Museum uten grenser
Kommentar til Nils Ohlsens artikkel «Museum uten grenser» 28. mai 2015
Avdelingsdirektør for eldre og moderne kunst ved Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design demonstrerer tittelen på sin artikkel «Museum uten grenser» ved konsekvent å omtale museet som «Nasjonalmuseet». Han har et sterkt ønske, skriver han, om at det i Nasjonalgalleriet skal vises kunst i museets regi også etter 2020. På bakgrunn av disse og andre signaler i artikkelen er det grunn til å be om konkrete svar på noen spørsmål:
1 Vil Nasjonalmuseet, for kunst, arkitektur og design løse opp grensene mellom avdelingene for eldre og moderne kunst, samtidskunst, arkitektur, og kunstindustri og design? Særlig synes skillet mellom kunstindustri og design på den ene siden, og eldre og moderne kunst på den andre å få sitt arkitektoniske uttrykk i det nye museumsbygget, der den første avdelingen er konsentrert i første utstillingsetasje og den andre i annen utstillingsetasje. Er planene for arealfordelingen mellom avdelingene under endring i takt med nedbyggingen av avdelingsgrensene?
2 Har Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design nå vedtatt å gå inn for at Nasjonalgalleriet som bygning skal forvaltes av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design også etter at nybygget på Vestbanetomten er tatt i bruk?
3 Hvilke tanker har museet i så fall gjort seg om hvordan det i første omgang skal bruke Nasjonalgalleriet?
4 Ohlsen skriver at museet skal gi «et helhetlig overblikk over den norske kunsten». Vil det si at det vil supplere sine samlinger og særlig sine utstillinger med det som i dag er enorme hull i samlingen, som for eksempel norsk vikingetids- og middelalderkunst, barokkens kunst og kirkekunst?
5 Vil «det helhetlige overblikk», der man ifølge Ohlson ikke lenger skal presentere «forskjellige kunstformer, stiler eller perioder strengt atskilt» føre både til at museet ikke lenger skal la den røde tråd i utstillingene være kunsthistorien og at billedkunst, kunstindustri, design og arkitektur skal presenteres blandet i de samme utstillingsrommene?
6 Vil det «helhetlige overblikk» også kreve at man gjenetablerer museets sentrale fagavdeling for formidling som museets første direktør Sune Nordgren innførte, men som senere ble nedlagt?
7 Ohlsen avslutter sin artikkel med at det nye museet skal bygge på «kunnskap og forskning». Hvor mange av museets fagpersonale under 50 år har doktorgradskompetanse, hvor mange arbeider for tiden med sin doktorgrad, hvem koordinerer museets forskning i dag og hvilken vitenskapelig kompetanse har vedkommende?
Som avdelingsdirektør har Nils Ohlsen hatt ansvar for en rekke utstillingssuksesser i Nasjonalgalleriet de senere årene. Det er grunn til å forvente at han kan svare klart på disse spørsmålene.