| Til Om kunstkritikk |

Fra: Dag Solhjell

Til: Trond Borgen og Harald Flor

Notat 19.11.01 om medlemsvilkår og etiske regler for kunstkritikere. Den videre behandling av vårt forslag munnet blant annet ut i at Norsk Kritikerlag fikk en Kritikerplakat, som påla medlemmer å følge noen regler for habilitet.

Forslag til nye vedtekter, og til etiske retningslinjer

Dette notatet er skrevet på grunnlag av vårt første møte, deltakelse og samtaler på det internajonale kritikerlagets kongress i Zagreb (skal hilse fra Kim Levine, Harald), samtaler med flere norske kritikere, og lesning av de dokumenter som er sitert nedenfor.

Premisser for forslagene

1. Kritikerlaget, seksjon for kunstkritikere, bør primært være et lag for medlemmer som er aktive som kunstkritikere i mediene.
2. Kritikerlaget, seksjon for kunstkritikere, bør ikke ha som medlemmer personer som regelmessig kommer i konflikt med etiske retninglinjer for kunstkritikk, eller med pressens Vær varsom-plakat.

REGLER FOR MEDLEMSKAP

Dagens bestemmelser om vilkår for medlemsskap i Norsk Kritikerlag, vedtatt 1998.

§ 4          Som medlemmer kan opptas kritikere som på regelmessig basis har virket i dagsavis, periodika, kringkastning eller lignende, i minst ett år og har publisert minimum fem kritikker. Opptak skjer etter egen søknad. Medlemsskap avgjøres av styret. Avslag kan innankes for årsmøtet.

Denne regelens første setning har flere uklarheter. Hva betyr ”har virket”, ”har publisert” og ”i minst ett år”? Tolket slik de står, betyr det at det ikke spiller noen rolle når vilkåret ble oppfylt, eller om de fortsatt oppfylles. Det kan altså tas opp en som var kritiker for fem år siden, men som ikke lenger er aktiv.

Den første endringen som bør gjøres, er at laget bare bør kunne oppta medlemmer som er aktive på opptakelsestidspunktet.

Den andre endringen som bør gjøres, er at bare medlemmer som fortsetter å være kritikere, kan fortsette å stå som medlemmer. Det vil si at det i tillegg til en bestemmelse om opptak, også bør være en bestemmelse om på hvilke vilkår medlemsskapet kan opprettholdes.

Jeg foreslår derfor følgende endring i § 4, første setning:

§ 4          Som nye medlemmer kan opptas kritikere som i minst ett av de siste tre årene har publisert minst fem kritikker i dagsavis, periodika, kringkasting eller lignende.

Dessuten vil jeg foreslå et nytt 2. ledd i samme paragraf.

§ 4 (nytt annet ledd)      Medlemmer som i løpet av en periode på tre år ikke har publisert minst fem kritikker slik det er bestemt i 1.ste ledd, mister automatisk sitt medlemsskap.

Det må imidlertid være mulig å anke en slik automatisk virkende utmeldelse. Jeg foreslår derfor to nye setninger i paragrafens nye annet ledd:

Melding om slikt tap av medlemsskap  sendes fra styret. Medlemmet kan anke avgjørelsen til styret innen 3 uker, som må avgjøre saken innen 3 måneder. Medlemmet beholder sitt medlemsskap inntil anken er avgjort. Styrets avgjørelse kan innankes til årsmøtet.

Jeg foreslår også et nytt 3.ledd i samme paragraf, som gjelder etiske regler.

§ 4 (nytt tredje ledd)     Kritikerlaget kan ikke ta opp medlemmer, eller opprettholde medlemsskap for medlemmer, som har eller får stillinger eller engasjementer som regelmessig gjør at de ikke bør skrive kritikker fordi de ikke kan følge vanlige etiske regler for journalister, eller kritikerlagets egne etiske regler.

Her får vi et problem med allerede opptatte medlemmer, som kommer i en slik arbeidssituasjon av de regelmessig ikke kan følge de etiske reglene. Her foreslår jeg følgende løsning, med enda ett nytt ledd – det fjerde – i § 4:

§4 (nytt fjerde ledd)      Medlemmer som selv skjønner at de berøres av §4, tredje ledd, skal selv melde fra til Kritikerlaget, og skriftlig trekke sitt medlemsskap. Dersom styret i Kritikerlaget, eller arbeidsutvalget i seksjonen for kunstkritikk får informasjon om slike forhold, skal det skriftlig be medlemmet om selv å melde seg ut, eventuelt å dokumentere at vilkårene i tredje ledd ikke gjelder.

Det følger av disse forslagene, og av de etiske reglene, at kunstnere som også fungerer som kritikere, ikke bør være medlemmer av Kritikerlaget. Det betyr ikke at de ikke kan skrive kritikker, men det bør de da gjøre f.eks. som medlem av Norske Billedkunstnere.

FORSLAG TIL ETISKE REGLER

Dermed er jeg ferdig med mitt forslag til regler for medlemsskap. Det er imidlertid ikke tilstrekkelig, for vi må også drøfte nye etiske regler. Her kan vi støtte oss til de eksisterende vedtektenes § 2:

§ 2          Laget har til formål å ivareta medlemmenes faglige og økomiske interesser. Laget skal fremme kritikkens kvalitet og uavhengighet.

For å fremme kritikkens kvalitet og uvhengighet må også medlemmene være uavhengige. Det er dette endringene i § 4 om betingelser for medlemsskap tar sikte på. Men dette er ikke nok, vi bør gå nærmere inn på de reglene som skal sikre kritikkens uavhengighet (som dens kvalitet er meget avhengig av).

Det norske kritikerlaget har ikke etiske regler for sine medlemmers virke som kritikere. Men det finnes andre regler vi kan støtte oss til. Førs regler i Vær Varsom-plakaten, supplert med noen av Dagbladets husregler (merket A, B, C og D. nedenfor)

2.2 Den enkelte redaksjon og den enkelte medarbeider må verne om sin integritt og troverdighet for å kunne opptre fritt og uavnhengig i forhold til personer eller grupper som av ideologiske, økonomiske eller andre grunner vil øve innflytelse på det redaksjonelle innhold.

2.2B Dagbladets redaksjonelle medarbeidere skal opptre slik at det ikke kan oppstå tvil om deres egen eller redaksjonens integritet og uavhengighet.

2.2C Redaksjonelle medarbeidere i Dagbladet skal ikke sette seg i avhengighetsforhold til enkeltpersoner, grupperinger, organisasjoner, bedrifter eller andre utenforstående. Det kreves særlig aktsomhet innenfor de stoffområdene vedkommende arbeider med i avisa.

2.3 Redaksjonelle medarbeidere må ikke påta seg oppdrag eller verv som skaper interessekonflikter i forhold til deres redaksjonelle oppgaver. De må unngå dobbeltroller som kan svekke deres troverdighet.

2.3A Redaksjonelle medarbeidere skal ikke ha tillitsverv eller styreverv i politiske partier, organisasjoner eller bedrifter innenfor det hovedområde de dekker. Redaksjonelle medarbeidere skal ikke delta i underskriftkampanjer eller aksjoner hvis det kan reises tvil om deres eller redaksjonens uavhengighet eller troverdighet.

2.3B Redaksjonelle medarbeidere skal uoppfordret opplyse til nærmeste overordnede om økonomiske interesser eller andre forhold, også i nærmeste familie, som har eller kan få betydning for egen habilitet eller redaksjonens omdømme.

Trond Borgen har opplyst om at Stavanger Aftenblad, der han er virksom som kritiker, anvender følgende etiske retningslinjer:

1 Kunstkritikeren kan ikke ha noen faste engasjementer ved kunstmuseer, kunstforeninger eller andre offentlige eller private gallerier.

2 Kunstkritikeren kan ikke ha kommersielle interesser eller bindinger til kunstproduksjon eller –omsetning.

3 Kunstkritikeren kan normalt ikke skrive katalogforord i forbindelse med utstillinger i utstillingssteder han vanligvis dekker i sine kritikker. I helt spesielle tilfelle kan avtale om slikt forhold gjøres med kulturredaksjonen. Kritikeren har derimot anledning til å skrive slike forord for andre utstillingssteder i inn- og utland.

4 Kunstkritikeren kan kun i særlige tilfelle påta seg engasjement som kurator for spesielle utstillinger. Hvert enkelt tilfelle skal vurderes for seg; og avtale med kullturredaksjonen må gjøres på forhånd. En slik avtale skal inneholde følgende: Kritikeren kan ikke skrive kritikker om utstillinger som vises ved det utstillingsstedet han er kurator for under hele engasjementsperioden. Han kan heller ikke dekke i sine kritikker utstillinger hovr kunstnere deltar som kan være aktuelle for den utstillingen han er kurator for. Han kan heller ikke dekke i sine kritikker utstillinger han selv har vært med på å organisere.

5 Ved enhver anledning hvor habilitetsspørsmålet ellers kan dukke opp, skal dette spørsmålet diskuteres og avklares med kulturredaksjonen.

Jeg gjengir også reglene i det svenske konstkritikersamfundet fra 1977 (i min norske oversettelse)

1 Kunstkritikeren er i første rekke journalist og skal kjenne til lov om opphavsrett, trykkefrihetsordningen, radioansvarsloven samt reglene for prese, radio og TV. Svensk Journalistforbunds yrkeskodex bør være velkjent for kunstkritikeren.

2 Konstkritikeren bør unngå enhver form for avhengighetsforold til kunstnere, utstillingsarrangører og andre interessenter i kunstlivet, hivs virksomhet kritikeren må forutsettes å komme i kontakt med i utøvelsen av sitt yrke. Kunstkritikere skriver for almenheten, ikke for kunstlivets interessenter.

3 Kunstkritikeren skal ikke ha ”doble lojaliteter” gjennom å være ordinære anmeldere ved eller fast tilknyttet aviser/tidsskrifter, og samtidig ansatte ved museer, kunsthaller eller lignende institusjoner.

4 Kunstkritikeren bør ikke anmelde utstillinger og publikasjoner de selv har med på å arrangere eller har åpenbare interesser i. I de tilfelle kritikeren skriver om slike hendelser eller publikasjoner, bør deres personlige tilknytning til dem klart fremgå i artikkelingresser.

På grunnlag av disse dokumentene trekker jeg følgende hovedkonklusjoner om etiske regler for kunstkritikere:

1 Det må gjelde samme etiske regler for en kunstkritiker som for en journalist, hva angår krav til uavhengighet, og kritikeren bør kjenne til de samme regler gjelder andre journalisters arbeid

2 En kunstkritiker kan ikke samtidig ha stilling, langvarig engasjement eller økonomiske interesser i museer, gallerier, kunstnersentra, kunstforeninger, forlag eller andre arrangører av kunstutstillinger eller utgivere av kunstlitteratur eller andre objekter for kunstkritikk

3 En kunstkritiker kan normalt ikke ha egne engasjementer i utstillinger, utgivelser, arrangementer eller andre begivenheter på steder som han vanligvis dekker i sine kritikker, f.eks. ved å skrive katalogforord.

4 En kunstkritiker kan ikke påta seg engasjement som kurator for spesielle utstillinger, dersom han ikke inngår en avtale med sin redaksjon som begrenser hans kritiske virksomhet i den tiden engasjementet varer.

5 En kunstkritiker bør ikke skrive kritikk av utstillinger der han har personlige venner blant kunstnere.

6 Med forbehold under pkt. 3 og 4 kan kritikere skrive katalogforord, essays, artikler og bøker om kunstnere han er venner med eller kjenner godt.

Disse siste punktene er ikke forslag til formuleringer, men kan vel brukes som utgangspunkt for en diskusjon om etiske regler.

| Til toppen |