Til: Statsråd Trond Giske
Kultur- og kirkedepartementet
Fossum, 12. Juni 2009
Kvalitetssikring gjennom kunstkritikk – et forslag til Kulturløftet
Med stadig økende statlig satsing på kunst og kultur øker også utfordringen når det gjelder kvalitetssikring. Både staten og kunstlivet selv trenger en uavhengig instans som overvåker kvaliteten på det som presenteres som kunst. Den rette instans heter kritikk – kunstkritikk. Kunstkritikken er i dag det mest forsømte – kanskje det eneste forsømte – område i den statlige kunstpolitikken.
Det neste skritt i Kulturløftet bør ha kvalitetssikring gjennom kunstkritikk som et av sine store satsingsområder. Det fremlegges her et forslag til hvordan det kan gjøres, med følgende ambisiøse mål: Alle kunstutstillinger med seriøse kunstnere på seriøse utstillingssteder i hele landet bør få minst en uavhengig kunstkritikk publisert i et medium som kostnadsfritt kan nå alle interesserte. Alle kunstnere, som har lagt 2-3 år arbeid bak en større utstilling, bør kunne forvente en kyndig kritisk vurdering av minst en uavhengig kritiker.
Dagens kunstkritikk er verken desentralisert eller landsdekkende, fordi kritikerne stort sett er konsentrert om Oslo-området og dets utstillinger. Den når få lesere, og betjener bare et lite segment av kunstlivet. Kvalitetssikringen av det som skrives er svak, og kritikkene bidrar lite til å kvalitetssikre utstillinger i de institusjoner som staten selv støtter mest. Det flerkulturelle og internasjonale er særlig dårlig dekket. Det anslås at det årlig arrangeres minst 2000 kritikkverdige kunstutstillinger, de aller fleste med betydelig direkte eller indirekte offentlig støtte.
Målet om en landsdekkende kunstkritikk som når hele det norske kunstfeltet kan ikke nås gjennom de ordinære papirmedier. Løsningen ligger i å bruke internett. Den er allerede prøvd ut i liten skala med lovende resultater – den heter kunstkritikk.no, som med sine små ressurser også rammes av kritikken ovenfor.
Mitt forslag er å styrke den redaksjonelle kapasiteten i kunstkritikk.no, å gjøre det økonomisk mulig for redaksjonen å knytte til seg et landsdekkende nettverk av uavhengige og kvalifiserte kritikere om kan ha kritikk som sitt levebrød.
I det vedlagte notat går jeg nærmere inn på hva det krever å nå hovedmålet med kunstkritikk.no som virkemiddel. Dette er et personlig fremlegg.
Vennlig hilsen
Dag Solhjell
Vedlegg til brev til statsråd Trond Giske 12. juni 2009
Hva bør nettstedets kritikker dekke?
Det viktigste tiltaket av kunstpolitisk karakter er drastisk å øke det området som kunstkritikk.no dekker med kritikker. Særlig viktig er det å bringe kritikker av de utstillinger som har det største publikum, og statlige og statlig støttede utstillinger.
Dagens kritikker, både i volum og hva som kritiseres, er langt under den kritiske masse for at nettstedet skal bli norsk kunstkritikks viktigst medium.
Nettstedets kritikker bør derfor ha som mål å dekke utstillinger i hele landet, og alle typer utstillinger med alle typer billedkunst av alle typer seriøse kunstnere i alle typer gallerier (= utstillingsarrangører). Kort sagt, kunstkritikk.no bør dekke alle utstillinger som er kritikkverdige etter ganske åpne kriterier. Det kan settes opp to kvantitative mål her: Det ene er at alle billedkunstnere som kaller seg profesjonelle, og som har det nivå at de er medlemmer eller kan bli medlemmer av en av landets kunstnerorganisasjoner, kan være sikret minst en kritikk når de stiller ut, uansett hvor i Norge det er. Det andre er at alle utstillinger som er et resultat av kunsthistorisk fagkompetanse får en kritikk, også det uavhengig av sted og arrangør. Rundt regnet betyr det at det hvert år i Norge arrangeres 2000 kritikkverdige utstillinger.
Med en slik målsetting vil kunstnerne, galleriene og kunsthistorikerne over hele landet få interesser av å støtte opp under, lese og bidra til kunstkritikk.no: Kunstnerne gjennom sine organisasjoner, galleriene gjennom sine (særlig Norske kunstforeninger), og kunsthistorikerne og kunstmuseene (gjennom sin organisasjon). Det vil også gi oppgaver til kritikere over hele landet, og stimulere til at det blir flere av dem. Særlig viktige utstillinger bør dekkes av to kritikere.
Denne dekningen er et radikalt brudd med dagens praksis, og til dels også med nettstedets opprinnelige målsetting, som var å dekke samtidskunsten. Med samtidskunsten menes vanligvis bare de unges kunst, og det er jo den som har vært best dekket på nettstedet. Derfor er kunstkritikk.no blitt en støttespiller for bare en liten del av det norske kunstfeltet.
Landsdekkende nett av kritikere på nettstedet
Det første skritt bør være å knytte til seg faste kritikere i alle byer der det regelmessig holdes kunstutstillinger og der det er flere utstillingsarrangører med et løpende utstillingsprogram. De må også dekke sine naboområder. Det må kartlegges nærmere, men her kan antydes følgende byr, fra nord til sør: Kirkenes, Alta, Tromsø, Harstad, Svolvær, Bodø, Namsos, Trondheim, Kristiansund, Molde, Ålesund, Førde, Bergen, Haugesund, Stavanger, Sandnes, Mandal, Kristiansand, Arendal, Skien/Porsgrunn, Sandefjord, Tønsberg, Drammen, Asker, Sandvika (Bærum), Nesodden, Oslo, Skedsmo, Lørenskog, Lillehammer, Hamar, Moss, Fredrikstad. Målet er å aktualisere kunstkritikk.no for kunstnere, arrangører, publikum og kulturpolitikere over hele landet.
Noen vil sikkert innvende at det er vanskelig å skaffe kvalifiserte kritikere. Erfaringene fra kunstkritikk.no viser noe helt annet. Det har hatt 135 skribenter på sin nettside, derav har 13 skrevet mer enn 10 kritikker. Det viser også at den bakgrunn de fleste bidragsytere har, er studier i kunsthistorie eller andre media- eller humanistiske fag, altså utdanninger som finnes representert i den akademiske befolkning over hele landet.
Det er nødvendig for deres troverdighet både lokalt og nasjonalt at lokale kritikere ikke har noen interesser i de gallerier eller utstillinger som blir kritisert, men er uavhengige. Det betyr at kunstnere som selv er utstillingsaktive ikke bør engasjeres, heller ikke kunsthistorikere eller andre som kuraterer utstillinger i samme området. Kritikerne må være all-round kritikere, slik kritikere i de store regionavisene (eksempelvis Stavanger Aftenblad og Bergens Tidende er). De kan ikke samtidig skriver kritikker for de stedlige avisene fra de samme utstillingsstedene.
Dette krever et nett med om lag 30 kritikere. Kritikerne i Asker, Bærum, Nesodden, Skedsmo og Lørenskog bør også dekke utstillinger i Oslo. Et første mål, for eksempel for årene 2010-2011, kan være at hver av dem skriver i gjennomsnitt 15 kritikker i året – en hver tredje uke, noe som ikke er mye. Det gir 450 kritikker i året, som kanskje dekker 25 % av behovet. Honoraret bør ligge på minimum 5000 kroner pr. kritikk, noe som gir hver av dem et årlig honorar på 75 000 kroner – noe som heller ikke er mye, men trolig nok til at det vil kunne finnes interesserte frilansere. Neste mål, for 2012-2013, bør være å øke antallet kritikker hver av dem skriver til 30 kritikker i året, og en årlig inntekt på 150 000 kroner. Da er fortsatt bare halvparten av de anslått 2000 utstillingene dekket. Målet bør være at nettverkets kritikere kan ha en årsinntekt som kritiker på minst 300 000 kroner.
Budsjettet for dette er 2,25 millioner i første omgang. I tillegg kommer sosiale utgifter, utgiftsdekning etc. – et budsjett på 3 millioner til kritikker er da et minimum. Neste mål krever da et budsjett på 6 millioner.
Det bør inngås en avtale med Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO), om at disse kritikerne krediteres for sine tekster når det søkes om medlemskap i og stipendier fra foreningen. Derved får de som faglitterære skribenter adgang til økonomiske goder ut over sine honorarer.
Disse ’fast engasjerte frilansere’ bør selvsagt også kunne få skrive og publisere kritikker fra andre områder enn sine egne, og stimuleres til det.
Det kan kanskje være aktuelt med et særlig opplæringstiltak i en rekrutteringsfase, rettet mot deltakere som har forpliktet seg til å levere kritikker. De dårlige erfaringene med deltakelse fra tidligere kurs må unngås.
Fremdriftsplan
Det legges opp til en plan der første mål nås i løpet av 2 år, fra 2010 til 2012, neste mål ytterligere 2 år, frem til 2014. Det gir muligheter for gradvis å øke budsjettene ved hjelp av statlige tilskudd.
Redigering som kvalitetssikring
Om det ønskes at kunstkritikk.no skal være en sterk og klar stemme, som setter dagsorden for debatter også i andre fora, må det ha en sterk redaktørrolle. Det vil si at det, i likhet med aviser og tidsskrifter, bør være slik at et hvert innlegg må innom redaktøren som må ta standpunkt til dets relevans og kvalitet før det publiseres på nettet. Redaktøren må også kunne be om omskriving eller nedskjæring av innlegg, og selvsagt ha rett til å refusere. Den svake redaktørrollen nettstedet har hatt hittil, svekker dets posisjon både faglig og kunstpolitisk. Nettstedet må ikke være en postkasse alt kan tømmes i, et mikrofonstativ for enhver ytring, eller et sted der hvilken som helst stemme skal komme til uttrykk.
En slik sterk redaktørrolle må kunne vær forenlig med at det er enkelte rom på nettstedet som gir åpen adgang for ytringer av hvilket som helst slag som er innenfor straffelovens eller andre bestemmelser som begrenser ytringsfriheten.
Kritikkens bruksaspekt
Kritikkens kvalitet har også å gjøre med dens bruksverdi i forhold til den kritiserte utstilling. En kritikk i en dagsavis inngår i formidlingen av den aktuelle utstilling. Den klippes ut, og legges frem for publikum. Den kan leses som en interessevekkende forhåndsomtale av utstillingen, som en forberedelse til et besøk, som en veileder under utstillingen, eller som en tekst man holder sine egne opplevelser av utstillingen opp mot. Dagsavisenes kritikk har også en form og en lengde som svarer til det behov avisens lesere har – den er altså uttrykk for den enkelte avisens syn på hva deres lesere er interessert i. Med det større og bredere mål som er foreslått her, må kunstkritikk.no ta hensyn også til en annen type lesere, og tenke mer på det journalistiske aspektet kunstkritikkene, og mindre på det intellektuelle.
Kunstkritikker på kunstkritikk.no kan skrives for to ulike målgrupper: for det vanlig kunstinteresserte publikum, og for det særlig interesserte publikum, med sans for lengre tekster og tyngre kontekstualisering. Begge typer tekster bør for øvrig ha illustrasjoner med verk fra utstillingen, noe som stort sett mangler i dag. Nedenfor vil disse to genrene bli kalt for henholdsvis ’journalistisk’ og ’intellektualistisk’. De kan ha hvert sitt rom på nettstedet. Det er mulig at de to genrene bør ha hver sin redaksjonelt ansvarlige.
Den journalistiske kritikken bør dominere nettstedet i antall. De bør skrives kortere enn i dag – omtrent som i en vanlig dagsavis. De bør unngå teoribaserte begreper og kunstfaglig terminologi som ikke er innarbeidet i vanlig tale om kunst. De bør publiseres kort tid etter åpningen.
Den intellektualistiske kritikken kan fortsette som nå, men med en innstramming når det gjelder det språklige og faglige sider, og med en viss veiledningsressurs i redaksjonen. Men også her må alle typer utstillinger dekkes. Trolig bør historiske utstillinger, kuratert av kunsthistorikere, vies en særlig oppmerksomhet under denne genre.
Det internasjonale og kulturelt mangfold
Med den mye bredere dekning av utstillinger i Norge vil også utstillinger fra et bredere nedslagsfelt enn det tradisjonelt norske bli dekket – både de internasjonale og de som kan klassifiseres under etiketten ’kulturelt mangfold’.
Dekning av utstillinger utenfor Norge kan delvis dekkes gjennom de samme fast engasjerte frilansere, som bør gis økonomiske stimulanser til å reise – ikke bare i Norge, men også til andre land. Det bør arbeides for flere reisestipendier for kritikere, som også kritikerne i kunstkritikk.no bør kunne søke.
Redaksjon, rekruttering, opplæring
Den foreslåtte omlegging krever en betydelig utvidelse av kapasiteten i redaksjonen, som bør skje gradvis. Det må skje både en redaksjonell styrking for å håndtere det økte antall kritikker og den mer krevende vurdering av bidrag, og administrativ – for å håndtere et større antall fast engasjerte kritikere. Rekrutterings- og opplæringsarbeidet vil være særlig tyngende i omleggingsfasens første tre år.
Budsjett
Et budsjett for de første 3 årene kan antydes her, med tall i millioner
2010 2011 2012
Løpende redaksjonell kapasitet 0,7 1,0 1,5
(også debattredaksjon)
Prosjektrettet redaksjonell kapasitet 0,5 0,5 0,5
(opplæring, rekruttering, nettsted etc.)
Overhead (lokaler, server, reiser etc.) 0,5 0,5 0,5
Honorarer og sosiale utgifter til kritikere 1,5 2,5 4,0
Diverse (bl.a. styre/red.råd) 0,3 0,3 0,3
SUM 3,5 4,8 6,8
Er det verdt 6,8 millioner kroner å få publisert om lag 1000 kritikker, eller over 6800 kroner pr. kritikk? Det kommer an på hvilket perspektiv som anlegges.
La oss først se det fra utstillingens synspunkt, særlig kunstnerens og utstilingsarrangørens. Om det er en separatutstilling det dreier seg om, kan vi si at det fra kunstneren side ligger minimum et årsverk bak hver utstilling, til en verdi av 500 000 kroner til lønn og dekning av kunstnerens utgifter. Fra utstillingsarrangørens side kan vi si det ligger 1/10 av et årsbudsjett på 1,5 millioner kroner bak utstillingen, altså 150 000 kroner. Det brukes altså 6800 kroner for en offentlig kritisk evaluering av resultatet av noe det er investert minimum 650 000 kroner av, mye dekket av staten, eller ca 1 %. Det er lite – kanskje for lite.
Så kan vi se det fra publikums synspunkt, eller nettstedets lesere. Om vi sier at hver kritikk blir lest av bare 200 personer i gjennomsnitt, blir hver av dem subsidiert med 34 kroner. Det er kanskje mye, men erfaringen fra kunstkritikk.no er at lesertallet er mye høyere. Det tilsvarer at de 1000 kritikkene på nettstedet leses av 200 000 personer, eller ca noe under 4000 i uken. Målet bør nok være langt mer ambisiøst.
Så kan vi også se det i kunstpolitisk perspektiv. Statens samlede utgifter til det kunstlivet som munner ut i utstillinger, utsmykking, innkjøp og stipendier og andre støtteordninger løper opp i langt over 500 millioner kroner. Kvalitetssikring gjennom kunstkritikk vil koste i størrelsesordenen 1 % av dette beløpet.
Evaluering
Samtidig som ’nye’ kunstkritikk.no starter opp med betydelig større statlig støtte, bør det igangsettes en løpende evaluering, som avgir delrapporter etter hvert av de første to årene, og en sluttrapport etter det tredje. Denne evalueringens konklusjoner legges til grunnlag for spørsmålet om den statlige støtte til kunstkritikk.no skal fortsette. Mellomårenes evalueringer legges til grunn for Kritikerlagets styring av nettstedet.
Denne evalueringen må også gå inn på de faglitterære og journalistiske kvalitetene ved kritikkene.
Dag Solhjell
12.6.09