Sendt til Klassekampen 10. mai 2022
Om kunstformidling gjelder at «formidlingen formidler formidleren». Hva formidler Munch-museet om seg selv i basisutstillingen med Edvard Munch?
Hva formidler Munch-museet om seg selv når det ikke lenger vil formidle den omfattende kunnskap og forståelse det gjennom mange år har samlet og formidlet om Edvard Munchs kunst og liv – den som var forutsetningen for at det har kunnet flytte inn i en kostbar ny bygning?
Hva formidler Munch-museet om seg selv når det ikke lenger vil formidle den fortelling om sammenhengen mellom Edvard Munchs liv og hans kunst som han selv formidlet gjennom sin kunst, sine tekster og sitt levde liv – den fortellingen som gjorde Edvard Munch så internasjonalt berømt at museet forventer flere hundre tusen betalende besøkende i året?
Hva formidler Munch-museet om seg selv når det ikke lenger vil gi Edvard Munch noen plass i internasjonal kunsthistorie, og derfor gjør ham og seg selv kunsthistorisk irrelevant?
Hva formidler Munch-museet om seg selv når det overlater til den enkelte besøkende å skape sin egen fortelling om Edvard Munch og hans kunst, uten å stille til disposisjon noe annet enn et tilfeldig utvalg av hans verk, tilfeldig ordnet, i tilfeldig rekkefølge i et karakterløst rom?
Munch-museet undergraver det som vil være dets eksistensgrunnlag i årene fremover: utbredt forståelse av, kunnskap om og beundring og interesse for kunstneren Edvard Munch og hans verk. Det formidler at alle kan ha et privat kunstbegrep, uten en felles referanseramme med andre. Det gjør samtaler om kunst umulig, også om Edvard Munchs kunst.
Munch-museet synes å bruke sin innsikt i at ethvert kunstverk fullføres i betrakterens øye og at enhver besøkende på en utstilling skaper sin egen utstilling, til å legge sitt eget formidlingsansvar over på publikum. Munch-museet formidler seg selv som en ikke-formidler.
Nasjonalmuseet formidling av Edvard Munch er diametralt motsatt. Det veileder publikum med kunsthistorisk kontekstualisering, som gir forståelse av hvorfor Munch også internasjonalt er ansett som en stor kunstner. Det har en montering som respekterer Munchs eget syn på hvordan han selv ville formidle forbindelsen mellom sitt liv og sin kunst. Det har teksting som formidler museets kunnskaper om Munch. Det har et Munch-rom som stemmer til den respekt som Munch selv krevet i betraktningen av hans kunst. Nasjonalmuseet formidler seg selv som en formidler.