| Hjem |
Bøker og publikasjoner, med enkelte kommentarer
Oppdatert pr 21.9.2025
Kommentar om meg som kunstsosiologisk forsker
Jeg har særlig i fire bokutgivelser, de som er markert med halvfet skrift nedenfor, utviklet noen analytiske begreper for å skape klarhet over et stort og uoversiktlige materiale. Jeg anser det som en vesentlig del av min virksomhet som forsker, et grep som er av betydning både for metodevalg og teoridannelse. De analytiske begrepene hjelper meg til å se hva som er empiri, og hvilke problemstillinger som kan reises. Jeg mener at utvikling av analytiske begreper har vært min styrke som kunstsosiolog.
Titler og publikasjoner
Sammenslutninger og samarbeidstiltak. Håndbok for varehandelen. Norsk Produktivitetsinstitutt 1968. Her beskrev jeg det som senere ble som ble så vanlig i alle bransjer: kjededannelser.
Arbeiderselvstyret i Jugoslavia, Tiden Norsk forlag 1972. Boken ble skrevet etter mine to studieopphold i henholdsvis Zagreb og Beograd i 1966 og 1968. Det første fikk fikk jeg for ett semester støtte til fra Kirke- og undervisningsdepartementets utvekslingsstipend med Jugoslavia, og det neste semester fra Norges Banks fond for økonomisk forskning. Det siste oppholdet fikk jeg støtte til fra Norsk Produktivitetsinstitutt, siden jeg da fikk arbeide ved det jugoslaviske søsterselskapet.
Universitet, by og landsdel, Universitetsforlaget, Tromsø 1977. Boken var en del av mitt arbeid som samfunnsviter ved Universitetets planleggingsavdeling.
Hvordan etableres og drives en kunstforening, NKLF 1983.
Kunsten og publikum – publikums rolle i kunstformidlingen, NKLF 1983.
Galleriundersøkelsen 1991, Norsk kulturråd 1992.
Stedet og kunstutstillingen, en håndbok om innredning av utstillingslokaler. Eget forlag 1994
Galleriet og kunstutstillingen, en håndbok for gallerier om det å ha utstillinger. Eget forlag 1994.
Kunstneren og kunstutstillingen, en håndbok for kunstnere om det å ha utstillinger. Eget forlag 1994. De tre siste publikasjonen er særlig egnet for kunstforeninger, og var noe jeg skrev for å etablere meg som frilanser.
Kunst-Norge – en sosiologisk studie av den norske kunstinstitusjonen, Universitetsforlaget 1995. 327 sider. Støttet av NFF. Boken bygger i grad på teoriene til den franske sosiologen Pierre Bourdieu. Her introduserer jeg tre analytiske begreper om kretsløp som kommer igjen i mine senere bøker og artikler: det eksklusive, inklusive og kommersielle kretsløp. Det inklusive kretsløpet er særegen for meg, et som Bourdieu ikke har drøftet eller sett i Frankrike. De tre begrepene blir senere tatt i bruk av mange, både forskere og andre. De er det første eksempel på noe som ble en styrke med meg som forsker: å kunne finne frem til noen få analytiske begreper for å skape orden i en svært mangfoldig empiri.
Kunstnere i det eksklusive kretsløpet 1988-94, eget forlag 1995. 36 sider. Forskningsunderlag for deler av Kunst-Norge. Det er en rangering av norske kunstnere etter kunstnerisk anerkjennelse i det eksklusive kretsløpet, der begrepet om «anerkjennelse» er gitt en sosiologisk forklaring.
Galleri Otto Plonk på den nye kunstscenen, i Bjørkås, Svein og Per Mangset (red) Kunnskap om kulturpolitikk. Utviklingstrekk i norsk kulturpolitikkforskning, KULTs skriftserie nr. 56/96. 14 sider.
Economic behavior of visual artists in a welfare State – an exotic model, presentert på 9th International Conference on Cultural Economics i Boston i mai 1996. En norsk versjon er publisert (se nedenfor). Det er her jeg påviser at norske billedkunstnere helt rasjonelt søker å maksimalisere sin kunstneriske anerkjennelse ved å utnytte sine økonomiske og tidsmessige ressurser på en optimal måte – ikke for å maksimalisere sine inntekter. En av konklusjonene er at det er ikke fattigdom som stimulerer kunstnere, men kunsten som gjøre det mulig å holde ut fattigdommen. En annen konklusjon er at staten ikke kan stipendiere kunstnere til høyere levestandard, bare til økt kunstnerisk produksjon.
Velferdsstatens fattige kunstnere, Arbeidsnotat nr. 1 for Norske Billedkunstnere 1997. 30 sider.
Unge billedkunstnere – næringsøkonomi og levestandard, Arbeidsnotat nr. 2 for Norske Billedkunstnere 1997. 10 s.
Økonomiske effekter av stipendier til billedkunstnere, Arbeidsnotat nr. 3 for Norske Billedkunstnere 1997. 26 sider.
On defining the artist for labour market studies, i Nordisk Kulturpolitisk Tidsskrift nr. 2/98, og i Heikkinen, Merja and Tuulikki Koskinen (1997) Economics of Artists and Arts Policy. Selection of papers. Research reports of the arts Council of Finland No.22. 20 sider. Her argumenterer jeg for at kunstnerbegrepet må ta hensyn til deres kunstneriske anerkjennelse for at studier av deres inntekter, tidsbruk og inntekter skal gi relevante resultater. Det er i opposisjon til vanlige inntektsundersøkelser, der alle kunstnere teller likt, og i sær til amerikanske undesøkelser på den tiden dette ble skrevet, der kunstnerbegrepet ble utvidet til å omfatte alle som selv kalt seg det.
Kritisk analyse av tre forskningsrapporter om kunstpolitikk: Ellen Aslaksens ”Ung og lovende”, Per Mangsets ”Kunstnerne i sentrum”, og Svein Bjørkås’ ”Det muliges kunst”, i Mangset, Per, Ellen Aslaksen og Georg Arnestad (red) (1999) Studier i kulturliv og kulturpolitikk, Kulturstudier nr. 9, Program for kulturstudier, Norges Forskningsråd, Høyskoleforlaget. 32 sider.
Poor artists in a Welfare state. A study in the politics and economics of Symbolic Rewards, I Cultural Policy, Vol 7, No 2. 2000. 35 sider. Bearbeidet og utvidet versjon av Velferdsstatens fatttige kunstnere, se ovenfor.
Kunsthåndverk i husarrest. Refleksjoner rundt innkjøp av kunsthåndverk til kunstindustrimuseene, i Innkjøp 1995-2000, Press forlag 2000. 6 sider.
Med kunstbegrepet som innsats. Symbolsk makt og motmakt i Odd Nerdrums kunst, i Odd Nerdrum m.fl.: Hva er kitsch?, Kagge forlag 2000. 5 sider. Denne teksten er gjengitt under temaet Kitsch på siden Mine tema og tekster.
Pietismens etikk og kunstens ånd, i Kunst og kultur, nr. 2 2001, Universitetsforlaget. 36 sider. Også i en noe bearbeidet engelsk versjon under titttelen The ethic of pietism and the spirit of art, i Odd Nerdrum et al: On kitsch, Kagge forlag 2001.Her mener jeg å kunne påvise at pietismen i Nord-Europa fra tidlig på 1700-tallet har vært en mulighetsbetingelse for fremveksten av det moderne, vestlige kunstbegrepet.
Formidler og formidlet. En teori om kunstformidlingens praksis, Universitetsforlaget 2001. 255 sider. Støttet av NFF. Den er kommet i to opplag. Overskriften er en av bokens konklusjoner: at enhver formidler av kunst også formidler sitt eget kunstsyn. Det må formidlere være selvbevisste på. Også her utvikler jeg noen spesifikke begreper om hvordan kunst formidler. Jeg tar i bruk de analytiske begrene tekst, paratekst og kontekst (forståelsesramme), eller verk, paraverk og kontekster, for å beskrive og analysere kunstformidlingens praksis. En av konklusjonene er at paratekstene (som jeg også kaller pekere) er kunstformidlingens former, mens kontekstene ( er formidlingens innhold). Den har vært den mest leste av mine bøker, og er også brukt mye i Danmark. Jeg anser «kunstformidling» å være et annet fagområde for meg enn kunstsosiologi. Boken ble til for å fylle en oppgave som lærebok i emnet «kunstformidling» og «kuratorarbeid» i kulturstudiet ved Høgskolen i Telemark, Bø.
The defeat of the curatoriat. Odd Nerdrum – a case study in the acquisition and use of symbolic power. Paper presented at AICA CONGRESS 2001 in Zagreb, Sept. 30th – October 4th under the sub-thema of Institutional Frameworks. 8 sider. Dette paperet vil bli publisert I Norske kritikerlags tidsskrift Kritsirkelen.
The 19th century Academy of Art as analytical toolbox for a History of Art Policy in Norway 1820-1910. Paper delivered at the seminar: Art Societies in the Nordic Countries and their British models in the 19th century, November 15-16. 2002, at the Finnish Institute in London. 11 sider. Publisert? Her påviser jeg, iallfall for norske forhold, at det tradisjonelle europeiske kunstakademiet, slik det vokste frem fra en begynnelse i Paris midt på 1600-tallet, er en modell for hvordan de europeiske kunstfeltene vokste frem. Det ga grunn til å betegne situasjonen i Norge etter 1818 som et kunstpolitisk akademiregime.
Elementer i en teori om utstillinger, i Nordisk Museumsfestival 2002, AmS-Småtrykk 75. Arkeologisk museum i Stavanger, 4 sider (8 spalter).
”En kritisk vurdering av basisutstillinger i Nasjonalgalleriet, innenfor en utvidet institusjonell ramme”. Kunst og Kultur nr. 2 2004 Årg. 87, 13 sider.
”Konstruksjonen av forskningsobjektet i kulturpolitisk forskning”. Artikkel i Kultur, politikk og forskning. Festskrift til professor Per Mangset på 60-års dagen, utgitt av Telemarksforskning, Bø. 2004. 15 sider. Redaktør for samme festskrift sammen med Sigrid Røyseng.
Akademiregime og kunstinstitusjon. Kunstpolitikkens historie 1700-tallet frem til ca 1850, Unipub, 250 sider. Støttet av NFF. 2004.Inngikk i min doktorgradsavhandling.
”Kunstpolitikkens nye kunnskapsregime”, Nytt Norsk Tidsskrift 3-4, 2004, 12 sider.
Fra embetsmannsregime til nytt akademiregime. Kunstpolitikkens historie ca 1850 – 1940, Unipub, 250 sider. Støttet av NFF.2005a. Inngikk i min doktorgradsavhandling.
Fra akademiregime til fagforeningsregime. Kunstpolitikkens historie 1940 – 1980, Unipub, 250 sider. Støttet av NFF. 2005b. Inngikk i min doktorgradsavhandling.
Når fikk Norge en kulturpolitikk? Et debattinnlegg mot den konvensjonelle visdom., i Nordisk kulturpolitisk tidskrift 2/2005. 12 sider.
Kunsthistorier og andre historier om kunst, i Museumsnytt nr. 3 2005. 3 sider (6 spalter)
Kuratorene kommer. Kunstpolitikkens historie 1980-2014, Unipub, 240 sider. Støttet av NFF.2006. Inngikk i min doktorgradsavhandling. I disse fire bøkene utviklet jeg et analytisk begrepsapparat om hvilke relasjoner det var mellom det fremvoksende kunstfeltet og den statlige kunstpolitikken. Begrepet om denne relasjonen betegnes som «kunstpolitisk kunnskapsregime», og sier hvilken type kunnskap eller kompetanse på kunstfeltet som staten oppnevne som avstandsholder mellom seg og aktører på kunstfeltet – den såkalte «armlengdes avstand». Begrepet «kunnskapsregime» er lånt fra Rune Slagstad bok «De nasjonale strateger».
Konsolidering og autonomi. Tap og gevinst for kunstmuseene i ABM’s tidsalder, artikkel i Museumsnytt nr. 2 2006, årgang 54. 4 sider (8 spalter).
Kunstinstitusjonens fremvekst – et resultat av kunstpolitikk? Artikkel i Nordisk kulturpolitisk tidsskrift 1:2006, s. 56-70.
Essay, kommentarer og redaktør for Borgen, Trond (2008) Tankens form. Kunstkritikk 1979-2008, Wigestrand Forlag, Stavanger (Trond Borgen er kritiker i Stavanger Aftenblad).
Institusjonskritikk på norsk, i Kunstkritikk – nordisk kunsttidsskrift 5.9.2008
Kunstneres identitet i tre versjoner, i Skjult identitet, tekstbidrag til katalog til utstilling med samme navn i Bomuldsfabriken Kunsthall 6.9-19.10.2008
Kunstmuseet som læringsarena. Utvalgt og kommentert oversikt over noe av forskningslitteraturen på formidling i kunstmuseer, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, 2009.
Artikkel i boken Gunnar Haukebø. Fargedikteren, Novus Forlag 2009.
Katalogtekst (ca 40 sider) i katalog til Saltdal kommunes samling om Saltdalskunstneren Gert Rusaanes, 2009.
Gerdt Rusaanes, en bok om Saltdalskunstnere Gerdt Rusaanes skrevet sammen med hans datter Gunvor Gjessing. Saltdal Kunstforening 2009. Gunvor var min tremenning, en kusine av min pappa.
Samisk kunst i et sosiologisk og historisk perspektiv, artikkel i Eva Skotnes Vikjord og Iren Snarby (red.) (2009) Gierdu. Bevegelser i samisk kunstverden, SKINN og RiddoDuottarMuseat.
Jens Thiis, Nasjonalgalleriets første direktør, som institusjonsbygger og kunstpolitiker, artikkel i Kunst og Kultur nr. 1/2009. Bearbeidet versjon av oppgitt tema for min doktorgradsdisputas.
Kunstmuseet som læringsarena. Utvalgt og kommentert oversikt over noe av forskningslitteraturen på formidling i kunstmuseer, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, 2009.
Kunstneres identitet i tre versjoner, artikkel i katalog til utstillingen ”Skjult identitet” i Bomuldsfabriken Kunsthall. 2009
Pietismens etikk og kunstens ånd (noe revidert versjon), i Nerdrum (m.fl.) Kitsch. Mer enn kunst, Schibsted. 2009. Kommer på engelsk i 2010.
Det private galleriets særegne rolle i kunstlivet, katalogtekst i Galleri Semmingsen . 10 års jubileum 2009.
Kunstnerkoloni – utopi, eksperiment og eventyr, artikkel i Helle Benedicte Berg og Ane Hjort Gutti (red.) Kunstnerhus. Trolltun Borettslag 1959-2009. Historien om kunstnerboligene på Bøler, sammen med Helle B. Berg.
Kuratoriat og kuratorutdanning, artikkel i Thale Fastvold og Tanja Torjussen (ed.) Kurator, Locus Forlag. 2010.
Poor artists in a rich welfare state, paper til 6th International Conference of Cultural Policy Research (ICCPR) i Jyväskylä, Finland 2010 (sammen med Jon Øien).
Det norske kunstfeltet. En sosiologisk innføring, skrevet sammen med kunstsosiologen Jon Øien, Universitetsforlaget, 2012. En oppfølging av min bok Kunst-Norge fra 1995. Jon og jeg var landets eneste kunstsosiologer. Han var til stor hjelp for meg gjennom sin kritiske lesing av utkast til flere av mine andre bøker.
Men viktigst er æren. Oppgjøret blant kunstnerne etter 1945, skrevet sammen med Hans Fredrik Dahl, Pax, 2013. Boken beskriver hvordan norske kunstnerorganisasjoner hadde en utrenskning i sin medlemsmasse av medlemmer knyttet til NS, og flere andre fikk ulike former for represalier. Her påvises en rekke tilfelle av oppgjør som ikke ga medlemmer en tilfredsstillende rettssikkerhet. Da styret i Den Norske Forfatterforening på et møte ba om unnskyldning for en urettmessig behandling av flere av sine medlemmer, utspant det seg i flere år en heftig debatt blant medlemmene. En kommisjon med jurister som ble satt til å granske oppgjøret i foreningen i 1945, ga boken rett på de aller fleste punkter, og fant unnskyldningen berettiget.
Haugesund Kunstforening i et nasjonalt og historisk perspektiv – et bidrag til Haugesund Kunstforenings 100-års jubileumshistorie 1913-2013, i Haugesund Kunstforening 100 år, Haugesund Kunstforening 2013.
Ære og kulturpolitikk, artikkel i Sosiologi i dag. Årgang 44, Nr. 1/2014. Novus Forlag.
«Dette er kunst», Universitetsforlaget 2015. Her gjør jeg bruk av begreper fra min bok om kunstformidling fra 2001 til å lage en teori om kunstutstillinger. Tittelen gjenspeiler det poeng at ethvert tilfelle av kunstformidling indirekte har som påstand at noe er kunst, og at det som er kunst, identifiseres med på ulike måter å peke mot noe og samtidig på en eller annen måter sier «dette er kunst». Dette utsagnet, samtidig med pekingen mot noe som sies å være kunst, er en språkbruk som først ble tatt i bruken i midten av andre del av 1800-tallet, i Norge først omkring 1875.
Redaktør og medforfatter av boken Anne Breivik. Kunstner, gründer, kunstpolitiker, Museumsforlaget, Trondheim, 2015. Hovedforfatter: Cathrine Lillo-Stenberg. Anne Breivik var den som bragte meg inn som styreleder i Atelier Nord, som hun selv hadde stiftet. Mitt bidrag i boken var å skrive om Atelier Nords historie, og om hennes rolle som kunstpolitiker. Jeg har utpekt henne som en av Norges tre store kunstpolitiske strateger, ved siden av kunstistorikerne Lorentz Dietrichson og Jens Thiis. Utgivelse av boken ble finansiert av en avsetning Anne gjorde før hun døde. Cathrine hadde i en periode vært sekretær i Atelier Nord jeg styreleder, og vi skrev boken sammen uten honorar.
Karl Erik Harr i moderne norsk billedkunst, artikkel i Knutsen og Lødemel (red.) Hamsun, Harr og Kjerringøy, Hamsund-Selskapet 2015. Jeg har kjent Karl Erik Harr siden 1982, da han hadde utstilling i Tromsø kunstforening i min tid som intendant der. .
Hvilken kamp? Artikkel i Kunst i kamp, red. Sandvik og Tonning, katalog til utstilling Kunst i Kamp, Kode Bergen 2015.
Kurator & Kuratorutdanning. Artikkel i Fastvold og Thorjusen (red.) Kurator? Utforsking av kuratorrollen i samtidskunstfeltet i Norge. Locus Forlag 2015?
Refleksjoner om forholdet mellom natur, kultur og kunst i LandSkapt 2014, artikkel i Johansen (red. m. fl.) LandSkapt kunst i natur, katalog til kunst et landskap i Østfold, Østfold Fylkeskommune 2015.
Dogmemaleren. Gunnar Dietrichsons malerkunst, hovedforfatter og redaktør, Kom Forlag 2016. Gunnar hadde hytte på Høvringen, der jeg også har hytte. Han sto helst ute og malte, gjerne med sin VW Pickup som atelier midt på vegen. Det var umulig å ikke bli kjente med ham, og jeg ble hans venn. Da boken kom arrangerte jeg
Kunstnere og entreprenørskap, artikkel i Vik, Leiken (red.) Eksenter, Forlaget Press 2016.
Lergroviks historie 1964-2017. Fortalt av Knut og Turid, til Knuts fetter Dag Solhjell. En gave til Knut og Turid på hans 80-års dag, fra hans fettere og kusiner på morssiden. Min mor tilbragte sin barndom og ungdom på gården, og der tilbragte jeg som barn alle mine sommerferier sammen med fettere og kusine.
Tre kapitler i boken Marit Bockelie. En seilas i grafikk, mosaikk og musikk. Redaktør og hovedforfatter Jonny Hansen, Snøstjerna Forlag AS 2018. Marit Bockelie fra Tromsø er en av de kunstnere jeg har kjent lengst. Selv om hun ikke bor i Tromsø, har byen vært hennes kunstneriske omdreningspunkt.
Kunsthall – en begrepsavklaring. Artikkel i Billedkunst nr. 2 2018.
Hvem tror vi at de var? En slektsdokumentar om Karl Ludvig Hofseth og hans slekt fra Hofset i Vatne og hans kone Marie Johanne Bjørnstad; om hennes far John Frithjof Bjørnstad og mor Anne Gurine Ingebrigtsdatter; og om hennes mor Johanne Arnesdatter Lunde og far Ingebrigt Olsen Drøgsvold. Utgitt på eget forlag 2018. Trykking av boken i A4 format i offset ble finansiert ved salg til mine tremenninger etter oldeforeldre fra gården Hofset i Vatne og fettere og kusiner. Boken ble lansert på et tremenningstreff i Vatne, der 55 tremenninger var til stede!
Langt essay i Østlandsutstillingens 40-års jubileumskatalog 2019: Østlandsutstillingen 40 år 1979-2019 – et essay om kunstnerstyring.
Jens Thiis og Trondhjems kunstforening 1897–1908, i Tore Kirkholt og Morten Spjøtvold (red.) (2023) Jens Thiis og kunstens dekorative prinsipp, Museumsforlaget.
Konsolidering eller statlig overkjøring? i Kunst Pluss nr. 2–2023. I temautgivelsen Samlinger, utgitt av Norske Kunstforeninger. Her ser jeg kritisk på den statlig kunstpolitikken overfor de regionale kunstmuseene som inngikk i noen større kunstforeninger i Trondheim, Haugesund, Stavanger, Kristiansand og Drammen.
Mitt liv etter ulykken i 1974. I denne boken fra 2024 forteller min fetter Karl Henrik Seemann til meg om sitt liv etter at han i en ulykke 19. august 1924 ble varig lammet fra livet og ned. Særlig imponerende er at i en alder av 65 år trente seg opp til å gjennomføre Birkebeinerrennet 7 ganger fra 2003. Han pigget seg frem med staver, mens han satt på en kjelke med meier mot snøen. Boken finansierte han selv.
Publikumsskapte fellesskap, i Anne Ogundipe og Arild Danielsen (red.) 2024 Fellesskap, konflikt og politikk. Spenninger i kunst- og kulturfeltet. Fagbokforlaget. Det er særlig kunstforeningene som fellesskap jeg skriver om, og om de mange konflikter de har stått i gjennom tiden.
Hans Dahl – utskjelt og utsolgt, et essay i Hans Dahl. Solskinnsmaleren, katalog til utstilling på Blaafarveværket i 2025, utgitt av Stiftelsen Modum Blaafarveværk – Bygdemuseet Modum.
Peter Lorange som kunstsamler, i Kunst for smarte strateger. Art and Busines, Museumsforlaget, 2024
Publikum og kunsten. Kunstforeningenes historie i Norge siden 1836, Forlaget Press 2025. Arbeidet om de 250 kunstforeningene og kunstlagene i Norge ble påbegynt i 2019.Her har jeg utviklet nok et analytisk begrepsapparat for å kunne identifisere ulike typer kunstforeninger og kunstlag, med begrepene om ulike typer praksis: estetisk praksis betegner foreningen og publikum gjør med kunstverk; sosial praksis om hvem som gjør det; og organisatorisk praksis om hvordan den estetiske praksis er organisert og finansiert.
