Kunstsosiolog dr. philos.

Det tomme Nasjonalgalleriet

Trykket som innlegg i Aftenposten 3. oktober 2026

Når Lars Ramberg som «kunstnerisk leder» for Nasjonalgalleriet mandag 28. september uttaler til Aftenposten at «Den gang galleriet åpnet, var det ikke et museum, men et sted for levende kunst», demonstrerer han en tredobbel uvitenhet. 1) Han vet ikke at Nasjonalgalleriet ble bygget for å være et kunstmuseum som viste kunsthistorien helt tilbake fra antikkens til vår tids kunst. 2) Han vet ikke at eldre kunst, også hans egen når den får noen år på seg, blir holdt levende i kunstmuseer, fordi de viser hvilke historiske sammenhenger både gamle og nye kunstverk står i, og slik levendegjør også eldre kunst. 3) Han ser ikke at Nasjonalgalleriets indre arkitektur er laget spesielt for å vise frem kunstens historie i en sammenhengende rundgang fra rom til rom fra den eldste til den nyeste kunsten. Derfor ser han ikke at de to fløyene er laget for å vise frem denne historien for malerier ved at man står stille når man betrakter dem i overlys, og at midtpartiet er laget for å demonstrere denne historien for skulpturer ved at man beveger seg for å se dem fra flere sider og ser dem i sidelys.

Nasjonalgalleriet er som bygning og arkitektur noe helt annet enn et «bakteppe» for kunstverk, som Ramberg mener det er. Det er det instrument som får publikum til å se de lange sammenhenger mellom verk, både de som er skapt i samme tidsrom, og de som har store tidsspenn mellom seg. Kunstmuseer forbinder kunstverk med det åndelige klima de er skapt under. Det er først og fremst disse levendegjørende egenskapene ved Nasjonalgalleriets arkitektur som gjorde at det i 2012 ble fredet av Riksantikvaren, og nå kan brukes av Ramberg som kurator.

Det virker som han tenker seg Nasjonalgalleriet som en nøytral hvit kube som all samtidskunst kan passes inn i. Å vise frem et tomt Nasjonalgalleri som et kunstverk, som om det er tomheten i det som utgjør dets egentlige verdi, er en fornektelse både av dets historie, av dets avanserte indre arkitektur og av årsakene til at det er fredet.

Dag Solhjell, kunstsosiolog dr. philos