Kunstsosiolog dr. philos.

Fra julens økonomi til økonomiens jul

| Til bokomtaler |

1.12.2003, trolig ikke publisert i Dagens Næringsliv

Lederskribenten i Dagens Næringsliv senker seg mandag etter første søndag i advent ned til et nivå der avisen vanligvis ikke befinner seg, men tvert imot for sine leseres opplysning angriper andre for å representere. Fra dette lavmål kritiseres biskopene Wagle og Köhn og kirkerådsformann Bore for å minne om at julens budskap ikke er et kjøpssignal, men en minnefest til glede og ettertanke, for en av verdens store åndelige ledere. Lavmålet markeres avslutningsvis med den meningsløse antydning at trekløverets kritikk må skyldes at de ikke har forstand på økonomi. Det har åpenbart lederskribenten, men neppe på noe annet heller. Man går ikke på handelshøyskole for å bli presteviet, men heller ikke for å bli dum.

De tre protestantene har sikkert en utmerket forståelse av at økonomisk vekst kan gå hånd i hånd med nestekjærlighet. Men lederskribenten fremstiller det som om det er unødvendig å tenke på sin neste, fordi det kapitalistiske system helt av seg selv sørger for livskvalitet for alle bare man vil hengi seg til konsumerisme. Hvor innskrenket økonomistisk går det an å bli?

Den som ikke forstår noe annet enn økonomi, har intet forstått, heller ikke økonomi. Et tegn på at det er tilfelle hos lederskribenten er feiltolkningen av Max Webers klassiske studie av sammenhengen mellom den protestantiske etikk og kapitalismens ånd. Det studien forklarer som et resultat av den protestantiske etikk, er arbeidssomhet og sparsommelighet – en kombinasjon som fører til kapitalakkumulasjon og investeringer, men i seg selv ikke til forbruk, snarere tvert i mot. Max Webers teori henger på et premiss om utsettelse av materielle behov, ikke om deres umiddelbare tilfredsstillelse. Den primitive konsumerisme som Wagle, Köhn og Bore advarer mot å kobles til julebudskapet, men som lederskribenten i det økonomiske fremskrittets navn anbefaler alle å hengi seg til, har helt andre røtter.

Det protestantismen også bidro til, var at Norge etter 1814 fikk et utdanningssystem som hadde et dobbelt siktemål: forstandens opplysning og hjertets dannelse. Det burde bekymre leserne av Dagens Næringsliv at lederskribenten ser ut til å mangle begge deler.

| Til toppen |