Et offentlig rom er et fysisk rom som skal tjene allmennheten og ingens spesialinteresser.
De offentlige roms eies av de som bruker det, ikke i juridisk forstand, men i sosial og symbolsk forstand.
Alle mennesker har adgang til de offentlige rom, og er berettiget til å ha sine egne meninger om deres betydning for seg.
De offentlige rom har både bruksverdi og symbolsk verdi, som begge kan være forskjellig for ulike brukere. Deres symbolske verdi påvirker deres bruksverdi.
Ingen offentlige roms symbolsk verdi er den eneste eller den riktige, og ingen har rett til å bestemme hva den skal være for andre.
Kunst i de offentlige rom endrer rommenes symbolske betydning for rommets brukere, og dermed også bruksverdien.
De offentlige rom er underlagt demokratiets betingelser. Kunsten er underlagt kunstens betingelser og kan ikke underlegges demokratiets. Kunst i de offentlige rom blir underlagt demokratiets betingelser, og kan derfor ikke betraktes som å være bare kunst.
Det knytter seg historier til alle offentlige rom. Ulike brukere har ulike historier knyttet til rommene, som gjør at kunstverk blir lest og brukt i lys av slike historier, både personlige og kollektive. Kunsthistorien er en historie de færreste brukere vil tenke på.
Å plassere kunst i de offentlige rom er også minnepolitikk.
Minnesmerker plasseres på de steder og på den måte i de offentlige rom som antas å forsterke deres minneverdi. Hvis stedet eller historien om stedet endres, endres minnesmerkets minneverdi. Hvis minnesmerket flyttes til et annet sted, endres både betydningen av minnesmerket, av stedet det flyttes fra, og av stedet det flyttes til.
Det offentlige rom er ikke et gallerirom eller utstillingsrom, og gir ikke kunsten de rettigheter og den beskyttelse som den har der. I gallerirommet kan kunsten gjør krav på all oppmerksomhet, det kan den ikke i det offentlige rom.
Vi kan si: ”Per Ung er utstilt i Nasjonalgalleriet”. Men vi kan ikke si ”Per Ung er utstilt ved Nationaltheatret”. Vi må si ”Johanne Dybwad og Wench Foss står ved Nationaltheatret”. I de offentlige rom opphører metonymien, som i gallerirommene gjør at kunstneren kan stå for kunstverket.
Kunstverk i de offentlige rom blir av et flertall av dets brukere ikke oppfattet som kunst.
De offentlige roms elementer peker sterkere mot rommenes bruk enn mot kunstverkene i det.
Ethvert kunstverk varig plassert på et sted i de offentlige rom omdannes av stedet til et minnesmerke, om ikke over noe annet, så over stedet. Jo sterkere symbolsk betydning et offentlig rom har, jo sterkere forbindelse forventes det mellom rommet og kunsten.
Å plassere kunst i de offentlige rom er minnepolitikk. Den kan være minnepolitikk forkledd som kunstpolitikk. Er minnene ubehagelige, blir også kunsten oppfattet som ubehagelig, noe som kan være et poeng for et minnesmerke, men ikke for et kunstverk i det offentlige rom. Er minnene behagelige, behages også kunsten, selv om kunsten i seg selv ikke behager.
Et hvert sted i det offentlige rom har en historisk bestemt betydning for den enkelte. Når historien endrer seg, endres også betydningen av stedet, og av alt på stedet, også av kunsten.
Når et sted i det offentlige rom får endret minneverdi for folk flest, må kunsten på stedet ofte endres, flyttes, fjernes eller ødelegges, når minnepolitikken krever det. Kunstverk i de offentlige rom er ustabile og forgjengelige.
Når et offentlig rom endres, endres også betydningen av kunstverk i rommet. Endringen kan føre til at kunstverket må endres, flyttes, fjernes eller ødelegges.
Å plassere kunst i det offentlige rom er å bedrive minnepolitikk, og ikke kunstformidling.
I gallerirom må publikum respektere kunsten. I de offentlige rom må kunsten respektere publikum.
Overfor kunst i de offentlige rom teller uteliggernes kritikk like meget som kunstkritikernes, ja, kanskje mer, fordi uteliggere kan ha det offentlige rom som sitt eneste sted å være.
I det offentlige rom bør dets brukere kunne slippe unna kunst, om de ønsker det.
”Public art” og ”Art in public space” betegner to forskjellige fenomener. I ”Public art” spiller hensynet til rommet og dets brukere liten eller ingen rolle. Denne hustavlen omtaler bare ”Art in public space”.