Nasjonalgalleriet som kulturminne
Dette ble sendt til Aftenposten 11.9.2010, og antakelig gjengitt der, siden det vises til i et brev til Riksantikvaren.
Det ser ut til å være enighet om at Nasjonalgalleriet bør fredes som bygning. Det er imidlertid ikke enighet om hva den fredede bygningen bør brukes til. Her skal fremføres noen argumenter for at det er god kulturminneforvaltning at fredningsbetingelsene ikke bør tillate bruksendring. I stedet bør bygget fredes for det formål det er bygget for – til utstillinger av skulptur og maleri i en historisk kontekst.
1 Nasjonalgalleriet er et kulturminne bygget for en helt spesiell funksjon: det skal selv forvalte og formidle kulturminner. Det er en del av vår arkitektoniske kulturarv som skal formidle en annen del av vår kulturarv – billedkunst. En bruksendring bort fra kulturminneforvaltning halverer verdien av det som skal fredes.
2 Nasjonalgalleriet bærer alle ytre og indre tegn på å være et kunstmuseum fra en bestemt tid, for billedkunst fra før denne tiden – ca 1900. En bruksendring, selv med små ombygginger, forstyrrer det tidsbestemte ved bygningen, og reduserer dens verdi som kulturminne.
3 Nasjonalgalleriets indre arkitektur og funksjon avspeiler seg tydelig både i den ytre arkitektur og dets lokalisering. Som bygning ser den ut som et kunstmuseum. Ved bruksendringer oppstår det et usannferdig forhold mellom det bygningen forteller utad og det som foregår innad. Det reduserer dets verdi som kulturminne.
4 Nasjonalgalleriets ytre og indre arkitektur er spesialdesignet for på en pedagogisk velegnet måte å fortelle en kronologisk kunsthistorie, fra oldtid til samtiden på slutten av 1800-tallet. Denne kunsthistorien er også i dag den dominerende forståelsesramme for eldre kunst, og er fortsatt en del av dagens forståelsesramme for moderne kunst og samtidskunst. Ved å gi avkall på å stille ut eldre billedkunst på den måten som Nasjonalgalleriet på en helt unik og ikke reproduserbare måte er tilrettelagt for, reduseres Nasjonalmuseets verdi som forvalter av kulturminner og som formidler til et bredt publikum av aktuelle forståelsesrammer både for eldre og nyere kunst.
5 Nasjonalgalleriets innebygde krav til en kronologisk presentasjon av førmoderne kunsthistorie, gjør at utstillingsformer der, som avviker fra denne kronologien på en særlig talende måte, aktiviserer refleksjoner over det konstruerte ved en slik kunsthistorie. Å oppgi Nasjonalgalleriet som utstillingsramme reduserer mulighetene for kritisk refleksjon over kunstmuseer som forvaltere og produsenter av billedkunst som kulturminner. Det er god kulturminneforvaltning å styrke denne funksjonen i Nasjonalgalleriet.
6 Nasjonalgalleriets innebygde kronologiske fortellerform gjør at alternative utstillingsformer meget virkningsfullt kan utfordre tradisjonelle forståelser av enkeltverk, som det selv over lang tid har befestet gjennom sine utstillinger. Det er god kulturminneforvaltning å tilrettelegge for åpning av alternative forståelser av kulturarven.
7 En fredning av Nasjonalgalleriet som utstillingsbygg vil aktualisere flere inngrep i bygningen for å rette opp senere endringer som reduserer dets verdi som kulturminne slik det fremstår i dag. Et eksempel er den kunstige belysning i utstillingsrommene, som er særlig uheldig. Det er god kulturminnepolitikk å tilbakeføre til bygningen kvaliteter som den har hatt før.
8 En slik fredning vil også aktualisere en fullføring av det dekorative program som fasaden og den utvendige hovedtrappen har avsatt plass til, men som aldri ble realisert. Både på endeveggene og på hovedfasaden mot Universitetsgaten er det tydelige markeringer av felter for relieffer og/eller tekster som kan tydeliggjøre bygningen som hjemsted for den bildende kunst og dens historie. På hovedtrappens rekkverk synes det å være beregnet plass for flere skulpturer. Det er god kulturminnepolitikk å fullføre noe som ligger latent i bygningen, og ikke bare å bevare det som var.
9 En fredning av Nasjonalgalleriet som utstillingsbygg bør også aktualisere en mer aktiv bruk av den smale parkmessig behandlede stripen rundt mesteparten av bygget. En passende måte kan være å sette opp skulpturer og byster her, for eksempel av kunstnere og andre kulturpersonligheter, som kan fungere som en æresvakt rundt Nasjonalgalleriet. Der kan de betraktes som symbolske støttespillere for et kulturminnevern med et reflektert blikk på fremtidens bruk av fortidens bygninger.
10 En fredning av Nasjonalgalleriet som utstillingsbygg innenfor Nasjonalmuseet, vil styrke Nasjonalmuseets betydning som forvalter og fornyer av eldre kulturminner og som produsent av nye. Det er godt kulturminnevern å la Nasjonalmuseet fortsatt ha ansvaret for Nasjonalgalleriet.