Et krafttak for kunstkritikk – noen tanker til Per Kvist fra Dag Solhjell 24.11.05
Takk for i går Per. Det er rart med det – vi tidligere intendanter i TK er på en måte i en vennskapelig slekt – alltid hyggelig å møtes. Så litt om kunstkritikken. Alle er enige om at den er i en dårlig situasjon, men ingen gjør noe med det. Derfor noen forslag til hva Norsk kulturråd kan gjøre.
Billedkunst og billedkunstnere
1 Antall aktive og profesjonelle kunstnere har økt fra ca 500 til rundt 2000 (anslag)
2 Antall utstillingsarrangører økt fra rundt 200 til 800 (anslag)
3 Antall kunstutstillinger økt fra rundt 800 til 3000 (anslag)
4 Bevilgningene til kunstformål[1] over ”kulturdepartementet” økte fra 2,5 til 287 millioner kr.
5 Antall statlige stipendier til billedkunstnere økte fra 28 (1970)[2] til 511 (2001)[3]
6 Det treårige arbeidsstipendiet økte i verdi fra 15 000 (1970) kroner til 145 000 kroner.
7 Tildelingen totalt av kunstnerstipend har økt fra om lag 0,5 til 83 millioner (2001)
Med runde tall kan det sies at den statlige støtte til billedkunstformål har økt over hundre ganger i nominell verdi, og tolv-femten ganger i realverdi. En stor del av dette skyldes innføring av vederlagsordninger, altså betaling for bruk av åndsverk.
Kunstkritikere
8 Antall kritikerstipend har økt med ett hvert annet år i 1965 til ett hvert år i 2005
9 Det ene kritikerstipendiet har økt fra 10 000 i 1970 til 15 000 i 2005.
Med runde tall kan det sies at statens støtte til kunstkritikk i 2005 i realverdi har sunket til ca 1/6 av hva den var i 1965. Kunstkritikere har ikke fått noen del av vederlagsmidlene for bruk av åndsverk, fordi den Faglitterære Forfatter- og Oversetterforeningen ikke anerkjenner tekster som er kortere enn 5 sider.
Vurdering
De færreste utstillinger får en kunstkritikk publisert. De fleste kunstnere opplever aldri å få en seriøs kunstkritikk gjennom hele sitt aktive liv. Storparten av landets utstillingsarrangører får aldri noen gang sine utstillinger kritisert.
Utstillingskritikken blir tilfeldig, og utøves av mer eller mindre kvalifiserte personer med større eller mindre habilitetsproblemer.
Dette er et alvorlig problem for kvalitetssikringen av norsk kunst, norske kunstnere, norske utstillingsarrangører, norsk kunstkritikk, og for norsk kunstoffentlighet, og faktisk også for norsk kunstpolitikk. Dette er et kunstpolitisk problem som det ligger godt til rette for Norsk kulturråd å gjøre noe med.
De samme resonnementer som gjelder kritikken av billedkunst, gjelder i like stor grad for kritikken av kunsthåndverk, design og arkitektur.
Forslag til tiltak i regi av Norsk kulturråd
Kunstkritikkens problem er av en type som det nesten er en ”klassisk” utfordring for Norsk kulturråd, nemlig å øke aktiviteten innenfor et forsømt kulturområde. Innenfor rådets virkemiddelapparat er det flere som er velegnet, både som varig ordning (eksempelvis innkjøpsordning og stipendieordning) og midlertidig (eksempelvis prøveordninger).
Mitt forslag til mulige tiltak i regi av Norsk kulturråd er:
1 Innkjøpsordning av kunstkritikker (varig ordning)
2 Etableringsstøtte for kunstkritikere – engangsstøtte (engangsordning og varig ordning)
3 Etableringsstøtte for kunstkritikere – flerårig støtte (engangsordning og varig ordning)
4 Etableringskurs for kunstkritikere (prøveordning)
5 Aspirantordning for kunstkritikere i medier (prøveordning)
6 Prosjektstøtte for kunstkritikk (varig ordning)
7 Reisestøtte til kunstkritikere (varig ordning)
1 Innkjøpsordning for kritikk skrevet av frilansere
Prinsippet bør være at det medium som publiserer kritikken melder den inn til innkjøpsordningen, og at kritikerne og mediet deler innkjøpsbeløpet. Slik blir begge parter økonomisk tilgodesett. I et regelverk må det bestemmes bl.a. at det må godtgjøres at kritikken er betalt med standard satser i henhold til kritikerlagets satser, og at mediet har en fast avtale om levering av kritikker.
Det bør kjøpes inn minst 200 kritikker i året, til en sum av minimum 3000 kroner pr. kritikk. Det bør vurderes å øremerke noen beløp for kritikk av kunsthåndverk, offentlig utsmykking, design og arkitektur.
2 Etableringsstøtte for kunstkritikere
Kunstkritikere som ønsker å etablere seg med hovedvekt på frittstående kunstkritikk har utgifter til kontorutstyr, kontorhold, forsikringer, oppsøkende virksomhet, markedsføring, kurs etc.
Det bør kunne gis etableringsstøtte med 25 000 kroner til minst to kritikere i året. Siden det har bygget seg opp et udekket behov, bør det i tre år kunne gis støtte til dobbelt så mange etableringer, også til kritikere som har vært aktive en tid.
Denne støtten bør kunne gis både til frilanskritikere, kritikere med faste avtaler, og kritikere med fast ansettelse eller engasjement.
3 Etableringsstøtte for frilans kunstkritikere – flerårig
Det er risikofylt å etablere seg som frilans kunstkritiker. Det tar tid å arbeide seg opp etter etablering. Det må reises, og arbeidet med hver kritikk tar lenger tid. Nye kunstområder må studeres (særlig når formålet er i stimulere til kritikk også av kunsthåndverk, utsmykkinger, design og arkitektur).
Det foreslås derfor at det etableres en ordning med treårig etableringsstøtte, med synkende beløp, for eksempel 200 000 kroner første året, 150 000 kroner annet år og 100 000 kroner tredje år. Et nytt slik stipend bør kunne gis hvert år, slik at det hele tiden er tre kritikere inne på ordningen.
De to første årene bør det kunne gis to ekstra stipend hvert år, for å fange opp kritikere som har vært i arbeid en stund, men som ikke har hatt økonomi til å vie seg helt til kunstkritikk.
4 Etableringskurs for kunstkritikere – prøveordning
Det bør gis et seks-måneders kurs for kunstkritikere under etablering, i universitets- eller høyskoleregi, med en verdi på 15 studiepoeng. Det bør legges opp med 3-4 samlinger, og mellomliggende hjemmeoppgaver. Studiet bør kunne ta opp 4-6 studenter, og kjøres hvert annet år, til sammen tre ganger. Det er en forutsetning at deltakerne er aktive kunstkritikere, har en avtale med minst et medium som skal trykke deres kritikker i kursperioden, og at hjemmeoppgavene er knyttet til deres kunstkritiske virksomhet i dette mediet.
Bevilgningen til studiet bør dekke:
- lærestedets utgifter
- studie-stipend for studentene, inlusive reiser
- tilskudd til praksismediet for å dekke honorarer til de kritikkene som publiseres
5 Aspirantordning for kunstkritikere – prøveordning
Det er en høy terskel for ansettelse av kunstkritikere i mediene. Det bør gis økonomiske stimulanser for å få opprettet faste stillinger. Medier som engasjerer unge kunstkritikere med tanke på fast ansettelse bør kunne få støtte over en periode på 3 år, med samme beløp som etableringsstøtten (200 000 kroner første året, 150 000 nest og 1000 kroner tredje år). Det bør kunne gis midler til en ny aspirant hvert år, slik at det hele tiden er tre aspiranter inne på ordningen.
Slik kunne man for eksempel stimulere til kunstkritikk i radio- og TV-kanaler, i de større regionavisene, i tidsskrifter.
6 Prosjektstøtte for kunstkritikk
I forbindelse med større kunstprosjekter bør Norsk kulturråd kunne gi støtte til en særlig kritisk oppfølging, for eksempel ved at to kunstkritikere får et stipend for å følge opp et prosjekt utenfra. De må være helt uavhengige av prosjektene for øvrig. Eksempler på slike prosjekter er Skulpturprosjekt Nordland, utsmykkingen av Rikshospitalet, Operabygget, oljeterminaler osv.
7 Reisestipend for kunstkritikere
Et av de alvorligste problemene for norsk kunstkritikk er begrensningene på reisemuligheter, fordi reiser meget sjelden kan betales av det publiserende medium. Kritikere må reise ut, de må besøke andre landsdeler og andre land. Norge må bli ”ett kritikkrike”.
Det foreslås opprettet en ordning med reisestipend for kunstkritikere, med beløp fra 10 – 15 000 kroner, fordelt på minimum ti kritikere i året.
Til slutt
Dette er en meny av forslag. De har alle ett siktemål: å støtte den aktive kritikk gjennom å støtte kritikernes økonomiske arbeidsvilkår. Uten å tilføre de aktive kritikere et rimelig vederlag for å etablere og virke som kritikere, vil alle andre tiltak (som ”kritikerakademi” og ”kunstkritikk.no”) ikke ha noen virkning.
Vennlig hilsen
Dag
[1] Gjelder billedkunst og kunsthåndverk (de siste var ingen kategori i 1965). I tillegg kommer 14 millioner fra Norsk kulturråd og 50-60 millioner i statlige stipend og lignende. Kilde: St. prp. nr. 1 (2005-2006)
[2] Av de 28 var 11 eldre kunstnere med kunstnerlønn (æreslønn). Stipendietallet vara blitt økt kraftig i 1963, da ingen nye kunstnere skulle få kunstnerlønn
[3] Summen av Arbeidsstipend for yngre kunstnere (44), Vikarstipend (4), Etableringsstipend (10), Garantiinntekt (280), Materialstipend (22), Reise- og studiestipend (24), Utstillingsstipend (116). I tillegg kommer et stort antall andre stipend for billedkunstnere, fra 3 %-fondet, Norsk kulturråd, NBKs vederlagsfond etc., som bringer antall billedkunstnere som årlig mottar etter eller annet stipend opp i rundt 1100. Kilde: ”Stipend og gjesteatelierer for billedkunstnere 2001”, Jon Øien.