| Hjem |
En enkel kunstsosiologen.no-ordliste
| Dette er en ordiste som i første rekke retter seg mot Kunstsosiologen.no og WordPress som drifter Kunstsosiologen.no, men som òg tar for seg noen allmenne datauttrykk. |
| Blokk [Block]. — «Beholder» i et WordPress-dokument. Inneholder alle typer data, som Avsnitt (= tekst), Liste (= opplisting, eventuelt tekst med prikk foran), tabell (= tabell, eventuelt en tekst med ramme rundt). |
| Blogg — Personlig journal eller dagbok som publiseres på internettet. Blogger varierer i uttrykk, design og tiltenkt målgruppe fra de enkleste og mest private betraktninger til seriøse journalistiske publikasjoner (Store norske leksikon), |
| Bruker — Her: En som er registert i WordPress for å kunne administrere databasen (se det). Brukere kan ha like tilgangsnivå: Abonnent, Bidragsyter, Skribent, Redakør, Styrer. Styrer er det høyeste nivået og kan gjøre hva som helst med dataene og daabasehåndteringssystemet (se det). Alle kan lese dataene, men ikke endre dem. |
| Data — Her: Alt en legger inn i en database (se det), som regel en elektronisk database, Ofte kalles hele datamaskinen feilaktig for «dataen». |
| Database — En database er en samling med lagrede data. Datasamlingen er organisert og strukturert etter en bestemt strategi eller modell – en databasemodell. Dataene brukes og vedlikeholdes gjennom et bestemt programsystem som kalles et databasesystem eller databasehåndteringssystem (Store norske leksikon). Databasehåndteringssystem eller DBMS (engelsk: database management system, DMS) er programvare utviklet for å håndtere datamaskinbaserte databaser). Kunstsosiologen.no er eksempel på en elektonisk database. |
| Databasehåndteringssystem [Database Management System / DMS] — Program, gjerne elektronisk, for å håndtere databaser, se det. WordPress er eksempel på et databasehåndteringssystem. Se Database. |
| Dokument [Document] — Her: Artikkel eller liknende i elektronisk form. Kan inneholde bilde, andre dokument, for eksempel andre WordPress- eller Word-dokument, og annet i blokker (se det), |
| Henvisning [Link / Overgang] — Overgang som en kan klikke på for å komme over på et annet dokument. Se Lage link til et dokument. |
| Hjemmeside [Home page] — «Forsida» på et internettsted (se det). det du kommer inn på med en gang du åpner internettstedet, Ofte kalles hele inernettstedet feilaktig for «hjemeside». |
| Innkapsle [Embed] — Et dokument, for eksempel en Word-fil kan være innkapslet i et annet,for eksempel i WordPress. Se eksempel her: |
| Innlegg — Blogginnlegg. |
| Internettttet [Internet / World Wide Web / www]— I prinsippet verdensomspennende nettverk der mange former for elektronisk kommunikasjon foregår. Blant annet finnes et ukjent tall internettsted (se det) på internettet. Sida kunstsosiologen.no finnes der, er kunstsosiologen.no i prinsippet tilgjengelig over alt i verden. Omtales gjene uheldig som substantiv: «internett». |
| Internettsted [Internet cite / cite] — Et sted på internettet der en kan lese tekst, bilder og annet, og eventuelt legge inn det samme. Feilaktig kalt hjemmesinde (se det), Kunstsosiologen.no er et eksempel. |
| Klient [Client] — Her: En datamaskin, eksempel en pc, som lagrer data (se det) og henter data fra en sørver (se det). Vi sier at klient og sørver kommunisrer med hverandre. En sørver kan være knyttet til én eller mange klienter. Kommunikasjonen kan skje over lokale nettverk eller internettet (se det). |
| Kunstsosiologen — Navnet på dette internettstedet (se det) og brukeravn med fulle rettiheter (se det). |
| Lagre [Save] — Kopiere fra skjermen til lagringsenheten på sørver (se det), |
| Lenke — Se Henvisning. |
| Link — Se Henvisning. |
| Logg inn — Her: Åpne Styringspanelet (se det) med brukernavn og passord. |
| Logge ut — Her: Gå ut av Styringspanelet (se det) og «låse» etter seg. I WordPress gjøres det ofte øvrst til høyre på skjermen, |
| Mappe — Brukes til å gruppere sider (se det) som har samme eller liknende tema som hverandre. Teknisk sett ei side som ikke inneholder tekst, bilde eller annet, men som en knytter andre sider til. Sammenlikn mapper som en samler papirark i. |
| Media — Her: Bilde, dokument laget i et annet program (se det) eller annet som er lagt inn i WordPress-databsen, Dokument bearbeidet i datakomprimeringprogram (blant annet .pdf-filer) og tekstbehandlingsprogram (se program) er eksempel. |
| Meny — Liste med henvisninger (se det) til ulike sider (se det) eller innlegg (se det) med samme eller beslektete tema. Gjør detmulig raskt og enkelt å slå opp sånne sider. Menyer kan settes opp på egne sider, eller som menlinjer, sånn: | Mine tema og tekster | Mitt profesjonelle liv | Mine publikasjoner | Søk på kunstsosiologen.no | Kontakt | Logg inn | |
| Nettadresse — Se URL. |
| Overgang — Se Henvisning, |
| Plugin — Tillegg som en kan installere i WordPress for å få nye fuksjoner. Noen pluginer er gratis, andre må en betale noen kroner for. SearchWP (se det) er et eksempel. |
| Program — Sett med instruksjoner tl datamaskinen om hva den skal gjøre i bestemte situasjoner. Et progvaren blir gjerne skrevet på en måte som menneske kan lese og oversatt til totallssystem som maskinen kan forstå, såkalt kompillering. WordPress er et eksmpel, tekstbehandlingssystem som Word eller LibreOffice Writer andre. |
| Programmeringsspråk. — Sett med regler for hvordan en skriver instruksjoner til datamaskiner sånn at menneske, i første omgang, kan lese det. Se Program. Å lage sånne instruksjoner kalles å programmere. Disse instruksjonene blir seinere oversatt til totallssystem som maskinen kan forstå, det vil si et systemt av nuller og ettall, magnetisme eller ikke-magnetisme, strøm eller ikke-strøm og så videre. Det eneste en datamaskin kan gjøre, er å rekne med sånne totallssystem. |
| Rettighet — Her: Bestemer hva en bruker kan gjøre og ikke kan gjøre med databasen. Eksempel: Alle har rettighett tiil å se og lese i Kunstsosiologen.no, men ingenting annet. |
| SearchWP — Plugin (se det) som Kunstsosiologen.no bruker for å la lesere søke etter bestemte artikler å grunnlag av ord etter uttrykk i artikklen. |
| Side [Page].—Dokument. |
| Styringspanel. — Inngangen til alle funksjoner i WordPress, inklusive pluginer (se det). |
| Sørver [Server] — Den dataaskinen som WordPress (i dette tilfellet) er lagret på og blir henet fra til pc’en og lagret til fra pc’en via internettet. Kalles òg tjener.Den dataaskinen som WordPress (i dette tilfellet) er lagret på og blir henet fra til pc’en og lagret til fra pc’en via internettet. Kalles òg tjener. |
| Tabell. — Blokk (se det) som brukes i WordPress for å bygge opp tabeller, eventuelt ramme inn en tekst, i et dokument |
| Tema — Her: Forhåndsutformel mal til hjemmeside (se det) på et internettsted. Kan så bearbeides sånn hjemmesida passer til internettstedet. |
| Tillegg — Her; Se Plugin. |
| Tjener — Se Sørver. |
| Totallsystem. — Det finnes mange tallsystemer. Til vanlig bruker vi et titallssystem med tallene 1 til 10. Så gjentas rekka fra 11 til 20, og så videre. Andre tallsystemer er sjutallssystemet og tolvtallssystemet. I datamaskiner brukes stort sett totallsystem, representert ved tallene 0 og 1. Den første kjente beskrivelsen av et totallsystem ble gjort av den indiske matematikeren Pingala i sin Chhandah-shastra, og er tidsfestet til det femte eller det andre århundret f.v.t. Pingala beskrev det binære tallsystem i sammenheng med en opplisting av vediske meter med korte eller lange vokaler. Ifølge den indiske tradisjon er Pingala den yngre broren til grammatikeren Panini (Wikipedia). |
| URL [Uniform Resource Locator] — Standardisert angivelse av adresser for å identifisere og hente ressurser, slik som dokumenter. De fleste forbinder URL med ressurser på internett, og nettadresse eller web-adresse (se det) er andre vanlige navn (Store norske leksikon). www.kunstsosiologen.no er et eksempel. Oppgir du dette uten www foran, legges dette til automatisk. dsolhjel@online.no et annet. Les mer her: |
| Web-adresse — Se URL. |
| World Wide Web — Engelsk (usansk) utrykk for internettet (se det). |
| WordPress — Datahåndteringssystem (se det) som brkes til å bygge opp o drifte internettsted (se det), blogger (se blogg) og annet. I 2015 bruktes av 43,2 % av alle intrnetttsted, eller mer enn 810 millioner internettsted. Opprinnelig ble WordPress til blogger, men har seinere blitt utviklet videre. Opprinnelig fantes ikke blokker (se blokk) i WordPress, men blei innført som en revolusjonerende del i som ledd i at systemet blei utviklet videre. |
| WordPress innbygging — Blokk (se det) som brukes i WordPress for å bygge inn et WordPress-dokument i et annet. |
| WP Popup — Plugin (se det) som Kunstsosiologen.no bruker til å presentere en popup for besøkende når hen går inn på nettstedet. |
| www. — Forkortelse for World Wide Web (se det). |