Publisert i Aftenposten, skrevet 16.9.2014.
Når byrådssekretær for kultur og næring (V) Anne Siri Koksrud Bekkelund uttaler seg om Lambda 16. september viderefører hun den villedning som byrådet har stått for om Lambda. Hun bør innse at når hver av tolv etasjer i et smalt bygg skal gi plass til store og små heiser, rulletrapper, gangarealer, rømmingsveier og tekniske installasjoner stjeler det tolv ganger så stort nytteareale som et bygg på en etasje. Det går om lag 6 000 unødvendige kvm til dette, som man sparer om man bygget like rasjonelt som Nasjonalmuseet. Hele dette areale, som ikke bidrar til forvaltningen eller opplevelsen av Munchs kunst, vil stjele investeringsmidler fra byggebudsjettet og driftsmidler fra driftsbudsjettet i all tid fremover. Å redusere dette faktum til et spørsmål om en luftig fasade slik Bekkelund gjør på vegne av kulturbyråden er å villede publikum og politikere.
Bekkelund kaller Lambda et fyrtårn for Munch. Det er en god sammenligning. Alle som har vært i et fyrtårn vet hvor mye plass den innvendige trappen tar, hvor lite bruksrom det er i hver etasje, og hvor strevsomt det er å komme til toppen.
Bekkelund påstår at «mange kjente museer er organisert i høyden». Ja, det finnes noen få kunstmuseer med fra 5-7 etasjer, og utstillinger fordelt over 3-4 etasjer. Det gjelder imidlertid museer med langt større etasjearealer enn Lambda. Å sammenligne disse med Lambdas 12 smale etasjer, med utstillingsrom fordelt over 7 etasjer fra tredje etasje og oppover, med 16 støyende rulletrapper, 10 tekniske sluser inn og ut av hvert av utstillingsrommene, og med en høyde tilsvarende en boligblokk på 18 etasjer, er like villedende som påstanden om den luftige fasaden
Verre enn at Lambda blir unødvendig dyrt er at det blir dysfunksjonelt som kunstmuseum, og da ganske særlig for skoleklasser og grupper. Hvis Lambda blir realisert vil det for all tid bli til skam både for Munch og for Oslo kommune. Lær heller av planene for det tre ganger så store og lave Nasjonalmuseet, som på bare en etasje kan romme det meste av Lambdas tolv.
Et fyrtårn er noe man styrer utenom. Det bør også Oslo bystyre gjøre.
Kortere versjon, også publisert
Lambda som fyrtårn
Byrådssekretær Bekkelund viderefører byrådets villedning om Lambda. Når hver av tolv etasjer i et smalt bygg skal gi plass til heiser, rulletrapper, korridorer, vrimlearealer, rømmingsveier og tekniske installasjoner stjeler det tolv ganger så stort nytteareale som et bygg på en etasje. Dette unyttige tilleggsareale på rundt 6000 kvm stjeler midler fra museumsdriften. Bekkelund hevder uriktig at det finnes kunstmuseer som har Lambdas tårnløsning.
Bekkelund kaller Lambda et fyrtårn for Munch. Alle som har vært i et fyrtårn vet hvor mye plass den innvendige trappen tar, hvor lite bruksrom det er i hver etasje, og hvor strevsomt det er å komme til toppen. Et fyrtårn er noe man styrer utenom. Det bør også Oslo bystyre gjøre.