Notat til Martin Revheim, Sparebankstiftelsen 1.4.2019
Etterbruken av Nasjonalgalleriet
Takk for i går på Sentralen, Martin! Meget interessant samtale og diskusjon.
Jeg har nå laget et notat på grunnlag av det vi snakket om, og bearbeidet de temaene vi hadde oppe om etterbruken av Nasjonalgalleriet.
Om to år, i 2021, er det akkurat 150 år siden de første planene for Nasjonalgalleriet ble fremlagt, og som førte til at Christiania Sparebank engasjerte seg for å realisere midtpartiet som et Skulpturmuseum. Det er derfor meget passende at det når er Sparebankstiftelsen som er engasjert i å utrede etterbruken av Nasjonalgalleriet.
Grunnlag
Etterbruken av Nasjonalgalleriet er blitt politisk bestemt på regjeringsnivå. All etterbruk av Nasjonalgalleriet må derfor vinne politisk støtte, og det helst uten for mange konflikter.
Fremfor alt må etterbruken ikke belaste eller utfordre Nasjonalmuseet mye, hverken økonomisk eller faglig. Dessuten må etterbruken de første 8-10 årene ikke kreve omfattende rehabilitering av hele eller store deler av bygget – og ganske særlig må driftskostnadene være lave. Det er lettere å få penger til investering enn til drift.
Bygningen bør tenkes delt inn i flere soner: en kommersiell sone med fri adgang, en betalingssone der det må kjøpes billett, en lukket service-sone der byggets drift styres fra, og en utleiesone der bare leietakere har adgang.
Ikke stille maksimale krav til sikkerhet, klima etc. over hele huset, men ha som prinsipp bare å nå det lavest nødvendige nivå i hver del av bygget. Gi avkall på å ta inn kunst som krever de mest kostbare sikringstiltak – anvend heller “punktsikring”. Anvende prinsippet om “lavest nødvendige sikring” kombinert med “størst mulig aktivitet”.
For Plan 1 og 2 må det gjelder generell utforming, dvs. full tilgjengelighet for bevegelseshemmede og andre til samme funksjoner som andre besøkende. Her må ikke det beste bli det godes fiende.
Hovedgrep
Mitt forslag til hovedgrep består derfor av følgende:
Plan 3 Loftet tas ikke i bruk til annet enn til tekniske installasjoner som betjener de øvrige plan. Det gis ingen adgang til planet for andre enn teknisk personale. Dette holder både investerings- og driftskostnader nede. Lukket service-sone.
Plan 2 1000 års norsk kunsthistorie. Hele etasjen reserveres i sin helhet til en basisutstilling av norsk kunst kunsthistorie, som ikke krever noen form for ombygging, endringer i rom eller løpende endringer i utstillingen eller tekstingen av den. Utstillingen bør vise norsk billedkunsthistorie i et kronologisk forløp fra vikingtid til 1814. Dette er en billedkunsthistorie som ikke skal fortelles i Vestbanebygget, og som Nasjonalmuseet bare har begrensede eksempler på i sin samling. Den bør i det vesentlige bestå av deponerte eller innlånte arbeider fra andre museer. Betalingssone.
Det kulturpolitiske hovedargumentet for denne løsningen er at den tilfører Norge en samlet kunsthistorisk utstilling som ikke kan sees noen andre steder i Norge. Denne bruken er den som best ivaretar Nasjonalgalleriets tradisjoner som utstillingbygg, og som i særlig grad tilfredsstiller Riksantikvarens fredningsforskrifter.
For turister, skoleklasser, studenter og innvandrere vil en slik utstilling være en god pedagogisk innføring i 1000 års norske kunst- og kulturhistorie.
Plan 1 Dette er hovedetasjen. Den består av tre helt ulike deler: en sydfløy, et midtparti, og en nordfløy.
Sydfløyen bør tilbakeføres slik den opprinnelig var tegnet, som en samlet utstillingsenhet (der er nå Kobberstikksamlingen med sitt arkiv og magasin) med en rundgang. Sydfløyen bør brukes til å vise forskningsbaserte kunsthistoriske utstillinger som er produsert i andre kunstmuseer i andre deler av landet. Her kan det være utstillingstermener fra to til seks måneder. Betalingssone.
Det kulturpolitiske hovedargumentet for denne løsningen er at det tilfører hele landets kunsthistoriske miljø noe nytt, det gir et landsomfattende eierskap til Nasjonalgalleriet, samtidig som det tilfører hovedstaden noe det ikke har hatt tilgang til før. Dette tiltaket anses for å være meget akseptabelt politisk sett. Her kunne for eksempel Balkeutstillingen fra Nordnorsk museum blitt vist.
Her kan det også tenkes utstilt private samlinger når de har kunsthistorisk interesse.
Midtfløyen bør gis trappefri atkomst gjennom hovedinngangen, og løsninger for garderobe, låsbare skap, toaletter, stellerom etc., samt servicedesk og billettsalg. Kommersiell sone.
Nordfløyen (og kanskje deler av midtfløyen) bør, med utgangpunkt i den eksisterende franske kafe og den store foredragssalen, gjøres til en sone med utadrettet kulturtilbud især preget av interessene for kunst og kunsthistorie. Kombinert Kommersiell og Betalingssone, med betalingssone for deltakelse på bestemte aktiviteter. Forbilder: Litteraturhuset og Sentralen.
Dette er en nøkkelfunksjon for å skape et levende bygg, og bør ha en meget selvstendig og erfaren ledelse. «Kunsthuset».
Det kan gis atkomst utenom åpningstid til foredragssalen og andre deler av «kultursonen» gjennom inngangen mot nord, fra Kr. Augusts gt.
Plan 0 Denne etasjen må betjene basisutstillingen i Plan 2 og de vekslende utstillingene i Plan 1. Den må dessuten har personalrom og lagerrom for andre aktiviteter. Her kan det også tenkes utleie til ulike leietakere, især slike som kan nyttiggjøre seg rommene uten store ombygginger, se forlag nedenfor. Servicesone og utleisone. Ingen adgang for publikum uten etter avtale med leietakere.
Ideer til annen bruk
1 Gjenopprette en meget populær service der privatpersoner og gallerier kunne få ekspertuttalelser om eldre kunst de kommer med. Bør kunne være selvfinansierende med en avgift.
2 En tegneskole. En samling av gipskopier av antikkens greske og romerske skulpturer, organisert rundt et tilbud om opplæring i tegning – slik gipssamlingen ble brukt tidligere, en tradisjon som går tilbake til Tegneskolen i 1818. Også dette kan være selvfinansierende gjennom kursavgift – kan endog drives av en av de private kunstskolene. Tillatt og legg til rette for at kunststudenter og andre kan sitte i salene og kopiere enkeltverk – det vekker alltid stor interesse hos publikum. Knyttet til det, et tilbud om tegning etter levende modell, croquis e.l.
La studenter og andre kvalifiserte få kopiere eller tegne kunstverk i basisutstillingens åpningstid – meget populært hos publikum.
3 Et klasserom med egen garderobe og wc, som kan brukes som utgangpunkt for skoleklassers eller andre større gruppers avtalte besøk. Lærere bør tilbys kurs i selv å omvise og på andre måter aktivisere barn og unge i utstillingene.
4 Nasjonalgalleriet bør ha en egen venneforening av mennesker som etter et gjennomgått kurs på frivillig basis kan gjennomføres omvisninger i basisutstillingen i Plan 2. Meget utbredt ved amerikanske kunstmuseer (volunteer docents). Jfr.pkt 5.
5 Publikum bør møtes av «verter» og ikke «vakter» eller «vektere». Alle verter bør kunne samtale med publikum om kunsten de ser.
6 Opprettholde kafeen i den franske sal, men med bestilling og henting i disk – ikke det “hovmesterpreg” det har i dag. Gjerne utvidet til rommet for dagens bokhandel, evt. også utendørs på Tullinløkka.
7 «Leie ut» et uteareal på Tullinløkka til skulpturer fra Nasjonalmuseet – det har selv liten utendørsplass.
8 Tilby kontor og lokaler for Kunsthistorisk Forening.
9 Tilby kontorer for «kunsthistorisk prosjektsenter», jfr. Knut Ljøgodt og Hilde Mørch. Det vil tilføre bygningen et miljø av aktive kunsthistorikere kuratorer, som arbeidet både nasjonalt, nordisk og internasjonalt.
10 Leie ut konserveringsatelier i kjelleren.
11 Leie ut midlertidig klimasikkert magasin for eldre kunst i kjelleren. (henger sammen med 10).
Forvaltning
La Nasjonalgalleriet ha en ganske autonom forvaltning, i noen grad fristilt fra Nasjonalmuseet med sin «tyngre» forvaltningspraksis. Det gjelder både «kunstutstillingsdelen», «kunsthusdelen» og «utleiedelen».Det gir større aktivitet til en lavere kostnad. Det bør på Nasjonalgalleriet gjelde et uavhengig kuratoransvar, med kunstfaglig ansvar for egne utstillinger – styrk heller prinsippet om at det er de regionale kunstmuseenes kuratorer som skal slippe til. Man kan også slippe til andre kuratorer som kan tilby historisk interessante utstillinger.
Styringsformen kan lett bli et tema med motstridende interesser. Styringsformen bør velges etter at hovedmønsteret for etterbruken er avklart på politisk nivå.
Økonomi
Det gjelder å tenke driftsøkonomi fra første stund, allerede når man tenker mer prinsipielt på de konkrete løsninger. Driftsøkonomiske argumenter bør fremlegges ved vurderingen av alternative løsninger. Det er bedre å bruke litt mer i investering dersom det er driftsøkonomisk besparende.
Det krever også at «Nye Nasjonalgalleriet» får en samlet og enhetlig ledelse av hele driften, med fullt budsjettansvar og prosjektansvar.
Jeg vil senere gå mer konkret inn på hva basisutstillingen – 1000 års norsk kunsthistorie – kan bestå av.
Vennlig hilsen
Dag