| Til Kunst- og kulturpolitikk |
Sponsorer og mesener
27.11.13, publisert i Klassekampen.
Kårstein Eidem Løvaas sloss mot en innbilt fiende når han i Klassekampen 27. november hevder at noen, underforstått også undertegnede, mener at ”bare staten skal bidra til kultulivet”. Det jeg har påpekt et at en statlig gaveforsterkningsordning virker forskjell overfor mesener og sponsorer. Mesenen gir uten å beregne noen nytte for seg, sponsoren forventer noe tilbake av minst like store økonomisk verdi som det bidrag som gis. Om staten skal forsterke sponsors bidrag blir det en subsidiering av sponsors økonomiske virksomhet. En slik subsidiering er uheldig, også om man ser på bedrifters sponsing av kultur som et positivt bidrag til kulturelt mangfold. Staten bør i stedet gi gaveforsterkning til mesener som Fritt Ord, ikke til sponsorer.
Løvaas bør også akseptere at kulturaktører avviser sponsing fra bedrifter hvis virksomhet man ikke vil bidra med å bedre omdømmet til, fordi de driver en virksomhet man er i mot. Det behøver verken bety at man prinsipielt er i mot sponsing, eller at man mener at bare staten bør støtte kulturen. Han burde heller være skeptisk til mottakere av sponsormidler, som egentlig er uenig i sponsors virksomhet. Bør for eksempel en som er mot prevensjon eller svinekjøtt ta i mot penger fra et firma som produserer prevensjonsmidler eller fra en svinebonde? Eller bør en som er i mot Statoils engasjement i oljesand ta i mot penger fra Statoil? Det bør stå enhver fritt å bestemme hvem man vil motta sponsorstøtte fra, uten å bli belastet med beskyldninger fra Løvaas om politisk korrekthet. Det er etikk det dreier seg om.
Statlig støtte gis ikke med noen merkelapp som sier at ”dette er fra skattebetalerne” eller ”dette er fra Statoil”. Det er uredelig av Løvaas å argumentere som om statlig støtte er identisk med støtte fra Statoil, ”rett fra Nordsjøen”, og derfor implisere at den som ikke vil bli sponset av Statoil heller ikke burde ta i mot statlig kulturstøtte. Du ser vel paradokset, Løvaas? Ditt parti er vel også det siste som vil sette likhetstegn mellom Statoil og Staten?