| Til Museologi og formidling |
Skrevet 27.11.2017, ikke forsøkt publisert.
Kunstmuseers kvalitet måles etter kvaliteten på deres samlinger. Kunstsamlere måler et kunstmuseums kvalitet etter den økning i kvalitet de antar deres egne samlingers verk vil få dersom de blir donert til museet. Jo høyere de bedømmer kvalitetsøkningen å bli, jo større vil kunstsamleres interesse være for å donere, fordi det er en sterk symbolsk belønning for deres samlervirksomhet.
Hvis museumsdirektørene ikke makter å få anerkjennelse for sine samlingers kvalitet blant samlere, gjør de seg avhengig av det innkjøpsbudsjett eieren er villig til å bevilge penger til. Det vil aldri være tilstrekkelig til å vedlikeholde og slett ikke til å øke samlingens kvalitet.
Kunstmuseers viktigste kapital er ikke deres innkjøpsbudsjett, men deres samlingers kvalitet. Det er fordi en anerkjent høy kvalitet nesten helt kostnadsfritt vil lede til donasjoner av langt større verdi enn det er mulig å anskaffe over innkjøpsbudsjettet. Det er en museumsdirektørs viktigste oppgave å utnytte sitt museums samling slik at viktige samlere får sin samlerinteresse belønnet ved å gi sin kunst til museet. Donasjoner, både store og små, bør i gjennomsnitt over flere år ha en verdi som er det mangedobbelte av innkjøpsbudsjettet.
Jo høyere kvalitet et kunstmuseums samling har, jo sterkere står museumsdirektøren overfor samlere som viser interesse for å donere, og jo sterkere kan museets styre donasjonene mot det som er museet mål for sin samlings representativitet.
I sin politikk overfor kunstmuseer bør staten bevilge penger til deres innkjøpsbudsjetter som er tilstrekkelig til at de med en viss autoritet kan opptre på kunstmarkedet når de trenger å fylle «hull» i samlingene. Når det imidlertid gjelder å utvide og/eller å utvikle samlingene, bør staten ha skattemessige insentiver for at samlere kan donere verk til kunstmuseene i et omfang som langt overstiger innkjøpsbudsjettene.
En dårlig kunstmuseumsdirektør er en som over tid ikke klarer å utvide og utvikle kvaliteten på sitt museums samlinger i en kombinasjon av egne innkjøp og relativt langt større donasjoner.