| Hjem |
Mitt faglitterære forfatterskap går helt tilbake til 1968. Men allerede siden 1972 trer det frem en trekk som har fulgt meg siden: Min faglitterære produksjon, og også min forskning, har i stor grad dreiet seg om selvvalgte emner som er blitt til på eget initiativ, og ikke som pålagte oppdrag i en lønnet stilling. Jeg har vært en fri skribent. Det selvvalgte har hatt ulikt økonomisk underlag, som regel ganske dårlig. Noen av de første bøkene var praktiske håndbøker jeg utga på eget forlag, Dags forlag, og markedsførte dem selv og hadde også alle (beskjedne) inntekter fra salg. De bygget på egne erfaringer og var særlig rettet mot kunstforeninger. Det har også vært mulig fordi jeg har skrevet på fritiden ved siden av en lønnet stilling jeg har hatt. Dels har det vært mulig fordi jeg etter søknad har fått økonomisk støtte, især fra (NFFO) Norsk Faglitterær Forfatter- og Oversetterforening. Jeg har gjerne sagt at bak hver krone jeg får i royalty for salg av bøker, har jeg fått ti kroner i stipend for å skrive dem. Jeg er også blitt engasjert for å bidra med bestemte emner som i arbeidet med kunstpolitikkens historie. Dette gjelder de fleste av mine større publikasjoner frem til jeg fikk folketrygd fra 2008. Siden da har folketrygden vært det økonomiske grunnlag min faglitterære produksjon har hvilt på, slik det trolig er for de fleste eldre faglitterære forfattere. Det har hatt stor betydning for mitt økonomiske handlingsrom fra tidlig på 1990-tallet at jeg har vært samboer med en i fast offentlig stilling og senere en god pensjon. Selv har folketrygden jeg har fått fra 2008 vært et godt økonomisk fundament, nesten som et statsstipendium.Mitt faglitterære forfatterskap går helt tilbake til 1968. Men allerede siden 1972 trer det frem en trekk som har fulgt meg siden: Min faglitterære produksjon, og også min forskning, har i stor grad dreiet seg om selvvalgte emner som er blitt til på eget initiativ, og ikke som pålagte oppdrag i en lønnet stilling. Jeg har vært en fri skribent. Det selvvalgte har hatt ulikt økonomisk underlag, som regel ganske dårlig. Noen av de første bøkene var praktiske håndbøker jeg utga på eget forlag, Dags forlag, og markedsførte dem selv og hadde også alle (beskjedne) inntekter fra salg. De bygget på egne erfaringer og var særlig rettet mot kunstforeninger. Det har også vært mulig fordi jeg har skrevet på fritiden ved siden av en lønnet stilling jeg har hatt. Dels har det vært mulig fordi jeg etter søknad har fått økonomisk støtte, især fra (NFFO) Norsk Faglitterær Forfatter- og Oversetterforening. Jeg har gjerne sagt at bak hver krone jeg får i royalty for salg av bøker, har jeg fått ti kroner i stipend for å skrive dem. Jeg er også blitt engasjert for å bidra med bestemte emner som i arbeidet med kunstpolitikkens historie. Dette gjelder de fleste av mine større publikasjoner frem til jeg fikk folketrygd fra 2008. Siden da har folketrygden, vært det økonomiske grunnlag min faglitterære produksjon har hvilt på, slik det trolig er for de fleste eldre faglitterære forfattere. Det har hatt stor betydning for mitt økonomiske handlingsrom fra tidlig på 1990-tallet at jeg har vært samboer med en i fast offentlig stilling og senere har en god pensjon.
| Til toppen |