Skrevet 6.5.2002, ikke publisert
Et sted i Norge står det ei høne i bronse. Ved siden av er det festet en etikett med påskriften ”Skule Waksvik”. For en som ikke vet at Skule Waksvik er navnet på billedhuggeren som har laget høna, har denne etiketten en overraskende betydning. Heter denne høna virkelig Skule Waksvik? Noen høner heter ”Tuppa”, andre ”Hvit italiener”, men «Skule Waksvik»?
Hvis den ukyndige blir fortalt at Skule Waksvik ikke er navnet på høna, men på mannen som har laget høna av bronse, følger det ikke av det en forståelse av at høna er et kunstverk. Det finnes mange høner i vår verden, for eksempel påskehøner, eggvarmerhøner, lekehøner og altså bronsehøner. Hvordan ser vi at noen av dem er kunst, og andre ikke? Vi leser det ikke på noen etikett, for det står aldri ”Kunst” der. Dessuten har vi jo nettopp lært at etiketten ikke forklarer hva vi ser, bare hva den heter som har laget det vi ser. En etikett med ordet ”Kunst” vil derfor være like misvisende. Hvis det på etiketten ved siden av høna hadde stått ”Høne”, ville den ledet oss til å tro at vi var på et zoologisk museum, og der er det vel ikke kunst?
Utenpå den bygningen som bronsehøna befinner seg i, står det imidlertid et skilt med ordene ”Kunstmuseum”. Det er da ikke så vanskelig å lære at denne bygningen rommer et museum, og at dette museet samler på og stiller ut noe den kaller ”kunst”. Nå kan vi gå rundt i museet, og da lærer vi etterhvert at alt det som det er etiketter ved, er kunst, og at kunstverkene har fått navn etter kunstneren. Om vi ser et portrett av en kvinne, blir vi derfor ikke lenger forbauset om det på etiketten står ”Edvard Munch”. Om vi da ser en høne i bronse kan teksten på etiketten på sokkelen for eksempel være ”Skule Waksvik ”Høne” 1993. Bronse. H. 37 cm. NG 12348.”. Da skjønner vi at kunstverket ikke bare forestiller en høne, men også heter ”Høne”, at det er laget av bronse og er 37 cm. høy, er laget av Skule Waksvik i 1993, og at den er registrert i Nasjonalgalleriets inventarliste som nr. 12348.
Om denne høna av bronse hadde stått i et privat hjem, ville vi nok som gjest kunne oppleve at verten pekte mot høna og sa: ”Det er Skule Waksvik”, eller kanskje ”Det er en Skule Waksvik”. Det må han si, for i et privat hjem er det vanligvis ikke festet etiketter til ting. Så han forteller oss det selv. Med litt erfaring i denne type navnegiving skjønner vi at det verten egentlig sier, er at ”Denne høna er kunst, og den er laget av Skule Waksvik”, og at han ikke presenterer andre gjester for oss eller identifiserer noen mennesker på et fotografi.
Hvordan vil Skule Waksvik fortelle noen at den høna han har laget er kunst?
Men hva vil det si at noe ”er kunst”? Det må da være noe mer enn at det er festet en etikett til det, med en litt merkelig type tekst? Hvis, som noen sier, ”alt” kan bli til kunst, hvordan kan vi da skille det som er kunst fra det som ikke er kunst?
Hvis det ikke er det, er det ikke så vanskelig å skjønne hvordan en situasjon der en hund slikker leverpostei av ansiktet på en mann kan betegnes kunst. Når dette skjer i et hus som har betegnelsen ”Kunst”, for eksempel som i Kunstgalleri eller Kunstnernes hus, og det i huset er noe som forteller hvem som har skapt situasjonen med hunden, eller endog er den samme som får fjernet leverpostei fra ansiktet sitt, bør vi være ganske sikre. Hvis det var Skule Waksvik som hadde satt i stand dette, så kunne det like gjerne utenpå Kunstnernes Hus hengt en stor plakat med navnet ”Skule Waksvik” på (slik det nå henger et høyt lerret på Museet for Samtidskunst der det står ”Marianne Heske”). Det betyr hverken at huset heter Skule Waksvik eller at huset er laget av ham, eller at han er å treffe innenfor, men at det inne i huset er utstilt kunstverk han har laget. Ved siden av mannen og hunden kunne det også stå en etikett med teksten ”Skule Waksvik”. Hvis han selv ligger der på gulvet med hunden over seg, er han selv blitt del av et kunstverk.
Kunst er etter dette ikke en egenskap ved noe, men bare et navn man setter på det. Dette navnet, og måten vi meddeler det på, for eksempel ved sokkel og etikett, er helt nødvendig for å avgrense det enkelte kunstverket fra det rundt det som ikke er kunstverk. Navnet Skule Waksvik på en etikett betyr ikke Skule Waksvik. Etiketten og navnet betyr ”Dette er kunst”, der etikettens plassering bestemmer hvordan ”dette” skal avgrenses fra det som ikke er kunst.
Kunst er ikke noe man lager, men noe man benevner som kunst. En høne laget av bronse er en høne så lenge man kaller den en høne. Først når man kaller den ”Skule Waksvik” blir den til kunst.