beretning» vedlagt regnskap for 2003 er oppført følgende oversikt over «forbedringer» for årene 2001-2003, i 1000 kroner:

                                   2001     2002     2003

Årets resultat               -446     -294     371

Husleie kulturskole      – 150    150

Salg egen samling        –  92     – 275    – 70

Salg kafé                                             – 500

Pensjon ansatte – 37      37

Strøm                                      -34       34

Netto                           -725     -416     -165

Forbedringer                            -309     -251

Her menes at resultatet i 2002 er 309 000 kroner bedre enn i 2001, og i 2003 251 000 kroner bedre enn i 2002. Her fremkommer at den samlede inntekt fra salg fra samlingen er på 437 000 kroner. Det er ikke spesifisert i de regnskaper som er funnet. Det fremgår av samme dokument at Stiftelsen Tromsø Kunstsenter har opptatt et lån på 500 000 kroner med garanti i Muségt. 4 og kjøpt kafeen i Kunstforening. Tromsø kommune har garantert at stiftelsen kan tilbakebetale lånet. Et brev 18.12.2003 fra Kultur og idrett i Tromsø kommune til Stiftelsen Tromsø Kunstsenter forteller: «Herved overføres til betjening av lån II 5503.97412L – kr 26.045,- slik det fremgår av nedbetalingsplan av 8.7.03.» Det er altså kommunen som betaler det lånet Stiftelsen har tatt opp for å kjøpe kafeen i kjelleren i Tromsø kunstforening. Det er jo indirekte en støtte til kunstforeningen. Brevet er undertegnet av de to «auksjonariuser» Kåre Sørensen og Erling Kjeldsen.

Det kommunale tilskuddet til kunstforeningen i 2003 er på 900 000 kroner, «hvorav kr 200 000 er øremerket til dekning av kostnader knyttet til lokalene som disponeres av Kulturskolen ihht. til egen leiavtale.»[20] Det jo også en støtte til kunstforeningens egeninntekter.

Salg av samlingen og av kafeen i kjelleren har til sammen forbedret den samlede økonomien i perioden 2001-2003 med 937 000 kroner.

Kulturskolen har kurs på loftet, med stor deltakelse fra barn (Nordlys 21.1.2003). I budsjettet for 2003 og 2004 er det regnet med en årlig leieinntekt fra kulturskolen på 200 000 kroner året (søknad for 2004 til fylkeskommunen). Det er beregnet et driftsoverskudd på 465 000, som skal gjøre at egenkapitalen på minus 416 000 i 2002 blir vendt til positiv 67 000 i utgangen av 2003. I regnskapet for 2003 er egenkapitalen fortsatt negativ, men bare 45 121 kroner. Årsresultatet var et overskudd på 370 880 kroner i pluss, men det skyldes i hovedsak at den kafeen som var innredet i kjelleren, ble solgt til Stiftelsen Tromsø Kunstsenter for 500 000 kroner. Uten det hadde driftsresultatet vært negativt med 111 185 kroner. Det kommunale bidraget var i 2003 på 704 929 kroner, opp fra 600 000 året før. Fylkeskommunens tilskudd gikk ned med 10 000 kroner, til 131 000 i 2003.

Utstillinger i 2003

17.1-23.29 Festivalutstillingen: Katrine Giæver, nye arbeider. Frys (vandreutstilling fra Riksutstillinger). «Pusle-om leken i kunsten og kunsten i leken, Elise Martens og Bjarte Ulfstein.

4.4.-25.4 Dag Erik Elgin. Ulf Verner Carlsson. David Svensson, nye arbeider. Nordnorsken.

6.5-24.8. Sommerutstillingen: Hilde Aagard.

29.8.25.10 Ruth Roland, «I solens rike», grafikk. Hanne Friis, «Forbindelser», objekter, tegninger.

10.10-16.11 Jarle Teigen Olsen, maleri. Arvid Sveen, «Mytiske landskap», fotografier og boklansering. Signe Marie Andersen, «Fire my flame», fotografi.

21.11-31.12 «En plass i solen», nordnorske kunstnere: Morten Torgersrud, Kristoffer Tårnesvik, Heidi Nikolaissen, Kjersti S. Monsen, Hanne C. Olsen, fotografi.

29.11-31.12 Tromsutstillinga, en juryert utstilling for profesjonelle og amatører i Troms. Den første i rekken. Meget populær, 90 kunstnere leverte inn 200 arbeider, 120 ble antatt.

Momenter fra kunstforeningens søknad til Troms fylkeskommune om støtte for 2004

Søknaden er datert 28. november 2003, og signert formann Stig Thomsen og intendant Jarle Strømodden. Den forteller mye om hvordan foreningens to ledere ser på foreningen i 2003. Foreningen søker om 350 000 kroner i støtte, opp fra 131 000 i 2003. Søknadens begrunnelse er trolig lik, eller ganske lik, den som ble sendt Tromsø kommune. Noen av argumentene er gjentakelse fra søknaden året før.

«Tromsø kunstforening har ikke kunne drive forsvarlig og faglig utviklende ut fra tidligere gitt tilskudd.» … «økt tilskudd er nødvendig for å kommune ut av en negativ spiral hva utvikling angår. Det økte tilskuddet skal sikre drift og gjøre Tromsø kunstforening til en attraktiv partner overfor andre tilskuddsytere.» «Tromsø kunstforening er den viktigste formidleren av samtidskunst i Nord-Norge. Kunstforeningen har opparbeidet seg et renomme på regionalt nasjonalt og internasjonalt plan. Dette gjør det mulig å presentere kunst og kunstnere på et høyt faglig nivå. Vi vil for utstillingsåret 2004 presentere flere kunstnere med tilknytning til Nord-Norge og dett er en gledelig utvikling.»

Det argumenteres for at en sterkere kunstforening vil kunne få økt støtte fra næringslivet. «Vi vil gjøre oss mer attraktive.»

Styret viser til foreningens samling. «Denne ønsker styret å avhende delvis.» Det er arbeider uten motivmessig eller kunstnerisk tilknytning til landsdelen, i en samling som foreningen mangler ressurser til å forvalte «kunstfaglig forsvarlig». Det samtales med NNKM om overtakelse av Ytrebergsamlingen. «Avhending av samlingen skal bidra til å skaffe kunstforeningen et økonomisk grunnlag som skal benyttes til å utvikle Tromsø kunstforening». I budsjettet for 2003 er det regnet med 500 000 kroner i «annet salg», det meste er vel fra salg av samlingen.

Så gjentas planen om at foreningen på sikt vil bestrebe seg på å bli mindre avhengig av både Tromsø kommune og Troms fylkeskommune. Det er neppe det lureste å si for en stor kunstforening. Som første punkt står «Tromsø kunstforening skal presentere utstillinger som skal øke publikumstilstrømmingen. .. skal også presentere utstillinger som får folk til å visse reise til Tromsø for å se disse. Som eksempel kan nevnes Odd Nerdrum.»

Så står det mye om samarbeid med andre, stort sett slike det allerede har samarbeidet med. Det ønskes også samarbeid med NNKM om utstillinger, det er «felles ambisjoner» de har. Kulturskolen i Muségt.2 vil bli trukket med i en «ytterligere forbedring av formidlingsdelen», i form av familiedager og omvisninger for skoleelever og «andre i regionen».

Søknaden avsluttes med en trussel: «Budsjettfremlegget for 2003 er realistisk og et minimum for å sikre videre drift. Dersom det vil komme ytterligere krav av reduksjon av kostnader vil dette føre til færre utstillinger i løpet av et år. Det vil føre til redusert interesse. Videre vil en eventuell reduksjon av bemanningen umuliggjøre drift slik kunstforeningen i dag er. I begge tilfeller vil resultatet være avvikling av Tromsø kunstforening.»

2004[21]

Styreleder Stig Thomsen trekker seg på styremøte 24. mai 2004. Nestleder Britt Elin Steinveg overtar som leder. Frem til slutten av august er Jarle Strømodden intendant. Han avløses av Lise Dahl, som blir konstituert. Den nye ledelsen hadde i realiteten overtatt et konkursbo.

En søknad om lån i Sparebanken Nord-Norge

I de første 4 månedene er det akkumulert et underskudd på 200 000 kroner, skriver det nye styret i et søknad datert 20.9.2004 til Sparebanken Nord-Norge om låneopptak. I denne søknaden kommer det frem hvor dårlig den økonomiske situasjonen for kunstforeningen var midt i 2004. Det nye styret tar noen kraftfulle skritt for å rette opp økonomien, og en søknad om et låneopptak på 700 000 kroner er et av dem.

I lånesøknaden gjøres det rede for foreningens påregnelige inntekter:

Fra Tromsø kommune                             700 000

Fra Troms fylkeskommune                      135 000

Sponsorstøtte fra Troms Kraft                  200 000         (til to utstillinger og profilering)

Medlemskontingent                                100 000

Leieinntekter                                          280 000

Tilskudd fra Stiftelsen                             120 000

Provisjon fra salg av kunst                      180 000

Sum                                                    1 715 000

«Den økonomiske situasjonen i Tromsø kunstforening var i langt dårligere forfatning enn hva det nye styret var forespeilet før vi gikk inn i styret» skriver styret i søknaden. Nå har styret tatt skritt for å gå i balanse ved utgangen av 2004, og med overskudd neste år. Den lister opp en rekke tiltak:

• Redusere utgifter ved innkjøpsstoff. Alle utgifter skal godkjennes av styreleder
• Utsette ansettelse av nye intendant. Daglig leder av buttikken er konstituert som intendant
• Reforhandle avtalen mellom Stiftelsen og kunstforeningen slik at de økonomiske forholdene mellom de to blir klare og tydelige. Ny avtale skal inngås 22. november.
• Øke inntektene i butikken gjennom å knytte til oss attraktive kunstnere og produkter
• Øke medlemsmassen ved aktiv verving. Egen medlemsinfo er utarbeidet til bruk i medlemskampanjen
• Skaffe samarbeidspartnere til alle foreningens utstillinger, som helt eller delvis finansierer utstillingene
• Henge opp salgsutstilling i lokaler utenfor Muségt (har i dag en slik hengene i Symfoniorkesterets lokaler)
• Gjennomføre kunstauksjon, en slik planlegges i midten av november
• Å få kapitalisert Ytrebergsamlingen (men ikke selge den ut av byen)

Styret får utarbeidet periodisert budsjett og likviditetsbudsjett for 2004, og det vil lage budsjett for alle utstillingsperioder. En tiltaksplan for å øke inntjeningen er laget, med tiltak for hver post på budsjettet, hvem som har ansvar og med tidsfrister. «Styret menr at de tiltak som er skissert her sammen med økte inntekter vil gi tilstrekkelig økonomisk grunnlag til videre drift av Tromsø kunstforening.»

Styret går enda mer kritisk til verks. Den konstaterer overfor banken at «Som følge av tidligere «skakk-kjørt» økonomi, er likviditeten i Tromsø kunstforening elendig og vi er avhengig av et låneopptak for å få ryddet opp.» Den har en kassekreditt fra 2003 i Fokus bank, der maksimalbeløpet på 100 000 kroner pluss renter allerede er trukket. «I tillegg har vi leverandørgjeld på kr 200 000 som har forfalt til betaling og 150 000 kroner som vi skylder kunstnere etter salg i butikken. Både vår gjeld til kunstnere og leverandørgjelden har minsket siden årsskiftet, så vi er på rett vei.» I en utredning fra juni fra intendant Lise Dahl fremgår det at «kunstforeningen ikke har hatt midler til å betale alle kunstnere fortløpende ved salg.» Den er altså også drevet på kunstnernes regning.

Den den kortsiktige gjelden må allikevel reduseres. I fotnote 7 for regnskapet for 2004 står det: «I oktober 2004 ble det iverksatt frivillig akkord mot de største kreditorene. Dette medførte en gjeldsettergivelse på 172 003 kroner, som er postert direkte mot egenkapitalen i samsvar med regnskapslovens regler.»

Stiftelsen Tromsø Kunstsenter skylder kunstforening 174 000 kroner fra 2003, men regnskapet for stiftelsen er foreløpig ikke godkjent. I tillegg var det en feil i overføringen fra Tromsø kommune slik at stiftelsen skylder foreningen ytterligere 100 000 kroner. Dette mellomværende skal reguleres i en ny avtale mellom forening og stiftelse. Et utestående på 40 000 kroner fra kafeen og utleie av lokaler ventes innbetalt en av de første dagene. En regning på 100 000 kroner til Troms Kraft ventes innfridd i november. Situasjonen er slik at foreningen ikke har penger til å betale lønn til intendanten i september.

Siden Tromsø kunstforening ikke kan ta opp lån med sikkerhet kunsten, og det er Stiftelsen Tromsø Kunstsenter som eier den bygningsmassen det kan tas sikkerhet i, er det stiftelsen som må ta opp lånet og betjene med midler fra kunstforening.  Det lånet som stiftelsen tok opp i 2003 betjener den selv med øremerkede midler fra kommunen.

Derfor søker Tromsø kunstforening om lån (gjennom stiftelsen) på 700 000 kroner, med avdragsfrihet i ett år, og mede tilbakebetalingstid på 10 år.

Søknaden vedlegges et måned-til-månedbudsjett for hele 2004, som viser et forventet overskudd på 283 344 kroner.

Tiltaksplanen

Mer enn noe annet dokument viser den detaljerte fem siders tiltaksplanen, datert av styreleder 31. september, og sluttbehandlet i styret 4. oktober, hvor grundig styret gikk gjennom alle tiltak for å bedre økonomien. Blant flere tiltak for å øke salget er å fylle utstillingslokalene med arbeider fra kunstbutikken når de er ledige mellom utstillinger. Salget av samlingen, helst også Ytrebergsamlingen skal fortsette. Det ønskes også å få til en salgsutstilling i Symfoniorkesterets lokaler. Styret vil forsøke å få Troms fylkeskommune til å øke sin årlige støtte til minimum 1/3 av det Tromsø kommune bevilger, dvs. 300 000 kroner i året. Av kan 100 000 øremerkes den årlige Troms-utstillinga.

Tromsø kommunes støtte er på 700 000 kroner til drift, og 200 000 som leieinntekt for kulturskolen. Det skal forhandles frem en ny avtale med Stiftelsen Tromsø Kunstsenter, «hvor betaling for tjenester og andre forhold kommer tydelig fram.» Blant annet vil kunstforeningen ha en andel av leieinntektene fra Muségt. 4, og avvikle ordningen med intendantbolig, som heller skal leies ut på det fri marked. 

Det må gjøres mer for å øke medlemstallet. For å nå budsjettet med 140 000 kroner i medlemsinntekter må medlemstallet øke med 70 personer. Antallet bedriftsmedlemmer bør økes, og det bør forsøkes å få til flere samarbeidsavtaler med sponsor-bedrifter. Det er derfor viktig at samarbeidsavtalen med Troms Kraft blir forlenget, den innbringer 200 000 kroner i året. Hver utstilling bør ha en sponsor eller flere, som kan dekke de gjennomsnittlige kostnadene på 50 000 kroner per utstilling. Lokalene bør gjøres mer attraktive, for å øke antall utleiforhold.

For hvert punkt i tiltaksplanen er det anført hvem som skal være ansvarlig, og når tiltaket skal være gjennomført. Det er laget en ny vervebrosjyre, og ansvaret for å skaffe en sponsor til hver utstilling blir fordelt blant styremedlemmene.

Årsberetning for 2004 – et utkast funnet i foreningens arkiv[22]

Klarer det nye styret å snu skuta? Det er ikke funnet noen endelig årsberetning, bare et utkast

Den økonomiske situasjonen i Tromsø kunstforening var i langt dårligere forfatning enn hva det nye styret var forespeilet før vi gikk inn i styret. Det var lagt til grunn et budsjett som inneholdt inntektsposter som ikke var realiserbar på nærmere 500.000,-. Videre manglet oppfølging av samarbeidspartnere som gav utslag i manglende forventet støtte fra sentrale aktører (bl a Troms Kraft). Videre drift forutsatte også salg av Ytrebergsamlingen, noe som nåværende styret stanset pga. negativ omtale og tilbakemeldinger fra sentrale medlemmer. Et eventuelt salg ville bare ha gitt kortvarig effekt på likviditeten uten at Kunstforeningens økonomiske situasjon på sikt ville ha blitt bedre. Dette styret har tatt tak i de økonomiske utfordringene, og har igangsatt en opprydding og et forbedringsarbeid knyttet til Kunstforeningens troverdighet i markedet. Dette er et langsiktig arbeid som ikke gir øyeblikkelig effekt, men styret har som målsetning å få Kunstforeningens økonomi til å gå i balanse ved utgangen av neste år (2005).

Regnskapet for 2004 er gjort opp med et driftsresultat på minus 242 940 kroner Av dette utgjorde 5512 kroner ordinære avskrivinger. Finanskostnadene var i likhet med siste år minimale, slik at årsresultatet minus 242 940 kroner. For å sikre videre drift av Kunstforeningen ble det ved utgangen av 2004 igangsatt akkord. Selv om styret har klart å snu den negative trenden, er resultatet ikke tilfredsstillende. Likviditeten har i deler av 2004 vært meget stram. I det siste året er det lagt betydeligarbeid i få kontroll over økonomien og en rekke tiltak er igangsatt for å øke inntektsgrunnlaget. Dette ga positive resultater utover høsten 2004, hvor styret har klart å snu den negative trenden.

Personell. Tromsø Kunstforening hadde ved inngangen til 2004 2 faste ansatte, 2 helgevakter samt en person engasjert 3 dager i uka. Pga av den økonomiske situasjonen valgte styret ikke å ansette ny intendant da forhenværende intendant sluttet i september. I stedet ble den gjenværende faste ansatte konstituert som intendant i en periode. Stillingen som intendant vil bli vurdert på nytt når den økonomiske situasjonen tillater det. Med så lav bemanning har utfordringene i 2004 vært mange. Det har derfor i perioden bl.a. vært leid inn ekstern ekstrahjelp i forbindelse med utstillingsskifter.

Det nye styret for 2004 hadde i realiteten overtatt et konkursbo. Til tross for 172 003 i ettergivelse av gjeld, ble altså egenkapitalen enda mer negativ i løpet av året, fra 45 121 til 116 059 i negativ egenkapital. I 2004 fikk foreningen et underskudd på 242 940 kroner

Besøket i 2004 var 11 500, opp fra 10 700 i 2003. «Det er en målsetning at man gjennom publikumsvennlig utstillingsvirksomhet, men også profilering av hver enkelt utstilling, skal klare å doble antall besøkende i fremtiden».[23]

Utstillinger i 2004

10.01-11.01«ArcArt 04», føremålet med konferansen er å etablere ei årleg samling i Tromsø som tek føre seg aktuelle og kontroversielle tema om kultur og kunst.

6.01-22.02 Festivalutstillingen 2004: Ingeborg Stana og Vibeke Slyngstad,maleri. Jenny Rydhagen og Sissel Fredriksen, fotografi.

27.02-04.04 «Kunst til folket», Riksutstillinger «Memoria». Randi Strand, fotografi.

23.04-30.05 Trudi Jaeger, maleri og tegning. Christine Hansen, fotografi. Sten Nilsen, fotografi.

26.11.04-11.01.05.«Masi-gruppen» Synnøve Persen, Trygve Lund Guttormsen, BrittaMarakatt Labba, Aage Gaup, Rannveig Persen, Josef Halse, Berit Marit Hætta

Tromsutstillinga 2004

11.06-22.08 Torie Begg, maleri. Nordnorsken

27.08-03.10 Mikkel McAllinden, «En gallopperende rekke av nåtid», fotografi. Ernesto Cardenal, skulptur, i samarbeid med norske P.E.N.

08.10-21.11.Britt H. Halvorsen, tekstil. Anniken Amundsen «Transformers», skulptur. Tone Fjereide, tekstil.

Ytrebergs gave til Tromsø kunstforening ble nesten solgt i 2004

Nordlys 5. juni 2004. Tidlig på dette året har foreningens styre besluttet å legge ut 7 malerier fra Ytrebergsamlingen ut til salgs på auksjon hos Blomqvist 7. og 8. juni. Trolig etter press gjør styret om vedtaket og trekker bildene tilbake fra auksjonen. «Det er foreløpig heller ikke aktuelt å legge ut de øvrige 11 bildene i Nils A. Ytrebergs samling ut til auksjon» sier Strømodden til Nordlys. «Vi vil nå forsikre oss om at vi gjør dette på en riktig måte» sier han, og bekrefter at de vil innhente juridisk kompetanse. (Det vil si at forening og intendant fortsatt ønsker å selge samlingen, bare det juridiske grunnlaget er til stede.) Han understreker at foreningen står fast på at den ikke ønsker å ha kunstsamlinger i sitt eie, de skal ikke «ligge og forvitre for oss». «Det er ikke mye bedre å motta en gave og la den bli liggende og forvitre, enn å det er å selge den. Jeg synes det er viktigere at Nordnorsk Kunstmuseum blir mottakere av slike gaver. Direktør Anne Aaserud i NNKM forteller at hun har tilbudt Tromsø kunstforening å overta samlingen vederlagsfritt, og renovere dem og også stille noen ut. «Men dette avslo foreninga, og valgte å legge den ut til auksjon.» Det ble senere bestemt at det ikke selges noe fra Ytrebergsamlingen, den ble i stedet gitt til Nordnorsk kunstmuseum.

Stiftelsen Tromsø Kunstsenter

Tromsø kommune støtter kunstforeningen gjennom to kanaler: Dels direkte driftsstøtte til foreningen (av og til med ekstraordinær støtte i tillegg), dels indirekte gjennom bevilgninger til Stiftelsen Tromsø kunstsenter. Støtten til Stiftelsen er pålagt kommunen gjennom Pkt. 2 i Overdragelsesavtalen (for Muségt 2) av 2. november 1981, der det står «Kommunen yter et årlige tilskott til Stiftelsen til dekning av drifts- og vedlikeholdsutgifter for bygningen etter budsjett som kommunen skal godkjenne.» Det er altså kommunen, og den alene, som har det økonomiske ansvar for driften av bygningen, og for dens vedlikehold. Derfor er Stiftelsens økonomiske situasjon til enhver tid også av stor betydning for kunstforeningens økonomi.

Så har jo stiftelsen i 2003 tatt opp et lån for å «kjøpe» kafeen av Tromsø kunstforening for 500 000 kroner, og kommunen har garantert for at lånet kan nedbetales.

En søknad fra Stiftelsen Tromsø Kunstsenter til kommunen om støtte for 2005 datert 20.12.04 gir informasjon om det økonomiske forholdet mellom kommunen og Stiftelsen. Det står i søknaden om søknadsbeløpet: «Dette beløpet er satt til 172 000 pluss tilskudd til betjening av lån på 63 000. Til sammen 235 000. Dette er søknadsbeløpet.» Kommunen har altså overtatt ansvaret for å betjene lånet, noe som må sies å være en indirekte støtte til kunstforeningen.

Stiftelsen hevder i søknaden at det skjer en økonomiforbedring i Stiftelsen

• Bedring av inntekter gjennom større leieinntekter
• Nedskjæring av utgiftsposter, som forsikring, strøm, sikkerhet
• Tydeligere ansvarsdeling mellom Stiftelsen og Kunstforeningen

Det vedlegges et regnskap for 2005. Den kommunale støtten var på 235 000. I tillegg var leieinntekter i Muségt 2 på i alt 341 000 kroner, og leieinntekter fra Muségt. 4 på i alt 110 000 kroner. De samlede inntektene for 2004 var 686 100 kroner.

Kostnadene fordeler seg på en rekke poster, som kommunale avgifter, forsikringer, sikkerhet, strøm, renovasjon, heis (trolig en vedlikeholdsavtale), regnskap/revisjon. Dessuten betales kunstforeningen 120 000 kroner for vaktmestertjenester og sekretærhold. I tillegg kommer vedlikehold med 51 268 og avskrivninger av kaféombyggingen. Det ga et overskudd, etter rentekostnader, på 135 436 kroner.

I balansen er bygninger (trolig Muségt. 4) oppført med en verdi på 1 332 000 kroner, kafeen med 960 003. Av omløpsmidler var det bare 32 651 i bankinnskudd. Den langsiktige gjeld var på 837 359. Den kortsiktige gjeld var på 229 580, altså nesten åtte ganger det stiftelsen hadde i banken. Det er en dårlig økonomisk situasjon. Kunstforeningens svake økonomi etter 2000 hadde også rammet Stiftelsen Tromsø Kunstsenter. I søknaden for 2005 tok den skritt for å forbedre egenkapitalen, blant annet med en del forhøyelser av leie, og å stryke posten på 120 000 til godtgjørelse for vaktmesterhold og sekretærhold. Det ser ut som Stiftelsen fra 2005 ble fritatt for å betale kommunal eiendomsavgift.

2005[24]

Styreleder er Britt Elin Steinveg. Lise Dahl er intendant, den første tiden bare konstituert.

Besøk: 11 500, 60 grupper, 256 medlemmer, 28 omvisninger. Det var 7 utstillingsterminer med 20 utstillinger med 24 kunstnere (bare separatutstillerne). Både i 2004 og 2005 var den kommunale støtten på 700 000 kroner, og den fylkeskommunale 235 000. Kommunen betaler også 150 000 kroner til kunstforeningen for utleie av lokaler til Kulturskolen.

Styret konstaterer innledningsvis i årsberetningen for 2005: «Siden år 2000/2001 da Tromsø kunstforening ekspanderte sin virksomhet har foreningen slitt med økonomien. … Det har vært satt inn omfattende innsparingstiltak … og driften har vært basert på et minimumsnivå. Videre er det igangsatt et forbedringsarbeid knyttet til Tromsø Kunstforenings troverdighet i markedet.» Styret mener at det har nådd målet fra årsmøtet i 2004 om å gå i balanse ved utgangen av 2005.

Det kan legge frem et regnskap med et positivt årsresultat på 235 643 kroner. Men det er «knyttet stor usikkerhet til utestående fordringer hos Stiftelsen Tromsø Kunstsenter på kr. 384 057. Derfor har styret besluttet at kroner 265 675 føres som tapsavsetning. Det er i 2005 underskrevet en ny avtale, men det er fortsatt knyttet usikkerhet til om Stiftelsen Tromsø kunstsenter klarer å innfri sine forpliktelser til Tromsø Kunstforening». Har ikke Stiftelsen midler til å betale? Den skal jo ha tatt opp et lån, som Tromsø kommune står som garantist for?

Fra 2005 er det inngått en avtale mellom kunstforeningene og Stiftelsen Tromsø Kunstsenter om at kunstforeningen får ¾ av leieinntektene for Kulturskolen, altså 150 000 kroner, og 1/3 av øvrige leieinntekter, i alt 246 333 kroner.

Dette styret passer på å understreke foreningen er avhengig av offentlig støtte: «Da salg av kunst erfaringsmessig svinger fra år til år, der det av uvurderlig verdi å ha gode støttespillere, både private og offentlig. Styret vil i denne sammenheng rette en spesiell takk til Tromsø kommune, Troms Fylkeskommune og alle andre samarbeidspartnere som har bidratt til å sikre driften i år 2005.»

Foreningen har 234 medlemmer. Det er det laveste tallet siden foreningen flyttet inn i Muségt. 2i 1981. Lise Dahl er fortsatt bare konstituert som intendant. Ved siden av henne er det en halv midlertidig kontorstilling, to helgevakter samt innleid monteringshjelp ved skifte av utstillinger. Det er helt slutt med frivillig arbeid fra medlemmene. «Den lave bemanningen har gått på bekostning av den kunstneriske utviklingen og formidlingsarbeidet, særlig i forhold til barn og unge.»

Ved siden av styret har foreningen bare et kunstnerisk råd, med en billedkunstner, en kunsthåndverker og intendanten. Men 11.5.2006 mener styret fortsatt at «en kapitalisering av Ytrebergsamlingen er nødvendig for å sikre bedre likviditet.» Det fikk det årsmøtet noen få dager senere ikke med på.  

I søknaden til fylkeskommunen om 400 000 kroner i støtte i 2006, datert 18.5.2005, og i den vedlagte begrunnelse, heter det blant annet:

Våre utstillinger viser kunst av høy kvalitet innenfor samtidens ulike uttrykk, av kunstnere regionalt, nasjonalt og internasjonalt. … Tromsø Kunstforening har gjennom flere år opparbeidet et renommé som en rådende aktør innenfor samtidskunst. Vi har pågang både fra nasjonale og internasjonale kunstnere som ønsker å stille ut sine arbeider her.

Utstillinger i 2005

21.01-27.02 Festivalutstillingen: Marit Følstad, video/installasjon. Inger Johanne Grytting, tegninger. Idar Ingebrigtsen, maleri.

04.03-17.04 Karl Erik Harr, «Morgen ved ishavet – en ny voyage pittoresque». Birgitte Sigmundstad, video. Idar Ingebrigtsen, maleri

22.04-29.05 Hanne Kristoffersen tegning. Maria Grädin fotografi. Askheim/Melsom, tegning, fotografi, maleri og video. Gudmund Østgård, lydinstallasjon,

03.06-21.08 Yngve Henriksen, maleri, broderi, tegning. «Spor i strek», vandreutstilling fra SKINN.

26.08-02.10 Siri Hermansen, «Days of night», video, fotografi, installasjon. Nordnorsken

07.10-13.11 Dan Young, fotografi. Anne Sæland, tekstil

18.11-31.12 Mørketidsutstillingen, «Northern cities», video/film.

26.11.05-08.01.06 «Tromsutstillinga», den 10. Juryert utstilling for både profesjonelle kunstnere og amatører.

I søknaden til Troms fylkeskommune for 2006, datert 18.5.2005 fremkommer noe som peker mot et nytt prioritert formål for foreningen, og som den trolig anser som et viktig argument for søknaden:

Vi ønsker å styrke kunstforståelsen hos barn og unge og gi skoleklasser anledning til å besøke våre utstillinger og få omvisninger foretatt av personell med høy kunstfaglig kompetanse. Vi mener det er viktig å oppøve kunstforståelse hos barn og unge og gi dem nøkkelkoder og begrepsapparat til bevisstgjøring rundt temaet samtid og kunst. I tillegg tror vi forskjellige kunstneriske uttrykk kan være med på å gi barn en større forståelse av seg selv og omverdenen og for evne til å samhandle med andre.

Det vises til at foreningen i vårsemesteret 2005 i samarbeid med Den kulturelle skolesekken har hatet 750 7. klassinger fra regionen på i alt tre utstillinger. (søknaden er skrevet i mai 2005). Det ønsker man å fortsette med.

I avsnittet om økonomi står det i søknaden blant annet at «foreningen drives per i dag marginalt bare med en fast ansatt.»

Også en ny oppgave trekkes frem:

Tromsø Kunstforening har som målsetting å styrke kunstinstitusjonen som et fagsenter som utover det å vise utstillinger til publikum også kan aktivisere i form av debatter, seminarer og workshops. Vi ser det som viktig å kunne gi et attraktivt tilbud også i form av aktivitet og at vi blir et naturlig møtested for kunstinteresserte i flere generasjoner.

I årene 2001-2005 har Troms Kraft Marked støttet foreningen med 100 000 kroner i året for profilering, og støtte til Festivalutstilling og Sommerutstilling med tilsvarende beløp (beløpene er ikke spesifisert i regnskapene).

I oppsummeringen heter det blant annet:

Med dagens marginale drift er det ikke realistisk å nå de målsetningene Tromsø Kunstforening har satt seg og å opprettholde den betydningen institusjonen har som utstillingsarena for samtidskunst i vår region. En fast ansatt er ikke nok personale til å gi den kapasitet foreningen trenger for å være den viktigste aktør innenfor samtidskunst i Nord-Norge. Det er heller ikke tilstrekkelig hverken for å styrke salgssiden eller pleie samarbeidspartnere så man på den måten kan generere midler til institusjonen.

Det er heller ikke mulig å nå opp til en av de viktigste målsettingene for foreningens virke, nemlig kunstformidling til barn og unge. Pr. i dag er det ikke kapasitet til å ta imot skoleklasser for omvisning, og heller ikke til å gjennomføre prosjektbaserte undervisningsmetoder som skal aktivisere barn og unge. … (vår) målsetning i forhold til kunstformidling til barn og unge, er å skaffe til veie midler som kan gi oss mulighet til å opprette en kunstpedagogisk stilling. Med en slik stilling vil vi være i stand til å møte behov for formidling til skolene helt fra barnehage til videregående nivå. Dersom Troms fylkeskommune ved Levekårskomiteen bevilger Tromsø Kunstforening midler, skal de brukes til dette formålet.

2006

Fra årsberetningen:

Siden år 2000/2001 da Tromsø Kunstforening ekspanderte sin virksomhet har foreningen slitt med økonomien. Nåværende styre ble valgt på årsmøte i mai 2006 og har også dette året jobbet med å bedre de økonomiske vilkårene for Tromsø Kunstforening. Det har vært satt inn omfattende innsparingstiltak for å redusereutgiftene og driften har vært basert på et minimumsnivå.

Regnskapet for 2006 er gjort opp med et negativt driftsresultat på kr 101 975,-. Finanskostnadene var i likhet med sist år minimale, slik at årsresultatet ble kr minus 102 337.

Tromsø Kunstforening har i 2006 fortsatt med minimumsbemanning. Inntil 15. august var det en fast tilsatt intendant (konstituert), ½ stilling midlertidig og 2 helgevakter, samt innleid monteringshjelp ved utstillingsskifter. Fra og med 15. august ble det tilsatt en person i 75% stilling på engasjement som formidlingsleder og fra 15. oktober tiltrådte en person i stillingen som intendant. Den halve midlertidige stillingen var besatt inntil 15.oktober. I perioden fra 15. august til 15.oktober fungerte formidlingslederen som intendant. Fra og med august 2006 har det vært 4 helgevakter som har rullert på helgene samt arbeidet noe ekstra på ukedagene. Personen som inntil 15. august var konstituert intendant har nå permisjon fra stillingen som salgs- og administrasjonsmedarbeider frem til september 2007.Den lave bemanningen har gått på bekostning av den kunstneriske utviklingen og formidlingsarbeidet, men fra og med august har det vært arbeidet med kunstnerisk utvikling og formidlingsarbeid gjennom ansettelsen av formidlingsleder og intendant. Resultatet av arbeidet med det kunstneriske og formidlingen vil bli tydelig i 2007.

Vi har også hatt en person i 100 % stilling fra aetat i perioden november 2006 til mars 2007. I 6 uker i februar har vi hatt en person i praksis fra Høgskolen i Telemark (kuratorstudiet).

Formidling. Da Tromsø Kunstforening valgte å tilsette en formidlingsleder i 75 % stilling 15. august 2006 var det for å markere at kunstforeningen ønsker å satse på formidling i utstrakt grad. Formidlingslederen arbeidet som fungerende intendant i en overlappingsperiode frem til 15. oktober. Det store arbeidspresset har ført til at formidlingslederen har utført en rekke administrative oppgaver i overlappingsperioden. Likevel har arbeidet med formidling kommet godt i gang. Det har vært opprettet samarbeid med Den Kulturelle Skolesekken både kommunalt og regionalt. Det har vært arbeidet opp mot Nordnorsk Kunstnersenter om samarbeid. Program over utstillinger og formidlingsopplegg har vært sent skolene i kommunen og regionen samtidig som det har vært arbeidet med å opprette en nærmere kontakt med skolene, her under også Høgskolen i Tromsø og Universitetet i Tromsø. Når det gjelder formidling poengterer vi at vi her under mener formidling i utstrakt grad. Det har derfor vært arbeidet med å holde offentlige omvisninger/innledninger til alle utstillingene. Formidlingslederen har også hatt ansvar for arbeidet opp mot pressen.

20.01-26.02 Tor Inge Kveum, maler.

i03.03-17.04 Rune Johansen,«Identitet», fotografi.

11.03-02.04«Objekter», utstilling i regi av SKINN (Se Kunst i Nord-Norge).

01.05-30.05 Barnekunstutstilling, i regi av Den Kulturelle skolesekken. Foreningen vil være delvis stengt i perioden p.g.a. oppussing.

10.06-13.08 Tor Børresen, «Death to all golfers», installasjon, objekter og tegninger. Performance åpningsdagen i samarbeid med Kyrre Bjørkås. Hege Liseth, «Stilleben», maleri og installasjon.

31.08-03.09 «4×4», kuratert av Hege Pålsrud (Tromsø) og Mariane Cosserat (Brussel), performance, dance, installasjon, musikk.

08.09-08.10 Erik Annar Evensen, maleri. Knut Fjørtoft, trykk. Solveig Ovanger, objekter i lær.

13.10-12.11 Nordnorsken. Kurt Johannesen.

2007

I 2007 skjer det noe i Tromsø som gradvis får økende betydning for kunstforeningens estetiske og sosiale praksis: Det etableres et kunstakademi i Tromsø, knyttet til Universitetet. I løpet av få år blir blir kunstforeningen en utstillingsarena for akademiets avgangskull på BA og MA-nivået, flere studenter får arbeid i foreningen, ferdige studenter får ansettelser, og student- og kunstnerdrevne initiativer og prosjekter blir del av foreningens ansikt utad. Det blir senere valgt inn styremedlemmer fra dette miljøet, i tillegg til at de ansatte får en fast representant i styret. Det blir i økende grad også innført nye og uvanlige utstillingsformer, som får mer prosjektkarakter. Etter nærmere ti år, blir det lokale innslaget i kunstforeningens program sterkere enn før. En større del av det levende kunstlivet i Tromsø etableres i Muségt. 2.

Slik beskriver styret situasjonen i årsberetningen:

Tromsø Kunstforenings økonomi har gjennom flere år vært anstrengt. Også i år har styret arbeidet for å styrke Kunstforeningens økonomi og bedre administrative kontrollrutiner. I tillegg til å arbeide for økte tilskudd, ble det i 2007 solgt nye bedriftsmedlemskap for ca. 80 000, og inngått en sponsoravtale som finansierer kunstforeningens nye visuelle profil. I 2007 har det vært arbeidet mer intenst enn tidligere år med å søke prosjektmidler fra offentlige fond og støtteordninger. Dette har gitt konkrete resultater, som vil komme utstillingsprogrammet i 2008 til gode. (Se note 2 til regnskapet for tilskudd fra Norske kunstforeninger.)

Resultatet for 2007 viser et overskudd på kr 6 989,-.

	2006	2007
Sum inntekter	1 736 259	2 388 707
Sum utgifter	1 838 235	2 384 377
Årsresultat	(102 337)	6 989

Noen regnskapstall 2006-2007, i tusen

                                                           2006     2007

Tilskudd:          Troms fylke                    162       395

                        Tromsø kommune          707     1200

                        Andre                            123       128

                        Kulturskole                    150       150     (husleie)

Sum tilskudd                                       1142     1873

Egeninntekter  Provisjon                       301       242

                        Annet salg                      121         35

                        Kontingenter                   79       134

                        Leieinntekter                  59         38

                        Andre                             -5          43

Sum egemommtelter                            598        516

Sum inntekter                                     1736     2388

Utgifter            Lønn                           799      1073

                        Utstillinger                  320        262

I 2007 har tilskuddene fra fylke og kommune økte betydelig. Det har nok delvis større tiltro til nytt styre og ny daglig ledelse.

Kunstnerisk Råd har i perioden 01.01.–31.07. bestått av billedkunstner Siri Hermansen, kunsthistoriker og kurator Stina Högkvist og intendant ved Tromsø Kunstforening Anne Britt Strømnes.

Tromsø Kunstforening har per 31.12. 2007 215 medlemmer. Antallet tilsvarer omtrent foregående år. Medlemmene er en viktig ressurs for kunstforeningen. Ikke først og fremst økonomisk, men som et kjernepublikum og ambassadører for vår virksomhet. Det er derfor et prioritert mål å i større grad inkludere medlemmene i kunstforeningens aktivitet, og øke antallet medlemmer, både blant privatpersoner og bedrifter.

At kunstforeningen gjennom flere år har hatt stadige utskiftninger blant nøkkelansatte, og over tid drevet virksomheten med minimal bemanning og stor bruk av kortidsengasjementer og timebasert hjelp har ikke vært ideelt for virksomheten. Å gjennomføre utstillingsprogrammet er kunstforeningens kjernevirksomhet, noe som gjør at liten bemanning først og fremst rammer formidlingsaktiviteter av ulike slag knyttet til utstillingene og det langsiktige utviklingsarbeidet. En slik situasjon medfører også ekstra belastninger på de ansatte.

Til tross for dette har kunstforeningen i 2007 gjennomført et omfattende utstillingsprogram med få reduksjoner i aktivitet sammenlignet med foregående år. I tillegg har det blant annet blitt produsert to vandreutstillinger i samarbeid med Nordnorsk kunstnersenter, som turnérer under Troms Fylkes program for Den kulturelle skolesekken. Nytt av året er det også at kunstforeningen har igangsatt faste offentlige omvisninger hver helg.

Fremtidsutsikter og visjoner

Tromsø Kunstforening står både foran store utfordringer og muligheter i årene som kommer. Utfordringene er spesielt knyttet til å sikre en stabil drift av kunstforeningen, samt å modernisere og oppgraderer lokalene både med hensyn til estetiske kvaliteter og funksjonalitet. Det vil være sentralt å etablere langsiktig samarbeid med næringsliv og aktører innen kunstlivet, som gjør det mulig for kunstforeningen å utvikle seg i riktig retning. Å skape rom for langsiktig planlegging er også viktig for å kunne prosjektfinansiere utstillinger og prosjekter med innsøkte midler fra offentlige fond og støtteordninger, da disse vanligvis må søkes inn lang tid i forveien.

Kunstforeningen er et utstillingssted med godt renommé, og har svært ettertraktede utstillingslokaler. Dette er et meget godt utgangspunkt for virksomheten. Et mål for kunstforeningen er å øke ulike formidlingsaktiviteter knyttet til utstillingene. Det er potensial for å øke formidlingen mot skoler, og det nye kunstakademiet i Tromsø er en interessant samarbeidspartner. Kunstforeningen bør bli et sted for opplevelse og kunnskap om samtidskunst, både for den vanlige publikummer og de spesielt interesserte. Engasjerte medlemmer er svært viktig for kunstforeningen. Derfor er det spesielt viktig å styrke medlemmenes tilhørighet til Kunstforeningen.

I 2007 ble kunstforeningen deltaker i et stort internasjonalt kunstprosjekt med navn SEAS, som samler kunstnere og arrangører fra mer enn 15 land omkring svartehavs- og nordsjøområdet. Høsten 2009 arrangerer kunstforeningen SEAS-Tromsø, en ti dager lang festival med internasjonalt etablerte kunstnere fra ulike kunstarter. Tromsø kommune og Troms fylke er våre gode samarbeidspartnere i dette prosjektet, som vil gjøre Tromsøs kulturliv ennå mer spennende, og gi kunstforeningen erfaringer og kontakter som vil være verdifulle i fremtiden.

Gjennom hele året har vi presentert i alt 13 utstillinger fordelt over 7 utstillingsperioder. Vi har lagt vekt på å formidle samtidskunst av høy kvalitet, samtidig som vi har ønsket å sette utstillingene i kontekst gjennom seminarer, konserter og andre arrangement. Det er en målsetning å ha minst to arrangement i tilknytning til hver utstilling, en målsetning vi har oppnådd i 2007.

Det er spesielt verdt å nevne at kunstforeningen i foregående år har utvidet sin aktivitet ut over egne lokaler. MUTE er nevnt, der videokunst ble vist på utradisjonelle arenaer rundt i hele byen. Et annet prosjekt er produksjonene Forunderlig videokunst – forunderlige mennesker og Design over alt. Dette er utstillinger laget spesielt for Den kulturelle skolesekken i Troms fylke, og som tilbys skoler sammen med en formidler. Samarbeidet med fylket har vært svært positivt, og utstillinger og formidlere har blitt godt mottatt i skolene.

Besøkstall 2007
	Ant. besøkende	Ant. omvisninger
Festivalutstillingen	1153
Arnold Johansen
Svein Flygari Johansen
Vår 1	950	15
Kari Vevle
Kulturskolens elevutstilling
Vår 2	1035	52
Skulptur i nord
Ina Eriksen og Øyvind Berg
Hjertebank – kubansk samtidskunst
SOMMERUTSTILLINGEN	2400	23
Øyvind Hjelmen
Hanne Tyrmi
Høst 1	1734	18
4X4
ÅSA SONJASDOTTER
Høst 2	679	4
Elin Andreassen og Vibeke Steinsholm (kafèutstilling)
Mørketidsutstillingen	299	3
MUTE
Iben Sandemose
Fotografi fra bladet Virkelig (kafèutstilling)
TOTALT	8250	115

2008

2008 blir et år der Tromsø «nye» kunstforening trer frem. I likhet med flere andre store kunstforeninger starter den en utvikling retning av å bli en kunsthall – en kunsthallforening. Styreleder er Gunnar Wilhelmsen, en kjent lokalpolitikere og senere ordfører i byen. Svein Ingvoll Pedersen ble ansatt som intendant fra 1. april 2008. Monica Grini gikk tilbake til sin stilling som formidlingsleder etter å ha vært konstituert som intendant. Det er 13 personer på lønningslisten, de fleste var timelønnede eller engasjert for kortere periode.

Fra årsberetningen;

Året som gikk og fremtidsutsiktene

En ettertraktet samarbeidspartner

Tromsø Kunstforening har gjennom året befestet sin rolle som regionens naturlige samarbeidspartner for aktører som arbeider med samtidige kunstuttrykk. I løpet av 2008 har vi samarbeidet og gjennomført konkrete og publikumsrettede prosjekter sammen med Tromsø internasjonale filmfestival, Nordnorsk kunstmuseum, Kunstakademiet i Tromsø, avdeling for kunstvitenskap ved Universitetet i Tromsø, Samisk kunstfestival, Insomniafestivalen, Rådstua teaterhus, Polarinstituttet, Troms fylkeskultursenter og Pikene på Broen i Kirkenes, for å nevne de viktigste. Med ett unntak er alle prosjekter gjennomført i Kunstforeningens lokaler, noe som viser at vi er en ettertraktet arena for aktører i feltet. I tillegg viser det at vi er en kunstfaglig interessant partner. I et regionalt perspektiv (og et nordområdeperspektiv) er det viktig å se at Tromsø Kunstforening gir Tromsø muligheten til å ta imot større produksjoner fra f.eks. Pikene på Broen i Kirkenes, som deres Barentstriennale, som kun vil bli vist i Tromsø Kunstforening i hele Nord-Norge.

Foreningene begynner nå å anta karakter av en kunstforeningshall. Den konsoliderer sin situasjon i byen og landsdelen ved å etablere flere samarbeidsrelasjoner, både i og utenfor kunstfeltet.

En kunsthall for regionen

At vi er en ettertraktet samarbeidspartner og et utstillingssted med godt renommé blant norske kunstnere, er et godt utgangspunkt. Styrets mål er å utvikle virksomheten ut fra dette. På utstillingssiden ønsker vi i større grad å produsere egne utstillinger, noe som gir oss mulighet til å gå i direkte dialog med publikum, kunstnere og regionens historie, kultur og samfunn. Vi ønsker også å arbeide mer internasjonalt, og i større grad fungere som bindeleddet mellom en internasjonal kunstscene og Troms. I de nærmeste årene er det prioritert å aktivisere våre utstillinger gjennom økt formidling. Målet er at opplevelse, formidling, debatt og læring skal være gjennomgående i alle deler av kunstforeningens virksomhet. Her er potensialet stort.

Egenproduksjon og internasjonalisering er andre kjennetegn ved en kommune kunstforeningshall. Samtidig opprettholdes ønsket om på betjene det lokale og et bredt publikum.

For styret er det viktig at omverdenen forstår kunstforeningens rolle og virksomhet rett. Vi har et definert fokus på samtidskunst, ansatte med sterk kunstfaglig kompetanse som også har programansvar og vi legger vekt på å skape en offentlig diskusjon og refleksjon omkring kunst.

Vekt på samtidskunst, og ansatte med sterk kunstfaglig kompetanse med programansvar, og ønsket om offentligdiskusjon er andre kjennetegne ved kunstforeningshaller. Der har Bergens kunstforening gått foran, den endret i 2000 navn til Bergens Kunstforening – Bergen Kunsthall, og senere til Bergen Kunsthall og Bergens kunstforening, og til slutt, omkring 2017, bare Bergen Kunsthall. Tromsø kunstforening endret aldri navn, men blir altså en kunsthallforening,

Dermed har vår virksomhet mer til felles med virksomheten til en kunsthall, enn med størstedelen av landets kunstforeninger, som drives mer eller mindre gjennom frivillighet. Gjennom denne virksomheten spiller vi en viktig rolle i regionens kunstliv. Dette gjør vi også helt konkret gjennom formidling til skoler og gjennom produksjoner laget for turné til skoler i Troms Fylke. I 2008 økte vi vår aktivitet mot grunnskolen, og ga omvisninger for omkring 1500 skoleelever, mens våre produksjoner for turné gjestet 50 skoler i Troms Fylke.

Som kunsthallforening blir den en leverandør av kunstfaglig tjenester til skoleverk i skoler i fylke og kommune. Det belønnes med økte bevilgninger.

SEAS Tromsø

I 2007 ble kunstforeningen deltaker i et stort internasjonalt kunstprosjekt med navn SEAS, som samler kunstnere og arrangører fra mer enn 15 land omkring svartehavs- og nordsjøområdet. Høsten 2009 arrangerer kunstforeningen SEAS-Tromsø, en ti dager lang festival med internasjonalt etablerte kunstnere fra ulike kunstarter. Dette er et prosjekt flere regionale aktører har bidratt til å virkeliggjøre: Tromsø kommune og Troms fylke har bidratt økonomisk til prosjektet, og er begge gode samarbeidspartnere. Også RDA II har støtte prosjektet, noe som gjør oss i stand til å styrke den lokale dimensjonen i prosjektet, ved å inkludere både lokale kunstnere og andre kulturinstitusjoner.

Kunstforeningen har i flere år hatt mye utskiftning blant fast ansatte, og til tider vært drevet med minimal bemanning. Dette har svekket driften og gjort langsiktig planlegging vanskelig. At kunstforeningen i største del av 2008 har hatt intendant og formidlingsleder i fulle stillinger har vært gitt resultater internt i form av bedre organisering av rutiner og arbeidsforhold, samt eksternt bl.a. i form av sterk økning i formidling til barn og unge.

Det vil også i kommende år være en prioritert oppgave å bedre kunstforeningens økonomi, for å kunne øke bemanningen, høyne kvaliteten på produksjonene og sikre en stabil og forutsigelig aktivitet.

Tromsø Kunstforening har per 31.12. 2008 155 medlemmer. Dette er en nedgang fra året før på ca. 45. Nedgangen skyldes først og fremst en nedgang i antall bedriftsmedlemmer fra 2007. Bedre oppfølging av disse forventes å kunne øke antallet.

Medlemskontingenten fra privatmedlemmer har ikke lenger stor økonomisk betydning, slik som i tidligere tider.  Men medlemmene er allikevel en viktig ressurs for kunstforeningen. Kunstforeningens mål er å skape interesse for og kunnskap om kunst. Medlemmene er et kjernepublikum og ambassadører for vår virksomhet. Fra våren 2008 vil det jevnlig bli arrangert aktiviteter spesielt for medlemmer.

Økonomi

Etter flere år med anstrengt økonomi har Tromsø Kunstforenings regnskaper de to seneste år vist overskudd. Styret og administrasjonen har lagt ned et arbeid for å bedre økonomistyringen og øke inntektene. Innsøkte prosjektmidler utgjør en stor del – ca. 800.000 – av kunstforeningens inntekter i 2008.

Det er nok et kjennetegn ved kunsthallforeningene at de finansierer deler av sin virksomhet med støtte til prosjekter. Det er penger som går inn, men som også går ut, og er usikre. Men det settes ikke i gang prosjekter dersom de ikke er helt eller nesten fullfinansiert. «Prosjekter» er den organisatoriske form mye av denne og andre kunsthallforeninger drives etter. Det sys sammen finansieringspakker med bidrag fra ulike hold. I tillegg kommer sponsoravtaler, der sponsoren får noe igjen for sin støtte, og der støtten kan være ganske konkret, som bistand i markedsføring og profilering.

Administrasjonen har arbeidet godt med finansiering av de enkelte utstillingene, og særlig Norsk kulturråd har vært en viktig støttespiller. I løpet av året er det også inngått en sponsoravtale med Troms Kraft, som løper til og med 2011.

Til tross for overskudd er det nødvendig for Tromsø Kunstforening å styrke økonomien i årene som kommer. Løpende prosjektfinansiering kan dekke kostnader i forbindelse med utstillinger og formidling, men dette er i hovedsak øremerkede midler, som i liten grad gir mulighet for grunnleggende investeringer og lønnsmidler. Dette siste er nødvendig for å oppfylle ambisjonene om å være et ledende utstillingssted for samtidskunst i nasjonal sammenheng, med et stort antall formidlingsaktiviteter tilrettelagt for ulike grupper av publikum.

Resultatet for 2008 viser et overskudd på kr 158.079,-.

Tromsø kunstforenings forvandling fra en forening til en kunsthall

Den store forskjellen på kunstforeningen før om lag 1990 og 2007 er at hvordan foreningens kuratoriat er styrt. Den gamle modellen var et kollektivt kuratoriat av valgte medlemmer. I kunsthallforeningene utøves kuratoriatet av ansatt personale, med en kunstnerisk ansvarlig leder. Det er ikke lenger slik at medlemmene velger de som på deres vegne skal ha ansvaret for den viktigste del av den estetiske praksis – utstillingsprogrammet og valget av utstillere.

Kunstforeningenes kuratoriat før       Kunstforeningenes kuratoriat som kunsthallforening

Kollektivt kuratoriat                             Personlig, individuelt kuratoriat

Frivillig                                                  Fast ansatt

Ufaglig                                                Faglig

Erfaringsbasert kompetanse               Kompetanse gjennom formell utdannelse

Ingen karriere, bare fra egen forening    Karrierebasert, fra flere institusjoner

Demokratisk                                        Udemokratisk

Offentlig, åpent                                    Ikke offentlig, lukket

Foreningspreg                                      Institusjonspreg, med medlemmene som «venneforening»

Nasjonalt og regionalt orientert             Regionalt og internasjonalt orientert – det nasjonal forsvinner

Kunsthistorie som viktig kontekst         Kunsthistorien er lite viktig som kontekst, bare samtiden

Oppstilling av regnskapet for 2007 og 2008:

	2007	2008
Sum inntekter	2 388 707	3 265 338
Sum utgifter	2 384 377	3 117 844
Årsresultat	6 989	158 079

Tromsø Kunstforening har i 2008 gjennomført et omfattende utstillingsprogram. Antall utstillinger tilsvarer foregående år, men årets utstillinger har gjennomgående vært større produksjoner. Sven Påhlsson og Andrea Langes utstillinger med videoarbeider kan spesielt trekkes fram i denne sammenhengen. De anerkjente russiske kunstnerne Olga og Alexander Florensky sin utstilling ble vist i Tromsø som eneste norske visningssted. Utstillingen Magiske systemer ble kuratert av kunstforeningen selv, og var utgangspunkt for et samarbeid med Insomniafestivalen for elektronisk musikk, samt for et symposium med den tyske kunstneren Agnes Meyer-Brandis og deltakere fra Norsk polarinstitutt og oljeselskapet Discover.

I 2008 har vi hatt to produksjoner på turné for Den kulturelle skolesekken i Troms fylkeskommune.

• Design over alt / Pimp t-skjorta di!

Er en workshop som har besøkt 46 skoleklasser og til sammen 1380 elever.

• Forunderlig videokunst – forunderlige mennesker

Er en turnerende videoutstilling og et opplegg for diskusjon omkring hangen etter berømmelse og å stå ut fra mengden. Denne har besøkt 4 skoler og til sammen 120 elever.

I våre egne utstillinger har vi tatt i mot 84 skoleklasser, til sammen 1768 elever.

Utstillinger og besøkstall 2008
	Ant. besøkende	Ant. omvisninger
Festivalutstillingen	1771	10
Sven Påhlsson
PolArt 08
Vår 1
No siesta, fiesta!	656
Hjemme alene	520
Vår 2	724	11
Andrea Lange
Anders Eiebakke
SOMMERUTSTILLINGEN	1513	24
Olga og Alexander Florensky
Per Odd Bakke
Høst 1	1807	50
Hommage à Iver Jåks
Nordnorsken
Høst 2	1005	15
Magiske Systemer
The Drive to Remember
Mørketidsutstillingen	624	15
Inger Blix Kvammen
Pierre L. Matte
TOTALT	8620	125

2009

Året som gikk og fremtidsutsiktene

Mange utstillinger og en stor festival 2009 har vært et svært aktivt år for Tromsø Kunstforening. Vi har krysset grensene til andre kunstarter, beveget oss ut av vårt eget hus med mange kunstprosjekter og vist flere, store internasjonale gruppeutstillinger. Årets største løft, som representerer alt det nevnte, var SEASfestivalen i september. Denne festivalen var også sterkt medvirkende til at vårt totale publikum økte med over 5000 fra året før. I løpet av de ti dagene den varte arrangerte vi sammen med våre samarbeidspartnere og 70 frivillige til sammen 39 ulike aktiviteter: utstillinger, konserter, teater- og performanceoppsetninger, danseforestillinger, utendørs kunstinstallasjoner, foredrag og seminar. SEAS-festivalen viste kunstnere fra mer enn 15 land i Svartehav- og Nordsjø-områdene og fikk stor oppmerksomhet i media, både lokalt og nasjonalt.

Lokalt og internasjonalt samarbeid

Som i fjor har vi også i 2009 samarbeidet med svært mange av byens og regionens kulturinstitusjoner. Blant annet Tromsø internasjonale filmfestival, Pikene på Broen, Nordnorsk kunstmuseum, Cinemateket, Kunstakademiet i Tromsø, Kulturhuset, Insomniafestivalen, Tromskysten, Rådstua teaterhus, Tvibit og fotofestivalen Polar Fokus. Det spesielle samarbeidet med Polarinstituttet og forskningsnettverket Arctos i forbindelse med den årlige PolArt-utstillingen må også nevnes. I forbindelse med Insomnia-festivalen arrangerte vi sammen med organisasjonen Muu fra Helsinki et seminar og to konserter. Og selvfølgelig må SEAS-festivalen trekkes fram også her, vi har samarbeidet godt med den Stockholms-baserte organisasjonen Intercult og de regionale partnerne i prosjektet: Tromsø kommune og Troms fylkeskommune. I 2009 presenterte vi danske Jesper Just som festivalutstiller. I forbindelse med Insomnia inviterte vi svenske Carl Michael von Hausswolff til å lage en lydinstallasjon i samarbeid med Geir Jenssen, en av Norges mest kjente elektronikakomponister. Disse tre er blant sine respektive lands aller mest anerkjente, nålevende kunstnere. Å presentere et program som omfavner utstillinger laget i og om vår region så vel som anerkjent, internasjonal samtidskunst er kunstforeningens mål.

Regionens kunsthall

Tromsø Kunstforening har en sentral posisjon i forhold til samtidskunsten i Nord-Norge. Og vi er en ettertraktet arena for kunstnere og andre aktører i feltet. Kunstforeningen var for eksempel det eneste stedet i Nord-Norge der Pikene på Broens store Barentstriennale ble vist. I 2010 ser vi fram til å vise Tromsø kunstakademis første avgangsutstilling for Bachelor-studenter. Også i år har vi hatt flere prosjekter som har turnért til skoler rundt i fylket. Dette har vært workshoper med kunstnere i regi av Den kulturelle skolesekken. I 2010 vil vi samarbeide med Samorganisasjonen for kunstformidling (SKINN) om en stor utstilling og turné som vil gå til alle fylker i landsdelen. Det er viktig å synliggjøre at kunstforeningen også arbeider langt utenfor Tromsø, og på denne måten er en institusjon for regionen. Samtidskunsten er en fantastisk kilde til opplevelser, kunnskap, diskusjoner og personlig utvikling. Styrets mål er at kunstforeningen i enda større grad skal løfte fram dette potensialet. Terskelen til kunstforeningen bør ikke være høyere enn til folkebiblioteket. I årene som kommer ønsker derfor styret å utvikle kunstforeningens arbeid med formidling til alle grupper. Målet er at opplevelse, formidling, debatt og læring skal være gjennomgående i alle deler av kunstforeningens virksomhet. I 2009 har vi økt antall arrangementer for medlemmer, sponsorer og det generelle publikum. Vi har også kunne glede oss over en betydelig økning i antall medlemmer i løpet av året. For 2010 er målet at både aktivitet og medlemstall fortsetter å øke. Fremdeles er det et sentralt mål i styrets arbeid å styrke kunstforeningens økonomi for å bedre forutsigelighet og muligheter, slik at vi kan bli det viktige møtestedet for samtidskunst som både Tromsø og regionen fortjener.

Kunstforeningen har i løpet av 2009 hele 18 personer på lønningslisten. Intendant og formidlingsleder er begge ansatt i 100 % stilling, en administrasjonsekretær i 50 % og en teknikker i 20 %. Åtte er timelønnede, de øvrige er engasjert for bestemte prosjekter for bestemt tid.

Kunstforeningens faste stab består nå av 2,7 årsverk. Dette må anses som en minimumsbemanning, dersom målet er å opprettholde dagens aktivitet. Kunstforeningen er i dag avhengig av å hente inn ekstern finansiering til de fleste utstillinger og prosjekter. Dette er arbeidskrevende, begrenser muligheten til planlegging og tar ressurser som kunne vært brukt til faglig arbeid som formidling. Derfor vil det også i kommende år være en prioritert oppgave å bedre kunstforeningens økonomi, for å kunne høyne kvaliteten på produksjonene og sikre en stabil og kontinuerlig aktivitet

Foreningen blir nå kanskje fanget av sin egen kunstneriske suksess: den får større og større ressurser, men må stadig ha mer for å tilfredsstille sine egne ambisjoner. Utgiftene løper løpsk.

Økonomi

Årets driftsresultat viser et underskudd på 340.041,-. Dette skriver seg i hovedsak fra SEAS-festivalen. Festivalen var et svært stort prosjekt med tid- og kostnadskrevende tekniske løsninger. På grunn av skiftende ledelse i kunstforeningen siden 2007, samt at behandlingen av en større søknad til RDA om støtte til festivalen ble utsatt flere ganger, ble også planleggingshorisonten kortere enn hva som hadde vært ideelt. Dermed kom festivalorganisasjonen også på plass sent. Alt dette var forhold som bidro til økte kostnader. Underskuddet er svært beklagelig, det innebærer at vår egenkapital går tapt, og at vi starter 2010 med en negativ egenkapital på ca. 134.000,-. Det reviderte budsjettet for 2010 er lagt opp for å ta inn den negative egenkapitalen i 2009. Kunstforeningen har samtidig fått bedret sine rammebetingelser. For årene 2009-2011 har vi fått tildelt totalt 600.000,- fra Norsk kulturråd i utviklingsstøtte. Og for 2010 har Troms fylkeskommune økt sitt årlige tilskudd med 100.000,-. I 2009 fikk vi også en sponsoravtale med Triko Kultur AS, som gir oss 50.000,- i året mot at vi har gratis inngang. Dette gir oss bedre økonomisk handlingsrom, og mulighet for å dekke underskudd.

Regnskapsoversikt

                                                  2008                   2009

Inntekter                                   3 265                  5 967

Utgifter                                     3 117                  6 305

Resultat                                       158                   – 338

Tromsø Kunstforening har per 31.12. 2009 243 medlemmer, hvorav 20 er bedriftsmedlemmer. Dette er en betraktelig økning fra forrige årsskifte, da vi totalt hadde 155 medlemmer. En stor del av økningen skyldes en aktiv vervekampanje blant nye studenter ved Universitetet i Tromsø høsten 2009. Det har i år blitt arrangert flere arrangementer for medlemmer enn foregående år. I 2010 vil vi fortsette dette arbeidet med arrangementer av både sosial og pedagogisk art. Medlemmene utgjør en kjerne i kunstforeningens publikum, de er våre beste ambassadører og er noe av det som gjør kunstforeningene unike i forhold til andre institusjoner

Utstillinger

Tromsø Kunstforening har i 2009 avviklet 11 utstillinger i tillegg til SEAS-festivalen. Mer enn 40 kunstnere har vist sine arbeider hos oss i løpet av året. Vi vil gi publikum mulighet til fordypning i forbindelse med alle utstillinger, og har i 2009 forsøkt ulike innfallsvinkler: ”Kunst-bad” med Rune Eraker i forbindelse med hans utstilling Drømmen om Europa, kunstnerpresentasjon ved Rita Leppiniemi under PolArt og Randi Strand under hennes fotoutstilling, omvisning og debattkveld om Nordområdemuseet under Pan-Barentz, symposium om lydkunst og konserter med bl.a. Petri Kuljuntausta, forfatteren av den finske lydkunstens historie i forbindelse med Geir Jenssen og Carl Michael von Hausswolffs nyproduserte lydinstallasjon under Insomnia. Og i tillegg har vi holdt en rekke omvisninger for ulike grupper.

                                                         Ant. besøkende Ant. omvisninger

Festivalutstillingen                                               1249            7

Jesper Just PolArt 09

Vår 1

Salgsutstilling grafikk                                           67

Pan Barentz                                                          588              5

Vår 2

Fotografi x 3                                                         906              14

 SOMMERUTSTILLINGEN

Recycling the looking glass                                   1343            29

Høst 1 SEAS

(inkl. Den kult. skolesekkprosjekt)                         6768            12

Høst 2                                                                  2213

Drømmen om Europa,

Rune Eraker Jenssen og Hausswolff (inkl. symposium, konsert og workshop) Mørketidsutstillingen                                            997

Ulrika Pihlström Erichsen og Johansson                                   

TOTALT                                                             14131          67

Antall utstillingsterminer er 7, antall utstillinger er 9.

Den kulturelle skolesekken og formidling til barn og unge

 I 2009 har vi hatt tre produksjoner på turné for Den kulturelle skolesekken i Troms fylkeskommune.

• Design over alt / Pimp t-skjorta di! er en workshop med kunstneren Charlotte Nilsen, som har besøkt 5 skoleklasser og til sammen 159 elever.

• Forunderlig videokunst – forunderlige mennesker er en produksjon som ble avsluttet i 2009, med besøk hos 193 elever i fem skoleklasser i Troms.

• Samskaping er en ny workshop med kunstnerne Ørjan Aas og Cathrine Dahl. 159 elever deltok på denne workshopen, som bla besøkte Svalbard høsten 2009.

• LYD var en workshop med Audun Eriksen og Siri Austeen, som ble arrangert på Slettelva skole i forbindelse med Insomnia-festivalen. I våre egne utstillinger har vi tatt i mot 65 skoleklasser, til sammen 1478 elever.

2009                2008

Tilskudd Troms Fylkeskommune             2 274 830         396 000

Tilskudd Tromsø Kommune                    1 580 000         1 260 000

Tilskudd andre                                       908 654           945 339

Sum tilskudd                                          4 763 484         2 601 33

2010

Utdrag av årsberetningen

Ambisiøst program og flere besøkende

Tromsø Kunstforening har i 2010 vist utstillinger med høyt ambisjonsnivå og stor bredde. Internasjonalt anerkjente. Annika Larsson var årets festivalutstiller,

Being A Part – Samisk kunstnersenters jubileumsutstilling – viste 26 kunstnere av ulike generasjoner fra hele Sapmi,

og med Uten ramme – nye rom ble 250 m2 i kunstforeningen fylt med kunst laget på stedet av tre kunstnere sentralt plassert på dagens norske kunstscene: Lars Morell, Josefine Lyche og Anders Sletvold Moe.

Svært mange av utstillingene vi viste i 2010 er teknisk kompliserte og arbeidskrevende. Produsentkompetanse, tilsvarende hva man har i teater og film, er en forutsetning for å arbeide med mange av dagens kunstuttrykk. Det er ingen selvfølge at en norsk kunstforening viser denne typen utstillinger, eller at man bestreber seg på å ha et program som både tar opp det spesifikt regionale – som vi for eksempel gjør gjennom vår deltakelse i PolArt prosjektet – og samtidig viser den internasjonalt mest anerkjent kunsten – som vi har gjort gjennom seneste års festivalutstillinger. Det er bare 2-3 kunstforeninger i Norge som driver et slikt program.

Det produksjons- og utstillingsteknisk krevende er nok et kjennetegn ved kunsthallforeningene. Det er også det bredere program rundt hver utstilling.

I tillegg til utstillingene har også det også vært et bredt program med andre aktiviteter. Et nordisk seminar om kuratering av samisk kunst samlet nordiske kollegaer og et engasjert publikum over to dager i Tromsø. Vi har også hatt en forelesningsrekke med uteksaminerte masterstudenter fra kunstvitenskap ved Universitetet i Tromsø. Antall omvisninger i utstillingene er flerdoblet, blant annet gjennom et ambisiøst sommerprogram.

Målet er å skape en institusjon for samtidskunst med tilgjengelighet og terskel tilsvarende folkebiblioteket.

Våre forutsetninger for å få til dette er gode, vi er en ettertraktet samarbeidspartner med godt renommé og vi arbeider allerede med festivaler, institusjoner og kunstnere fra regionen så vel som internasjonalt. Tromsø har fått et mer aktivt og synlig kunstliv etter etableringen av kunstakademiet i 2007. I 2010 viste kunstforeningen den første avgangsutstillingen til bachelorstudentene ved Kunstakademiet i Tromsø. En stor publikumssuksess og en ramme som gir en god start for unge kunstnerne.

Utfordringer og muligheter

Gjennom programmet har kunstforeningen de seneste årene vist et potensial for en videre utvikling. Men for å virkeliggjøre dette er det nødvendig å styrke det økonomiske fundamentet. De seneste år har kunstforeningen hatt stor suksess med hensyn til prosjektfinansiering, men dette er et usikkert grunnlag å legge langsiktige planer på. Fra 2011 har kunstforeningen et svakere økonomisk utgangspunkt enn i de foregående år, blant annet på grunn av bortfall av leieinntekter og usikkerhet omkring videreføring av sponsoravtaler. Bemanningen er derfor redusert fra februar 2011. 2011 er også siste år med treårige utviklingsmidler fra Norsk Kulturråd. Samlet har dette lagt noen begrensninger på programlegging for 2012.

I tillegg til dette kommer også behov for utbedringstiltak i bygningen, for å oppgradere og gjøre den mer lettdrevet. Planlegging av dette vil skje i samarbeid med Stiftelsen Tromsø Kunstforening, som er huseier.

Styret og administrasjonen vil i løpet av 2011 ha samtaler med offentlige bidragsytere og næringsliv. Målet er en økning av kunstforeningens økonomiske driftsgrunnlag. Resultatet av samtalene vil avgjøre Tromsø Kunstforenings ambisjonsnivå i de kommende år.

Styret har bare hatt 4 ordinære styremøter og behandlet 25 saker. Det er det laveste som er registrert, og er et uttrykk for at den ansatte administrasjon behandler de fleste sakene selv rent administrativt.

Kunstforeningens fast ansatte, åremålstilsatte og lengre engasjement har i 2010 utgjort mellom 2,5 og 2,7 årsverk. Dette må ses som en minimumsbemanning dersom målet er å holde aktiviteten på dagens nivå. Fra januar 2011 er imidlertid dette redusert til 2 årsverk. I kommende år vil det derfor være prioritert å bedre kunstforeningens økonomi for å sikre den nødvendige bemanningen for utvikling og konsolidering av virksomheten.

Tromsø Kunstforening har per 31.12. 2010 167 medlemmer. Dette er en nedgang fra året før på ca. 60. Nedgangen må tilskrives at det i 2010 ikke ble gjennomført vervekampanje under studiestart ved UiTø, på samme måte som i 2009. Kunstforeningen har som mål å øke antall medlemmer i 2011. Vi har fått positiv tilbakemelding på medlemsarrangementer som ble gjennomført i 2010, og vil i 2011 arrangere flere arrangementer av sosial og faglig art for våre medlemmer.

Underskuddet fra 2009 ga kunstforeningen visse utfordringer i 2010, og året har vært preget av sparetiltak og kun de mest nødvendige investeringer. Dette har imidlertid ikke gått på bekostning av programmets omfang og kvalitet. Som i foregående år har kunstforeningen også i 2010 hentet inn en betydelig del av sine produksjonsmidler gjennom ekstern finansiering. Resultatet for 2010 viser et overskudd på ca. 180.000,-, som innebærer at egenkapitalen er positiv med omkring 50.000,-.

Kunstforeningen står overfor utfordringer i kommende år, noe som blant annet skyldes bortfall av leieinntekter og utviklingsmidler fra Norsk Kulturråd. Fra 2011 har kunstforeningen færre forutsigbare inntekter enn i de to foregående år.

Resultatet for 2010 viser et overskudd på kr 183.756,-.

Oppstilling av resultat for 2009 og 2010 (uten finansinnt./-kostn):

	2009	2010
Sum inntekter	5 966 674	3 070 731
Sum utgifter	6 279 871	2 878 597
Årsresultat	-324 203	183 756

Utstillinger og øvrig program

Tromsø Kunstforening har i 2010 gjennomført et omfattende utstillingsprogram. Antall utstillinger tilsvarer foregående år, men årets utstillinger har gjennomgående vært større produksjoner. Utstillingen Uten ramme – nye rom er laget i samarbeid med SKINN (Se kunst i Nord-Norge), og utstillingen i Tromsø var begynnelsen på en turné med de tre deltakende kunstnerne til 9 visningssteder i Nord-Norge. Utstillingen ble omtalt av NRKs kunstmagasin Nasjonalgalleriet.

I tillegg til utstillinger har vi blant annet arrangert Kritikersalong i samarbeid med Norsk kritikerlag, billedkunstseksjonen, en rekke foredrag om nyere kunst, kunstnersamtaler med festivalutstiller Annika Larsson, Jørund Aase og gjesteatelierkunstner ved Tromskystens nordiske residencyprogram Sara Wallgren. Kunstforeningen har også stilt sine lokaler til disposisjon for flere konserter i regi av konservatoriet i Tromsø. Og vår samarbeidspartner Insomnia-festivalen arrangerte i oktober, i likhet med de to foregående år, flere av sine konserter i kunstforeningens galleri.

Den kulturelle skolesekken og formidling til barn og unge

I 2010 har vi hatt produksjoner på turné for Den kulturelle skolesekken i Troms fylkeskommune:

• Performance-kroki, en workshop med kunstneren Ina Eriksen
• Uten rammer – Se og gjør! Et prosjekt i tilknytning til utstillingen Uten ramme, med workshop ledet av kunstneren Liv Bangsund.

I våre egne ustillinger har vi tatt i mot 40 skoleklasser, til sammen 842 elever.

Støtte                                      2009     2010

Troms fylkeskommune             2374     360

Tromsø kommune                    1580     1100

Andre                                        908       492

Sum                                        4763     1952

Med så store utslag i støtte, det meste på grunn av ett prosjekt i 2009, er det vanskelig å styre økonomien. Regnskapstallene tillater dessverre ikke mer detaljer om kostnadsbildet eller beregning av egeninntekter. Det er et av resultatene av at foreningene blir mindre synlig utad.

2011 (foreløpig, uten muligheter for å klippe inn utdrag, pr. 25.3.2022

Beretningen er knapp, uten oversikt over utstillinger. Besøkstallet falt til 9256, medlemstallet til 111. Det er overraskende at foreningen med så mange besøkende det enkelte år, ikke klarer å rekruttere flere medlemmer, enn ca 1-2 % av besøkstallet. Utstillingene sies å ha «høyt ambisjonsnivå og stor bredde». Den faste bemanningen har vært på mellom 2 og 2,6 årsverk.

Det legges vekt på å forklare de økende tekniske krav som stilles til de egenproduserte utstillingene:

Mange av utstillingene vi vist er teknisk kompliserte og svært arbeidskrevende og fordrer mye arbeid innen ekstern finansiering, logistikk og prosjektledelse. Produsentkompetanse, tilsvarende hva man har i teater og film, er en forutsetning for å arbeide med mange av dagens kunstuttrykk. Over de seneste tre årene har vi knyttet til oss en stav av frilansere, som har fått mye erfaring, og som er svært viktige for vårt arbeid. Det er få kunstforeninger i Norge som kan arbeide med tilsvarende produksjoner som vi gjør.  

Det pekes også på at dagens ambisjonsnivå bare kan holdes med større økonomiske rammevilkår – en gjenganger i kunstforeningene både tidligere og i alle år siden. Igjen påpekes det at det er behov for en omfattende oppgradering av «gallerier og arbeidsområder til en mer tids- og hensiktsmessig standard.

Det overordnede mål de senere årene har vært å utvikle kunstforeningene i retning av å bli en kunsthall. Dels handler det om å synliggjøre foreningens mangeårige regionale funksjon for samtidskunst i Nord-Norge, og å få en lokal og regional forankring i fremtiden. Styre og administrasjon har vært på studietur til Bergen Kunsthall. Det skal utarbeides en konkret utviklingsplan for foreningen som kunsthall, og hva den vil bidra med lokalt og regionalt.

I likhet med de øvrige kunstforeningshallene i Norge er det påfallende at de trekker frem sin regionale forankring og internasjonale orientering, mens det nasjonale betones ned eller ikke i det hele tatt. Fra 2011 fikk foreningen midler fra fylkeskommunen for økt internasjonalisering.

Det kan vises til et omfattende regionalt og internasjonalt nettverk, som man har et langsiktig samarbeid med. Her nevnes Tromsø Internasjonale Filmfestival, Helsinki Artists-in-residency-program, High-North med utveksling av kunstnere med Nord-England, Kunstakademiet i Tromsø, og selvsagt også kommune og fylke.

Det pekes på at fremtiden vil få endrede vilkår ved at et kunstakademi og et studenthus skal etablere seg i nærmeste nabolag. Det viste seg å få store innvirkninger på kunstforeningens virksomhet utover mot 2020. I 2012 pekes det på at det vil gi bedre muligheter for lønnsom drift av en kafé,

Nok en gang pekes det på behovet for oppgradering av både bygningen og parken. Det peker fremover mot en radikal endring i eierforholdet til Musegt. 2 og 4.

                                                           2010                2011

Sum inntekter (i 1000)                          3 073               3156

Sum utgifter                                        2 879               3191

Resultat                                                  184                 -42

2012

Foreningen arbeider videre med å utvikle foreningen til en kunsthall som forener det regionale med det internasjonale. Et eksempel er et samarbeid med Baconsfield Gallery i London og Samisk kunstsenter i Karasjok om Svein Flygari Johansen utstilling «The accident of destruction». To internasjonale utstillinger planlegges for 2013.

Det ble arrangert 11 utstillinger i løpet av 7 terminer, og gjennomført 22 andre arrangementer – derav 11 seminarer, 2 danseforestillinger og 6 konserter.

Høyest besøkte utstilling var Festivalutstillingen med Bodil Furu, med 2299 besøk, og Marius Martinussen med 2408 besøk, av i alt 9014 besøk. Det ble holdt 45 omvisninger, og foreningen hadde 113 medlemmer – som året før. Det deltok 964 elever på omvisninger, og 32 klasser var organisert gjennom DKS. Alle omvisningene er dialogbaserte.

Foreningen deltok i 2012 i dannelsen av et nettverk av kunsthaller i Norge, og i et uformelt nettverk av profesjonelt drevne kunstinstitusjoner og organisasjoner i Nord-Norge.

Gjennomsnittlig de siste årene har foreningene hentet inn 700 000 kroner årlig fra offentlige og private fond. Det er øremerkede midler, som ikke kan brukes f.eks. til å oppgradere lokaler. Meldingen peker på økende vedlikeholdsbehov for bygningen Muségt. 2, som på sikt kan bli et trussel for foreningens bruk av bygget.

Fast ansatte, åremålsansatte og lengre engasjement utgjorde 2,7 årsverk.

2011                2012

Sum inntekter (i 1000)                          3156                2968

Sum utgifter                                        3191                2968

Resultat (inkl. finans)                              -42                    -6

Egenkapitalen er omtrent null.

Samlet støtte fra 830 000 fra fylket, 1120 fra kommunen og 362 fra andre.

2013 (en svært knapp årsberetning – bare tre sider om virksomheten. Det er fortsatt styret som avgir beretningen, mens det trolig er intendanten som forteller om virksomheten.

Det ble arrangert 12 utstillinger fordelt på 7 terminer, samt 25 andre arrangementer. Det ble holdt 39 omvisninger. Foreningene har 128 medlemmer, samlet besøk var 10 879.

I 2011 engasjerte foreningen to internasjonale kuratorer med kunnskap om den russiske kunstscene for å arbeide frem en utstilling med russiske kunstnere – Re-Aligned Art. Den ble holdt i 2013, med mer enn 40 kunstnere. Også andre miljøer i Tromsø deltok: Universitetet i Tromsø, de to kunstnerdrevne visningsstedene Kurant og Small Projects, og Tromsø kommunale kino.

2012                2013

Sum inntekter (i 1000)                          2962                4000

Sum utgifter                                        2968                3986

Resultat (inkl. finans)                                -6                       7

2014

I løpet av 2014 får foreningen ny intendant, idet Svein Ingvoll Pedersen erstattes av Leif Magne Tangen, med Hanne Gudrun Gulljord som konstituert intendant i to måneder mellom de to. Hun var engasjert som formidlingsleder fra 1. juli 2013, etter Lita Ellingsen i samme stilling.  Da innledes også en periode med stadig grundigere og mer fyldige årsberetninger, blant annet med presentasjon av utstillinger.

Foreningen presenteres som å ha «en posisjon som et sentralt visningssted for samtidskunst i Nord-Norge», med en «etablert tradisjon for å legge vekt på nyere og eksperimentell kunst». Foreningen legger vekt på å «skape refleksjon og diskusjon omkring kunst», og arrangerer seminarer, artist talks og andre måter å gi kunnskap og inngang til dagens samtidskunst.

Styret konstaterer at «bygningsmassen (er) en utfordring pga. stort etterslep på vedlikehold». Den innvendige oppgraderingen har fått 1,2 mill. fra Rom for Kunst (Norsk kulturråd) og Kulturnæringsstiftelsen Sparebank 1 i Nord-Norge, og til ytre oppgradering ble 1 mill. gitt fra Norsk kulturminnefond (begge bevilgninger trolig gitt i 2013).

Det er første år med statlig driftsstøtte fra statsbudsjettet, som forvaltes av Norsk kulturråd. Bygningen undergitt forbedring av utstillingslokalene i 2. etasje, og det var stengt i januar og februar. Også kjellerlokalene ble utbedret. Styret utvikler et prosjekt for drift av kafeen, og sier opp daværende leietaker Café des Beaux Arts. Det planlegges en «Kafé Eka», oppkalt etter Idar Ingebrigtsens kone, den danskfødte Eka Ingebrigtsen, som var en av byens kulturpersonligheter. Mer arbeid skal gjøres i 2015. Det skal også arbeides for å øke samarbeidet med næringslivet.

Listen over ansatte og timelønnede omfatter 24 personer, av de tre fast ansatte. De fast ansatte og engasjerte utgjør 2,7 årsverk, altså omtrent det samme nivå som det har vært i en god del år. Statstilskuddet er ikke brukt til å øke bemanningen. «Arbeidsmiljøet må per i dag karakteriseres som tidvis krevende med tanke på arbeidspress og mengde.»

Foreningen har 119 medlemmer.

2013                2014

Sum inntekter (i 1000)                          4000                4126

Sum utgifter                                        3986                3755

Resultat (inkl. finans)                                7                   357

I notene til regnskapet er det ikke oppgitt hvor stor det statlige tilskuddet var. Kommunen 1150 000, fylkeskommunen 690, og andre: 1 183 053 (herunder også statstilskuddet). Årets overskudd skyldes statstilskuddet).

Det har vært 9 utstillinger, to av dem store. Den første var en utstilling av en privat samling fra Rovaniemi Art Museum, med kunst fra 1945 til nå. Den andre var en kollektiv utstilling med 11 samiske kunstnere, «den største mønstringen av nyproduksjoner med samisk kunst på flere tiår», et samarbeid med The Sami Art Research Project (SARP). Den hadde et omfattende formidlingsprogram, som resulterte i en bok utgitt på Orkana Forlag – et akademisk forlag.

Utstillingslisten så slik ut:                                                                    Varighet            Besøk

Magnus Thorén – Grey Matter                                                             8 uker              1012

Urban ecologies (MA-studenter i landskapsarkitektur)                      6                      1293

X-koblinger. Et praktisk tankeeksperiment                                           3                        416

What’s life Anyway? Fra Rovaniemi                                                    8                      2089

Ida Lorentzen – en sjakkperformance                                                   9                      1610

11 samiske kunstnere Beauty and Truth                                                8                      1820

Insomnia Festival: Ephemera                                                               4 dager               189

Rune Eraker – Det blinde øyet, og Gimme Shelter                                 6 uker                957

Gimme Shelter var en internasjonal utstilling med ti kunstnere, blant andre Kristin Tårnesvik som i 2020 laget en film om Muségt. 2 og dens historie.

Foreningen tok i 2014 sammen med Verdensteateret Kino og Nordnorsk Kunstmuseum initiativet til «Kulturnatta» – et døgn med åpent for publikum, foreningen hadde 350 besøkende den natta.

Samlet besøk var 9386 (litt tvilsomt tall, fordi flere av utstillingene hadde overlappende terminer, og det derfor ville være vanskelig å telle unike besøkende til hver utstilling. Dessuten var det stengt i januar og februar.

2015

Årsberetningen er nå mer fyldig, og det er en tydelig deling mellom styrets beretning og intendantens. I de kommende årene blir styrets andel kortere, mens intendantens del øker i omfang. Hver utstilling eller hvert prosjekt får en bredere omtale. Foreningen har 74 medlemmer.

Driften legges om fra 2015, det blir færre, men større egne kuraterte produksjoner, de blir mer internasjonalt orientert, det inngår flere samarbeidspartnere i hver produksjon, og flere finansieringskilder bak hver. Det er fra nå Tromsø kunstforening utvikler ferdig den kunsthallprofil som var påbegynt under Svein Ingvoll Pedersen (med økonomiske støtte fra Troms fylkeskommune) – som et bindeledd mellom den regionale og internasjonale kunstscene, og med tettere samarbeid med det fremvoksende miljø rundt kunstakademiet. Etter hvert blir film et satsingsområde. Samarbeidet med kulturlivet i Tromsø blir smalere, og konsentreres mer om det nye kunstnermiljøet i Tromsø, blant annet ved at deler av det får lokaler i foreningen og blir synlig i parkområdet rundt. Flere styremedlemmer rekrutteres fra det samme miljøet, og også flere av de timelønnede kommer derfra.

Det introduseres seks prosjekter som får flere års varighet i og utenfor bygningen, og som trekkes frem i alle senere beretninger:

1 Tromsø Folkekjøkken, som er et sosialt prosjekt der publikum inviteres inn for å delta i å lage mat og i påfølgende måltid, i Kafé Eka. Det drives av Liv Bangsund, og var en del av en installasjon hun hadde i hele kjelleren i 2015.

2 MONDO Books, en kunstnerdrevet bokhandel, der det hvert år lages et veggmaleri. Veggmaleriene skal være i endring gjennom et helt år.

3 Flagg Tromsø. Det er et prosjekt i regi av Randi Grov Berger, som engasjerer seksti internasjonale kunstnere til å lage egne flagg, som kunstforeningen hver måned heiser på flaggstangen.

4 Den interaktive treskulpturen «Flyteskogen» som står i parken ved siden av huset, laget av Margrethe Pettersen (ferdig i 2014). Her kan også nevnes den årlig tilbakevendende

5 Kulturnatta.

6 Artists Film International, som er et turnerende video- og filmprogram i regi av Whitechapel Gallery i London. Om lag 20 kunstinstitusjoner over hele verden kuraterer inn en film hver. Tromsø kunstforening er med her, og kuraterer inn hvert år en film etter eget valg. Alle filmene vises så i nettverkets deltakere. I 2015 kuraterte foreningen inn filmen «Hollow Earth» av Tanya Busse og Emilija Skarnulyte. I Tromsø ble filmene vist en og en hver uke fra uke 37 til 50.

7 Foreningen fortsetter også tradisjonen med en «Festivalutstilling» knyttet til Filmfestivalen i Tromsø i januar/februar. I 2015 var det utstillingen «Travelling Alone» med 8 kunstnere fra Norge (fire), Finland, Sverige, USA og Kina. «Det kuratoriske utgangspunktet var barndom og ungdomstid som livsfaser og felles menneskelig erfaring, da særlig de aspektene som oppleves som dystre og mørke sider …»

Ut over disse blir antall egne produksjoner ganske få, men til gjengjeld mer omfattende, går over lang tid, er internasjonalt orientert, mer krevende og også mer kostbare.

Men både medlemstall og besøkstall går ned. Medlemstallet er 67, og besøkstallet 6592. Besøket på «Artists Film International» er her beregnet til 1500 (for perioden 12.9 – 20.12), men det samlede besøk til fem utstillinger som hadde overlappende terminer med filmene var omtrent dobbelt så stort. Det reelle besøkstall kan være en god del lavere.

Det har vært 6 utstillinger:

Festivalutstillingen 2015 Travelling Alone                    16.1. – 24.5      4 måneders termin

Til denne ble det holdt verksted, performance-verksted, Treasure Hunt, tre verksteder for barn 3-6 år, skriveverksted.

Dovenskap, fantasi og fellesskapsfølelse – TKF  90 år  13.6 – 4.10       4 måneders termin

(Liv Bangsund, Ane Helen Johansen, Margrethe Pettersen og Kristin Tårnes)

Liv Bangsund hadde «Tromsø Folkekjøkken» fire uker, med i alt 219 deltakere

Grunnstoff – Heidi Kennedy Skjerve                             12.9-11.10        1 måneds termin

Insomnia Festival Exchibition 2015                              15.10-15-11      1 måneds termin

(Lars Holdhus, Martin Kohout, Matyas Cigler, Evalina Eicmana-Via)

MA Degree Show 2015 – 8 studenter fra kunstakademiet 28.11-13-12    2 ukers termin

Dessuten: Artists Film International 13 kunstnere          12.9-20.12        1 film i uken

Programmet speiler en utvikling knyttet til alle kunstforeningshallene: det blir færre utstillinger, terminene blir lenger. Til gjengjeld er hver utstilling mer omfattende, ofte med flere kunstnere, flere samarbeidspartnere både økonomisk og kuratorisk, involverer mer utvikling av nye kunstverk for den enkelte utstilling, og ledsages av ulike typer programmer – mer enn vanlige omvisninger.

Dette året oppstår det en konflikt mellom styre og intendant. I desember tok styret «initiativ til en dialog med intendanten om en avslutning av arbeidsforholdet. Denne prosessen endte med at styret i januar 2016 vedtok å gå til oppsigelse av foreningens intendant.» Oppsigelsen ble bestridt av intendanten og saken var per april 2016, altså før årsmøtet for 2015 i 2016, ennå ikke avklart. Styret forteller ikke alt om konflikten, men dens årsberetning forteller en del:

Foreningen gikk inn i 2015 med et uoversiktlig regnskap, med flere uavklarte poster, blant annet en større restanse for husleie for Muségt. 4. Allerede i januar 2015 ble Ann-Gørilg Kvalheim engasjert som administrasjonskonsulent med spesielt ansvar for regnskapet for 2014. Etter «en meget solid ryddejobb» kunne årsregnskapet for 2014 gjøres opp med et overskudd på 357 443 kroner.

Intendanten hadde uten å informere styret invitert kunstbokhandelen MONDO til å ha tilhold hos foreningen, selv om det gikk på tvers av strategien styret sammen med forrige intendant hadde om å avvikle prosjekter som ikke lå til foreningens kjerneområde. Styret medga av bokhandelen fungerte fint.

I februar ble styret informert om at den vedtatte og finansierte utstillingen Hold Stenhårdt fast på greia di var avlyst av intendanten fordi han mente den ble for dyr. I stedet ble det laget en 90-års jubileumsutstilling for foreningens gjenetablering i 1924. Omfanget av utstillingen skulle tilpasse seg de muligetene det var for å få den eksternt finansiert. Den endte med å koste foreningen 153 000 kroner av egne midler.

Intendanten informerte styret i et notat i august at det foreløpige resultatregnskap for første halvår 2015 viste et underskudd på 279 782 kroner. Styret ba da intendanten om å legge frem en budsjettprognose for hele 2015, sammen med en innsparingsplan. Tilsvarende anmodning fikk intendanten i styremøter i september og oktober. En budsjettprognose ble fremlagt i november, med et forventet undeskudd på 478 000 kroner. «Styret så da så alvorlig på den økonomiske situasjonen at grunnlaget for videre drift konkret ble vurdert av styret, som konkluderte med å videreføre driften i første omgang ut 2015.» Regnskapet for 2015 ga et underskudd på 683 486 kroner.

Både til styremøtet i november og desember 2015 ba styret om å få et budsjettforslag for 2016. Det forelå ikke før i januar 2016. Styret forteller også at det gjennom 2016 fikk «avdekket og dermed fått endret flere uheldige rutiner og ordninger knyttet til økonomistyring, og -kontroll, men det er ved utgangen av 2015 fortsatt en jobb å gjøre med å rydde opp i forholdene.»

Styret forteller i årsberetningen også at det har «gjennom hele 2015 hatt betydelige problemer med å få innkallinger, saksdokumenter og referater til rett tid og med rett kvalitet. Videre har det vært en stor utfordring for styret (å) ivareta sitt ansvara for virksomheten, da styrevedtak ikke er blitt fulgt opp av intendanten.» Videre har foreningen gjennom «hele 2015 hatt et etterslep på sluttrapportering av ferdigstilte prosjekter til ulike finansieringskilder», flere av dem tilbake til 2014. «Det har i flere omganger været utarbeidet fremdriftsplaner for å få dette gjort, men på tross av oppfordringer fra styrets side har ikke planene blitt gjennomført. Det meste av rapporteringen for 2014 var ajour ved utgangen av 2015.»

Det var gjennom 2015 flere perioder med lange sykefravær, som ikke var relatert til arbeidsforhold. «Alle styrets medlemmer har tilbudt sin kapasitet og kompetanse for å avhjelpe mangelen på personale. Tilbudet er i liten grad blitt benyttet.

Styrets oppsummering for 2015, i årsberetningen som ble fremlagt 23. juni 2016 er at det har vært et krevende år for foreningen, og at den for øyeblikket «har utfordringer knyttet både til å gjenopprette en god økonomi, opprettholde et medlemstilbud og sørge for øvrig aktivitet som ivaretar foreningens formål.»

Hva som senere skjedde mellom forening og intendant fremkommer ikke i årsberetningen for 2016. Men intendant Leif Magne Tangen fortsatte i sin stilling, han fikk fornyet sitt 4 års åremålssstilling i 2018, og sluttet i foreningen først i 2022.

2014                2015

Sum inntekter (i 1000)                          4126                2865

Sum utgifter                                        3755                3540

Resultat (inkl. finans)                               357                 -683

Foreningens egenkapital er igjen negativ.

I revisors beretning heter det med henvisning til et tap på 683 486 og en negativ egenkapital på 313 983: «Disse forholdene og andre omstendigheter som er beskrevet i årsberetningen, indikerer at det foreligger en vesentlig usikkerhet som kan skape tvil av betydning om foreningens evne til fortsatt drift.»

Tilskudd: Fylkeskommunen 350’, kommunen 1155’, andre 1040’, totalt 2545’. Heller ikke nå er det statlige tilskuddet spesifisert hverken i regnskap, noter eller årsberetning.

2016

Årsberetningen innledes med ordene: «Tromsø Kunstforening (TKF) er den viktigste visningsarenaen for samtidskunst i Nord-Norge.» Før har man vært mer beskjeden.  Formuleringen går igjen i senere beretninger. Det vises til at «verk produsert for våre utstillinger blir vist i andre institusjoner», og at det er med på å «øke anerkjennelsen av TKF». Foreningen ønsker å «være en kunnskapsarena og møteplass for det profesjonelle kunstlivet i regionen. Det gjenspeiles i vår virksomhet.» Foreningen har «økt fokus på internasjonalt samarbeid.»

Alt dette er typiske trekk ved kunstforeningshallene i Bergen, Stavanger, Kristiansand og Oslo. Bare Oslo kunstforening kan ikke være den viktigste arena for samtidens kunst i sin by.

Den uløste konflikten mellom intendant og styre ble løst i 2016, «gjennom styrevedtak og en hardtarbeidende administrasjon. Likevel har dette gått kraftig utover instititusjonens evne til å utføre kjerneoppgavene sine, produksjon og formidling. Både administrativ leder og formidlingsleder studerer til en mastergrad. Intendanten har underviste ved kunst- og filmskolen i Kabelvåg.

Det var 4931 besøkende, og det var 67 medlemmer. 14 skolegrupper var på besøk. Det vedtas å arbeid med en langtidsplan frem til 100-års jubileet i 2024.

Til tross for sine mål viser TKF i 2016 bare to vanlige kunstutstillinger, skriver styret i sin beretning, med seks kunstnere. I tillegg nevnes det nå er blitt et fast «inventar» i og utenfor bygget: Prosjektet Flagg 2015-2020 (12 nye flagg), Tromsø Folkekjøkken (ni ganger), MONDO bokhandel, Artists’ Film International (ikke vist i 2016), Tromsø Open (en kunstnerdrevet utstilling med 11 lokale kunstnere, som i 2016 ble arrangert for annen gang). Dessuten Beates Black Box, et kunstnerdrevet visningssted som gjestet med syv soloutstillinger med lokale kunstnere. Både Tromsø Folkekjøkken, MONDO og Beates Black Box er drevet av medlemmer av TKF.

De to egenproduserte utstillingene, «som tillot kunstnere å realisere nye prosjekter» var med Declan Clarke med Geist Trilogie (i samarbeid med Hugh Lane Gallery i Dublin og HOME i Manchester) som realiserte to ny større filmverk; og Potential Architecture i samarbeid med Ambika P3 i London, der Roar Nango produserte et verk som senere ble viste i Oslo Kunstforening, og Apolinia Sustersic etverk som ble viste i Henie Onstad Kunstsenter. Begge utstillingene omtales mer grundig i intendantens del av årsberetningen.

Intendant og kurator har utnevnt noe som kalles «kunstnerisk råd». Det har i 2016 15 medlemmer, fem fra Norge, og ti fra andre land. Det har ingen vedtekter, det møtes aldri, og er mer å regne som en referanse- eller ressursgruppe. Det er altså ikke et kunstnerisk råd i tradisjonell forstand, som skal møtes for bestemte vedtektsbestemte oppgaver og fatte avgjørelser eller gi råd til styret.

Foreningen begynte å invitere medlemmer av sitt kunstneriske råd til Tromsø. I 2016 kom Sarah Perks, direktør for HOME i Manchester.

Bevilgningen fra Norsk kulturråd var i 2016 på 1,2 millioner, mot 711 000 foregående årene (som trolig inkluderer prosjektstøtte på kanskje 311 000) og prosjektstøtte 300 000; fylkeskommunen 360 000, kommunen 1155 000, samt 529 680 fra andre – totalt 3 269 680 mot 2 245 07 årete før; altså over 1 mill i større inntekter enn i 2015.

2015                2016

Sum inntekter (i 1000)                          2865                3721

Sum utgifter                                        3540                3222

Resultat (inkl. finans)                              -683             500

Egenkapitalen er nå positiv                                           181

Den store økningen i statlig støtte fra Norsk kulturråd berger kunstforeningens økonomi.

I intendantens «kunstfaglige kommentar» står det at TKF har gjennomført til sammen 12 utstillinger og 13 arrangementer. Han medregner da det som er utført av andre. De to egne utstillingene ga «i stor grad kunstnerne til å realisere nye verk – eller nye versjon av verk produsert for utstillingskonteksten». Også her ser vi et trekk som foreningene har felles med de andre kunsthallforeningene: «verk-begrepet» blir endret, noen vil kanskje si utvidet, til å inkludere arbeidet med å utvikle, tilpasse og eventuelt også endre verk til den enkelte utstillingssituasjon, der også utstillingsstedet bidrar med tekniske og faglige ressurser som et støtteapparat.

2017

Årsberetningene øker i omfang. Den er nå på 50 sider, inkludert blanksider og illustrasjoner fra utstillingene. Kunsthallidentiteten forsterkes: «Vårt formål er å fremme kunstforståelse og formidle kunst gjennom vår kunsthallvirksomhet. Vår eksperimentelle holdning til utstillingspraksis og utforskende formidlingsmetoder forenes med lang tradisjon for å binde sammen den lokale, nasjonale og internasjonale kunstscenen. Gjennom vårt program er målet å utfordre etablerte konvensjoner for kunstproduksjon». Betegnelsen «utfordre etablerte konvensjoner for kunstproduksjon» forteller særlig at noe av kunstproduksjonene flyttes fra kunstnernes «konvensjonelle» atelierer til utstillingsstedet. Dermed blir det naturlig å si at «verk produsert for våre utstillinger blir vist i andre institusjoner både innenlands og utenlands.» Det øker anerkjennelsen av TKF mener styret, og bidrar til fremtidig finansiering. Men det ukonvensjonelle er også flaggene, folkekjøkkenet, kunstbokhandelen med MONDO Wall, og Beates Black Box – som går igjen disse årene.

Det lokale innslaget er sterkt, med samarbeid om avgangsutstillinger og kunstnerpresentasjoner med Kunstakademiet i Tromsø, og to prosjekter med «Vårscenefest» og det kunstnerdrevne utstillingsprosjektet Kurant som har fått kontorlokale i huset. I det hele blir det lokale innslaget sterkere og sterkere, på bekostning både av de regionale, nasjonale og til dels også internasjonale.

I 2017 «gjennomførte» TKF tre egenproduserte utstillinger. En av dem er det internasjonale samarbeidet Artists’ Film International. De to andre var festivalutstillingen «Saodat Ismmailove – Den Hjemsøkte, og Jan Freuchen & Lutz-Rainer Müller – Objet Perdu. I intendantens del av årsberetningen heter det at «vi har en ambisjon om å bli en av de viktigste arenaene for filmkunst i Norden.»

Regnskapet viser en sammensatt inntektsside, der om lag 90 % er støtte av ulik slag (i 1000 kr)

Norsk kulturråd                                    1200

Troms fylkeskommune                           365

Tromsø kommune                               1179                Fast driftsstøtte totalt 2744

Norske Kunstforeninger                          5

OCA                                                        38

Norsk kulturråd                                      50

KUD honorarprøveordning                   150 (samme beløp i 2016)

Momskompensasjon for 2016               158

Gjesteoppholdsstøtte ca                30     (116’ for årene 2015-2018)

Tidligere bevilget renovering/oppgr.            ?     (1300’ for årene 2013-2018)

I regnskapet er tilskuddene                  3520    (bokført som salgsinntekter!)

Bygningens tilstand blir dårligere og dårligere – «det er et prekært behov for grunnleggende renovering og oppgradering både innvendig og utvendig». Bygningen er verneverdig, og den enste i slitt slag nord for Trondheim. I den avtale som overdro Muségt. 2 til en stiftelse, var det nedfelt en bestemmelse om at kommunen hadde ansvar for bygningens vedlikehold. Det har vært forsømt i alle år. Det meste av midler til vedlikehold har vært fremskaffet av kunstforeningene etter søknad til andre enn kommunen.

Stiftelsen og TKF fattet i 2017 et vedtak om at stiftelsen bør oppheves og bygningene i Muségt. 2 og 4 bør tilbakeføres til kommunen.  «Begge bygningene lider av et betydelig vedlikeholdsetterslep, og grunnleggende renovering og oppgradering er helt nødvendig. 21. mars  2018 vedtok kommunestyret å oppheve stiftelsen,

Antall besøkende var i 2017 4585 mot 4941 året før (huset var stengt i oktober). Antall besøk av skole- og barnehager har gått kraftig ned, og det samme har programaktivitet overfor samarbeidspartnere og publikum. Flere av de tidligere studenter ved akademiet er styremedlemmer eller timelønnet personale.

For første gang på mange år tok TKF imot Den nordnorske kunstutstillingen, med 35 verk av 25 kunstnere (som alle navngis).

Langtidsplanleggingen mot 2024 er forsinket, men vil prioriteres i årene fremover.

«Kunstnerisk råd er etter årsmøtet 2017 ikke lenger et organ i Tromsø kunstforening.» Det hadde samme sammensetning som de to foregående årene. Det er ikke spor i vedtektene om dette kunstneriske rådet.

Antall årsverk i foreningen var 4,8, men sykefraværet var på 20,6 % (20,7 % i 2016 og 14,5 i 2015). Ingen av årene gis det noen forklaring på det ekstraordinært høye sykefraværet. Det er som alle ansatte gjennomsnittlig har hatt 4-dagers uke.

                                                           2016                2017

Sum inntekter (i 1000)                          3721                3902

Sum utgifter                                        3222                3411

Resultat (inkl. finans)                             500                491

Egenkapitalen er nå positiv                                           673

Som året før skyldes noe av overskuddet sykefravær og redusert aktivitet.

Vedtektsendring gjort på årsmøte i 2018?

2018

Årsberetningen har to deler: Den største delen skrives av intendanten. Styrets beretning er på en side og er av rent formell karakter.

Det mest radikale som skjer med kunstforeningen, er at Muségt. 2 og 4 blir vedtatt tilbakeført til kommunalt eie, etter at Stiftelsen Tromsø Kunstsenter i 2017 ble vedtatt oppløst. Det medfører et par turbulente år med usikkerhet om både kunstforeningens og bygningenes fremtid. Tilbakeføringen blir gjennomført i 2019. «TKF er i dialog med Tromsø kommune om nødvendig renovering av byggene samt fremtidig bruk.»-

TKF har drevet etter kunsthallmodellen i ti år, står det i innledningen til årsberetningen. Det innebærer at den legger på vekt på «egenproduserte – og dermed færre utstillinger – og at vi har ambisjoner om å være del av en internasjonal samtale.» Men det innebærer også større satsing på «den yngre kunstscenen i byen».

Her markeres en dreining i utstillingspolitikken som har vært tydelig de siste årene: det lokale har tatt plassen til det regionale, eller med andre ord: Det er blitt viktigere å pleie kunstlivet i Tromsø enn i Nord-Norge. I 2018 ser imidlertid det nasjonale å komme tilbake: Alle de tre store utstillingsproduksjonene er med norske kunstnere:

1 Festivalutstillingen med Ane Hjort Guttu – FILMS

2 Tor Jørgen van Eijk – SURVEY

3 Søssa Jørgensen og Geir Tore Holm: «Samarbeid 1993-2018»

«Alle disse tre utstillingene ga for første gang et overblikk over betydelige norske kunstnerskap».

Det markeres også en annen dreining i utstillingspolitikken: med kunstverk og utstilling menes også «kunstnerdrevet virksomhet», som MONDO Books og det sosiokulturelle Tromsø Folkekjøkken, som begge har tilhold i Muségt. 2, og som foreningen i årsberetningen regner som et av «sine» tilbud.

I mange år har samisk kunst vært et satsingsområde for Tromsø kunstforening. Den unndrar seg begreper som lokal, regional, nasjonal og internasjonal. Det reflekteres også av at det er blitt flere samiske kunstnere bosatt og yrkesaktive i Tromsø.

Det er også et annet merkbart skifte: Bygningen har helt fra den i 1981 ble disponert av Tromsø kunstforening blitt brukt som et kulturhus med en rekke eksterne brukere i tillegg til foreningen. Før «kunsthallmodellen» var de eksterne brukere gjerne selvstendige kulturinstitusjoner fra Tromsøs kulturliv, som inviterte inn publikum til konserter, andre typer forestillinger, foredrag, seminarer e.l. Med «kunsthallmodellen» er de eksterne brukere mest rekruttert fra de fremvoksende kunstlivet i Tromsø, i sær knyttet til kunstakademiet. Muségt. 2 har gått fra å være et kulturhus til å bli et kunsthus. På loftet har et arbeidsfelleskap av fem kunstnere lokaler, og der holder også Eka og Idar Ingebrigtsens Stiftelse til – et rom som er en rekonstruksjon av Idar Ingebrigtsens atelier og deres arkiver.

For å realisere målene med kunsthallmodellen «har vi hatt et uttalt mål om å få driftsstøtte fra staten». Det økonomiske ansvaret flyttes fra kommune og fylkeskommune til staten. Norsk kulturråd økte driftsstøtten fra ca 1,24 mill. i 2017 til 1,6 millioner i 2018. Så sent som i 2013 var driftsstøtten 0.

I beretningen heter det at foreningen i museumsparken har «begynt å bygge opp en skulptursamling». Den består av flaggprosjektet og Flytskogen, begge fra 2015. Under Søssa Jørgensens og Geir Tore Holms utstilling ble «Naustet og båten» satt opp (den rommet den båten kunstnerne hadde rodd til Tromsø med), dokumentarskulpturen Balkong ble vist på fasaden fra 5. oktober, og «Felix» kunne sees når det var mørkt fra 5.10-16.12. Det var i tilligg til skulpturene i parken fra før.

Det vektlegges at verk som var produsert spesielt for utstilling i Tromsø er blitt vist «i store deler av verden i 2018» (presentert under overskriften «Vandreutstillinger» i årsberetningen. Det gjelder verk fra tidligere års festivalutstillinger, fra Artists Film International, og større gruppeutstillinger. Ingen nye publikasjoner ble utgitt, men «det jobbes med» flere fra tidligere utstillinger.      

2016                2017                2018

Sum inntekter (i 1000)                          3721                3902                4662

Sum utgifter                                        3222                3411                4344

Resultat (inkl. finans)                             500                491                    320

Egenkapitalen er nå positiv                                           673                    992

Som de to foregående årene før skyldes noe av overskuddet sykefravær («utfordrende bemanningssituasjon») og redusert aktivitet. Styret påpeker at det var budsjettert at 350 000 kroner skulle brukes av egenkapitalen. Det er altså et regnskapsmessig underforbruk på 670 000 kroner i forhold til budsjettet.

Regnskapet viser en sammensatt inntektsside, der om lag 90 % er støtte av ulik slag (i 1000 kr)

Norsk kulturråd                                   1564

Troms fylkeskommune                           375

Tromsø kommune                               1179     Fast driftsstøtte totalt 3118

Norske Kunstforeninger                            7

KORO                                                   100 (for 1993-2018)

Norsk kulturråd                                       80 (for publikasjon Guttu)

Bildende Kunstners Hjelpefond            65 (for 1993-2018)

Fritt Ord                                                  20 (for samarbeid med Kystens dag)

KUD honorarprøveordning                   150 (samme beløp i 2016)

Momskompensasjon for 2017               175

KUD Gaveforsterkningsordning            125

Støtte KUD                                            249

Tilskudd SNN                                      500 (Kulturnæringsstiftelsen), utløste gaveforsterkning KUD

Andre                                                    112

Total støtte                                          4192 (som utgjør 90 % av totale inntekter)

I beretning fortelles det om 10 utstillinger med i alt 37 kunstnere, og 41 arrangementer (derav to i Oslo, Kulturnatta 2018 og samarbeidspartnere i bygningen). Det totale besøket på utstillinger og arrangementer var 6800, opp fra om lag 4500 året før. Medlemstallet er 83, opp fra 74 året før. Av de 83 hadde 41 ikke betalt kontingent for året før da årsberetningen ble skrevet.

Ved siden av de tre «hovedutstillingene» var det en utstilling med Jet Pascua (f. 1969), som var et prosjekt på programmet for kunstnerisk utviklingsarbeid ved kunstakademiet. Som vanlig vara det også BA/MA-utstilling fra akademiet (med 13 kunstnere). «Balkong» hadde et verk på husets fasade og utstillinger i tre private hjem tre helger (med til sammen 7 kunstnere). PolArt med en workshop for 4 kunstnere. Det kunstnerdrevne «Kurant» hadde fire utstillinger i TKF i 2018, med et stort antall kunstnere, en utstilling over 5 dager, de andre tre bare en dag.

Det ble inngått en intensjonsavtale med SDG (Sami Daiddaguovddas), senter for samisk samtidskunst.

Heller ikke i år klarer styret å legge frem en «visjon og strategi» for foreningen i fremtiden. Det forklares delvis ved henvisning til at det er frivillige og ubetalte verv. Noe av forklaringen kan ligge i usikkerheten om bygningens fremtid. En endelig strategi skal behandles på et ekstraordinært årsmøte høsten 2019 (altså samme år som årsberetningen fremlegges).

2019

Men heller ikke i 2019 og perioden frem til årsmøtet i 2020 klarer styret og intendanten å få helt ferdig en strategi. Den fremlegger noen «overordnede momenter», som er så generell at det knapt kan kalles en strategi. Et «fullt utskrevet utkast» loves fremlagt for medlemmene senest 1. september. Når det skrives er landet stengt ned, og det blir lenge vanskelig å holde de møter og samtaler som styret ser for seg.

De «overordnede momenter» som allikevel legges frem er

1 Visjon:          Muségt. 2 og 4 skal etableres som et «Kunstens Hus Tromsø». TKF skal være husets hovedbruker, og trolig også administrere det.

2 Slagord:         Vi bygger kunstbyen Tromsø

3 Verdier:         Kunstnerisk kvalitet, samlokalisering og samarbeid

                        Ytringsfrihet, inkluderende og mangfoldig

                        Kunstens egenverdi, forståelse og fortolkning

4 Prioritering    x Programmering og produksjon

                        xx Møteplassen

                        xxx Vekke kunstinteresse og -forståelse

                        xxxx Bærekraft og utvikling – utvikle huset

Kunstens Hus Tromsø utdypes med ord som «møter noe man ikke forventer», «nysgjerrighet i alle lag av befolkningen», «attraktiv kunstdestinasjon for internasjonale kulturturister», «lavterskeltilbud». Det sies ikke noe her som kunstforeningen ikke har hatt som mål tidligere, formulert i vedtektene. Som gjennomgangen av alle årsberetninger etter 1981 viser, har Muségt. 2 hele tiden vært et «Kunstens Hus Tromsø». Nå skal det fortsette å være det, men da primært for samtidens kunst.

Styreleder Kolbjørn Engeseth, som presenterer seg som «kulturinteressert bedriftsleder» har sin egen visjon: «et hus med en drift som kan være med på å finansiere seg selv.» Det vil vel være den 90 % offentlig finansierte kunstforeningen som vil bidrar mest til det.

Muségt. 2 – noen saksdokumenter[25]

I kommunestyresak 257/17 ble det bedt om at det legges frem en egen sak om hvordan Muségt. 21 og 4 kan brukes til kunstformål. I kommunestyresak 70/17 ble administrasjonsjefen bedt om å utrede kostnader og forberede mulig eierskap og fremtidig drift av Muségt. 2 og 4 som følge av nedleggelse av Stiftelsen Tromsø Kunstsenter. I kommunestyresak 189/18 ble opphevelsen av Stiftelsen Tromsø Kunstsenter vedtatt. Utredningen vedtatt i sak 70/17 var ennå ikke fullført. Kommunen må innarbeide alle kostnader i økonomiplanen for 2019-2022.

I 2019 ble det inngått en intensjonsavtale om at Universitetet i Tromsø skulle kjøpe bygningene fra kommunen, der TKFs bruk av bygningen ikke var sikret.  24. mars 2020 ble det klart at intensjonsavtalen skulle avsluttes. Det er når dette skrives i 2022 ikke klart hvilke økonomiske vilkår som foreningen får ved fortsatt bruk av Muségt. 2. I en renoveringsfase må foreningen kanskje finne seg et nytt sted.

TKF «anser websider som infrastruktur på lik linje med for eksempel bygget vi befinner oss i – og som en utvidelse av institusjonens nærområde». «Dette trenger finansiering.» Dette er det dristig å si så lenge det er usikkerhet om TKFs lokaler.

Kunsthallen

Intendanten betegner den kunsthallmodellen foreningen har som «Tromsø-versjonen av kunsthallmodellen», som kjennetegnes ved de mange lokale samarbeidspartnerne, og da særlig i det frie kunstfeltet, som også inkluderer scenekunst, musikk og litteratur. Den er jo som skreddersydd for ideen om et «Kunstens Hus» i Muségt. 2, og i grunnen vært rådende helt fra kunstforeningen tok huset i bruk i 1981 – men med ulike typer lokale samarbeidspartnere.

Noe som er åpenbart forskjellig fra 1980- og -90-tallet er at kunstforeningen (som alle andre større kunstforeninger) da ga publikum et mye hyppigere og mangfoldig tilbud av kunstutstillinger. Den etter hvert ensidige satstingen på eksperimentell samtidskunst i uvanlige visningsformer tilfredsstiller et smalere register av det kunstinteresserte publikums smak. Samtidig gir dette smalere registeret større økonomisk uttellinger i form av offentlig støtte. Det er et paradoks, når visjonen er å «fremme kunstforståelse og formidle kunst». Foreningen tilhører definitivt det «eksklusive kretsløpet», hvis fremste kjennetegn er at det er ekskluderende. Men kunstforeningens gradvis mer lokale utstillingsprofil trekker den mer i inkluderende retning.

«Når strategirapporten er ferdigstilt og vedtatt går vi i gang med arbeid med å øke medlemstallet, den lokale forankringen og å bygge opp et sterkere lokalt publikum.»

I 2019 ble det holdt seks utstillinger (med fire utstillingsåpninger i Muségt. 2, derav to uten publikum) med til sammen 71 kunstnere. Det ble gjennomført 150 omvisninger for vanlige besøkende, 46 DKS-omvisninger (med 891 elever) og fem for skoleklasser utenom DKS (110 elever). Det ble dessuten gjennomført fire kunstnersamtaler, ett foredrag, en performance, en høytlesning og 19 Tromsø Folkekjøkken i Café Eka. Samlet ble det gjennomført 252 aktiviteter i 2019. Det var 6900 besøkende. Det ble ikke utgitt noen publikasjon i 2019, og det konstateres et «etterslep på publikasjonsprosjekter» fra tidligere år. Derimot har TKFs egne ansatte publisert såkalte Fredagsbrev og bestillingstekster til utstillinger.

Det er registrert 102 medlemmer, opp fra 83 året før. «Medlemmer er viktig spesielt for den lokale forankringen. TKFs administrasjon jobber for ytterligere å øke antallet medlemmer.» Det påpekes i årsberetningen at årsaken til nedgangen i medlemstallet de senere årene er påvirket av at det ikke lenger er noe kommisjonssalg, og at medlemmene derfor ikke kan få prosentvis avslag ved kjøp.

Økonomi

Fra resultatregnskapet

2016                2017                2018                2019

Sum inntekter (i 1000)                          3721                3902                4662                4632

Sum utgifter                                        3222                3411                4344                4290

Resultat (inkl. finans)                             500                491                    320                  341

Egenkapitalen er positiv                                              673                    992                1233

Årsaken til det store overskuddet i 2019 er «langtidsssykemelding blant faste ansatte samt inntektsføring av tilskudd mottatt i 2018». Det totale sykefraværet var på 24,7%, mot 28,85 i 2018. Foreningen har i flere år hatt høy sykemelding. Allikevel forteller årsberetningen om «underfinansiereing av institusjonen» og at «TKF har svært lave lønnskostnader sammenlignet med tilsvarende institusjoner.» Det budsjetteres for 2020 med å bruke 500 00 kroner av foreningens egenkapital.

Støtte

Norsk kulturråd                                   1564

Tilskudd i 2019

Norsk kulturråd                                   1597

Troms fylkeskommune                         375

Tromsø kommune                               1212     Fast driftsstøtte totalt 3184

Norske Kunstforeninger                          7

Norsk kulturråd (prosjekt)                       0              

Momskompensasjon for 2017               282

Støtte KUD                                            423 (inklusive 250 000 i honorarprøveordning)

Andre                                                    119

Total støtte                                          3725 (som utgjør ca 80 % av totale inntekter)

Foreningen har måttet inntektsføre i 2019 449 514 kroner i støtte bevilget i 2018, på grunn av «ikke ferdigstilte rapporter da årsregnskapet 2018 ble gjort».

 Utstillinger

Festivalutstillingen 18.1-28.4 het Erotics of counterprospecting, med kunstnerene Tanya Busse og Emilija Skarnulyte. De fikk begge ut av kunstakademiets første MA-kull i 2013. De arbeider som gruppe, med navnet New Mineral Collective.

AFI 2018: 15.3-28.4 Artists’ Film International, med 18 filmer. Samlet lengde 241 minutter, dvs. 4 timer.

AFA  2019: 21.6-22.9. 14 filmer.

MA/BA 2019 10.5-26.5 med 8 avgangsstudenter fra akademiet.

Skulptøren Aase Texmon Rygh: Evighetens form. 8.6.-13.10. Vandreutstilling fra Nasjonalmuseet. Den ga mange omvisninger med skoleklasser, opptil to ganger daglig. «Dette er noe TKF ikke ønsker å gjenta. Vi ønsker sommer og høste å ha omvisninger, fortrinnsvis i helgene opptil to ganger i måneden.»  I årsberetningen heter det at «Vi har i 2019 klart å snu flere års nedgang i DKS-deltakelsen.» Det skyldes jo utstillingen fra Nasjonalmuseet.

Habmet Hami/Making Form.. 11.10-8.12 Gruppeutstilling med 10 kunstnere, flest samiske.

Optical Flow – Insomniautstillingen 2019. 25-26.10. Med Sally Golding og Leevi Lehtinen. Begge som resultat av samarbeid med Creative Europe og MUU galleria i Helsinkil

Av disse utstillingene er det bare Festivalutstillingen som i sin helhet er produsert og kuratert av Tromsø kunstforening.

2020

Det ble holdt ekstraordinært årsmøte 15.1.2020. Det viktigste var valg av styremedlemmer etter at flere medlemmer hadde trukket seg. Det var også en diskusjon om fremtiden for Muségt. 2, uten at det fremkom noe særlig nytt. Ingen vedtak ble fattet.

Mesteparten av 2020 var det første «pandemiåret», da alle kulturaktiviteter ble redusert. Men ikke helt slik i Tromsø. Foreningene hadde i alt 4405 besøkende, «en jevn strøm» av besøkende, selv uten turistene. Det har vært omtale og kritikk i kunstfaglige magasiner som Hakapik, Kunst Pluss, Kunstavisen, Kunstkritikk, Billedkunst, Se Kunst Magasin og Norsk kunstårebok 2019 og 2020.  Det har ikke vært utgitt noen publikasjoner, her er det «etterslep» fra tidligere år.,

Det ble i 2020 holdt 9 utstillinger (derav 5 separatutstillinger), og gjennomført 78 arrangementer med til sammen 162 kunstnere (derav 77 som var en del av Flagg Tromsø 2015-2020, og utstillingen Questions, Codes og Contours, og 65 kunstnere var en del av Ly til Fantasi og Fellesskap der flertallet var en del av Open Out Festival, Tromsø Open og Kurant). 10 kunstnere deltok i avgangsutstillingen til Kunstakademiet, som i 2020 ble viste på Mack Øst. Det ble gjennomført fire kunstnersamtaler (derav to digital), to foredrag og et seminar. Det var bare 11 DKS-omvisninger og workshops – en effekt av Covid 19 nedstengningen.

Hele vårprogrammet (mars-mai) ble kansellert. Det gikk ut over samarbeid om fem prosjekter. Fire arrangementer og tre omvisninger ble kansellert. Om høsten kom nye restriksjoner, og omvisninger ble avlyst.

Den digitale aktiviteten økte, både på grunn av Corona, men også som ledd i en plan om å øke det digitale fotoavtrykket – som en infrastruktur på linje med fysiske rom og analoge arrangementer. Flere omvisninger, samtale og arrangementer gikk digitalt. Årsmøtet for 2020 ble gjennomført ved hjelp av møteverktøyet DigDem.

Styrets sammensetning i 2020 var:
Leder:                          vanlig medlem

Nestleder:                    billedkunstner/ansatt 100%

Medlem 1:                   musiker

Medlem 2:                   kurator, tidligere ansatt, nå i Oslo

Medlem 3:                   vanlig medlem

Medlem 4:                   ansattes representant (monteringsleder)

Vara 1:                         billedkunstner

Vara 2:                         scenekunstner

Styret er dominert av folk fra kunstfeltet i Tromsø, det feltet som begrepet om «Kunstens Hus» sogner til. Samtidig har foreningen en intendantrolle som gir all myndighet over foreningens kunstneriske virksomhet til intendanten. Det er ikke lenger det kunstinteresserte publikum som styrer foreningen.

---

[1] Kilden her er forfatteren.

[2] Kilden er årsberetningen for 1974. Bakgrunnen var at Arbeiderforeningens bygg, som i mange år hadde fungert som kulturhus for kommunen, hadde brent ned på 1960-tallet, og kommunen måtte da reise et nytt bygg.

[3] Det er det første hele år jeg var styreleder, en funksjon jeg hadde frem til 1982. Jeg la vekt på å skrive utfyllende og drøftende årsberetninger.

[4] For disse årene er det ikke bevart noen årsberetninger i kunstforeningens arkiv. Fremstillingen bygger i stor grad på dokumenter etter Stiftelsen Tromsø Kunstsenter (STK), i kommunearkivet i Tromsø, og på egen hukommelse. Signaturen er TK Kultur 8109-254.2 Tromsø Kunstsenter. Arkivene er scannet for meg av arkivar Anne Fina Broks Haugen, og oversendt 5.10.2021. Tusen takk! STK er den stiftelsen som ble etablert for å forvalte Museégt. 2 – Tromsø gamle museum – til fordel for Tromsø kunstforening. Når det gjelder avtaleforhold frem til 1987 bygger fremstillingen på «Kompendium Dokumentsamling vedrørende opprettelse, samarbeidspartnere, leieforhold, drift i årene 1980-1989» av Morten Johan Svendsen i februar 1995.

[5] Som brannsikring var det påtenkt et anlegg med halongass.

[6] På grunn av varierende kontoer fra 1996 er bare summen riktig for totale utgifter

[7] Dette fremgår av korrespondanse mellom Stiftelsen Tromsø Kunstsenter og Tromsø kommune 1991-1992.

[8] Fra 2001 ulike, spredte kilder. Trolig er det ikke utarbeidet nøkkeltall etter 2000.

[9] Dette er brutto salg, ikke provisjon.

[10] Den var utarbeidet av Dag Solhjell etter oppdrag fra NKLF. Flere av eksemplene er hentet fra Tromsø kunstforening.

[11] Kilde: I det kommunale arkivet etter Stiftelsen Tromsø Kunstsenter.

[12] Regnskapet for 2003 er satt opp forenklet i forhold til tidligere år.

[13] Sum billedkunst og kunthåndverk

[14] Derav 92 fra kunstforeningens auksjon fra samlingen.

[15] Kafédriften gikk 161 748 kroner i underskudd.

[16]Derav NKLF 7, Norsk kulturråd 100, Troms kraft 266, Stiftelsen 3,14 20.

[17] Derav 72 fra Rica Ishavshotell, og leie av kafélokaler 23.

[18] Derav intendant 330.

[19] Kafeen ble solgt til Stiftelsen Tromsø Kunstsenter for 801 000 kroner. Den bokførte verdien fra 301 000. Foreningens gevinst var derfor 500 000.

[20] Brev av 27.3.2003.

[21] Bygger på søknad til Troms fylkeskommune datert 18.5.05 om støtte i 2006. Da er det holdt årsmøte for 2004, og det er valgt nytt styre. Det er vedlagt et regnskap for 2004 som også inneholder regnskapstall for 2003. Men det er ikke vedlagt noen årsberetning

[22] Fra en kladd til en årsberetning for 2004 i foreningens arkiv. Beløpene som er satt inn i parentes er hentet fra regnskapet for 2004.

[23] Fra søknaden 18.5.05.

[24] Fremstillingen kan her støtte seg til en årsberetning for 2005 som var vedlagt søknaden til Troms fylkeskommune om støtte i 2005.

[25] Alle sitater er fra TKF årsberetning 2019.

Dag Solhjell og Tromsø kunstforening 1973-1983

Jeg kom til Tromsø sommeren 1971. Da var jeg ansatt som universitetsplanlegger ved Universitetet i Tromsø, som var vedtatt etablert av Stortinget i 1969. Jeg var gift med Elisabeth Holter, som ble ansatt som assisterende sjefssykepleier ved sykehuset, det som snart ble Universitetssykehuset i Tromsø. Vi fikk to barn i Tromsø, Hans i 1971 og Kåre i 1974. Jeg gikk på utstillinger i Tromsø kunstforening, som stort sett ble holdt i utstillingssalen i 2. etasje i Tromsø museum, som var blitt en del av universitetet. Kunstforeningens samling lå nødtørftig lagret på mezzaninen i kirkekunstsamlingen. Universitetsbibliotekar Astrid Utne var da formann, og gamle fru Bockelie, mor til Marit, var kasserer. Hun var så sparsommelig at hun personlig gikk rundt med invitasjoner til medlemmene. Astrid hadde vært leder noen år, og jeg husker hun var skuffet over en lav interesse fra publikum.

Av grunner som jeg nå ikke kan gjøre rede for, ble jeg valgt til formann våren 1973. Jeg fikk med meg et utmerket styre, men uten sterke overbevisninger om hvordan foreningen skulle drives. Den var også uten faste tradisjoner. Det ga et åpent rom for meg til å utforme min formannsrolle, noe jeg da hadde liten bevissthet om hvordan jeg skulle gjøre.

Det var to forhold som skapte den formannsrollen jeg kom til å utforme, og som gjorde at jeg forble i ledelsen av foreningen i 10 år. Det ene var at Tromsø kunstforening i 1974 kunne feire sin 50-års dag. Det andre var at Norsk kulturråd i sitt første år, i 1965, hadde avsatt 100 000 kroner til nye lokaler for Tromsø kunstforening, og at det noen år senere var avsatt ytterligere 100 000.

Det var i 1973 at ble klar over at foreningene neste år kunne feire sin 50-års dag. Det var det sikkert noen som fortalte meg, trolig Astrid Utne. Av grunner som jeg heller ikke kan gjøre rede for, gikk jeg inn for at jubileumsåret skulle feires med et stort antall utstillinger, og særlig med de lokale kunstnerne Idar Ingebrigtsen, John Janson og Ulf Dreyer. Det gjorde at jeg fikk et nært forhold til det lille kunstnermiljøet i Tromsø. Særlig var Idar viktig, fordi han var en energisk talsmann for kvalitet og kunstnerstyring. Dessuten hadde han vært sekretær i foreningene, og jeg overtok fra ham en mappe med inngående post og en mappe med utgående post, begge alfabetisk. Fra Bockelie overtok jeg en regnskapsprotokoll og en skoeske med medlemskort. Jeg skjønte først senere at medlemskortene med nummererte nummer var viktig, fordi det hvert år ble holdt en utlodning av noen få kunstverk blant medlemmene, og da måtte hvert medlem ha et nummer og innbetalt kontingent notert. Jeg tror utlodningen sluttet da jeg ble formann.

Vi la altså planer om et stort antall utstillinger i 1974. Jeg var allerede blitt kjent med journalisten Odd Sønvisen i Nordlys og antropologen Lisbeth Holtedahl ved universitetet. Sammen laget vi et prosjekt som het «Nord-Norge i norsk bildende kunst». Meningen var å lage en vandreutstilling med motiver som fremstilte Nord-Norge gjennom historien. Vi engasjerte Idar Ingebrigtsen og bodøkunstnerne Oscar Bodøgaard til å velge ut verk for oss. Så sendte vi en søknad til Norsk kulturråd om støtte til utstillingen, og fikk prompte 50 000 kroner. Lisbeth, Odd og jeg skrev en enkelt kunsthistorisk tekst til en katalog i svart-hvitt. Idar og Oscar reiste så rundt og fikk låne bilder. Hele året 1974 ble særdeles aktivt for foreningen, som vente seg til at det var slik det skulle være. Jeg forsto gradvis at det var ved å vise høy aktivitet at vi kunne vinne politisk tilslutning til å få økonomisk støtte til driften av foreningen.

Gradvis ble jeg klar over de 200 000 kronene som var avsatt til nye lokaler til Tromsø kunstforening. Den avsetningen la også et press på Tromsø kommune, for pengene fra Norsk kulturråd var avhengig av kommunal medvirkning. Etter som årene gikk ble det undersøkt den ene muligheten etter den andre. Til slutt ble det besluttet at vi skulle få lokale i en ekstra toppetasje på nybygget for et kulturhus på tomten etter den nedbrente Arbeiderforeningen, over lokalene til Hålogaland Teater. Det ville bli ekstremt kostbart, både for kommunen og kulturrådet. Men det var den høye aktiviteten vi hadde viste gjennom mange år at vi hatt fått politisk velvilje til å få lokaler der. Det skulle tegnes av arkitekt John Kristoffersen. Plutselig, i 1979, kom han med forslag om at kunstforeningene skulle få overta den gamle bygningen til Tromsø Museum, fra 1894, som kommunen eide. Det var fraflyttet da museet fikk lokale på sør på Tromsøya i 1960. Siden var det blitt brukt til ulike kulturformål, som barneteater, dukketeater, øvingslokale for band, og bolig og atelier for Idar Ingebrigtsen. Et prosjekt som raskt ble gjennomført, viste at en istandsetting av bygningen for vårt formål ville være langt rimeligere enn lokalene på toppen av Kulturhuset.

20.  september 1981 åpnet vi lokalene i den gamle museumsbygningen. Vi hadde de største utstillingslokalene nord for Trondheim, blant de beste i landet. Tromsø kunstforening hadde tatt spranget over fra å være en liten og aktiv forening, til å bli en kunsthall. Jeg var først engasjert som prosjektleder, og etter åpningen som intendant. Vi fikk et helårlig utstillingsprogram. Mye arbeid, blant annet med montering og demontering av utstillinger, ble fortsatt gjort med frivillig hjelp fra en kjernegruppe. Knappe to år senere sa jeg opp, fordi jeg hadde fått jobb i Oslo, som den første daglige leder i Norske kunstforeningers landsforbund fra sommeren 1983.