Å være publikum er å gå på kunstutstilling. Er du her fordi du føler at du bare må gå på kunstutstilling, betyr det at du også er kunstelsker. Jo større kunstelsker du er, jo mer kritisk er du som publikummer. De største kunstelskere blir kritikere.
Mellom deg og kunstverkene er det et prisme, som heter formidling. Du ser kunstverkene gjennom prismet. Det du ser, er ikke kunstverket, men virkningene av prismet – som er en forståelsesramme. Men for deg er det som prismet ikke er der. Det er det som er kuratorens hensikt – å skjule seg selv ved å late som de står bak kunsten, mens de i virkeligheten står foran den.
Som publikum er du dine utstillingsbesøk. Det er en kunst for enhver smak, også for din. Men ikke alt du liker, er god kunst slik en kritiker ser det. Leser du ikke kunstkritikker, er du neppe en kunstelsker og kan heller ikke bli det.
Om du følger en omvisning, minn deg på at det ikke er omviseren som er den reelle formidleren, men utstillingens kurator.
Å kjøpe kunst gjør deg ikke til en kunstsamler og den kunst du eier ikke til en kunstsamling. En kunstsamler er en kunstelsker som kjøper bare det han må ha, av kunstnere han bare må ha de beste arbeider av i sin samling.
Hvis det viktigste for deg er at du liker kunsten på en utstilling, er du egentlig ikke glad i kunst, bare i din egen smak. Om du derimot er kunstsamler kan du like nettopp det du ikke liker. Da er du virkelig glad i kunst.
Før var smak evnen til å dømme om det skjønne. Smak krevet dannelse – der dannelse og god smak var det samme. Nå er smak evnen til å dømme om det kunstneriske, og krever at du har trening i å gå på kunstutstillinger. Om du på en utstilling bedømmer kunstverk etter deres skjønnhet og din egen smak, er du på galt sted, eller du mangler innsikt i kunstrelevant adferd og er derfor egentlig ikke en del av publikum – du er bare på besøk.
Kunstsmak utvikles ved å snakke sammen med andre om kunst når du er på utstillinger. En smak du ikke kan snakke om og diskutere er ingen smak, bare fordommer. God smak er din egen smak. Din egen smak er aldri dårlig, dårlig smak er noe andre har, særlig når de liker kunst som du selv ikke liker.
Du vet at den nye kunsten alltid er bedre enn det gamle. Ikke fordi den er bedre som kunst, men fordi den er nyere og derfor er bedre. Synes du den gamle er best, er du ikke samtidsorientert. Å være samtidsorientert er å vite hva som ikke lenger går an.
All kunst skal overskrides og leve videre i ny kunst. Overskridelser utfordrer din smak, men krever først og fremst at du ser hva overskridelsene består i. Bare god kunst blir overskredet, fordi bare den gode kunsten er verdt å overskride.
Å se overskridelser gir en egen kunstglede, også når overskridelsene skjedde for lenge siden, og for lengst selv er overskredet. Det er derfor vi har kunstmuseer – både for å lære oss å se overskridelser og for å se etter dem. Kunsthistorien er historien om overskridelser.
Denne hustavle er skrevet for ekte kunstelskere. Bare kunstelskere er det ekte publikum.