Alle utstillinger er kuratert. Til enhver utstilling er det knyttet et kuratoriat. Det vil si at noen har utviklet et utstillingskonsept, valgt ut kunstnere og kunstverk, presenterer dem gjennom utstillingsmediet, og begrunner utvalget. Uten kuratering, ingen utstilling.
Det finnes mange typer kuratoriat. Det personlige kuratoriat, der all utvelgende, presenterende og begrunnende makt er lagt til en person, er bare en av mange mulige.
Kuratering er å utøve makt over kunst, kunstnere, utstillingsarrangører og publikum. Å fremstille det personlige kuratoriat som det eneste mulige, er en strategi i denne maktutøvelsen, hvis hensikt er å øke sin egen kuratoriske makt. Mest makt søker den kurator som fremstiller seg selv som kunstner og sitt kuratoriat som kunstutøvelse.
Om du kaller deg profesjonell, er du ikke det – profesjonell.
En vandreutstilling er et arrangement der mottakerne av utstillingen er uten kuratorisk makt, og der kuratormakten sitter hos vandreutstillingens produsent. Reell desentralisering av kunst er å desentralisere kuratormakt. Statlige vandreutstillinger hindrer desentralisering av kuratormakt, under dekke av å spre kunsten.
Det personlige kuratoriat bygger på tillit fra andre. Du blir vist tillit fra kunstnere som stiller sine verk til din disposisjon og lar deg presentere dem. Du forvalter det mest verdifulle de har – sin kunstneriske anerkjennelse. Du blir vist tillit fra utstillingsarrangøren, som stiller sitt gode navn og rykte og sitt nettverk i kunstens verden til din disposisjon. Du blir vist tillit fra publikum, som stiller sin kunstinteresse og sin tid til disposisjon for din utstilling.
Vær ydmyk overfor det faktum at den personlige kurator kan bli det inkarnerte kriterium for kunstnerisk kvalitet – «kuratert av». Du bør allikevel ha som mål å bli det, for det er kriteriet på din egen kvalitet som kurator.
Å kuratere innebærer å etablere forståelsesrammer – kontekster – for den kunst som stilles ut. Som kurator er du den reelle formidler, den som formidler sin egen smak. Den nøytrale kurator er en fiksjon. Å hevde nøytralitet som kurator er ansvarsfraskrivelse.
Kuratering er en sympatisk virksomhet, ikke en kritisk. Din oppgave er å skape sympati for det du stiller ut, for måten du gjør det på og for utstillingens arrangør.
Din eneste kontrollerende instans er en uavhengig kritiker. Jo sterkere du er som kurator, jo mer er det din virksomhet som blir kritikkens gjenstand, og jo mer trenger du kritikk.
Denne hustavle er skrevet for ekte kuratorer. Bare ekte kuratorer er kuratorer.