| Til Museologi og formidling |
Kunstmuseers innkjøpsbegrunnelser
Skrevet 18.10.2018, ikke publisert
Har et kunstmuseum plikt til å gi begrunnelser for sine innkjøp og for sine ikke-innkjøp?
En innkjøpskomite for et kunsthistorisk museum begrunner ikke sine innkjøp utad. Det er selve innkjøpet som er begrunnelsen, slik også fravær av innkjøp er det. Noen objektive innkjøpsbegrunnelser av kunstverk til et kunstmuseum finnes ikke. En innkjøpskomites innkjøp er en symbolsk form for å objektivere komiteens subjektive smak. Bare kuratorer skal begrunne sine valg, som regel i utstillingskataloger.
Om kunstmuseer offentlig begrunner sine innkjøp vil det fjerne forestillingen om kunsthistorien som en objektiv mesterfortelling, den som museet forteller på sine vegger i basisutstillinger. Med denne fortellingen som referanse kan et kunstmuseum «objektivt» begrunne et innkjøp med at det fyller et «hull». På samme måte kan det begrunne avvisning av innkjøp eller en gave med at det ikke lenger er noe «hull». (Tillegg skrevet i november 2025: Nasjonalmuseet begrunnet faktisk sitt ikke-innkjøp av Marianne Heskes «Gjerdeløa» med at det hadde fotografier av det, også utstilt. Dermed var altså «hullet» tettet med et fotografi av det. Kanskje ville Heske kalle det et konseptuelt hull? «Hullet» eies nå av Kunstsilo i Kristiansand, og er utstilt der.)
Om en kunstner gis rett til å kreve begrunnelser for at egne kunstverk ikke blir innkjøpt, har andre, for eksempel også kulturministeren, den samme retten. Da rakner hele prinsippet om armlengdes avstand mellom kunsten og det politiske felt som finansierer den.
Den eneste som med full rett kan kritisere innkjøp og fravær av innkjøp og mangel på kompetanse i innkjøpskomiteen, er den uavhengige kunstkritikeren som hverken er kurator eller kunstner. Kritikken bør i så fall gis med referanse til den samlingspolitikk og den basisutstilling som museet fremviser. Siden enhver bedømmelse av kunstnerisk relevans og kvalitet for kunstverk er subjektiv, vil slik kritikk lett kunne oppfattes personlig. Ingen liker å få trukket sin smak i tvil. Men kritikken må tåles.
Om kunstmuseet da rykker ut med en kunstfaglig kvalifisert begrunnelse for et ikke-innkjøp, vil det ikke kompromittere museets selvstendighet. Men det kan også velge ikke å svare. Et svar fra en kommunikasjonsrådgiver er ikke et svar.