| Hjem |
Et viktig år i mitt profesjonelle liv er 1995. Ikke bare fikk jeg da utgitt den boken som befestet meg som kunstsosiolog og forsker: Kunst-Norge. En sosiologisk studie av den norske kunstinstitusjonen. Jeg ble også spurt om å ta fagansvaret for emnet kunstformidling i kulturstudiet ved Høgskolen i Telemark, i Bø, der jeg var i 10 år. Det var en helt ny rolle for meg, å undervise og veilede studenter. Den likte jeg godt, og syntes det var noe jeg passet til. Jeg likte å planlegge undervisning, legge opp pensum, forberede og holde forelesninger, formulere oppgaver og ikke minst å samtale med de mange dyktige og interessante studentene. Jeg har selv lært mye av å være lærer og særlig av mine «voksne» studenter med erfaring fra ulike yrker, og takker dem alle.
I Bø fikk jeg også kolleger jeg kunne snakke og samarbeide med. Særlig viktig for meg var det å bli tilknyttet det norsk-ledede nordiske forskningsmiljø på kulturpolitikk, ledet av min kollega i Bø, professor Per Mangset. Det var jeg tilknyttet helt frem til rundt 2015, og flere av mine publikasjoner ble utgitt i rammen av dette miljøet. Det miljøet brakte meg også flere ganger til utenlandske fagkonferanser, og til publisering i et par internasjonale tidsskrifter.
Undervisningen i kunstformidling stimulerte meg til å lage forelesningsnotater, som studentene fikk. Etter hvert brukte jeg disse forelesningsnotatene til å lage boken Formidler og formidlet. En teori om kunstformidlingens teori og praksis, som utkom første gang i 2001. Det var også undervisningen i Bø som senere stimulerte meg til å lage en teori om kunstutstillinger, «Dette er kunst»», som utkom i 2015. Der bringer jeg også inn språkteori og retorikk. Jeg har gjennom årene også hatt en del forelesninger om kunstsosiologi og kunstformidling på BI i Oslo, innenfor faget kulturledelse.
| Til toppen |