| Hjem |
Denne tegningen av | Terje Nicolaisen | var den Debattantprisen jeg mottok. Jeg hadde ikke sittet modell.
Kritikerrollen er for meg også forbundet med deltakelse i offentlige debatter med egne synspunkter. Det har særlig kommet til uttrykk i innsending av innlegg i aviser, særlig Klassekampen, Morgenbladet og Aftenposten. Mange er tatt inn, enda flere er refusert – som rimelig er. I lenken Mine tema og tekster er mange av dem tatt inn, også de refuserte og en del som ikke kom lenger enn til min egen PC. Ofte er det kunstsosiologen i meg som skriver, men det er også kunstformidleren og kritikeren som blir vekket til å fremme synspunkter i offentligheten, og noen ganger også bare borgeren Dag Solhjell. Jeg ser på avisinnlegg som en måte å utøve min ytringsfrihet i det norske demokrati på. Jeg er mest glad i debatter der jeg veksler synspunkter med andre. Det er nok grunnen til at jeg 10. desember 2007 fikk debattantprisen av Kunstkritikk.no. I begrunnelsen for prisen het det:
Den nyopprettede Debattantprisen gis til kunstsosiolog Dag Solhjell for sitt bidrag til debattmiljøet på kunstkritikk.no.
Torsdag 20. desember deler kunstkritikk.no ut Debattantprisen for første gang. Prisen går til Dag Solhjell for hans bidrag til norsk kunstdebatt generelt og spesielt for hans positive bidrag til debattmiljøet på kunstkritikk.no. Som et åpent og uredigert debattforum er kunstkritikk.no helt avhengig av hvordan våre debattanter utnytter disse mulighetene. Vi trenger aktive debattanter som gjennom sin stemme er med å skape et levelig og konstruktivt debattmiljø.
Dag Solhjell har siden siden kunstkritikk.no ble opprettet i 2003 vært en slik debattant. Parallellt med egen forskning og undervisning og en rekke bokutgivelser har han utrettelig og helt uten vederlag deltatt aktivt i norsk kunstdebatt i en rekke fora. På kunstkritikk har han vært en viktig bidragsyter i diskusjoner om blant annet institusjonell kunstteori, kunstkritikere og habilitet og utdanningspolitikk.
Innleggene fra Solhjell er alltid saklige og informerte, og han tar alltid motparten på alvor. Han har ikke latt seg ikke skremme av den åpne debattformen på kunstkritikk.no. I stedet for å trekke seg ut av en diskusjon som han opplever at utvikler seg i gal retning, krever han svar og han nekter konsekvent å diskutere med anonyme debattanter. Ved på denne måten å aktivt bruke sin makt som debattant har han vært med på å utvikle debattkulturen på kunstkritikk.no.
Senere ble redaksjonen av Kunstkritikk.no overtatt av redaktører som ikke prioriterte debatter. Denne begrunnelsen sier mye om den holdning jeg alltid legger til grunn som debattant med andre: å vise respekt for andres meninger, og ta dem på alvor. I avisinnlegg av kritisk karakter kan jeg nok være noe polemisk, ironisk og sarkastisk, men alltid på et forhåpentligvis saklig grunnlag
| Til toppen |