I 1916 ble det tatt et initiativ fra Stavanger kunstforening for å få etablert et landsforbund av kunstforeninger (Kilder: Stavanger Aftenblad 2.7.1916, Dagbladet 3.7.2016, Norske Intelligenssedler 3.7.2016 og Haugesunds Avis 5.7.1916).
Situasjonen var den at det under første verdenskrig var stort salg av gode tider for kunstforeningene.
Overskrift i HA: «Kunstforeningenes Fællesmøte». Det var invitert 12 foreninger, 8 av dem møtte, samt Kunstnerforbundet (Stavanger, Larvik, Aalesund, Kristiania, Bergen, Kristiansund, Haugesund, Skien). «Det ble besluttet at opprette et landsfrobund for alle landets kunstforeninger, hvis formaal skulde ævre at organisere arbeidet og høine nivået i kunstnerisk henseende. Man vil søke om statsbidrag, og naar man har sikret sig økonomiske mider, opprette et kontor i Kristiania og ansette en bestyrer av dette.» Finansiering skulle skje ved foreningene betalt 50 øre av hver av sine betalende medlemmer, samt en provisjon av omsetningen. Det arbeidsutvalg ble nedsatt. I styret skulle det sitte to kunstnere.
Samarbeidet nå betegnes som «planløst, besværlig og uøkonomisk», det trengs felles regler over hele alndet.
Av ideer som ble fremlagt var arkitektutstillinger som kunne «opelske sansesn for pen bebyggelse», og vandreutstillinger fra Nasjonalgalleriet av kunst som «nu ligger gjemt til ingen nytte paa loft og kjeller». Samarbeidet mellom foreningene var i dag «litet og daarligt og meget tungvindt at faa gode udstillinger». Frakt og assuranse var dyrt. Det er «et sandt virvar», «ofte mangler det oppgaver over kassens innhold og det har endog hendt at enkelte malerier er kommet bort.» Det skal forhandles med jernbane og rederier om gratis frakt, og med assuranseselskaper om lavere premier. Fast rute for vandreutstillinger bør etableres, hver forening får beholde utstillingene i maksimalt 3 uker.
I Dagbladet heter det at forbundet skal «dirigere utstillinger til de forskjellige byer og holde liv i de kunstforeninger som holder paa at sykne hen, og få opprettet nye foreninger.
Bortsett fra en notis i Nordisk Tidende 3.8.2016 hører vi ikke mer om landsforbundet. Pola Gaugin etterlyser et landsforbund i Stavanger Aftenblad 17.1.1919. «Nu er jo kunstforeningene bare et salgsskur, hvor man tilfældigvis hænger sine billeder op; da kunde det bli en kunstinstitusjon, som ver til støtte for kunsten og til veiledning for publikum.» På den tiden hadde Stavanger kunstforening lokaler i en enkelt trebygning, der for den senere fikk et flott utstillingsbygg både for sin faste samling og vekslende utstillinger.
Dagfin Lütcherath fra Haugesund, som var medlem av arbeidsutvalget fra 1916 foreslo i Aftenposten 29.5.1910 at «stat og kommune burde centralisere og overtage ledelsen og økonomien af vore kunstforeninger eller kuntutstillinger, og samtidig lade disse indgaa som led i undervisningen» og opprette et kontor i Kristiania. Med en slik ordning ville «mange kommuner reise sin kulturbygning med plads for bibliotek, folkeakademi og udstillingslokaler.»