Godt NRK-program om galleridrift
Skrevet 5.8.2003, trolig publisert i Aftenposten
Stikk motsatt Aftenpostens kritiker Lotte Sandberg (Aftenpostens morgennr. 5. august) synes jeg fjernsynsprogrammet 4. august om Galleri Semmingsen i NRK 1 hverken var naivt eller pludrete, men derimot et godt lærestykke i oppbygging og drift av et personlig drevet kunstgalleri. Programmet viste en gallerists arbeid med å søke seg frem til og markere en bestemt kunstnerisk posisjon, og finne frem til kunstnere og publikum og kritikere som sognet til denne posisjonen med hennes galleri som felles kontaktpunkt. Vi fikk se at galleristen både pleiet sine kunstnere og sitt publikum, endog at hun i noen grad også oppdro begge i sitt kunstsyn. Hennes arbeidsplass var ikke bare i galleriet, men også både i kunstnernes atelierer og i samlernes hjem. Programmet demonstrerte også den vanskelige balansegangen slike gallerier har, mellom det materielle hensynet til økonomi og det ideelle hensynet til det som hever seg over økonomiske interesser – kunsten, og at denne balansegangen gjøres mer uskyldig enn det den egentlig er. Vi fikk se at galleridrift også dreier seg om mye praktisk og fysisk arbeid, og at dokumentasjon og arkiver er viktige verktøy. Og vi fikk påvist, at innkjøp til Museet for Samtidskunst ikke bare er lykken for en kunstner, men også for kunstnerens gallerist, og at galleristens arbeid betyr mye for at kunstneren kan oppnå denne lykken. Dermed fikk programmet også frem hva som står på spill i kunstomsetningen – det er både penger og anerkjennelse, der dette galleriet sogner til det kretsløp i kunstlivet der kravet til både kunstnere og gallerister er at den uskyldshvite kunstneriske anerkjennelse må komme før markedets urene penger.