Mine emner som kunstsosiolog

Til Sigrid og Per fra Dag 5. november 2015

Dette notatet skriver jeg til dere inspirert av boken «Kultursosiologisk forskning» og diskusjonen på lanseringsmøtet. Jeg fikk da behov for å beskrive for meg selv (og for dere) hva jeg selv mener jeg står for som kultursosiolog.

1 Om «Kultursosiologisk forskning» (Håkon Larsen (2015) (red.)

«… kulstursosiologi (handler) om sosiologiske studier av meningsdimensjonene ved det sosiale liv», «Med mening som det sentrale omdreiningspunkt har kultursosiologien… « (side 11 og 13 i Håkon Larsen 2015).

Med denne begrensende definisjonen av kultursosiologi forsøker Håkon Larsen å gjøre seg til herre over en liten del av kultursosiologien ved å utelukke store deler av den, blant annet den som vi tre står for. Det er en Køpenikade, som dere dessverre er brukt som gisler i. Se bare på titlene under Del II: noe er kalt «kultursosiologiske studier», andre, blant annet begge deres, er kalt «sosiologiske studier». Nei – kultursosiologer er dere ikke.

Andre deler av kultursosiologien kaller han for eksempel «ulikhetssosiologien», som ikke faller inn under kultursosiologien, «siden den i for liten grad er opptatt av meningssentrerte analyser» (side 15). Larsen viser til «den Bourdieu-dominerte forskningen på sammenhengen mellom sosioøkonomisk status og kulturelt forbruk og diskurs i en egalitær kultur som den norske» (side 12). Hvor har han dette «egalitære» fra? Iallfall ikke fra den type begrensede repertoar av sosiologiske metoder han mener hans kultursosiologi kan anvende.

Han viser også til at Bourdieus «empiriske beskrivelse av datidens Frankrike …. blir behandlet som en kontekstuavhengig teori for studie i andre land til andre tider». Bourdieus empiri er jo ingen metode, metoden er knyttet til teorien om felt, og særlig kulturelle felt, og de kan resultere i en helt annen empiri i andre land til andre tider (jfr. for eksempel mitt inklusive kretsløp, og Pers ulike delfelt). Vet ikke Larsen forskjell på empiriske funn og den teorien som ligger bak funnene? Om man skal dømme etter de forskningsprosjekter som presenteres i boken er de utført på ganske små problemområder, er helt uten historisk bevissthet og synes å ha små teoretiske ambisjoner.

2 Mine kunstsosiologiske emner

Boken, og ikke minst det som dere har skrevet, har fått meg til å tenke gjennom hvilke kunstsosiologiske (evt. kultursosiologiske) emner jeg har arbeidet med. Her er et forsøk på en oversikt:

Kunstfeltet

De tre kretsløpene, og da særlig det inklusive kretsløpet (Kunst-Norge (1995) og Det norske kunstfeltet (med Jon) (2012)
Hele kunstfeltet er med, ikke bare den elitære delen, som er den som ellers blir kultursosiologisk behandlet
En helhetlig sosiologisk fremstilling av et norsk kulturfelt, ennå den eneste sosiologiske studium av noe norsk kulturelt felt.
Kunstfeltets opprinnelse og fremvekst (Kunstpolitikkens historie 1814-2006, særlig bind 1 Akademiregime og Kunstinstitusjon, som jeg regner som en norsk versjon for billedkunstfeltet av Bourdieus Les regles d’art om fremveksten at det litterære felt i Frankrike.
Makt, kjønn (Kunst-Norge (1995) og Det norske kunstfeltet (med Jon) (2012)

Kunstpolitikk og historiske perspektiver

Kunstpolitikkens historie 1814-2006 i fire bind
Begrepene om nasjonale kunstpolitiske regimer og nasjonale kunstpolitiske strateger
Stortinget som kulturpolitisk aktør
Den symbolske kapitalens opprinnelse (Pietismens etikk og kunstens ånd – Kunst og kultur nr. 2 – 2001), inspirert av Weber og Campbell, og av religionssosiologi.
Ære og kulturpolitikk (Sosiologi i dag 1/2014)

Kunstnerøkonomi

Den symbolske kapitalens betydning for å forklare kunstneres økonomiske tilpasning (Poor Artists in a Welfare State (Cultural Policy Vol. 7, No. 2, 2000) Merk at den kom 2 år før Abbing 2002, hvis fremstilling jeg synes er mer lettvint og intuitiv. Også i Kunst-Norge 1995 og Det norske kunstfeltet 2012.

Forskningsmetode

Konstruksjonen av forskningsobjektet i kulturpolitisk forskning (i Festskrift til Per Mangset på 60-års dagen
Den nøytrale kunstsosiologien (Det norske kunstfeltet, vektlegging av Heinich)

Kunstnerorganisasjoner

Både i Kunst-Norge og Det norske kunstfeltet
Om kunstnerorganisasjonenes æresretter i 1945 (Men viktigst er æren, med Hans Fredrik Dahl). Ære som symbolsk kapital
Hvilken Kamp? I Kunst i kamp (2015), en undersøkelse av kunstfeltets rolle i kampen mot det kulturpolitiske førerregimet 1940-45

Kulturanalytiske tema

Dette er kunst (2015) – hvilken situasjon som oppstår når det pekes mot noe og sies «dette er kunst». Denne boken vil nok tilfredsstille Larsens snevre begrep om kultursosiologi, siden den handler om hvordan meninger om kunstverk dannes etter hvordan kunstverkene brukes.
En komparativ studie av 19 basisutstillinger i norske kunst- og kunstindustrimuseer (med Birgitte Sauge og Anne Qvale). Dette er en grunnlagsstudie for senere forskning på hvordan publikum bruker basisutstillinger i kunst- og kunstindustrimuseer, og hvordan meninger om kunst påvirkes og dannes.

Personstudier

Anne Breivik. Kunstner, gründer, kunstpolitiker. Boken lanseres 3. desember. Jeg er redaktør og medforfatter, og har bl.a. skrevet om AB som nasjonal kunstpolitisk strateg.
Karl Erik Harr – i et kulturanalytisk, tekstteoretisk og kunstsosiologisk perspektiv. Artikkel i Hamsunselskapets årshefte 2015.
Gunnar Dietrichson – boken «Dogmemaleren», som utkommer i 2016.

Jeg har også bragt inn kunstsosiologiske perspektiver i publikasjoner på andre områder. Jeg er registrert med over 50 publikasjoner (inklusive artikler i ISBN-registrerte publikasjoner) i medlemsregisteret i Norsk Faglitterær forfatter- og oversetterforening.

Det som gir meg (synes jeg) et særpreg som kultur- eller kunstsosiologisk forsker er først og fremst den helhetlige tilnærmingen til kunstfeltet, de lange historiske linjer, ivaretakelse av økonomiske rammer, og ikke minst viljen til å gå løs på store arkiver og datamengder og å etablere noen få begreper for å skape helhet og oversikt i massen av empiri. Og så selvsagt den smale, eller snevre opptatthet av billedkunstfeltet.

| Til toppen |